Overordna strategi for hjorteforvaltning i Høyanger kommune

Transkript

1 Overordna strategi for hjorteforvaltning i Høyanger kommune

2 Innhold Rammer for forvaltning av hjortevilt i Høyanger kommune... 1 Naturmangfaldlova og viltlova... 1 Strategi for forvaltning av hjortevilt... 1 Ny forskrift om forvaltning av hjortevilt... 2 Fylkeskommunal strategi for vilt- og fiskeforvaltning... 2 Status i Høyanger kommune... 3 Forskningsprosjektet «Forvaltning av hjortebestand »... 3 Vald og bestandsplanområde... 3 Bestandsutvikling... 3 Avskyting av hjort... 6 Skadar forårsaka av hjort... 7 Høyanger kommune sine mål for hjorteviltforvaltninga... 8 Måloppnåing... 8

3 1 Rammer for forvaltning av hjortevilt i Høyanger kommune Naturmangfaldlova og viltlova I juni 29 tok Naturmangfaldlova til å gjelde og set, saman med Viltlova, rammene for forvaltning av vilt. Føremålsparagrafane i begge lovene dannar saman med forvaltningsprinsippa i naturmangfaldlova ( 4-14) ein solid basis og rettesnor for forvaltninga. Utdrag frå naturmangfaldlova: «1.(lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. 4.(forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. 5.(forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden.» Utdrag frå viltlova: «1.(lovens formål) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.» Strategi for forvaltning av hjortevilt Strategi for forvaltning av hjortevilt, DN-rapport 8-29, trekkjer opp viktige linjer for den framtidige hjorteviltforvaltninga, og skildrar kva aktørar som er sentrale i arbeidet med forvaltninga på alle nivå.

4 2 Ny forskrift om forvaltning av hjortevilt Miljødirektoratet fastsette i 216 ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Utdrag frå forskrifta: «1 Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunene skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. 4.Interkommunalt samarbeid Kommunene bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne bestandsplanleggingen over kommunegrenser. Fylkeskommunen kan pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid hvis det anses som nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå.» Fylkeskommunal strategi for vilt- og fiskeforvaltning Sogn og Fjordane fylkeskommune vedtok den ein strategi for arbeidet med viltog fiskeforvaltning. Hovudutval for plan og næring slutta seg til følgjande mål for vilt- og fiskeforvaltning: «Vilt- og fiskeressursane skal vere grunnlag for eit variert jakt- og fisketilbod og for utvikling av næringsverksemd. Fylkeskommunen skal jobbe etter tre strategiar for å fremje målet: I. Styrking av kunnskapsnivået, om vilt og innlandsfisk, i Sogn og Fjordane. II. Betre organisering av vilt- og innlandsfiskeforvaltning på grunneigarsida. III. Utvikling av effektive forvaltningsmodellar for innlandsfisk og vilt.»

5 Felt hjort 3 Status i Høyanger kommune Forskningsprosjektet «Forvaltning av hjortebestand » Utmarksavdelinga i Sogn og Fjordane skogeigarlag/vestskog har utarbeidd eit prosjekt «Forvaltning av hjortebestand ». Målet med prosjektet er å etablere bestandsforvaltning av hjort på Vestlandet. Sogn og Fjordane fylkeskommune er ein viktig bidragsytar til dette prosjektet og Høyanger kommune har også vedteke å vere delaktig. Vald og bestandsplanområde Kommunen har i dag 7 storvald og 18 mindre vald. I og med at ein gjorde mykje godt arbeid i 23 og 24 med etablering av storvald, står kommunen no bra rusta til å ta steget vidare; å få etablert forpliktande samarbeidsavtale om bestandsforvaltning. Det har vore arbeidd med å få etablert eit felles bestandsplanområde for kommunane Hyllestad, Fjaler og området frå Vadheim og vestover i Høyanger. Staus per no er at storvaldet Lavik-Lavikdal har sagt nei til å gå inn i dette samarbeidet. Storvaldet Torvund-Vadheim har sagt ja til å melde seg inn. Ytre Sogn og Sunnfjord bestandsplanområdet er no oppretta. Bestandsutvikling Hjortestammen i kommunen er i grove trekk delt av Sognefjorden, altså som ein del av to soner; nordover og sørover. Både nord og sør for Sognefjorden vil hjortestammen i tillegg vere del av ulike større område. Mengda hjort lokalt vil også vere avhengig av forvaltninga i nabokommunar. Dette må ein ta omsyn til i strategiperioden. Fellingstal, «sett hjort» skjema, slaktevektskjema og tal frå vårteljingar er viktige virkemiddel for å få eit overblikk over bestandsutviklinga til hjorten. Høyanger kommune har rapportert inn fellingstal som er tilgjengeleg på nett på SSB sine heimesider, der det ligg ute statistikk frå 1986 til 215. Det er også tilsvarande informasjon registrert i Hjorteviltregisteret frå 26. Høyanger kommune har samla inn «sett hjort» skjema og slaktevektskjema, og data frå dette er registrert i Hjorteviltregisteret frå 23 til 215. I tillegg har kommunen tal frå årlege vårteljingar Felte hjort i Høyanger kommune Figur 1: Felte hjort i Høyanger kommune frå 1986 til 215 (data henta frå ssb.no).

6 Tal observerte hjort Sett hjort per jegerdag 4 1,6 Sett hjort per jegerdag 1,4 1,2 1,8,6,4, Figur 2: Figuren viser sett hjort per jegerdag i Høyanger kommune. Datagrunnlaget er henta frå hjorteviltregisteret. Vårteljing av hjort i Høyanger kommune Figur 3: Figuren viser resultat frå vårteljing av hjort i Høyanger kommune frå år

7 Observert hjort Gjennomsnitt av observerte dyr 5 Vårteljing av Hjort i Høyanger kommune Lavikdal Lavik-Vadheim-Hellebø Vadheimshovden-Nordeide Berge Ikjefjord-Trædal Søreide-Ikjefjord Ortnevik-Søreide Figur 4: Figuren viser resultata frå vårteljinga i Høyanger kommune, fordelt på dei ulike områda Vårteljing i Høyanger kommune Sørsida Nordsida 1 Figur 5: Figuren viser resultata frå vårteljing i Høyanger kommune, fordelt på områda på Nordsida og Sørsida. Utviklinga av hjortebestanden ser ut til å følgje om lag same trenden på begge sidene av fjorden, men det kan sjå ut til at det er kraftigare vekst i bestanden på Sørsida. Statistikken syner at hjortestammen var sterkt aukane fram til omkring 29/21. Etter den tid har bestanden hatt ei viss utflating, men det ser ut som om bestanden fortsatt er svakt aukande. Det er verdt å merke seg at det er lokale forskjellar i bestandsutviklinga. Slaktevekter har blitt samla inn til kommunen, men datagrunnlaget er relativt lite, og det er vanskeleg å seie noko om utvikinga av slaktevektar hos hjorten.

8 Felt hjort i prosent 6 Avskyting av hjort I Høyanger kommune har det gjennomsnittleg vore ei kvotefylling på 75 % i åra 28 til 215. Dette er ein relativt høg fellingsprosent, som legg opp til ein effektiv bestandskontroll. Fordelinga i uttaket av hjort har hatt hovudvekt på kalv og ungdyr, mens det har vore lågare uttak av vaksne dyr, spesielt eldre bukkar (Sjå tabell 1 og figur 3 under). Tabell 1: Tabellen viser fordelinga av skutte dyr i Høyanger kommune frå 28 til 215 (tal henta frå Hjorteviltregisteret). Tildelt Felt Fellings- Felt eldre Felt eldre Felt 1,5 År totalt totalt prosent hann ho år Felt kalv , , , , , , , , Fordeling av felte hjort i Høyanger kommune År Hodyr eldre Hanndyr eldre Ungdyr 1 1/2 år Kalv Figur 6: Den prosentvise fordelinga av alder og kjønn på felte hjort i Høyanger kommune i perioden (tal henta frå Hjorteviltregisteret).

9 7 Skadar forårsaka av hjort Høyanger kommune har utfordringar med påkjørsel av hjort, spesielt langs E39 på strekninga Vadheim-Lavik. På nokre av stadene med spesielt høg fare for påkjørsel har Statens Vegvesen satt opp viltgjerde. Det har også blitt rydda langs vegkanten enkelte plassar. Det er mogleg fleire strekningar bør ha førebyggjande tiltak som beskrive over. Samtidig er det også viktig å følgje med på korleis dagens viltgjerde og rydding av vegkantar påverkar påkjørslar. Tabell 2: Oversikt over talet påkjørt hjort frå 28 til 216 (tal henta frå Hjorteviltregisteret, merk at for 216 er det berre til og med juni som er tatt med i tabellen). Hjort påkjørt År av bil Hjort kan forårsake beiteskadar på skog- og jordbruksområde. Nokre område i kommunen har meir beiteskadar enn andre. Høyanger kommune har per i dag ikkje tilgjengeleg data på omfanget av slike skadar.

10 8 Høyanger kommune sine mål for hjorteforvaltninga Hjortestammen skal stabiliserast innanfor eit berekraftig nivå som ivaretek ein sunn hjortebestand med ei naturleg kjønns- og aldersfordeling. Dette inneber også at bestanden og leveområda sin produktivitet og mangfald vert oppretthaldt. Å minimere konflikten med andre interesser som naturmangfald, skogbruk, jordbruk og samferdsel, er viktige målsettingar. I deler av kommunen har det dei siste åra vore ei kraftig auke i talet på hjort, med påfølgjande auke i skadepresset. I desse område vil det vere rett med eit større uttak med hovudvekt på produksjonsdyr for å kunne stabilisere stammen på eit lågare nivå og redusere skadeomfanget. Hjortestammen skal gje mest mogleg stabil avkasting som grunnlag for ei sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Det er et mål at forvaltninga av hjort skjer på eit nivå som samsvarar med hjorten sin arealbruk gjennom heile året for å sikre bestandsretta forvaltning. Dette krevjar forpliktande samarbeidsavtalar mellom vald om bestandsplanforvaltning. Måloppnåing Ut ifrå eit godt statistikkgrunnlag kan ein lage indeksar som kan brukast til å følgje med på om utviklinga av hjortestamma følgjer dei overordna måla Høyanger kommune har satt for bestanden. Til dømes kan ein bruke slaktevekter på hjorten, spesielt kalv, som ein indeks for å følgje med på kondisjonen i hjortestamma. I tillegg kan indeksar uthenta frå sett hjort skjema, saman med fellingstal brukast til å følgje med på kjønns- og alderssamansetninga i bestanden. Eit betre datagrunnlag med mellom anna fleire registrerte slaktevekter samt tilbakemeldingar og observasjonar frå lokalkjende er nødvendig for å følgje med på utviklinga. Det er viktig at «sett hjort» skjema, slaktevektskjema og fellingstal blir sendt inn til og registrert av Høyanger kommune slik at dette kan brukast i arbeidet med å følgje opp om ein når måla.