Elgregionen TRÅ. Referat fra medlemsmøte 30. mars 2006

Transkript

1 Elgregionen TRÅ Referat fra medlemsmøte 30. mars 2006 Sted: Øiseth Hotell, Åkrestrømmen. Deltagere: Se liste. Sak 1. Godkjenning av innkalling og saksliste. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Sak 2. Valg av referent og 2 deltagere til å signere referatet. Referent: Signering: Egil Håvard Wedul Berit Bøhn og Einar Gjems. Sak 3. Rapporteringsrutiner for elgjakta. Ingjald Eidet informerte om rutinene i Nordre Trysil Utmarksområde. Her er det en god dialog med jegerne, og skjema fra elgjakta blir returnert i tide. Det holdes et jegermøte forut for jakta, dette gir en god mulighet til å informere jegerne. Datainnsamlingen er standardisert i og med at alle viltstellområder bruker samme skjema for rapporterting av data fra elgjakta. Det som mangler er gode rutiner for å få skjemaene inn. For å spare tid ved punching av data er det viktig at skjemaene er rettet før de sendes til sekretariatet, og at alle skjema er lagt ved. NTU er et eksempel til etterfølgelse. Alle skjema for det enkelte jaktlag er rettet og stiftet sammen, og det følger med en liste over jaktlagene med navn på jaktleder. Sigvald Akre understrekte at lederne i viltstellområdene må etterstrebe en god dialog med jegerne, og at de må sørge for ryddighet fra viltstellområdets side. TRÅ må forholde seg til medlemsområdene og rettighetshaverne, ikke det enkelte jaktlag. Møtet diskuterte hvorvidt det er hensiktsmessig med en endring i vedtektene for ha sanksjonsmuligheter dersom skjema ikke leveres til rett tid. Det var enighet om at TRÅ heller bør utarbeide gode retningslinjer før en går til det skritt å innføre sanksjoner. Det er viktig å få forklart hvorfor det er viktig å få skjemaene tilbake i rett tid (statistikk, tilbakemelding til kommune, Fylkesmann, Statistisk Sentralbyrå). Det ble også en diskusjon omkring bruk av data fra vinterjakta. Slik det gjøres i dag, blir settelg data fra vinterjakta (desember) ikke brukt. Data fra utvidet jakt i november brukes på lik linje med data fra ordinær jakttid. Det kom forslag om å kun bruke data fra den ordinære jakttiden ( ). Spørsmålsstillingen tas opp på årsmøtet. Sekretariat: Åmot Utmarksråd Egil Håvard Wedul Leder: Ole Erik Sjølie Kulturhuset Tlf: / Tlf: / Torget 1 E-post: info@amotutmarksrad.no E-post: sjolie@naturligvis.org 2450 Rena Bank:

2 Sak 4. Sanksjoner ved sen levering av skjema, avtale med jaktlagene. Nordre Trysil Utmarksområde har en praksis med at jaktlagene må underskive en avtale med NTU hvert år. Kopi av avtalen var lagt ved innkallingen. Diskusjonen omkring sanksjoner ble tatt under sak 3. Sak 5. Presentasjon av statistikk fra elgjakta. Egil Håvard Wedul presenterte statistikk fra elgjakta på kommunenivå (den delen som ligger i TRÅ) og for TRÅ samlet. Statistikken var utsendt til medlemmene tidligere. Einar Gjems kommenterte at utbytte pr. dekar for elgjakta har store variasjoner fra område til område. Utbyttet står ikke i forhold til skadeomfanget fordi arealer som har elg på vinteren ofte har en forholdsvis lav elgkvote. Wedul presenterte også en foreløpig rapport fra flytellingen som Stig Halvarsson gjennomførte i perioden 21. februar til 8. mars. Det var gode forhold, og Halvarsson anslår oppdagelsesprosenten til 90 %. En mer detaljert rapport vil bli oversend så snart den er klar. Sak 6. Ønsket utvikling på elgstammen. Hvor mye skal TRÅ styre medlemmene? Slik det nå fungere, kommer medlemmene med et ønske om kvote til styret i TRÅ. Alle medlemmene har så langt fått den kvoten de har søkt om. Einar Gjems mente at det ofte er andre forhold enn stammestørrelse og forvaltning som styrer tildelingen av elgkvote. Eksempelvis hvor mye jegerne er villige til å betale for jakta, og hvor mye tid jegerne er villige til å bruk på elgjakt. Gjems mente videre at elgkvotene bør bestemmes lokalt, dvs. av det enkelte medlemsområde. TRÅ bør utarbeide overordnede retningslinjer med %-fordeling av uttak m.m. Styret i Søndre Oskjølen viltstellområde (Åmot) har foreslått en økning i elgkvoten for 2006 for å redusere stammen. Det er også et ønske om ny merking av elg for å se på vandringsmønsteret. Hans Th. Kiær mente at elgstammen generelt er for stor, og at vinterbeitet er en minimumsfaktor for elgen. I Rendalen har elgen etter hvert utvidet trekket til nord for Mistra, og dette tolkes som en leting etter mat. Beitetilgangen bør kartlegges grundigere og brukes som en mal for fastsettelse av kvote. Sigvald Akre var enig i argumentasjonen til Kiær. Det er ikke mulig å fôre all elgen i vinterbeiteområdene. Vinterkvote/vinterjakt er et viktig virkemiddel for å ta ut elg og begrense skaden i vinterbeiteområdene. Ole Erik Sjølie påpekte at det finnes både lokale trekk og trekk over lengre distanser. Det er først og fremst den langttrekkende elgen som bør beskattes for å unngå for hard felling av lokal elg. Berit Bøhn støttet synet om at elgstammen bør reduseres. 2

3 Einar Gjems refererte til erfaringer fra Stor-Elvdal der det nå betales opptil kr 1 000,- pr. fellingstillatelse for fôring. (Her bør det skilles mellom fôring for å holde elgen unna vei og jernbane, og fôring for å skaffe elgen vintermat.) Oppnår vi ønsket effekt av fôringen? Moderne hogst gir også dårligere tilgang til naturlig ved at maskinhogst til dårligere tilgang til hogstavfall enn manuell hogst. Endringer i skogbildet (mindre flatehogst) vil også gi mindre elgmat på sikt. Dette må det tas hensyn til i elgforvaltningen. Rolf Brennodden viste til at det nå pågår en diskusjon omkring fôring i Stor-Elvdal. Det er ønskelig med ny merking av elg for å dokumentere trekk, men det har blitt vanskeligere å få lov til å merke dyr (dyreetikk). Merking er dessuten kortbart. Ingjald Eidet minnet om at det også er en opinion mot merking av vilt (jfr. innslag i Brennpunkt). Dette må også rettighetshaverne ta hensyn til. TRÅ bør ta kontakt med miljøet på Evenstad for å få til et møte om blant annet fôring. TRÅ må være aktive for å få spredd kunnskap om aktuelle tema innen forvaltning til medlemmene. Evenstad kan også leies inn til å ta på seg oppdrag for TRÅ. Årlige flytellinger kom fram som et forsalt til tiltak. Ole Erik Sjølie informerte om at styret i TRÅ har vært i kontakt med Evenstad får å få dem til å sy sammen eksisterende data om elgstammen i TRÅ. Per Sjølie mente at rettighetshaverne må være villige til å investere i tiltak. Skader på skog er ikke noe nytt fenomen. Problemstillingen er diskutert i årevis, men ingen har klart å komme med noen god løsning. Dersom skadeomfanget skal reduseres ved at elgstammen skytes ned, forutsetter dette en kraftig reduksjon for at dette skal få noen merkbar effekt. Vinterjakt er et viktig middel får å komme et skritt nærmere en løsning på skadeproblematikken. Det var enighet i møtet om at det er viktig å skaffe en god oversikt over kvaliteten på vinterbeitet. Sak 7. Fôring. Kostnad - nytte. Etikk. Hvorfor fôrer vi? Fôringen i Rendalen har som formål både å redusere skader og å skaffe elgen tilstrekklig med mat. Fôringen må anslagsvis økes 4 5 ganger i omfang for å kunne tilfredsstille fôrbehovet til den elgen som oppholder seg i vinterbeiteområdene. Erfaringen viser at elgen også må ha furubar i tillegg til rundballer. I områder med lite snø beveger elgen seg lagt fra fôringsplassen, og det oppstår til dels stor skade på skog på tross av fôringen. Fôringen bidrar likevel til at elgen holder seg i et definert område. Det diskuteres om antall fôringsplasser bør økes, og om fôringen skal utvides til området nord for Mistra. Det foretas også manuell hogst i vinterbeiteområdene i Rendalen for å øke tilgjengeligheten på naturlig fôr. Konklusjonen fra Rendalen er likevel at størrelsen på elgstammen må reduseres. 3

4 Avtaler om levering av fôr må inngås i god tid for å sikre tilgang på tilstrekkelig mengde. Ole Erik Sjølie nevnte erfaring fra vinterjakta 2005 der vektene på de dyrene som ble felt var svært lave. Holder vi liv i elgen på kunstig vis gjennom å fôre? Ingjald Eidet mente av vi må bli flinkere til å utnytte muligheten til å få opp undervegetasjon som vier og rogn. Dette er bra elgmat, og vil bidra til å holde elgen unna furua. Erfaringer fra Sjølie viltstellområde viser at elgen trakk unna når snødybden nådde et visst nivå, selv om det ble fôret i området. Gjems mente av det ikke er noen grunn til å være overdrevent forsiktig med å øke avskytningen for å få ned elgstammen. Elgen er svært produktiv, og stammen tar seg raskt opp igjen dersom avskytingen reduseres. Erfaring fra Åmot fra begynnelsen av 90-tallet viser dette tydelig. Dag Midttun mente at omverdene vil sette stadig større fokus på elgpåkjørsler, biologisk mangfold m.m. Rettighetshaverne vil få et forklaringsproblem dersom disse problemstillingene ikke tas på alvor. Gjems påpekte at rettighetshavernes rett til å forvalte elgen er et resultat av en omfattende tautrekking. Dette forvaltningsansvaret må tas på alvor dersom vi i framtiden skal få beholde denne retten. Han gjentok at kvote og jakt i større grad må styres av rettighetshaverne ut fra forvaltningsmessige hensyn og tilgang på beite. Rolf Brennodden mente at TRÅ må ha klare meninger om hvordan elgen bør forvaltes og om hvordan (ev. hvorvidt) fôring bør skje. Dette må deretter kommuniseres klart ovenfor både medlemmer og omverdenen. Han nevnte også at det er liten søknad på midler til tiltak fra medlemmene. Bør TRÅ fastsette hva som skal gjøres av tiltak, og hvor de bør gjennomføres? Per Sjølie mente at tiltak må settes i gang på bakgrunn av egeninteresse. Denne må finnes lokalt for at tiltak skal la seg gjennomføre. Sak 8. Regler for felling/feilskyting. Er reglene tilpasset målet? Felles regler for TRÅ? Spørsmålet om regler for feilskyting dreier seg først og fremst om skillet voksen kolle kvige. Erfaring har vist at det i svært mange områder felles for mange hanndyr. Skjevheten er størst på ungdyr. Åmot har en grense på 160 kilo for skille mellom voksen og ungdyr. Kolle over 180 kilo regnes som grov feilskyting, og dyret blir inndratt. Dette oppfattes av mange som en altfor streng reaksjon. Nordre Trysil Utmarksområde har en friere tildeling av dyr, men oppnår likevel en felling i tråd med retningslinjene i bestandsplanen. NTU mener at reglene for feilskyting må vurderes og tilpasses lokalt. Målet i bestandsplanen skal oppfylles av alle medlemmene, men det kan være ulike veier til målet. Det er viktig å få fram at reglene skal være et hjelpemiddel, ikke en hemsko. I utgangspunktet er det lagt opp til at utarbeidelse av regelverk er opp til det enkelte medlemsområde. 4

5 Det var enighet om at regelverket må være fleksibelt slik at hvert enkelt medlem selv kan tilpasse det ut fra eget ønske og behov. Sak 9. Spørsmål og andre småsaker. Egil H. Wedul informerte om at det vil bli arrangert et felles møte for elgregioner og andre grunneiersammenslutninger for å diskutere høringsforslaget til nye forskrifter (jakttid m.m.). Møtet vil skje i regi av Elgregion Mjøsa-Glomma, og vil bli holdt i første halvdel av mai. Tidspunktet avhenger av når DN får sendt ut forslaget. Ole Erik Sjølie mente det er viktig at representanter fra styre i TRÅ stiller på årsmøtene hos medlemsområdene for å skape diskusjon omkring og interesser for elgforvaltning. Gjems tok opp problematikken omkring flystøy knyttet til Rena Leir og Regionfelt Østlandet. På grunn av økt aktivitet må det påregnes mer flystøy i tiden framover. Dette gjelder området fra Rv. 25 nord til Sølensjøen, mellom svenskegrensen og Renaelva/Glomma. Virksomhetsfrie perioder er kun knyttet til RØ. Helikopterflyging knyttet til spesialstyrkene i Rena Leir omfattes derfor ikke. Grunneierne må være aktive i forhold til landingstillatelser m.m. Det er også viktig med tilbakemeldinger på aktivitet som oppleves som støyende. Det er kun på denne måten at aktiviteten eventuelt kan blir endret. Berit Bøhn hadde et ønske om at medlemsmøter legges til kvelden. Det kan bidra til at flere får anledning til å møte. Berit Bøhn Einar Gjems 5