Bestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul

Transkript

1 Bestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul

2 0. INNLEDNING ELGREGIONEN PLANPERIODE PLANFORUTSETNINGER OVERORDNEDE MÅL I HJORTEVILTFORVALTNINGEN Miljøpolitiske mål Fordelingspolitiske mål Næringspolitiske mål BESTANDSMÅL OG VIRKEMIDLER Målsetninger Kvoter Virkemidler Kjønns- og aldersfordeling Andre virkemidler STATISTIKK Sett elg og vektskjema REAKSJONSBESTEMMELSER TILTAK I PLANPERIODEN SAKSGANG OG FRISTER INNEN REGIONEN GYLDIGHET

3 0. INNLEDNING Elgregion Mjøsa-Glomma ønsker en varighet på 5 år for den nye bestandsplanperioden. Beitetakster gjennomført 2006, 2011 og 2015 viser at gjennomsnittlig beiteprosenten på furu er redusert fra 88 % til 21 %. Målsettingen fra forrige bestandsplanperiode om å redusere beiteprosenten på furu ned mot 40 % er dermed oppnådd med god margin. Elg som trekker inn til vinterbeiteområdene i ERMG er fortsatt en utfordring selv om elgbestanden nå er betydelig redusert og dette har slått ut positivt for beitesituasjonen. ERMG har i løpet av 2017 mistet to av de viktigste virkemidlene for å håndtere trekkelgproblematikken; muligheten for jakt i januar (endring i jakttidsforskriften) og fôring (forbud pga. CWD). Mye snø vinteren 2017/2018 medførte mer elg i vinterbeiteområdene enn på mange år (her får vil legge inn tall fra ny takst dersom de blir klare). ERMG har i flere år jobbet for å få til et mer forpliktende samarbeid om elgforvaltningen med naboområdene uten at dette har ført fram. Styret i ERMG har utfordret Løten kommune til å ta et initiativ for å få til et samarbeid med nabokommunene. Samtidig har det kommet et initiativ fra Stange og Romedal Almenning for å få til et samarbeid om elgforvaltningen fra ERMG og sørover til Vorma. ERMG stiller seg positive til alle initiativ til samarbeid om elgforvaltningen, men er av den oppfatning at samarbeidet må ha en formell struktur i form av elgregioner eller bestandsplanområder. ERMG hadde i forrige bestandsplanperiode et samarbeidsprosjekt med Evenstad Næringsutvikling. På grunn av endrede forutsetninger som følge av blant annet fôringsforbud er prosjektet i sin opprinnelige form avsluttet. Deler av prosjektet vil, under forutsetning av at finansieringen går i orden, bli videreført i et rent forskningsprosjekt i regi av Høgskolen i Innlandet. Ny Rv 25 mellom Elverum og Løten med tilhørende viltgjerde og viltoverganger forventes å gi en ny situasjon med tanke på elgtrekk og fordeling av beitetrykk. ERMG vil følge opp denne situasjonen blant annet ved å gjennomføre beitetakst i 2018 for å ha oppdaterte tall på situasjonen før utbygging. 2

4 Utarbeidelse av ny bestandsplan (BP) skjer etter følgende saksgang: Utkast til BP fra daglig leder til styret Tilbakemelding fra styret til daglig leder Revidert utkast til styret Utkast sender medlemsområdene for innspill Behandling på årsmøtet 19. april Behandling Løten kommune Vedtatt BP Figur 1. Saksgang for behandling av ny bestandsplan. 3

5 1. ELGREGIONEN Areal og medlemsområder i Elgregion Mjøsa-Glomma (ERMG) framgår av tabell 1. Tabell 1. Medlemsområder i ERMG med tilhørende areal. Navn Areal Sum areal kommune Statskog SF (Løten) Løiten Almenning Løten Skogeierlag Ingebjørg Gaukerud Arne Gaukerud Løten: Vang Almenning Vang Grunneierlag Vang: Elverum Sør-Vest Strandbygda Vest Elverum: Vestre Åbu Åmot: Sum PLANPERIODE Bestandsplanen gjelder i 5 år fra til Det skal være mulighet for justering av arealer og kvoter i forbindelse med eventuelle endringer i innmeldt areal og antall medlemmer. ERMG er definert som et vald, og bestandsplanen er overordnet for regionen. Rammene i planen er gjeldende for alle medlemmene. 3. PLANFORUTSETNINGER Utarbeidelsen av planen bygger på: lokalkunnskap generell kunnskap om elgforvaltning relevant nasjonal og internasjonal forskning innspill fra medlemmene beitetakst statistikk over felte elger under jakt statistikk over fallvilt (Annen dødsårsak enn jakt. ) statistikk over sett elg ingen etablering av en fast bestand av ulv 4

6 4. OVERORDNEDE MÅL I HJORTEVILTFORVALTNINGEN Miljømål. Et utvalg bestående av representanter fra forvaltningsorganer og organisasjoner utarbeidet et forslag til handlingsplan for forvaltning av hjortevilt fram mot år 2000 (Direktoratet for naturforvaltning, Forvaltning av hjortevilt mot år Handlingsplan. DN-rapport ). Utvalget tilrår at følgende miljømål fastsettes: Bestandene av elg, hjort og villrein skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Hjorteviltbestandene skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Hjorteviltbestandene skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Hjorteviltets helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av hjorteviltjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene Jakttid. Etter endring av jakttidsforskriften i 2017 er det nå jakttid på elg i hele landet fra Det er fortsatt mulig å søke om jakttid i januar, men søknad skal nå sendes Miljødirektoratet. ERMG søkte om utvidet jakt for perioden men fikk avslag. Det åpnes likevel for at det kan gir tillatelse til jakt i januar ved ekstremsituasjoner med store snømengder og fare for beiteskade for skog. Søknaden om jakt i januar/februar 2018 ble ikke innvilget, men ERMG vil fortsatt vurdere å søke på nytt ved behov Næring. Bestandsplanen skal gi den enkelte grunneier/rettighetshaver mulighet til å utnytte elgjakta i næringssammenheng, skape inntekter og utvikle elgjakta sammen med andre utmarksprodukter og i samarbeid med andre grunneiere/rettighetshavere. Elgregionen ERMG skal: Arbeide for å forebygge skader på skog og innmark, særlig i vinterbeiteområdene. Arbeider for å forebygge påkjørsler på vei og jernbane. Skaffe og kanalisere andre typer tilskudd til hjorteviltforvaltning via elgregionen. Arbeide for et utvidet samarbeid om forvaltningen av elg i et større område enn dagens ERMG. 5

7 5. BESTANDSMÅL OG VIRKEMIDLER Målsetninger Hovedmålet med bestandsplanen er å oppnå en enhetlig forvaltning av elgstammen i regionen, basert på eksisterende viten om elgforvaltning generelt og kunnskap om lokale forhold innenfor samarbeidsområdet. Beskatningen og nødvendige fellestiltak skal gjennomføres på en biologisk riktig og hensiktsmessig måte innenfor bestandens samlede årsleveområde. Stammen skal ha en størrelse slik at skadene på skogen i vinterbeiteområdene i regionen holdes på et akseptabelt nivå. Beitetaksten fra 2015 viser at gjennomsnittlig beiteprosent på furu er på et lavt nivå (21 %), men dette kan endre seg med snømengden. Tilfredsstillende foryngelse - plantetall for gran og furu hkl II Hvilket plantetall som skal vurderes som tilfredsstillende må vurderes i hvert enkelt tilfelle. For den offentlige skog- og viltforvaltningen vil 8 Tilfredsstillande forynging Forskrift om berekraftig skogbruk (se neste side) være nedre grense for hva som er akseptabelt. For de fleste skogeiere vil dette plantetallet være alt for lavt i forhold til å opprettholde en tilfredsstillende skogproduksjon med hensyn på volum og kvalitet. Skogbruket i Hedmark og Oppland har utarbeidet en standard for utplantingstall av gran. Optimal plantetetthet er viktig for kvalitetsutvikling, verdiproduksjon og karbonbinding i tømmerskogen. For furu er det ikke utarbeidet en lignende standard, men de samme krav til kvalitet og volum gjelder for furu som for gran. Faktisk er det slik at det regnes som viktigere med en tett foryngelse av furu med tanke på kvalitetsproduksjon av tømmer. Tabell 2. Treantall per dekar etter ungskogpleie (kilde Skogkurs) Bonitet H40 Gran hkl II Gran hkl V Furu hkl II Furu hkl V For gran hkl II er treantallet bestemt etter Standard for utplantingstall for gran i Hedmark For furu er treantallet i hkl II beregnet som boniteten x 14. For begge treslag er Glommen Skogs tynningsstandard lagt til grunn for treantallet etter siste tynning. 6

8 Figur 2. Tilfredsstillende forynging basert på treslag og bonitet (fra Forskrift for bærekraftig skogbruk). Elgbestanden skal holdes på et nivå tilsvarende 2017 basert på observasjoner/dagsverk. ERMG har en målsetning om å holde beiteprosenten på furu i vinterbeiteområdene under 40 %. Ny Rv 25 med tilhørende viltgjerde forventes å gi endrede forutsetninger for elgtrekket. ERMG skal følge opp situasjonen med tanke på eventuelle tiltak. Antall uskadde furuplanter over beitehøyde pr. dekar skal minimum tilfredsstiller kravene i 8 i «Forskrift om bærekraftig skogbruk» innen utgangen av planperioden (se tabell). Kunstig fôring skal i første rekke brukes som et virkemiddel for å redusere påkjørsler på vei og jernbane, men nødfôring vil bli vurdert ved ekstreme snøforhold. Kjønns- og aldersfordelingen i bestanden skal holdes mest mulig stabil i forhold til dagens nivå. Kjønnsfordelingen på jaktuttaket inkl. fallvilt, skal være i samsvar med kjønnsforholdet på de elgkalver som blir født inn i stammen. Det vil si ca. 53 % oksekalver og ca. 47 % kukalver. Antall ku pr. okse skal ikke overstige 2,0. Figur 3. Antall observerte kyr pr. okse i ERMG fra 1999 til

9 5.2 Kvoter ERMG søkes om en kvote på inntil dyr for planperioden (1 565 dyr ble felt i forrige planperiode). Fordeling av fellinger pr. år går fram av figur 4. Figur 4. Antall felte elger pr. år i ERMG fra 2007 til Trendlinjen i figur 5 viser en jevn nedgang i observasjoner pr. dagsverk siden 1998, men vi ser samtidig en økning i 2016 og 2017 (fra 0,37 i 2015 til henholdsvis 0,39 og 0,42 i 2016 og 2017). Målsettingen for planperioden er å holde elgbestanden på nivå med Dersom økningen i observasjoner pr. dagsverk de to siste årene er en vedvarende trend, ønsker ERMG å ha muligheten til å øke avskytingen ut over det planlagte uttaket på 300 elger pr. år. Et eventuelt uttak av et høyere antall dyr enn den ordinære kvoten på 1500 dyr tilsier skal ikke være basert på grunnlag av dyr som trekker inn i ERMG i løpet av vintersesongen. Bakgrunnen for en slik økning skal ligge i en observert antatt økning i den (estimert) lokale bestanden innen ERMG. Bestandsestimatet skal i så måte være basert på statistikk fra foregående ordinære jaktperiode. Avskytingen er virkemidlet for å nå målsettingen om en elgbestand på dagens nivå, ikke et mål i seg selv. Med utgangspunkt i 0,40 observasjoner/dagsverk ønsker ERMG å kunne justere den årlige avskytningen med +/- 10 % dersom antall observasjoner/dagsverk året før øker/minker med 10 % eller mer. Endring i avskytning skjer etter samråd med Løten kommune. Figur 5. Observert elg pr. dagsverk i ERMG fra 1998 til

10 5.3 Virkemidler Kjønns- og aldersfordeling Fordeling på kjønn og alder av elg felt under jakt skal være innenfor følgende verdier: % hunkjønn % hankjønn inntil 70 % ungdyr/kalv. inntil 15 % eldre ku % eldre okse Andre virkemidler Stimulere til uttak av «skrapdyr» for å opprettholde produktiviteten i stammen. Minst mulig felling av store produktive elgkuer over 180 kg slaktevekt. 6. STATISTIKK God statistikk er viktig for å følge med på utviklingen av elgstammen. Alle jaktlag skal levere pålagte rapporter (sett elg m.m.) etter endt jakt. Rapportering skal skje via Viltrapporten.no 6.1 Sett elg og vektskjema Jaktlagene skal rapportere for alle dager hvor det foregår jakt. Kun sett elg data fra september og oktober skal brukes som sammenligningsgrunnlag år til år. Vekt fra elg skutt under eventuell vinterjakt skal ikke inngå i beregningen av gjennomsnittsvekter, men behandles for seg selv. 9

11 7. REAKSJONSBESTEMMELSER. Overordnede bestemmelser for regionens medlemmer: Dersom det enkelte driftsplanområde har betydelige avvik fra den oppsatte kjønns- og aldersfordeling i jaktuttaket, pålegges driftsplanområdet å justere for dette i neste års avskytningsavtale. Ved slutten av planperioden skal prosentfordelingen være tilnærmet lik intervallene i punkt 5. Dersom avviket skyldes trafikkdrept elg i forbindelse med trekk blir justeringen gjort på regionnivå. Avvik kan medføre justering av kjønns- og aldersfordeling for neste års fellingskvote. Det enkelte driftsplanområde skal ha egne retningslinjer som gjør det mulig å oppfylle de overordnede mål som regionens driftsplan setter. Dette presiseres gjennom avskytningsavtale for planperioden mellom ERMG og hvert enkelt medlemsområde. 8. TILTAK I PLANPERIODEN Det skal gjennomføres beitetakst i Styret vil vurdere om det skal gjennomføres ny beitetakt siste år av planperioden, dvs. i På grunn av det generelle forbudet mot fôring vil fôring som tiltak avvikles. Fôring som trafikksikkerhetstiltak kan eventuelt gjennomføres i samarbeid med berøre kommuner, Statens Vegvesen og Bane NOR. 10

12 9. SAKSGANG OG FRISTER INNEN REGIONEN 1. Styret utarbeider et forslag til samlet fellingskvote for ERMG med fordeling mellom medlemsområdene. Dette forslaget sendes medlemmene for uttalelse innen 1. mai. 2. Med bakgrunn i forslaget og ønsker fra medlemmene deler styret ut spesifisert kvote til hvert enkelt medlemsområde innen 1. juni. 3. Det skal rapporteres for følgende to perioder av elgjakta: Frist for rapportering er 10 dager etter utgangen av hver periode. 10. GYLDIGHET Denne planen er endret i henhold til innspill på årsmøtet i Elgregion Mjøsa-Glomma 19.april 2018, og trer i kraft når den er godkjent av Løten kommune. 11

13 AVSKYTNINGSPLAN Vedlegg 1. Bakgrunn Målsetningen i bestandsplanperioden er holde gjennomsnittlig beiteprosenten på furu i vinterbeiteområdene under 40 % i og samtidig tilfredsstille skoglovens krav til foryngelse ( 8). I tillegg er det en målsetting å sikre et tilfredsstillende antall framtidstrær. Elgbestanden skal holdes på nivå med 2017 i hele planperioden. Kvotefordeling Fordeling av kvote vurderes årlig basert på statistikk og erfaring fra foregående år. Dette gjelder både kvotens totale størrelse og fordelingen mellom medlemsområdene i ERMG. I utgangspunktet legges det opp til et uttak av dyr i planperioden, men ERMG søker om en kvote på inntil dyr for å kunne håndtere en eventuell økning av elgbestanden på en dynamisk og effektiv måte. Et eventuelt uttak av et høyere antall dyr enn den ordinære kvoten på 1500 dyr tilsier skal ikke være basert på grunnlag av dyr som trekker inn i ERMG i løpet av vintersesongen. Bakgrunnen for en slik økning skal ligge i en observert antatt økning i den (estimert) lokale bestanden innen ERMG. Bestandsestimatet skal i så måte være basert på statistikk fra foregående ordinære jaktperiode. Fordeling av kvote på år: o 2018/2019 o 2019/2020 o 2020/2021 o 2021/2022 o 2022/ dyr 300 dyr 300 dyr 300 dyr 300 dyr Dersom observasjoner pr. dagsverk året før øker/minker med 10 % eller mer (i forhold til et utgangspunkt på 0,40) ønsker ERMG å kunne justere den årlige avskytningen med +/- 10 %. Endring i avskytning skjer etter samråd med Løten kommune. 12

14 Diverse statistikk. Vedlegg 2. 13

15 Andel fødte oksekalver er satt til 52 % basert på kjønnsfordeling av felte kalver i ERMG i perioden 1998 til

16 15