Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal

Transkript

1 Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal

2 Migrasjon/trekk - Flere typer Sesong migrasjon Utvandring

3 Should I stay or should I go! Hvorfor trekke? Økt energiforbruk og risiko Hva får dyra igjen for det?

4 Sesongtrekk Vår Mest fokus Flere hypoteser Plantefenologi Konkurranse Sosiale barrierer Predasjon Parasitter Høst Større variasjon i trekktidspunkt Snø er den ultimate drivkraften Sammenfaller med jaktsesongen

5 Hva er viktig for en bukk? Et enkelt sinn? Før 3 år Mat Etter 3 år Damer og mat Alle aldre Overleve

6 Hva er viktig for ei kolle? Ikke fullt så enkelt sinn?? Før 2 år Mat Etter 2 år Mat og avkom Alle aldre Overleve!

7 Data Merket med GPS >600 dyr >800 «hjorteår» Fylke Koller Bukker Totalt Aust-Agder Buskerud Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Sum

8 GPS halsbånd med GSM Aktivitets data Vectronic aerospace (Tyskland) og Followit (Sverige)

9 Tidlig Amerikansk prototype!!

10 Klassifisering av arealbruk Koller GPS data fra 463 hjort (full årssyklus; 114 bukker og 349 koller) merka i perioden Bukker Meisingset 2015

11 Andel trekkende dyr Regional og lokal variasjon Koller; 44 % i M&R, ~100 % i Buskerud, Hedmark og på Sørlandet Bukker; mindre variasjon regionalt Kan være betydelige forskjeller mellom kommuner

12 Andel trekkende dyr Andel trekkdyr Regional og lokal variasjon Koller; 44 % i M&R, ~100 % i Hedmark og Buskerud Bukker; mindre variasjon regionalt Betydelig forskjeller mellom kommuner Større andel bukker enn koller trekker Øker med variabel topografi og andel høyereliggende habitat Går ned med økende bestandstetthet Lavere andel på øyer enn fastlandet Mysterud et al 2011, Meisingset et al. 2015

13 Trekktidspunkt 80 % trekker i løpet av jakttida Stor variasjon (fra 10. juli til 19. des) Liten kjønnsforskjell Liten regional variasjon Liten variasjon mellom år Gjennomsnittlig startdato høsttrekk: 20. september

14 Trekktidspunkt

15 Vårtrekk Varighet Høsttrekk Sommerområde Vinterområde

16 Avstand Koller; 21 km, Bukker; 29 km Betydelig individuell variasjon

17 Avstand

18 Hjorten trekker til høyereliggende sommerområder Antall dager i sommerområdet Koller: 137 dager ( dager) Bukker 132 dager ( dager Mysterud et al. 2011, Bischof et al. 2012

19 Leveområdene Leveområder (årlige) Trekkende større enn stasjonære (15-25 ganger større) Bukker større enn koller, blant både trekkende (30 %) og stasjonære (85 %). Store individuelle forskjeller blant de trekkende dyra. Store forskjeller fra måned til måned, men små forskjeller i fra år til år både i størrelse og områdebruk Meisingset et al. 2015

20 Utfordringer for forvaltningen Kommunegrenser Jaktvald

21 Kryssing av valdgrenser i jakta (Meisingset 2015

22 Forskjellig jakttrykk på migrerende og stasjonære dyr! Koller; migrerende koller har 74 % høyere sannsynlighet for å bli skutt Bukker; migrerende 6 % høyere sanns.

23 Hva skal til for å forvalte en «bestand»? Meisingset et al. 2015

24 Mål: Identifisere faktorer som trigger høsttrekket hos hjort Miljøvariable Biologiske variable Jakt

25 Data 188 individer overvåkingssesonger

26 Variabler Snødybde Kjønn Temperatur Trekkavstand Matkvalitet («grønnhet» og plantedød) Jaktstart

27 Trekktidspunkt 29.4% opplevde frost i sommerområdet 28.1% opplevde raskeste plantedød 19.7% opplevde snø 69.2% opplevde jaktstart

28 Vær: Hjorten er «føre vàr» Lavere temperatur større sjanse for trekk Men de fleste har dratt før frost, snø og plantedød Sparer energi på å dra før snøen Viktig trigger for de som er igjen

29 Kjønn Bukkene mindre påvirket av været Brunst? Økt aktivitetsnivå Annerledes områdebruk

30 Jakt: viktig trigger Sterk effekt! 25% av dyrene som fortsatt er i sommerområdet trekker første jaktuke Ikke større sjanse for trekk uken før jaktstart

31 Hvorfor jakt som trigger? Jakt både i sommer- og vinterområdet Ulikt jakttrykk? Opplevd risiko øker Trekkmodus

32 Flytting av jaktstarten: Har det hatt noen effekt på fordelingen i jaktuttaket mellom sommer- og vinterområder?

33 Data Valddata fra kommuner i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag Inndelt etter <10 km fra kyst, km og >20 km Snitt vald 37 km 2 Fellingsstatistikk på valdnivå felte dyr og kvoter ( ) Total kvote dyr, felte dyr (Nedgang i felte dyr og kvotefylling i løpet av studieperioden)

34 Effekt av endra jaktstart Respons på fremskytning av jaktstarten Første ti-dagersperiode: Kyst: nedgang 33 % Midt: nedgang på 28 % Innland: Økning på 12%

35 Effekt på felte dyr Felte dyr: Kyst: 8 % nedgang Innland: 17 % økning Kvotefylling: Kyst: Redusert fra 70 til 62 % Innland: Økning fra 50 til 54 %

36 Oppsummering Forvaltning og arealbruk: Forvaltningen bør skje, eller i det minste samkjøres, over større enheter/arealer enn i dag for å kunne nå måla man setter seg Høsttrekket: Jakt ser ut til å være en viktig trigger Frost, plantedød og snø er viktig for etternølerne Effekt av tidligere jaktstart: Større andel av totaluttaket skjer i innlandet Snitt valdstørrelse: 1 dyr flytta fra kyst til innland

37 Takk for oppmerksomheten!