Forvaltning av hjortebestand

Transkript

1 Forvaltning av hjortebestand Utmarksavdelinga Vest 1

2 Kven er vi? Utmarksavdelinga Vest driv utmarksarbeidet i skogeigarandelslaga Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA og Vestskog SA Primærarbeidsområde Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane I hjorteprosjektet også Møre og Romsdal og evt Sør Trøndelag Hjorten sitt hovudleveområde Er av og for grunneigarsida Hovudkontor Førde. Innleigde til prosjektarbeidet i tillegg til eigne tilsette Ole Runar Åbrekk Utmarksressurs DA Magnus Frøyen Norsk Hjortesenter Evt andre etter behov. Kontaktopplysningar på 2

3 Barkskader 3

4 -Skyt hjorten og bli kvitt flåtten Dramatisk økning i hjortedyrbestanden gir drømmesituasjon for flåtten. Kommuneoverlege mener flere hjortedyr bør skytes. 4

5 5

6 Foto: National Park Service, USA 6

7 Felte hjort heile landet 7

8 Felte hjort i Sogn og Fjordane Kven skal drive hjorteforvaltninga? Kommunaneskal setjerammene gjennom forvaltningsmål. Grunneigaraneskal drive forvaltninga gjennom bestandsplanar. Praktisk og finansielt ansvar som står i forhold til deira eksklusive rett og økonomiske interesse. Organisere seg i einingar i samsvar med leveområde. Målretta forvaltning gjennom bestandsplaner. Jegeraneer reidskapenfor å gjennomføre planane. 8

9 Kan vi påverke hjortebestandane? Minst 90 % av hjorten døyrav ei kule Jegeranebestemmer såleis kva som går igjen i skogen Jakttuttakkan påvirke bestandsstruktur og arvelige eigneskaparlangt raskareenn ved naturleg seleksjon i inntakte økosystem Kanskje ikkjealltid deirette dyra som fell? Krev samordna forvaltning for større område Forvaltning av hjortebestand Bruke kunnskap om arealbruk til å etablere bestandsretta hjorteforvaltning Legge til rette for etablering av bestandsplanområde Motivere grunneigarar og andre til samarbeid på tvers av ulike «grenser» Fylgje opp etableringane Fylgje opp utarbeiding av bestandsplan Fylgje opp drifta i samarbeidet 9

10 Antall hjort merka med GPS halsbånd Region Koller Bukker Sum Buskerud (09-10) Hordaland (09-10) Sogn og Fjordane (05-10) Møre & Romsdal/Sør- Trøndelag (07-10) Hedmark (02-10) Rogaland (04-07) Alle Hjortmerk 318 dyr med kun øremerker i tillegg Merkjeprosjektet i Sunnfjord - Sogn Data frå 82 dyr fordelt på 13 kommunar 60 % reknasom trekkdyr - over 3 km Ingen klar skilnad mellom innland og kyst Gj.sn. Trekkavstand sommar/vinter -18 km Gj.sn. årsleveområde 84 km2 (1-500 km2) Bukkane hadde størst leveområde 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 Arealbruk i høve forvaltninga Brukar i gj.sn. 2 kommunargjennom året 100 km2 fangarheile leveområdet til 80% av kollene Valda er i gj.sn. 10 km2 fangar20 % av bestanden Eingj.sn. Kommune vil kunne fange 90 % av ein bestand 15

16 16

17 17

18 Kunnskapsbasen Fellingsstatistikk Overvåkingsprogram Reproduksjon Kondisjonsmål Alder Observasjonsmateriale Sett hjort Vårtellinger på innmark Områdebruk Kva trengs for å møta morgondagen? TA KUNNSKAPEN I BRUK! Organisering Forskriftsverk Finansiering Målretting av tiltak, verkemidlar etc etc Styring og dra lasset felles, ikkje kvar for seg 18

19 «Ny» Forskrift om forvaltning av hjortevilt Minst 20 ggr minsteareal for bestandsplan Større krav til presisjon i bestandsplanar over 10 % avvik antalog kategori Bestandsplanområde - nytt begrep Kommunane skal fastsetje forvaltningsmål Bestandsplanområde 2 eller fleirevald kan samarbeide om bestandsplan forpliktande, skriftleg Valda treng ikkje fysisk henge saman Må tilfredsstille arealkravet på 20 ggr Valda består som sjølvstendige einingar Kan flytte fellingsløyver mellom valda 19

20 19 Bestandsplanar for elg og hjort Bruk av bestandsplan skal verehovedregelen ved forvaltning av elg og hjort. Kommunen kan godkjenne fleirårig, maksimalt 5 årigplan for elg og hjort for vald eller bestandsplanområde som disponerar meir enn 20 ggr minstearealet. Kommunen skal fastsetje mål for forvaltninga Kva er ein bestandsplan Fleirårig(maks 5 år) plan for avskytinga Hovudmåleter å kunne drive ei bestandsretta avskyting/forvaltning Får fellingsløyva tildelt som valfrie dyr Kan flytte løyver mellom jaktfelt innanvaldet og mellom vald i bestandsplanområdet Kan og overføre eindel av fellingskvoten fråeitår til eit annna Skal kunne oppnå fleksibilitet i avskytinga for å nå måla i planen 20

21 Forvalting av hjortebestand Fase/mål Kva er naturlege grenser for bestandane???? Avgrensing av bestandsområde Vil «aldri» kunne klare å få med alt/alle Fokus på hovudtyngda av bestanden Gløym «avvikarane» Vil ei utviding/avgrensing av området ha vesentleg betyding for hovudtyngda Ta praktiske omsyn i høve geografi/logistikk 21

22 Solund Lihesten/Hyllestad 22

23 Viltfondet kan nyttast til Tiltak for å fremje viltforvaltning Tiltak for å styrke kunnskapen om viltet Jaktorganisering samarbeid Tiltak for å førebyggje skade på landbruksnæring skulda hjortevilt Samarbeid nyttar!!!! Bestandsutvikling Norddalsfjord storvald 2,00 Sett kolle pr. bukk Sett kalv pr. kolle Sett spissbukk pr. bukk Lineær (Sett kolle pr. bukk) Lineær (Sett kalv pr. kolle) Lineær (Sett kalv pr. kolle) Lineær (Sett spissbukk pr. bukk) 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,

24 Takk for oppmerksomheten! Magnus Frøyen Foto Nils O. Taløy Evaluering og rullering Organisering av samarbeid Oppsummering av status Definering av mål Utforming av tiltak Gjennomføring og kontroll Eventuell justering undervegs Bestandsplanlegging 24

25 Sesongtrekk vår og haust Vårtrekket starta i gj.sn. 3. mai. 2/3 av dyra hadde starta før 8.mai Trekket tok berreeindag for 1/3 av dyra 80 % av dyra var ferdig i løpet av 12 dagar Haustrekket tok og berre1 dag for 1/3 av dyra Berre få dyr brukte meirenn 9 dagar Halvparten av dyra ferdig før 18. september 2/3 delarferdig før brunsten -resten trakk etter brunsten var over Gjnsn. avskyting Solund 60 Felte dyr tilrådd Hannkalv Hokalv Spissbukk Fjorkoller Eldre bukk Eldre hodyr Sum hann Sum ho 25