Bestandsplan 1.april mars for ELGREGIONEN TRA. (Trysil-Rendalen-Amot)

Transkript

1 Foto: D. Midltun Bestandsplan 1.april mars 2017 for ELGREGIONEN TRA o (Trysil-Rendalen-Amot) o

2 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 l. OMRÅDETS A VG RENSNING OG STØRRELSE Medlemmer Organisering PLANPERIODE KUNNSKAPSGRUNNLAG OG RAMMEBETINGELSER Elgens arealbruk Statistikk Trekktellinger Beitetakser og møkkinventering Jakttid Predasjon og naturlig avgang BEST ANDSMÅL Målsettinger Kvoter GRUNNLAGSLITTERATUR

3 FORORD Dette er den tredje bestandsplanen for elg siden Elgregionen Trå ble etablert i I forrige bestandsplanperiode ( ), var målsetningen å redusere elgbestanden i området for å redusere beitetrykket i vinterområdene. Denne målsetningen videreføres i kommende planperiode. En oversikt over måloppnåelsen i forrige planperiode finnes i en egen rapport som er tilgjengelig hos Åmot Utmarksråd. Prosessen med utarbeidelse av ny bestandsplan for elg ble igangsatt senhøsten Styret la opp til en prosess med stor grad av medvirkning fra medlemsområdene, som tidlig ble oppfordret til å komme med innspill til bestandsplanen. Dette resulterte blant annet i at Osen Viltstellområde la frem en egen modell for avskytning av elg. Styret har også fått innspill og synspunkter fra Trysil Utmarkstjenester v/frank Robert Lund, og fra Mjøsen Skog BA v/ Kent Ove Moren som har laget modeller for utviklingen i elgstammen basert på ulike avskytningsstrategier. Alle innspill er gjort kjent for medlemsområdene, og styret har også sendt ut relevante rapporter angående avskytingsstrategier m.m. Det ble arrangert et medlemsmøte i Rendalen 28. februar 2012 der bestandsplan og avskytingsmodeller var tema. Forslaget fra Osen Viltstellområde ble utførlig presentert på dette møtet. Styret føler at prosessen med utarbeidelse av ny bestandsplan for elg har bidratt til en grundig debatt blant medlemsområdene, og er fornøyd med de tilbakemeldinger som har kommet. Rena, 25. april 2012 Styret 3

4 l. o OMRADETS AVGRENSNING OG STØRRELSE 1.1. Medlemmer. Elgregionen TRÅ omfatter følgende områder: Trysil: Trysilfjellet Viltstellområde. Tenaasen Viltstellområde. Nordre Trysil Utmarksområde. Rendalen: Sjøli Viltstellområde. Statskog m.m. Andrå Statskog m.m. Grøndalen Østsida Viltstellområde Rendalen søndre statsallmenning. Åmot: Søndre Oskjølen, Haugedalen, Blikberget og Nyberget Viltstellområde. Deset og Osen Viltstellområde Osen Viltstellområde. Løsset Viltstellområde. Arealfordeling TRYSIL: Trysilfjellet Viltstellområde Tenaasen Viltstellområde Nordre Trysil Utmarksområde RENDALEN: Sjøli Viltstellområde Statskog m.m. Andrå Statskog m.m. Grøndalen Østsida Viltstellområde Rendalen søndre statsallmenning ÅMOT: Søndre Oskjølen Viltstellområde Deset og Osen Viltstellområde Osen Viltstellområde Løsset Viltstellområde SUM Totalt Tellende Sum tellende Organisering. Elgregionen TRÅ ledes av et styre på seks medlemmer, to fra hver kommune. Årsmøtet er elgregionens høyest organ. Bestandsplanen er overordnet for Elgregionen TRÅ, og rammene i planen er gjeldende for alle medlemsområdene. J aktorganisering er en egen sak i jordskifteprosessen rundt Regionfelt Østlandet. Saken er ikke avsluttet pr. 15. mai 2012, og endelig vedtak kan medføre endring i navn og areal på områder tilsluttet Elgregionen TRÅ. 4

5 2. PLANPERIODE Bestandsplanen gjelder i 5 år f.o.m t.o.m Årlig avskytning vurderes fortløpende i forhold til overordnede mål og utviklingen i elgstammen. Ved utgangen av planperioden utarbeides en egen rapport som viser resultatene i forhold til målsettingen. 3. KUNNSKAPSGRUNNLAG OG RAMMEBETINGELSER 3.1. Elgens arealbruk. Elgens trekk innenfor regionens område er sammensatt. Det generelle bildet er at elgen trekker til områder med lite snø på vinteren. Dette innebærer både korte lokale trekk, fra høyereliggende områder og ned til dalbunnen, og trekk over betydelige avstander på tvers av kommunegrensene. Det foreligger en egen rapport som oppsummerer merkeforsøk på elg i Elgregionen TRÅ og nærliggende områder (se litteraturliste) Statistikk. Informasjon fra elgjakta (sett elg, felt elg, vekter m.m.) samles inn på jaktfeltnivå, og lagres i en database. Det utarbeides statistikk både på medlemsområdenivå og samlet for hele elgregionen. Elgregionen TRÅ benytter seg av sett elg skjemaet som er utarbeidet av DN, men kan også utarbeide egne skjema for tilleggsopplysninger etter behov. Sta ti stikk for årene er samlet i vedlegg l. Hedmark fylkeskommune utarbeider årlige CERSIM-beregninger både for Elgregionen TRÅ og berørte kommuner Trekktellinger. Det er gjennomført årlige trekktellinger over Byringsveien (Rendalen). Tall fra de siste 30 årene er vist i vedlegg l Beitetakser og møkkinventering. Det foreligger rapporter om beite på skog fra Flendalen (Rendalen) i 1996 og fra Trysil i årene 2004 til Beite takst ble gjennomført i vinterbeiteområdene i Åmot i 2007, og i Trysil og Rendalen i I Åmots del av Elgregionen TRÅ er det gjennomført møkkinventering årlig siden 2007, og det ble også gjort en inventering i Trysil og Rendalen i Det foreligger egne rapporter både fra beitetakstene og møkkinventeringen (se litteraturliste) Jakttid. Elgregionen TRÅ hadde jakttid fra 25.9 til 31.1 i forrige planperiode. Lang jakttid er et viktig forvaltningsverktøy i et område som TRÅ med lange sesongtrekk. Det er sendt søknad om utvidet jakttid fra til til31.01 også for perioden

6 3.6. Predasjon og naturlig avgang Det har vært flere ulverevir innen Elgregionen TRÅ siden 2002, og predasjon fra ulv utgjør et betydelig uttak. Undersøkelser fra Høgskolen i Hedmark har vist at det tas ut omtrent 120 elg innenfor hvert revir årlig, hovedsakelig kalv og ungdyr. Revirgrensene endrer seg over tid, og antall ulv innenfor Elgregionen TRÅ kan variere. Dette skaper store utfordringer for elgforvaltningen. Det finnes i dag ingen oversikt over predasjon forårsaket av bjørn. Hver kommune har ansvar for å føre oversikt over naturlige avgang (fallvilt). 4. BESTANDSMÅL 4.1. Målsettinger Visjon: Opprettholde en sunn og produktiv elgbestand som gjennom sin produksjon og sammensetning utgjør en viktig økonomisk jaktressurs. Beite Elgregionen TRÅ skal øke tilgangen på naturlig beite for elgen, og redusere behovet for kunstig foring. Måltall: Tiltak: Beiteprosenten på furu skal på sikt ikke overstige 40 % i gjennomsnitt målt etter gjeldende takseringsmetodikk. Gjennomføre beitetakster og/eller møkkinventeringer. Bidra til at tilgangen på naturlig beite økes ved å spre kunnskap om aktuelle skogbruks tiltak. Bestand Elgbestanden skal reduseres i forhold til nivået i Måltall: Sett elg pr. dagsverk skal reduseres med 20 % i forhold til Produksjon Produksjonen av kalv pr. ku skal økes fra dagens nivå (2011) Måltall: Antall kalv pr. ku skal økes til 0,7. Forholdet ku : okse i sett elg skal være mellom l,5 og 2,0 Ungdyr og/eller kalv skal utgjøre minst 65 % av felt elg Tiltak: Begrense uttaket av produktive voksne kyr og eldre okser Uttak av hanndyr skal ikke overstige 55 % 6

7 4.2. Kvoter. Elgregionen TRÅ har som målsetting å redusere elgbestanden i området. I forrige planperiode ble det søkt om dyr, hvorav ble felt (96 % ). Det legges opp til en ramme på dyr også for perioden Kvoten tildeles medlemsområdene som ordinær kvote (høstkvote), og en egen vinterkvote. Vinterkvoten skal beskatte dyr som trekker til vinterbeiteområdene. Dette er et viktig tiltak for å redusere beiteskadene, fordi avskytningen konsentreres mot de dyrene som trekker inn i vinterområdene. I 2011 ble ca. 15 %av kvoten tildelt som vinterkvote, og det legges opp til en tilsvarende tildeling i denne planperioden. Tildelingen det enkelte år vil blir vurdert på bakgrunn av statistikk fra foregående år, predasjon, naturlig avgang m.m. Det tildeles årlig egen kvote for uttak av elg i vinterbeiteområdene. Hvor mange dyr som felles i vinterbeiteområdene avhenger i stor grad av snømengden. Det forutsettes derfor at dyr som ikke blir felt kan overføres til neste jaktår. Dette er nødvendig for å få tilstrekkelig fleksibilitet i tildelingen, for eksempel dersom det kommer store snømengder og dermed store menger elg til vinterbeiteområdene. Fleksibilitet i tildelingen er også nødvendig med tanke på predasjon. Etablering av et nytt ulverevir betyr en årlig avgang på ca. 120 dyr ekstra. Tilsvarende vil en reduksjon i antall revir kunne bety en tilsvarende reduksjon i årlig avgang. Årlig tildeling må dermed tilpasses predas j onstrykket. Produksjonen i en elgstamme kan variere mye fra år til år avhengig blant annet av beiteforhold og vekt på elgkyme. Dette forholdet tilsier også at den årlige tildelingen av elg ikke kan låses ved inngangen til planperioden. I utgangspunktet legges det opp til følgende uttak: IJaktår Antall Eldre okse Eldre ku 2012/ / / / / Ungd~r/kalv l Rena, 15. mai Olav Petter Nergaard styreleder (dl~t0j~fi Egil H. Wedul daglig leder 7

8 [ 5. GRUNNLAGSLITTERATUR Bakmann, Ole, 2007: Sluttrapport beiteskadetakst, Åmot Utmarksråd Hårstad, Gunnar O, 2008: Elgbeitetakst Elgregionen TRÅ. Områdene i Rendalen og Trysil kommuner, Skogbrukets Kursinstitutt. Åmot Utmarksråd, 2011: Møkkinventering TRÅ. Åmot Utmarksråd, 2010: Elgtrekk-TRÅ. En sammenfatning av rapporter omhandlende elgtrekk i Elgregionen Trysil-Rendalen-Amot (TRÅ). Åmot Utmarksråd, 2012: Måloppnåelse ved utgang av bestandsplanperioden Elgregionen TRÅ. 8

9 Vedlegg l Elgvekter Elgregionen TRÅ - voksne og ungdyr ~ " ~ ~ -K voksen okse Voksen ku Ungdyr okse ungdyr ku Elgvekter Elgregionen TRA - kalv ~ ~ / -- ~~... / ~ _ F... ~....,._ --<... - T - 65 ~... / J-r Oksekalv J-+-Kukalv Å Observert elg per dagsverk TRA 0,38 O, ,c r--..,.--, ,---, J03 20C4 2C05 20J C8 200::J

10 Forholdet tilvekst-uttak av hanndyr- TRA 70% ~ ~ 65% 60% 55% 50% 61%62% 59 % 58 <Y< 59 % 59 % o 57% 55% 55% 45% o % felte hanndyr -Andel fødte oksekalver Sett ku pr. okse TRÅ 2, , 1, ; 0, ; Kalveproduksjon i TRA 1,8 1,6 1,4 1,2 1,O 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0..._ '"".._ ~ Kalv pr. KalvKu - Kalv pr. Ku lo