Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune

Transkript

1 Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune Vedtatt Planutvalget i Gausdal xx.xx.2018

2 Innhold: 1. Innledning og sammendrag 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold, beitegrunnlaget og skader på skog og innmark 5. Viltpåkjørsler 6. Bestandsstatus 6.1 Elg 6.2 Hjort 6.3 Rådyr 7. Målsetting for forvaltningen 7.1 Nasjonale føringer 7.2 Hovedmålsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune 7.3 Mål for bestandsstørrelser, bestandsutvikling og bestandssammensetning Bestandsstørrelse, bestandsutvikling og bestandssammensetning for elg Hjort Rådyr 8. Strategier og tiltak - Kunnskapsbasert forvaltning og samarbeid om elgforvaltningen innenfor årsleveområdet for elgen

3 1 Innledning og sammendrag I 2012 kom det en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Etter den nye forskriften skal kommunene utarbeide kommunale planer og vedta kommunale målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr, jf 3. 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlaget, skader på skog og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er et krav at de kommunale målsettingene skal være konkrete og etterprøvbare. I Norsk hjorteviltforvaltning har det opp gjennom tiden vært fokusert mye på fordelingen på alder og kjønn i avskytingen og målsettingene har vært knyttet til dette. For at forvaltningen skulle kunne ta hensyn til andre samfunnsinteresser som skader på skog, viltulykker og ikke minst beitegrunnlaget, mente man at det var viktig at man fastsatte konkrete målsettinger for bestandsutvikling og bestandsstørrelser. Med bakgrunn i den nye forskriften og ønsket om endret målstyring i hjorteviltforvaltningen ble rettighetshaverne i Gausdal og Gausdal kommunen enige om å starte arbeidet med nye kommunale målsettinger for forvaltningen av hjortevilt. Dette arbeidet startet i 2013, samme året som nye bestandsplaner for ny planperiode skulle revideres og godkjennes. De kommunale målsettingene for perioden ble vedtatt i planutvalget Samtidig ble det satt krav om at bestandsplanene skulle ha konkrete mål mht bestandsstørrelse og bestandsutvikling. Erfaringene med «ny målstyring» i hjorteviltforvaltningen i Gausdal har sålangt vært positive. Det i dag er større fokus på bestandsstørrelse og bestandsutvikling sammenlignet med tidligere. Man ser også at man har større fokus på, og en mere analytisk tilnærming til hvordan f.eks avskytingsprofil påvirker bestandsstørrelse og bestandsutvikling. I forhold til f.eks. utviklingen av bestanden av elg i Gausdal, så var den økende i perioden fra 2006 frem til I inneværende planperiode har man greid snu denne utviklingen og bestanden av elg er noe redusert i forhold til nivået man hadde i 2013, jf fig 3 Sett elg pr jdv i Gausdal. Som nevnt ovenfor ble de kommunale målsettinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr for perioden vedtatt i Det ble trukket opp noen viktige strategier og tiltak som var viktige for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal. Hjorteviltplanen skal revideres i 2018 og det skal vedtas nye målsettinger for perioden Det skal også utarbeides og godkjennes nye bestandsplaner for elg og hjort for en ny planperiode. Både de kommunale målsettingene og bestandsplanen har en planperiode på 5 år. Det er et krav at målene i bestandsplanene skal være i samsvar med de kommunale målsettingene for å bli godkjent.

4 Hovedmålsettingene som ble vedtatt i 2013 videreføres for perioden I forhold til bestandstørrelse på elg som er definert ved en bestansdmatrise, så er det som er definert som anerkjent nivå, justert ned fra 0,6 sett elg pr jdv til 0,5. Målsettingene for bestandsstørrelser for hjort og rådyr er videreført fra forrige plan. Kunnskapsbasert forvaltning og samarbeid om hjorteviltforvaltningen var trukket frem som viktige strategier for forvaltningen av hjorteviltet i Gausdal. Dette videreføres i den nye planen. Bruk av hjorteviltregisteret som verktøy for en kunnskapsbasert forvaltning var prioritert i forrige planperiode. Hjorteviltregisteret har blitt videreutviklet og er tatt i bruk på nye områder. I Gausdal har man innført ordningen med «sett og skutt», som er en elektronisk rapportering av sette og skutte dyr. Også registrering og rapportering av fallvilt i hjorteviltregisteret er tatt i bruk og ettersøkslaget har deltatt aktivt i arbeidet med å teste en app. for slik registrering. Det har vært mye fokus på beitegrunnlaget og behovet for samarbeid om forvaltning av elgen innenfor årsleveområdet. I planperioden er det etablert et regionalt samarbeid om elgforvaltning i Gudbrandsdalen, både kommunenivå og på rettighetshaversiden. Dette samarbeidet har resultert i et forprosjekt om GPS merking av elg i område Gausdal Vestfjell og området Murudalen/Sjodalen/Randsverk. Dette prosjektet inneholder også metode og opplegg for taksering av beiteressursene innenfor dette området. Det er planlagt oppstart av dette prosjektet i 2019 og det jobbes p.t. med finansiering av prosjektet. Realisering av dette prosjektet vil være et viktig tiltak mht til kunnskapsbasert forvaltning og for et fremtidig samarbeid om forvaltning av elgen innenfor årsleveområdet for elgen i Gausdal. Det er et mål å øke beskatningen av rådyrbestanden opp mot tilveksten slik at tilveksten/produksjonen i større grad blir tatt ut gjennom jakt. For å lykkes med dette er det viktig med gode rutiner og informasjon om rådyrjakt. Det skal derfor i kommende planperiode utarbeides rutinebeskrivelser for forvaltningen av rådyr herunder informasjon vedr. ettersøksavtaler, rapportering m.m og informasjon og rutinebeskrivelser vedr. salg av jaktkort.

5 Arealgrunnlag og organisering I Gausdal har man lange tradisjoner for en planbasert forvaltning av hjorteviltet og i dag blir både elg og hjort forvaltet gjennom godkjente bestandsplaner. Elgen forvaltet gjennom 3 bestandsplanområder; Samarbeidsorganet for utmarksnæring i Gausdal, Vestre Gausdal utmarksråd og Gausdal og Torpa Statsallmenning. Området i Øyer, vest for lågen inngår i bestandsplanområdet Samarbeidsorganet for utmarksnæring i Gausdal. Hjorten forvaltes av et felles bestandsplanområde for hele kommunen, mens rådyr forvalte i praksis på grunneierlagsnivå, men får tildelt kvote iht ovenfor nevnte valdstruktur. Tabell: Oversikt over bestandsplanområder i Gausdal for elg og hjort Bestandsplanområde Tellende areal Planperiode Kvote Samarbeidsorganet for utmarksnæring i Gausdal daa elg 400 elg Vestre Gausdal utmarksråd Gausdal og Torpa St.allmenning daa daa Planområdet for hjort daa Verdi 420 elg (omsøkt) 500 elg 500 elg 600 elg (omsøkt) 600 elg 600 elg 550 elg (omsøkt) 45 hjort 125 hjort 125 hjort (omsøkt) For rettighetshaverne representerer hjorteviltet betydelige verdier. Fig 1 viser avskyting av elg i Gausdal i perioden fra 1986 til Felte elg Fig 1 Avskyting av elg i Gausdal i perioden 1986 til 2017.

6 I siste bestandsplanperiode så er det gjennomsnittlig felt 242 elger. For rettighetshaverne representerer dette en kjøttverdi solgt til /jegerjaktlag på kr. 2.5 millioner. Tilsvarende verdi for hjort og rådyr er hhv ,- og ,-. Utover kjøttverdien genererer jakta også betydelige ringvirkninger i form av leie av husvære og forbruk av ulike varer og tjenester. Den rekreasjonsmessige verdien av hjorteviltjakta er også betydelig, men den er vanskelig å fastslå. Det som er helt sikkert er at de sosiale aspektene med jakt er viktige og at jakta har en stor verdi for mange. 4 Biologisk mangfold, beitegrunnlaget og skader på skog og innmark I Norge har bestandene av elg og hjort hatt en stor vekst fra begynnelsen av 70 tallet og frem til i dag. Som eksempel ble det i 1971felt ca 6000 elger i Norge, og i 1991var man oppe i ca felte dyr. Dette er mer enn en 5 dobling på 20 år. Veksten i elgbestanden i Norge har stabilisert seg, mens bestandene av hjort fortsatt er økende. Denne veksten i bestanden av elg skyldes både at man fikk innført «rettet avskyting», og at det gjennom endringer i skogbruket, med innføring av bestandsskogbruket, ble tilgjengelig store områder med gode beiter. Hjorteviltet har spesielle preferanser når det gjelder beiteplanter, og med den store bestandsveksten som man har hatt, vil beitetrykket naturlig nok også påvirke beitegraden på forskjellige planter. Når det gjelder beitegrunnlaget for hjortevilt må man skille mellom vinterbeite og sommerbeite. Sommerbeite er viktigst i forhold til vekst og produksjon. I områder med stor andel trekkende bestander er det vinterbeitene som er den begrensende ressursen og hvor det ofte oppstår problemer med skogskader. De viktigste vinterbeiteplantene til elgen er furu, bjørk, vier, einer og de såkalte ROS artene rogn osp og selje. De beiteplantene som står høyest på ønskelista til elgen er de såkalte ROS artene, men hvilke arter som utgjør størst andel av føden til elgen vil variere fra område til område, og vil være avhengig av forekomsten av de ulike treslagene. I enkelte områder med høye bestandstettheter ser man derfor at beitegraden på f.eks ROS artene kan være høy og i enkelte vinterbeiteområder med furu kan det være vanskelig å forynge skogen. Undersøkelser fra Nord-Trøndelag viste en utnyttelsesgrad på ROS artene på %, på furu % og på bjørk %. Hvis de foretrukne beiteplantene i utgangspunktet er relativt sjeldne, vil hardt beite på disse artene bare påvirke beitegrunnlaget i liten grad, og det vil ikke være grunnlag for å konkludere med overbeite, selv om beitegraden på disse artene er høy. I de senere årene har også bjørkas betydning som beiteplante fått økt oppmerksomhet. Det er påvist at i områder med mye bjørk, så har bjørk bidratt positivt mht kondisjonen på elgen. Dette sammenlignet med områder hvor bjørk har utgjort en mindre andel av beitegrunnlaget. Dette kan bl.a forklares med at bjørk er en robust beiteplante. Det følger av de nasjonale målsettingene for forvaltningen av hjorteviltet at bestandene skal stabiliseres på et bærekraftig nivå og at bestandene ikke skal representere noen trussel for det biologiske mangfoldet. Selv om elgen har preferanser for enkelte arter og at beitegraden på disse artene kan være høy, vil det ikke representere noen trussel for det biologiske mangfoldet.

7 I enkelte områder i Norge Agder fylkene, deler av Telemark og i Buskerud har man hatt for høye bestander av elg og overbeiting over tid. Dette har gått utover beitegrunnlaget og resultert i dårlige slaktevekter, dårlig reproduksjon og beitenes bæreevne har blitt redusert. Når det gjelder hjorteviltskader på skog så gjelder det i første rekke elgskader på furuforyngelse og hjorteskader på gran. I begge tilfeller er dette typiske vinterskader som opptrer i dyras vinterbeiteområder. I Gausdal vet vi at en stor del av elgen trekker vestover til vinterbeiteområdene i Murudalen og Sjodalen. I disse områdene er det betydelige beiteskader og det er vanskelig å forynge ny furuskog. Det er viktig at dette hensyntas ved vurdering av bestandsstørrelser innenfor årsleveområdet for elgen. Gausdal Vestfjell er et viktig vinterbeiteområde for elgen i Gausdal. Utover Dokkfaret i Gausdal vestfjell har man ingen slike typiske vinterbeiteområder hvor det står mye elg vinterstid. De siste årene har man imidlertid sett at det har oppholdt seg mere elg lokalt i kjølog dalområdene i Gausdal. Det er ikke registrert store hjorteviltskader på skogen i Gausdal. Når det gjelder skader på innmark så kan man heller ikke si at det har vært noe stort problem. Det må likevel nevnes at man de 2-3 siste årene har hatt tilfeller med ansamlinger med elg på innmark. Dette hovedsakelig på innmark som grenser utmark. Det er viktig at dyr som begynner å beite på innmark blir tatt ut under ordinær jakt. For en del år tilbake hadde man også eksempler på at små flokker av hjort, oppholdt seg på innmark og forårsaket skade. 5 Viltpåkjørsler Elg Rådyr Fig 2 Påkjørsel av elg og rådyr i Gausdal i perioden 1988/89 til 2017/18 Man ser av figur 2 at det er rådyr som dominerer statistikken over viltpåkjørsler i Gausdal. Det blir påkjørt relativt lite elg sammenlignet med andre områder. Man ser videre at det er stor variasjon i antall påkjørte rådyr. Dette har sammenheng med både variasjoner i bestanden og snøforhold.

8 Vinteren 2017/2018 har det også vært stor avgang av rådyr pga mye og krevende snøforhold. Det fremgår ikke av statistikken (fig 2), men det har vært en betydelig avgang av elg pga av viltpåkjørsler på jernbanen i Øyer vinteren 2017/2018. Dette har betydning for bestand og bestandsforhold for valdet «Østre», som er et bestandsplansamarbeid mellom Samarbeidsorganet for utmarksnæring i Gausdal, Follebu jakt- og oksehold, Roåker utmarkslag, Musdal utmarkslag og Øyer vestside jakt og veglag. Vinteren 2017/2018 ble det påkjørt 42 elger på jernbanen i Øyer. 10 av disse er registret som hunndyr (1 ½ år og eldre). 6 Bestandsstatus 6.1 Elg Bestandsutvikling som sett elg pr jegerdagsverk (jdv) Elgbestandens nivå og utvikling i Gausdal kan best beskrives ved bruk av Sett elg pr jegerdagsverk. Sett elg pr jegerdagsverk er hentet ut fra innsamlet data som ligger i hjorteviltregisteret. Sett elg pr jegerdagsverk viser et gjennomsnitt av hvor mange elger hver jeger ser pr dag. Fig 3 Sett elg pr jegerdagsverk Gausdal kommune Fig 4 Sett elg pr jegerdagsverk «Veste» Fig 5 Sett elg pr jegerdagsverk Gausdal Statsallmenning Fig 6 Sett elg pr jegerdagsverk «Østre» Sett elg pr jdv viser at elgbestanden i Gausdal økte jevnt i perioden fra 2006 og frem til I 2006 var sett elg pr jdv 0,25 og i 2013 var sett elg pr jdv 0,45. I 2013 ble de kommunale

9 målsettingene for forvaltning av hjortevilt vedtatt. Man ser av fig 3 at elgbestanden i Gausdal har stabilisert seg mellom 0,4 og 0,45 i inneværende planperiode. Fig 4 6 viser utviklingen i sett elg pr jdv for bestandsplanområdene Vestre Gausdal utmarksråd «Vestre», Gausdal og Torpa Statsallmenning og for Samarbeidsorganet for utm. næring m.fl. «Østre». Bestandssammensetning, produktivitet og kondisjon Elgbestandens sammensetning, produktivitet og kondisjon i Gausdal kan best beskrives med sett elg indikatorene sett ku pr okse, sett kalv pr ku, sett kalv pr kalvku og andel kyr med kalv. Sett ku pr okse er et forholdstall mellom observerte kyr (ett år og eldre) og okser (ett år og eldre). Kalv pr ku regnes ut ved å dele antall observerte kalver med antall observerte kuer inkl kviger. Fig 7 Sett ku pr okse Fig 8 Sett kalv pr ku Fig 9 Sett kalv pr kalvku Fig 10 Andel kyr med kalv Sett ku pr okse har vært veldig stabilt i Gausdal med et snitt for siste bestandsplanperiode på 1,63 Det er anbefalt at ku okseforholdet bør ligge rundt 1,5. Også når det gjelder produksjonsindikatorene så har de vært relativt stabile.

10 Hjort Hjortebestandens nivå og utvikling i Gausdal kan best beskrives med den årlige fellingsstatistikken Fig 11 Felt hjort i Gausdal i perioden I perioden 1991 til 2002 ser vi at hjortebestanden i Gausdal har vært begrenset. Fra 2003 og utover var det en gradvis økning i bestanden. Dette skyldes at det ble skutt lite hjort i forhold til tilveksten, samtidig som det sikkert også var innvandring av hjort fra andre områder hvor hjorten hadde etablert seg. I Gausdal var det i denne perioden ikke så store tradisjoner for å jakte hjort. Dette har imidlertid endret seg de siste årene. I perioden 2013 til 2017 er det felt 110 dyr av en kvote på 125 dyr. Dette gir en fellingsprosent på 88%. Til sammenligning ble det felt 49 dyr i perioden fra 2009 til Utvidet og tilgjengelig jakttid har også bidratt til at avskytingen av hjort har økt de siste årene. Sammenlignet med tidligere er avskytingen av hjort i Gausdal i dag nærmere tilveksten. 6.3 Rådyr Rådyrbestandens nivå og utvikling kan som for hjorten best beskrives med den årlige fellingsstatistikken.

11 Serie Fig 12Felt Rådyr i Gausdal i perioden Figur 10 viser felt dyr i Gausdal for perioden 2008/9 2016/17. Det som kjennetegner utviklingen i rådyrbestanden er at den har større årlige variasjon sammenlignet med elg og hjort. Dette skyldes at det i en rådyrbestand er større naturlig avgang gjennom predasjon av gaupe og rev, samt avgang pga snøforhold og påkjørsler. 7 Målsetting for forvaltningen 7.1 Nasjonale føringer I Lov om viltet (Viltloven) av formålsparagrafen heter det: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjon høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv Dette har i hele perioden fra begynnelsen av 1980 årene og frem til i dag vært oppfattet og brukt som en overordnet nasjonal målsetting for all viltforvaltning i Norge. I 2012 kom det en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Denne trekker opp rammene for den fremtidige forvaltningen av hjorteviltet, jf 1. 1 Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.

12 7.2 Hovedmålsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune Hovedmålsettingene for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal kommune er: -Bestandene av hjortevilt skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. -Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. -Hjorteviltbestanden skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. -Hjorteviltbestandene skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. -Forvaltningen av leveområder gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. -Hjorteviltets helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. -Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av hjorteviltjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene. -Hjorteviltbestandene skal tilpasses et nivå som minimaliserer beiteskader på skog og innmark og som bidrar til at antall viltpåkjørsler holdes nede på et minimum. 7.3 Mål for bestandsstørrelser bestandsutvikling og bestandssammensetning Det er satt som krav i de nye bestandsplanene som skal godkjennes at de skal inneholde konkrete mål mht bestandsstørrelse og bestandsutvikling og at de skal være i samsvar med de kommunale målsetningene Bestandsstørrelser og bestandsutvikling for elg De kommunale målene for bestandsstørrelse skal ta hensyn til bestandsmessige forhold som kondisjon og helsetilstand, beitegrunnlaget, trafikkulykker, skogskader med mer. Det betyr at det vil være en gradient fra lave bestandsstørrelser, hvor det er få konflikter i forhold til de hensynene som skal ivaretas, til bestandsstørrelser hvor det kreves mer av forvaltningen for å ta hensyn til ulike hensynsområder, og til bestandsstørrelser som helt klart vil være kritisk i forhold til et eller flere hensynsområder. I tillegg følger det av hovedmålsettingene for forvaltning av hjorteviltet at man også skal sikre en produksjon som gir stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting.

13 Vi har derfor valgt å synliggjøre de kommunale målsetningene for bestandsstørrelse for elg som en bestandsmatrise med en gradient fra lave bestandsstørrelser, hvor det er få konflikter i forhold til de hensynene som skal ivaretas, til bestandsstørrelser hvor det kreves mer av forvaltningen for å ta hensyn til ulike hensynsområder, og til bestandsstørrelser som helt klart vil være kritisk i forhold til et eller flere hensynsområder, samt et nivå med uoptimal produksjon og avkastning. Dette vist som uoptimalt nivå, anerkjent nivå, hensynsnivå og kritisk nivå. Mål: -Bestandene av hjortevilt skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer- dette vist i fig 13 Bestandsmatrise for Gausdal kommune. 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 Kritisk nivå Hensyns nivå Anerkjent nivå 0,2 0,1 0 Uoptimalt nivå Fig. 13 Bestandsmatrise - nivå for bestandsstørrelser i Gausdal kommune (sett elg pr jegerdagsverk) vist som uoptimalt nivå, anerkjent nivå, hensyns nivå og kritisk nivå. Innenfor de bestandsstørrelsene som er definer som anerkjent nivå vil en bestandsplan kunne godkjennes hvis de tilfredsstiller de forvaltningsmessige og formelle kravene til planen. Innen hensynsområdet vil det være knyttet usikkerhet til et eller flere hensynsområder og da vil det kreves at bestandsplanen beskriver hvordan man vil ivareta dette og det vil bli satt som et vilkår for at planen skal kunne godkjennes. Hvis det i en bestandsplan er mål om bestandsstørrelser innen det som er definert som kritisk nivå så må bestandsplanen avslås. Sett elg pr jegerdagsverk er en indikator for bestandstørrelser tatt ut av sett elg data i hjorteviltregisteret. Sett elg pr jdv er den beste styringsindikatoren man har for bestandsutvikling i norsk hjorteviltforvaltning. Det er likevel viktig å merke seg at dette ikke er noe absolutt måleenhet for bestandstørrelse, da den vil være avhengig av bl.a jaktterrengets beskaffenhet. Det betyr at man i områder lite vegetasjon, i typisk fjellterreng vil se mere elg i forhold til bestandstettheten, enn det man vil kunne se i et skogsterreng. Resultater fra sett elg kan derfor ikke ukritisk sammenlignes fra område til område. Det følger av hovedmålsettingene at hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns og aldersstruktur og at hjorteviltbestandene skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Det er derfor et mål å

14 opprettholde en mest mulig produktiv bestand. Utover det rent produksjonsmessige aspektet er dette også viktig i forhold til utnyttelse av beitegrunnlaget. Ku okseforholdet sier noe om andelen kyr i forhold okser i en bestand. Det har vært anbefalt at ku okseforholdet bør ligge på ca 1,5. Det er likevel slik at man kan ha relativt stor skjevhet i ku-okseforholdet før det resulterer i stor nedgang i produktiviteten. Produktiviteten i en elgbestand kan beskrives med Sett kalv pr ku. Det er et mål at produktiviteten i elgbestanden skal være høy og da bør sett kalv pr ku holdes på et stabilt nivå over tid eller forbedres. Det samme gjelder gjelder sett kalv pr kalvku som sier noe om andelen tvillingkalver som fødes. Mål: Det er et mål å opprettholde en bestand med en alders og kjønnssammensetning som gir god produksjon og det er et mål at ku - okseforholdet over tid skal ligge på ca 1,5 og at sett kalv pr ku skal holdes på et stabilt nivå eller forbedres Hjort Det er viktig at man får forvaltet hjorten på en bærekraftig måte og at man har kontroll på bestandsutviklingen. Tidligere var jakttradisjon, kunnskaper om hjortejakt og jakttida på hjort begrensende faktorer for en effektiv beskatning av hjortebestanden. Interessen for hjortejakt har økt og jakttida har blitt lengre og ved at rettighetshaverne har lagt forholdene bedre til rette for hjortejakta så har avskytingen også økt. Man har i dag ingen relevante data for bestandsutvikling på hjort utover det man får fra avskytingsstatistikken. Mål: Det er et mål at bestanden av hjort stabiliseres på dagens nivå og at avskytingen kommer opp på nivå med tilveksten og skjer gjennom rettet avskyting Rådyr Rådyrbestanden har større årlige variasjoner enn elg og hjort og påvirkes i større grad av predasjon og annen avgang, jf fig. 2 som viser avgang av rådyr i trafikken. For rettighetshaverne er inntektene fra rådyrjakta begrenset. Rådyret representerer likevel en viktig ressurs som kan utnyttes og beskattes bedre og det er viktig at det legges til rette for rådyrjakt. Rådyrjakta er rimelig og mere uforpliktende enn for eksempel elgjakta. Rådyrjakta er derfor viktig og et veldig godt alternativ for bl.a yngre jegere. Mål: Det er et mål å øke beskatningen av rådyrbestanden opp mot tilveksten slik at tilveksten i større grad blir tatt ut gjennom jakt.

15 8 Strategier og tiltak - Kunnskapsbasert forvaltning og samarbeid om elgforvaltningen innenfor årsleveområdet for elgen For å lykkes med forvaltningen av hjorteviltet, og nå de nasjonale og de lokale fastsatte målsetningene, er det nødvendig med en kunnskapsbasert forvaltning. Dette gjelder de bestandsrelaterte målsettingene, de næringsmessige, i forhold til beitegrunnlaget og videre i forhold målsettingene knyttet til andre samfunnsinteresser som skogskader og viltpåkjørsel. En kunnskapsbasert forvaltning er viktig for både kommunen som kommunal viltmyndighet og for rettighetshaverne som står for den praktiske forvaltningen. Et viktig verktøy i en kunnskapsbasert forvaltning av hjorteviltet er hjorteviltregisteret. I hjorteviltregisteret blir bestandsdata registrert og disse dataene kan både rettighetshaverne og offentlige viltmyndigheter benyttes seg av. Data fra hjorteviltregisteret er også grunnlag for rapportering til overordnede myndigheter. Avgang av vilt utenom ordinær jakttid blir også registreres i hjorteviltregisteret. Det er et mål at påkjørsler av vilt skal være på et minimum. Det er flere forhold som påvirker faren for og forekomsten av viltpåkjørsler. Registrering av viltpåkjørsler i hjorteviltregisteret gir et godt grunnlag for å sette inn målretta tiltak for å redusere antallet viltpåkjørsler. Beitegrunnlaget er avgjørende for hvor mye hjortevilt man kan ha i et område. Selv om man har en sunn hjorteviltbestand i Gausdal, så er det viktig å ha best mulig kunnskap om beitegrunnlaget og om trekk og arealbruk. Det er videre et mål at bestandene av hjortevilt skal tilpasses et nivå som minimaliserer hjorteviltskader på skogen. Både elg og hjort benytter seg av store leveområder og vi vet at elgen i vår region har lange sesongtrekk til og fra vinterbeiteområdene i Murrudalen og Sjodalen. Dette er en utfordring for forvaltningen. Leveområdene til elgen går over så vel vald som kommunegrenser og skal man lykkes med en mest mulig enhetlig bærekraftig forvaltning så må man samarbeide om hjorteviltforvaltningen over kommunegrensene dette gjelder både samarbeid mellom den kommunale hjorteviltforvaltning og på rettighetshaversiden. Det har vært mye fokus på beitegrunnlaget og behovet for samarbeid om forvaltning av elgen innenfor årsleveområdet de siste årene. I planperioden har man fått etablert et regionalt samarbeid om elgforvaltning mellom kommunene i Gubrandsdalen, dette på både kommunenivå og på rettighetshaversiden. Dette samarbeidet har resultert i et forprosjekt om GPS merking av elg i område Gausdal Vestfjell og området Murudalen/Sjodalen/Randsverk. Dette prosjektet inneholder også metode og opplegg for taksering av beiteressursene innenfor dette området. Det er planlagt oppstart av dette prosjektet i 2019 og det jobbes p.t. med finansiering av prosjektet. Realisering av dette prosjektet vil være et viktig tiltak mht til kunnskapsbasert forvaltning og for et fremtidig samarbeid om forvaltning av elgen innenfor årsleveområdet for elgen i Gausdal. Det er et mål å øke beskatningen av rådyrbestanden opp mot tilveksten slik at tilveksten/produksjonen i større grad blir tatt ut gjennom jakt. For å lykkes med dette er det viktig med gode rutiner og informasjon om rådyrjakt. Det skal derfor i kommende planperiode utarbeides rutinebeskrivelser for forvaltningen av rådyr herunder adm. knyttet til salg av jaktkort, informasjon vedr ettersøksavtaler, rapportering m.m.

16