Saksnr Utval Type Dato 090/17 Plan- og kommunalteknisk utval PS

Transkript

1 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 090/17 Plan- og kommunalteknisk utval PS Saksbehandlar ArkivsakID Lars Johan Fjelde 16/1032 Forvaltningsplan for hjort i Osterøy kommune Vedlegg: Mål og retningsliner for Hjorteforvaltninga i Osterøy kommune_ Forvaltningsplan for hjort i Osterøy kommune Høyring. Forvaltningsplan for hjort i Osterøy kommune høyringsuttale Forvaltningsplan for hjort i Osterøy kommune høyringsuttale Forvaltningsplan for hjort i Osterøy kommune /9641 Forvaltningsplan for hjort i Osterøy kommune Høyring. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Osterøy kommune, Plan- og kommunalteknisk utval, vedtek vedlagde Forvaltningsplan for hjort i Osterøy kommune Retningslinene blir gjort gjeldane frå vedtaksdato xx.xx Plan- og kommunalteknisk utval - 090/17 PL - behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - samrøystes vedteke PL - vedtak: "Osterøy kommune, Plan- og kommunalteknisk utval, vedtek vedlagde Forvaltningsplan for hjort i Osterøy kommune Retningslinene blir gjort gjeldane frå vedtaksdato " Saksopplysningar: Saksopplysningar: Bakgrunn Saka var oppe til sakshandsaming i Plan- og kommunalteknisk utval der det blei vedteke å sende planen ut på høyring. Høyringa gjekk til alle hjortevalda i kommunen, faglaga i landbruket i

2 Osterøy kommune, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Bergen kommune og Vaksdal kommune. Det kom inn 4 høyringsuttalar. Lovverk/regelverk Naturmangfaldlova Lov om viltet (Viltlova) Forskrift om forvaltning av hjortevilt (Hjorteviltforskrifta) Bakgrunnen for utarbeiding av planen er at Hjorteviltforskrifta 3 inneheld føresegner om at kommunen skal vedta målsettingar for utviklinga av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er opna for jakt på arten (e). Målsettinga skal blant anna ta omsyn til opplysningar om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skadar på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er viktig at desse målsettingane: får same rulleringsregime som andre kommunale planar knyta til plan- og bygningslova. er konkrete og etterprøv bare (indeksar frå hjorteviltregisteret kan medverke til å styrke etterprøvbarheita i målsettingane). blir evaluert nøye ved kvar revidering/endring. varetek andre interesser i kommunen. Naturmangfald, jordbruk, samferdsel og skogbruk bør i så måte inngå i kommunens målsetting. Den kommunale målsettinga skal legge føringar for eventuelle bestandsplanar utarbeida av jaktrettshavarar i kommunen. Desse bestandsplanane må ta omsyn til offentlege målsettingar for å bli godkjent. Det er derfor viktig at jaktrettshavarar blir inkludert når dei kommunale målsettingane blir utarbeida. Alle hjortevalda (37) har fått planen til høyring. Under følgjer eit utdrag i frå høyringsuttalane i den rekkefølgje dei er registrert i sakssystemet: UTTALE 1 - Jørn Vad og Johannes Borge (grunneigarar) Vurdering av bestandsstørrelse og kjønnsfordeling. Grunnlag for vurdering av størrelsen og kjønnsfordeling på hjortestammen bør evalueres. I tillegg til vårtellinger og sett hjort skjema og avskytningen bør bruk av viltkamera bli tatt i bruk. Det vil vere naturleg å evaluere alle målsetjingane i planen. Bruk av viltkamera er ikkje ein standardisert målemetode og er lite hensiktsmessige å bruke i evalueringa av utviklinga av hjortestamma. Men det kan vere ei nyttig informasjonskjelde for valda i sitt arbeid med bestandsplanane. Differensiert uttak av dyr og avskytning. Tildeling av eldre bukk bør bli differensiert. 2,5 år bukk opp til 10 takker eller maks 3,5 år bør inngå i gruppen eldre bukk. Det blir ikke gitt løyve på 11 takker og høgre i kommende plan. Det er slik vi ser det like viktig å ta vare på de eldre kollene. Gjør man ikke det greier man ikke å få opp gjennomsnittsalderen eller snittstørrelsen på bestanden uansett hvor mange bukker man har. Skyte kolle fra kalv bør være forbudt og det er valdleder sitt ansvar å formidle viktigheten av dette til alle tilhørende jegere før hver jakt. Er uttaket av eldre produksjonskoller for stort i kommunen blir det vanskelig å forvalte bestanden. Kommunen kan ikkje differensiere tildelinga etter talet på takkar, jf. Hjorteviltforskrifta 18. Men det er eit sentral mål i Forvaltningsplanen å auke gjennomsnittsalderen for både hodyr og hanndyr. Det

3 er klare målsetjingar og tiltak for dette i planen. Jegerane skal ha opplæring i etisk jakt der det blir sett fokus på å skyte kolla før kalven. Men her må alle ledd i hjorteviltforvaltninga bidra. Rapportering/statistikk. Relevant statistikk som % kjønn og alderssammensetning + utvikling i slaktevekt for de respektive klassene blir årlig presentert enkelt visuelt som graf og distribuert / gjort tilgjengelig for alle vald. Dette for å se om at utviklinga går i rett / ønsket retning. Det er viktig at det blir obligatorisk at alle dyr veies. Det er ikke tilfelle i dag. Det er mye synsing og jaktvald bør pålegges å sikre slik prosess slik at statistikkene blir pålitelige. Det er ei målsetjing for viltforvaltninga i Osterøy kommune å bidra til statistikk over utviklinga av hjortestamma. Planen legg opp til eit auka fokus på kunnskapsgrunnlaget. Vektregistrering vil vere ein viktig bit av dette og vil få auka fokus framover. Bestandsmål. På bakgrunn av statistikk for kommende periode, beslutte å sette konkrete tallfesta mål for hjortebestanden for neste periode, 2021 og framover. Et viktig element i denne prosessen blir å kunne kvalitetssikre at jegerne faktisk rapporterer hva de faktisk skyter. Vi mener her er mørketall og man må finne ut hvordan man best kan innføre system for riktig innrapportering av skutte dyr. Ein er klar over at det er risiko for feilrapportering. Det er sett i verk tiltak for å betre kvaliteten på inn rapporteringa som også inneheld kontrollar. Hjortepåkjørsler. En viktig del av hjorteforvaltningen er å forebygge hjortepåkjørsler. Her bør et samarbeid mellom kommune og alle vald stå sentralt. Det viktigaste tiltaket for å førebygge hjortepåkjørslar er å halde hjortestamma på eit berekraftig nivå som blant anna er bestemt av beitegrunnlaget. Kommunen bruker i tillegg 50% regelen aktivt i problemområde. Beiteskader. Et delmål for hjorteforvaltningen i Osterøy kommune er foreslått slik «hjortetettleiken skal stabiliseres på det som til ei kvar tid blir vurdert som bærekraftig nivå og høvelig med omsyn til beitegrunnlaget, skadeomfanget i jord- og skogbruk, trafikkskader og biologisk mangfold». Når det gjelder bærekraft med hensyn på skadeomfanget i jord og skogbruk er det som nevnt annet sted i vårt innspill mulig å innføre flere forebyggende tiltak enn hva som er tilfellet i dag. Det er slik vi ser det og for å få til en balansert forvaltning og oppnå bestandsmål hva antall og kvalitet angår viktig at ikke dyrebare produksjonsdyr som f.eks. eldre koller som føder store kalver ikke blir tatt ut pga. press fra jord og skogbruk interessene. Kommunen har etter Hjorteviltforskrifta 1 eit viktig ansvar å ivareta hjorteviltbestandane og leveområdet sine produktivitet og mangfald som er tilpassa sitt leveområde. Samtidig er det viktig for forvaltninga å sikre at samfunnsinteresser som næring, rekreasjon samferdsel blir lagt vekt på. Samarbeid. Uten økt samarbeid mellom jegere, jaktfelt og storvald blir der i Osterøy kommune ingen endring i forvaltning av hjortebestanden i forhold til hva det er i dag. Dette er et kjerneområde. Kommunen

4 må komme frem til en plan for hvordan samarbeid kan bedres og der bør være insentiver for de vald som legger seg i selen og bidrar med forslag og aktive tiltak som kan bedre samarbeidet, og motsatt bør der være konsekvenser for de som ikke vil samarbeide. Kanskje er en tanke at det etableres en arbeidsgruppe med representanter fra alle vald i Osterøy kommune som representant for viltforvaltningen fra kommunen som møtes et par ganger i året for å diskutere forvaltning. Det er viktig at ein lokalt samarbeider om viltforvaltninga. Kommunen skal vedta mål for forvaltninga, jf. 3. Men for å lukkast med å nå felles mål er vi heilt klart avhengig i å samarbeide. UTTALE 2 - Osterøy skogeigarlag Planen er eit godt verktøy for vidare arbeid med hjorteforvaltninga på Osterøy. Det er alltid detaljar å diskutera, men ser ut til at planen har dei nødvendige føringar for å løysa problem som fortløpande dukkar opp. Vil understreka at vald med minst dyr og bestandsplan, vil arbeida mykje lettare enn dei minste gjer i dag. Det er krav om minimum 20 x minstearealet for at kommunen kan godkjenne eit bestandsplanområde, jf. 12. Dette tilsvara i praksis 20 fellingsløyve og høyringsuttalen er i tråd med dette. UTTALE 3 - Hordaland Fylkeskommune Innleiande kommentarar Generelt vil utarbeiding av ein forvaltingsplan vere den beste framgangsmåten når kommunen skal vedta mål for hjorteviltforvaltinga. Forvaltningsplanen er grundig og gir god oversikt over situasjon og utfordringar i kommunen, og viser kva vurderingar og resonnement som ligg til grunn for føreslåtte mål og tiltak. Bestandsplanbasert forvaltning (kap. 3.3, side 7) og Organisering - valdstruktur (kap. 4, side 21-22) I høyringsutkastet til forvaltningsplanen er det vurdert at dei fleste av dei 38 hjortevalda i kommunen er for små, og at valda må organiserast på ein meir føremålstenleg måte for lettare å kunne konsentrere jakta til område der hjorten held seg og til område med mykje beiteskade eller anna som gjer at ein ønskjer ein mindre bestand lokalt. Vi er samd i at mange av valda bør bli større. Osterøy er ein av kommunane i fylket med minst gjennomsnittleg storleik på hjortevalda. I rettleiaren (M- 478/2016) til hjorteviltforskrifta står det at det som hovudregel er forvaltningsmessige fordelar med større einingar, og at kommunen i samarbeid med jaktrettshavarane bør arbeide for å få ein storleik på valda som gir ei rasjonell og effektiv viltforvaltning. Det er vel mykje som talar for at heile øya Osterøy bør vere eitt bestandsplanområde med éin bestandsplan, og det er truleg realistisk å få til dette, om ikkje i år så kanskje til neste år. Hjorteviltforskrifta 4 (Interkommunalt samarbeid), seier at kommunane bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandane når det er føremålstenleg å samordne bestandsplanlegginga over kommunegrenser. Det er i Hjorteviltforskrifta 12 sett eit krav til bestandsplanområde for elg og hjort at det må vera på minimum 20 dekar. I dette kravet ligg det at det krevst ein viss storleik for eit bestandsplanområde for å kunne ha ein reel påverknad på ein bestand. Men for å få til gode forvaltningseiningar er det viktig at einingane er demokratiske og samarbeidet internt fungerer. Ein er og usikker på om det er hensiktsmessig med berre eit bestandsplanområde for Osterøy. Det er kanskje betre med 3-4 bestandsplanområde som fungerer bra enn eit som fungerer dårleg.

5 I kapittel 3.3, side 8 står det: «For å stimulere til større forvaltningseiningar bør 50% regelen prioriterast for vald med godkjende bestandsplanar». Det vert føreslått å stryke den setninga, fordi det kan innebere forskjellsbehandling. Ein bør heller prøve på andre måtar å motivere til etablering av større forvaltningseiningar. I kommentarane til hjorteviltforskrifta står det t.d. (under 16): «Videre bør godkjente bestandsplaner være førende for tildeling av fellingstillatelser til nærliggende vald uten bestandsplan». Ein har vore usikker på dette verkemiddelet for å få til større vald. Ein vil fylgje opp fordringa frå Fylkeskommunen om å stryke det og bruke andre måtar for å få til større vald. Kommunen sitt ansvar i hjorteviltforvaltninga (kap , side 9) I forvaltningsplanen er det blant anna nemnt at ei sentral oppgåve for kommunen er å handsame søknader om godkjenning av vald og bestandsplanar. Det er også ei sentral oppgåve for kommunen og jaktrettshavarane sjølve å sørgje for ei løpande vurdering av bestandsplanen i forhold til måla. Det er mange kommentarar til dette i rettleiaren M-478/2016 under 16. Det står blant anna at målet med ein bestandsplan er at den skal følgjast, herunder både totalt tal dyr felt og fordelinga av felte dyr på dei på ulike kjønns- og alderskategoriane. Kommunen skal kvart år evaluere fellingsresultat i forhold til bestandsplanen sine mål og dei overordna måla som kommunen har vedteke. Det er ei klar målsetjing å auka kunnskapsgrunnlaget og bruke det i evaluering av mål og retningslinene både ved neste generasjon plan og framfor årleg runde med tildeling av fellingsløyve. Statistikk (kap. 3, side 10-21) Som kommentert i forvaltningsplanen har det gledeleg nok dei seinare åra vore ei dreiing over til større uttak av kalv og ungdyr, samt betydeleg mindre uttak av vaksne dyr og nær kjønnsbalansert uttak. Alle jegerar bør registrere sett hjort data kvar gong dei er på jakt. Som døme på gode skildringar, vurderingar og resonnement i planen, kan ein ta avsnittet (Beiteskader på jordbruksareal) og avsnitt (Beiteskadar på skog), der ein finn mykje godt lærebokstoff. Det er bra at kommunen i mange år har registrert hjortepåkjørslar rundt om i kommunen og lagt slike data inn i hjorteviltregisteret sin fallviltmodul. Det er bra at desse data er vurdert i forvaltningsplanen (kapittel 3,6, side 19). I forvaltningsplanen bør det oppfordrast til å registrere nøyaktige (vegde) slaktevekter for alle felte dyr, og slike data bør leggjast inn i hjorteviltregisteret. Hjorteviltforvaltninga i Osterøy kommune vil framover ha eit auka satsing på at jegerane og valda registrere nøyaktige slaktevekter. Det er ein viktig føresetnad som å kunne vurdere om tiltaka verkar og måla blir nådd. Forvaltningsmål og tiltak i planperioden (kap. 5) Det er utarbeidd mange mål og tilhøyrande tiltak i forvaltningsplanen. Det er viktig at dei kommunale måla er konkrete, realistiske og kan etterprøvast. Det er viktig at måla også fungerer som tydelege retningsliner for jaktrettshavarar som ønskjer å utarbeide ein bestandsplan. Vi meiner at måla og tiltaka i forvaltningsplanen er gode, og at forvaltningsplanen vil bli eit godt styringsdokument for hjorteforvaltinga i kommunen framover. Vi trur det kan bli best og mest effektiv hjorteforvaltning med etablering av eitt bestandsplanområde og ein bestandsplan som dekkjer heile øya, der dei aller fleste valda er med i bestandsplanområdet.

6 UTTALE 4 - Bergen kommune Generelle kommentarer: Planen er grundig og tar for seg mange av utfordringene ved dagens hjorteforvaltning. Planen opplister mange mål, men flere steder mangler det virkemidler for måloppnåelse. I hjorteviltforskriften med kommentarer står det følgende: «Det er viktig at de kommunale målene som vedtas er konkrete og etterprøvbare. De bør derfor vere realistiske og ha en tidsramme slik at de kan evalueres i forhold til enkle kriterier. Videre er det viktig at kommunenes mål fungerer som tydelige retningslinjer for jaktrettshavere som ønsker å utarbeide en bestandsplan.» Osterøy kommune kan med fordel være enda tydeligere på hvordan kommunen skal oppnå og evaluere måloppnåelse. Kommentarer til andre punkter i høringsnotatet: Under mål 4 står det at morløse kalver skal unngås, slaktevektene økes, små og reduserte dyr skal tas ut og helsetilstanden skal holdes på et høyt nivå. Videre står det under mål 6 at hjortebestanden skal bestå av en større del eldre dyr, og at en balansert bestand mht. kjønn og alder skal videreføres. Videre legger planen opp til mellom 20% og 30% kalveavskytning. Et verktøy for å oppnå alle disse målene kan være å legge opp til enda større avskyting av kalv, for eksempel 30%-40%. 20% kalv var tenkt som eit absolutt minimum. I praksis vil kalveandelen vere høgare. Særleg ved at tildeling etter 50% regelen har høgare tildeling av kolle og kalv. I tillegg kan kalv fellast i staden for eldre dyr, men ikkje omvendt. Eit høgt uttak av kalv er heilt klart eit viktig verkemiddel for å oppnå mange av måla i Forvaltningsplanen. Dette vil bli «spissa» litt i ny oppdatert versjon. I henhold til planen vises det til at en nå har en reell nedgang i hjortebestanden på Osterøy. Samtidig er et av de sentrale målene å holde fellingsprosenten på over 80%. Skal kvotene justeres for å forhindre en for brå bestandsnedgang? Eller har kommunen mål om en langt lavere bestand enn hva den har i dag? Osterøy kommune har over fleire år gjort tiltak for å redusere hjortestamma. Det viktigaste har vore å sette ned minstearealet særleg i område med mykje hjort for å auke tildelingane. Samtidig har ein forskyvd tildelinga frå vaksne hanndyr over på produktive hodyr og kalvar. Diverre har ein ikkje god nok kunnskap om hjortestamma til å sei om hjortestamma er komen ned på rett nivå. Dette blir kontinuerleg evaluert. Forvaltningsplanen legg opp til å justere minsteareala og tildeling etter 50% regelen for å tilpasse jakttrykket for å halde hjortestamma på rett nivå for å sikre sunne bestandar der det blir teke omsyn til biologisk mangfald og andre samfunnsinteresser. Under punkt står det at en av hovedkonklusjonene etter «Hordahjort-prosjektet» var at en gjennomsnittskommune fanger opp 90% av en hjortebestand. Dette fremgår imidlertid ikke av hovedkonklusjonene fra Hordahjort, men derimot står det at: «Hjortens arealbruk tilsier at et optimalt vald/bestandsplanområde bør være minst 100 km2 i Hordaland avhengig av beliggenhet for å kunne fange opp hjortens årlige arealbruk.», Osterøy kommune på 255 km2 kunne med fordel ha beskrevet noe av samarbeidet med andre kommuner fremover, for å oppnå målet om å forvalte en hel hjortebestand. Dersom det er slik at kommunen

7 ikke ønsker et slikt samarbeid, fremgår ikke dette tydelig av forvaltningsplanen. Hovudkonklusjonen gjeld for eit veldig stort område. Det er store variasjonar innanfor området. Det er dristig å konkludere for bastant i spørsmål om kor store forvaltningsområda bør vere. Men det vil vere hensiktsmessig å samordna bestandsplanlegginga over kommunegrenser. Under punkt står det at kommunen ønsker uttak av skrapdyr. Hvilke virkemidler skal kommunen nytte seg av for å nå dette målet? Ein er klar over at det kan vere vanskeleg å få valda og jegerane til å gjere jobben med å ta ut skrapdyr på kostnad av dyr med større kjøtt eller troféverdi. Likevel har ein tru på at ein skal oppnå gode resultat ved å få fram kunnskap om at hjortebestanden vil auke i jaktkvalitet dersom ein gjer denne jobben som rovdyr vil gjere i ein naturleg bestand. Under punkt står det at i områder med store beiteskader kan 50%-regelen nyttes, for å oppnå reduksjon i beiteskadene i områder som ellers ville hatt for lite areal til å få tildelt en fellingskvote. Det er imidlertid uttrykt i hjorteviltforskriften med kommentarer at 50%-regelen ikke kan nyttes for a kunne godkjenne et vald som ikke oppnår minstearealet satt etter 6. Ein er klår over at 50% regelen ikkje kan nyttast for å godkjenne eit vald som ikkje er stort nok etter minstearealet sett etter 6. Dette blir presisert i ny oppdatert versjon. Vurdering Jørn Vad og Johannes Borge tek opp eit viktig tema ikring forbodet om å skyte mora frå kalven og at det er viktig å informere godt om dette før kvar jakt. Rådmannen meiner at dette er teke opp i «hjorteviltplanen» og i tillegg blir dette presisert i kommunale vedtak. Men dette er eit svært viktig problem og ein ynskjer å følgje det opp med eit auka fokus på dette. Ynskje om at kommunen er aktiv med å formidle relevant statistikk i frå jakta vil ein og følgje opp så langt kapasiteten rekk. Det er laga til slik særskilt rapport for 2015 og Ein vil og her peike på at i hjorteviltregisteret.no er det mogleg for alle å hente ut statistikk på kommunenivå og vald-/jaktfeltnivå. Ein prøver og å følgje opp valda og jaktfelta for å få inn påliteleg statistikk. Det vil bli sette auka fokus på inn rapportering av slaktevektdata. Hjorteviltplanen er endra på fleire punkt for å følgje opp fleire av innspela. Rådmannen er einig med høyringsuttalen når det gjeld merknadane under «Bestandsmål» som går på at det er viktig med kvalitetssikring av at jegerane faktisk rapporterer kva dei skyt. Som offentleg viltforvaltningsorgan er det kommunen si oppgåve å sjå til at føresegnene i viltlova med forskrifter blir følgd. Dette er eit tiltak i planen og blir følgd opp med kontrollar under jakta. Når det gjeld merknadane om hjortepåkjørslar meiner rådmannen at det beste tiltaket er å redusere stamma. Ein meiner at dette alt har gjeve gode resultat ved at hjortepåkjørslane er blitt redusert. Ein finn ikkje grunn til å supplere Hjorteviltplanen meir på dette punktet. Uttalen tek og opp ulike problemstillingar rundt beiteskadar. Det blir blant anna peikt på førebyggande tiltak som viltgjerde. Rådmannen meiner at det er eit mål for forvaltninga av hjortevilt at størrelsen på bestanden ikkje fører til at hjortevilt gjer uakseptable skadar og ulemper på andre samfunnsinteresser. Storleiken på bestanden skal vere tilpassa leveområdet og beitegrunnlaget. Det er ikkje tilrådeleg å legge opp til ei kunstig høg hjortestamme. Kommunen har eit stort ansvar for å minimere konflikten med andre interesser som naturmangfald, jordbruk, skogbruk og samferdsel.

8 Men samtidig er det viktig å ha ei hjorteviltforvaltning som greier å gjenskape ei meir naturleg alders samansetning i hjortestamma med høgare gjennomsnittsalder. Naturlege tiltak er her høgt fellingsuttak, mindre uttak av vaksne bukkar, fleire uttak av vaksne koller og fokus på uttak av kalvar og ungdyr (Langvatn). Rådmannen meiner at Hjorteviltplanen på desse punkta følgjer opp faglege tilrådingar. Som regional mynde i hjorteforvaltninga er Hordaland Fylkeskommune i høyringsuttalen oppteken av at kommunen bør arbeide for å få ein storleik på valda som gjev ein hensiktsmessig hjorteforvaltning. Det blir samtidig ivra på for å få til ein målretta bestandsforvaltning gjennom utarbeiding av ein bestandsplan helst gjennom ein bestandsplan for heile Osterøy. Ein vil her kommentere at det er viktig at slike prosessar har god lokal forankring. Slike prosessar bør vera forankra i grunneigarane og kommunen. Det var denne prosessen ikkje. Dei var styrt utanfor kommunen og var ikkje grunneigarstyrt slik som intensjonane var. Grunneigarane har i stor grad vore fråverande i prosessen med «Osterøy Bestandsplanområde». Osterøy kommune som lokal viltmynde er oppteken av å vere med å legge til rette for ei hensiktsmessig organisering av valda og ei bestandsplanbasert forvaltning. Men slike prosessar må vera godt lokal forankring og medverking. For å få med flest mogleg bør desse prosessane heller ikkje gå for raskt. Det er gode prosessar i gang i fleire av valda som alt i 2017 har leia fram til at 3 av dei største valda har gådd saman og søkt om godkjenning av eit bestandsplanområde og sams bestandsplan. Ein vil følgje opp oppfordringa om å arbeide for å få til for å ein storleik på valda som gjev ein rasjonell og effektiv hjorteforvaltning, men vil bruke litt meir tid. Fylkeskommunen peiker på at Osterøy kommune er av dei kommunane i fylket med minst gjennomsnittleg valdstorleik. Dette understrekar kor viktig det er med å få til større og rasjonelle vald som er meir tilpassa hjorten sin levesett / leveområde. I høyringssvaret tilrår Fylkeskommunen stryke følgjande formulering: «For å stimulere til større effektive vald ynskjer ein å vere restriktiv med å godkjenne anna areal enn skog og myr og eventuelt jordbruksareal for vald under 3000 daa.» Dei meiner at det kan innebere forskjelsbehandling. Rådmannen tek tilrådinga til fylkje og tek denne formuleringa bort. Like eins vil ein følgje oppfordringa med følgje opp vald sine forvaltningsplanar med å krevje registrering av nøyaktige slaktevekter for alle felte dyr som blir lagt inn i hjorteviltregisteret. Bergen Kommune v/grøn etat har gjeve ein nyttig og god uttale som blir følgd opp på fleire punkt. Det blir i fråsegna minna om at det er viktig at dei kommunale måla er konkrete og etterprøvbare samt at dei bør vere realistiske. Vidare blir det påpeika at det for fleire av måla manglar verkemiddel. Det er ei utfordring å utforme etterprøvbare og realistiske mål. Dette innspelet er blitt følg opp med meir målretta verkemiddel. Men planen er første generasjonsplan og kunnskapsgrunnlaget om hjorten er enno litt tynn. Ved komande evalueringar vil ein ha mykje større kunnskapsgrunnlag for å utforme meir målretta mål og verkemiddel. Fleire av innspela er blitt følgd opp i den justerte Hjorteviltplanen. Når det gjeld kommentarar til andre punkt i høyringspunktet har ein «spissa» verkemidla under mål for helsetilstand og produksjonsevne. Tilsvarande har ein justert tiltaka noko for målet om minst 80% fellingsprosent slik at 80 % er eit kortsiktig mål og 85% blir eit langsiktig mål. Med bakgrunn i kommentarane har ein justert Helsetilstand og produksjonsevne og Arealbruk og trekkmønster.

9 Avslutningsvis skriv Bergen kommune at planen med fordel ha skreve noko om samarbeid med andre kommunar. Bergen kommune kan ha litt rett i det. Men utgangspunktet for dette ligg i at Osterøy kommune ligg på ei øy og ut- og innvandring er mindre enn for mange fastlandskommunar. Det er og forsking som tyder på at ein på øyer somosterøy har ein hjortebestand med høgare del dyr som vandrar kort eller lite. Likevel bør samarbeid med andre kommunar inn som eit punkt i planen særleg for å koordinere forvaltninga. Dette blir teke inn under bestandsplanbasert forvaltning. Konklusjon Utfordringa blir å få grunneigarar, jegerar og kommunal hjorteviltmynde til å dra i same retning mot eit felles mål. Mangel på klare måldefineringar er peika på som eit viktig forbetringspotensial innan bestandsforvaltninga av hjort i mange norske kommunar (Fangel mfl. 2008). Dette har ført til at forvaltninga mange stadar har vore for «slakk». Hjorteviltplanen er meint å vere eit felles grunnlag for ein kunnskapsbasert forvaltning av hjortestamma i Osterøy kommune med klare mål og retningsliner. Men på grunn av at kunnskapsgrunnlaget ikkje er godt nok er nokre av måla formulert litt mindre klare enn dersom kunnskapen om hjortestamma i kommunen hadde vore betre. Det aller viktigaste er at måla og verkemiddela blir følgd.