Referat fra bestandsplanmøte i TRÅ 4. januar 2007

Transkript

1 Referat fra bestandsplanmøte i TRÅ 4. januar 2007 Sted: Nordlandia Østerdalen Hotell kl Møtt: Rolf Brennodden, Arne Løkås, Erlend B. Nilsen, Tostein Storaas, Hans Th. Kiær, Jens Nysæter, Frank Robert Lund, Melkior Kværnes, Morten Kværnes, Sven Erik Sjølie, Ingjald Eidet, Per Ola Engernes, Knut Løken, Per Sjølie, Olaf Ilsås, Tollef Mykleby, Frode K. Midtlund, Inge Svingen, Berit Bøhn, Einar Gjems, Jon Mørstad, Gisle Haugen, Terje Varli, NN, Egil Håvard Wedul, Ole Erik Sjølie, Dag Midttun, Olav Petter Nergaard. Ole Erik Sjøli ønsket velkommen og innledet møtet. Han innledet kort om den nye bestandsplanens saksgang og den interne prosessen i TRÅ fram mot en ny plan. Offentlig behandling Egil Håvard Wedul (EHW) orienterte om at kommunen med størst tellende areala skal behandle planen. Kommuneloven er en begrensning med regioner som forvaltningsenhet. Åmot kommune mottar planen i løpet av mai etter at TRÅ s årsmøte har godkjent forslaget. Rendalen og Trysil vil bli trekt inn i prosessen av Åmot kommune. Sammendrag spørreskjema Ole Erik Sjøli (OES) orienterte om spørreundersøkelsen. Svarene vil bli sammenfattet og sendt ut til områdene som en orientering. Styret tar utg.pkt i dette når et ukast til plan skrives. Her vil innspill i dag også bli trekt inn. Forslag til plan blir sendt ut på høring innen midten av mars. Sammendraget vil bli sendt til den enkelte snarest. OES gjennomgikk spørsmålene og sprangene i svar. Dag Midttun (DM): Viltstellområdenes egne mål ble gjort gjeldende den forrige plan. Denne gang må målene settes felles der også felles virkemiddel må på plass. Passe med elg? Beiteskader? Nøytral beitetakst? Mange ønsker stammen ned ut fra skogbruksmessig ståsted. Mange mener de er omfattende. Må skille på om det er av lokal elg eller om de kommer av trekkende elg. Forskjell på boniteter og skogtyper som blir rammet. Områdene ønske det. Rolf Brennodden (RB): Er ingen hensikt i å taksere for å finne forskjeller mellom områdene. Hvor omfattende, hvor ofte? Frode Midtlund (FM): Beiteskader må dokumenteres. Nøytral takst. Kan diskuteres hvor ofte. Målsetting for bestand? Fellestildeling av kalv og ungdyr. Noen områder har oppnådd gode resultater, andre ikke. Noen ønsker mer spesifikke kvoter, andre ønske mer frie kvoter. Det må gjøres enkelt for den som skal forvalte i praksis jegeren. Feilskyting reaksjon? Felles regler, men må være rom for tilpassninger Utdypninger og kommentarer i spørringen tas til etterretning i styret.

2 Jakttid EHW orienterte om jakttiden som har vært på høring. Saken skal være ferdig i DN i god tid før 31. mars. Påvirking må skje andre veier enn gjennom høringsuttalelser nå. Bestandsplanen skal ha grunnlag i jakttiden der det forhåpentligvis blir ordinært til jul med mulighet for utvidelse ut januar. Einar Gjems (EG): Jakttid i januar? Må søke fylkesmannen om jakttid i januar Frank Robert Lund (FRL): Opplyste hva det er hørt på. Ordinært ut oktober og søknader til kommune og evt. Fylkesmannen for jakktid til jul og/eller ut januar. Satistikk og måloppnåelse forrige bestandsplan EHW gjennomgikk de viktigste resultatene fra forrige planperiode. Målene: Ku/okse 1,5-2 Kjønnsuttak 55: ungdyr og kalv hvorav minst 50 % kalv Unngå store svingninger. Måloppnåelse: Ku/okse: Ligger omkring 1,5, men det spriker mellom områdene. Kjønnsfordeling: Skytes for mange hanndyr, variasjon mellom kommunene. Uttak av ungdyr og kalv: Rundt 62 %. Ingen store svingninger i sett-elg pr. dagsverk. Stor variasjon mellom kommunene. Per Sjøli (PS): Manglede tall fra Rendalen fra 2005? Manglende skjema. Dagbøter EHW og OES viste elgobservasjoner ved flytelling feb-mas Bør følges opp videre der det er ønskelig å ta med områder lenger nord i Rendalen og i Trysil også i samme tid på året. Arne Løkås (AL) nevnte flere andre aktuelle områder i Rendalen som bør flytelles. Berit Bøhn (BB): Felling i utvidet jakttid? 11 dyr i Rendalen. FRL: Savner produksjonstall, vekter etc. i presentasjonen av mål og måloppnåelse. EKW: Har dette, men ikke med her. Generelt stabilt. Blir sendt ut så snart alt er på plass fra BB: Vekter på kalver har gått ned beitet PS: Savner helhetlig statistikk for hele elgregionen. Må se utviklingen samlet. FM: Mer helhetlig statistikk

3 Bestand Mål DM: Ingen store endringer prinsippet ved tildeling av elg. De som har mye elg om høsten vil få mye elg på kvoten. Det er aktuelt å innføre en børsordning, der det kan være mulig å kjøpe og selge kvoter. Dette betyr i utg. punktet en flat tildeling av kvoten. Torstein Storaas (TS): Lengre jakttid Rendalen kan kreve mindre areal pr. dyr pga. trekkende elg. Forflytter makt til områder som har større beiteskader, noe som også er riktig. Jens Nysæter (JN): Betraktningene er for lette. Arealbruken over året er det viktige. Årsbeitedyr bør komme i betraktning. TS: Makta blir forflyttet. De dyra som trekker blir skutt ned. Dette må en ta hensyn til. EG: Elgen står langs vassdrag. Flere områder har vinterbeite og skader. Hva er arealavkastningen? Elg skog avkastning? Elg 5 kr pr daa. Skogavkastning kr pr daa. Skog blir prioritert. Uaktuelt å tåle store beiteskader. Furuskadene er store. Beitereg. må på plass. Hvilken beiteskade-% skal vi tåle? Hans Kiær (HK): Stammevis forvaltning må ligge i bunn. Synd om vi begynner å tenke andre baner. Hvis vinterjakta faller faller TRÅ. Må ta utg.pkt i den stammen vi har og den målsettingen vi bestemmer. Må ta elgen der den er. DM: Mål for stammen hovedmål og flere delmål. Kjøtt, økonomi kombinasjon, store okser. Hva er akseptable beiteskader? Hva er bærekraftig forvaltning? Passe oss for at offentlig forvaltning tar over. TS: Skog - elg -kombinasjonen. Hvordan er beiteskadene fordelt? Kan ikke se på den enkelte grunneier. Må se om elgstammen er for stor i forhold til naturlig beite. Tiltak hogstavfall. Koster penger, men er mulig. Knut Løken (KL): Er problemene i Rendalen der pga. at stammen er for stor? Hvor stor skal stammen være og planen må settes ut fra det. TS: Enkelte områder vil ha problemer med beiteskader uansett bestandsstørrelse. HK: Kan si nei takk til elg i mange år for å få beitet under kontroll. Kvalitet framfor kvantitet. Erlend Nilsen (EN): Ikke enkelt å gi svar i forhold til kvalitet og kvantitet. Drar trykket over til ungdyr og voksne. Skal en skyte mange dyr, må en ta mange kalver. Får ut mer kjøtt ved å skyte færre dyr totalt, men flere ungdyr og voksne. EG: 40 % beiteskader er akseptabelt. Noen trekker langt, noen trekker kort. HK: Må ha lavere stamme om vi skal få akseptable beiteskader. OES: Må gis vide ramme til de som har mye elg på vinterbeite. Buker på fôring. Aktuelt å flytte på kroner ved en flat kvotetildeling og børsing. FM: Feil å benytte fôring for å kompensere beite.

4 TS: Kompenserer for beitet ved å bruke fôring - sparer beitet. FM: Tunge skader rund fôrplassene. Sykdommer hos elg kan blomstre. TS. Nærmeste 500 meter får store skader. Sykdom ingen problemer BB: Innvollssnyltere finnes. HK: Må vite mer om den kunstige fôringen. Tilskudd til utnyttig av furubar er bedre. FM: Mildere vintre sykdommer. Elg står tett Per Ola Engernes (POE): Må ta ut dyr når de er der på vinterbeitet. De som skytes kommer ikke tilbake. Mattilgangen er den mest sentrale. Ikke klusse med fôring. Det er ville dyr. Kan være behov for fôring enkelte plasser trafikk. EG: Vi klarte å skyte stammen ned tidligere. Klarte ikke å følge opp endringer i produksjonen stammen har vokst for mye. FM: Vi klarer ikke trekkelg og beiteskader. De andre målene klarer vi. DM: Størrelse på bestand, sunn samme, balanse i kjønn og alder. Eks: skyte bare enslige kuer i starten av jakta for å få opp kuandelen. Alternativt kan vi frede kalver første uka - rovdyr JN: Hvilken jaktopplevelse er det å skyte kalv eller ku? Dyrt å produsere kalv. Bruke kalven om en regulering mot slutten av jakta. EN: Yngste kyrne går uten kalv. TS: To ulverevir. De store kyrne vil ofte heller ikke ha kalv. DM: Hva skjer nå en ikke skyter kalv? EG: Rovdyr spare kalv. Sporing av rovdyrgjøres, men ikke sporing av elg mangler hva er det i har? Olaf Ilsås (OI): Større sjanse for å finne ku som ikke har hatt kalv hvis vi ikke skyter kalv tidlig. EHW: Er usikker på hvordan slike endringer vil påvirke årsklassene. PS: Hva skjer med kalvene når det blir mye snø. Må skyte kalv nå det er rovdyr. Kalvene bruk ikke vinterbeite hvis de skytes om kalv. FM: Slutte å kyte kalv endrer aldersstrukturen i stammen. TS: Ved å skyte flere voksne får mer kjøtt pr. vinterbeiteenhet.

5 FRL: Skyte flere voksne rører i produksjonsapparatet større svingninger. Må se utenfor våre grenser. Lave vekter, lav kondisjon, produksjon går ned. Dette kommer nærmere og nærmere. Nedadgående tendens. Halvering av beitet med større bestand. Må få en beittakst. KL: Har vært flinke til å forvalte. Må bestemme oss for hvor stor stamme i skal ha i forhold til beitet. Må finne løsninger på beiteskadene. Konklusjon: Ta ned stammen? Må enes om hvor i vil. Vi skal ha en sunn stamme. RB: Fordelingspolitisk mål Flat tildelingsmodell prinsippene er viktige når i enige om en felles elgstamme gjennom året. - Trekkelg - Taksering av beitegr.lag sommer /vinter - Børsing hvem skal kjøpe? Vinterjakt Enklere å forvalte med tanke på trekkelg. - Alle områder med beiteskader kan felle deler av tildelt kvote etter at trekket har kommet. - Sikrer at de områdene som sender elg på vinterbeite er med på å finansiere skadene. Gjelder også for områder som sender elg inn i TRÅ - Kostnadskrevende jaktform brøyting etc. - Kvotemessig utfordring beiteområdene må søke ekstra kvoter for vinterjakt. Områdene om sender elg inn vil ikke merke endringen før året etter og endrer ikke sin kvote igjen før året etter det igjen. - Vinterjakt må være flat tildeling PS: Må spesifisere kvoten på kjønn og alder for vinteren. OES: Tildeling av grunnkvote skaffe data etter første uka tildeling av ekstrakvoter ut fra faktisk bestand. EG: Må bruke den statistikk-perioden som er brukt før. Vinterjakta praktisk utfordring med håndtering av kjøtt, men vi har viltmottak. Jakta må tas av jegere som er villige til å jakte om vinteren. OES: Beitetakst må på plass etter en bestemt mal. FM: Gode erfaringer fra beiteoppfølgingen i Trysil. RB: TRÅ ligger godt an i forhold til det som skytes og det om bør kytes. Beitetaksten vil si noe om hvor vi ligger. Trenger ikke justere bestanden så mye ned før vi vet litt mer. OES: Må detaljstyre områdene mer for å kunne oppnå ønskede resultater. EG: Må gå opp på kvoten. FM: Har for mye elg når i må bruke mye på fôring.

6 HK: Beitetakst må gjøres etter gitte kriterier. Elgstammen må ned. RB: Kan ikke øke kvoten uten at det tas i lengre jakttid. EG: Jakttida må sikres styret må jobbe aktivt. Hva skjer om vi skyter for mye ett år eller to? PS: Flerårig plan. Sluttresultatet er viktig. Må vite hva vi gjør må hentes inn igjen. FRL: Hvis vi skal redusere kvoten, må vi redusere mer enn 10 % % er normal årsvariasjon. OES: Årsvariasjon kan fanges opp med datainnsamling etter 1. uka. FM: Må bruke tilleggsdyr uansett. Gangen videre Styret lager utkast/ forslag til plan om sendes på høring innen midten av mars. Styret har fått mange innspill som trekkes inn i de vurderinger som må gjøres før utkastet. Oppsummering: Det tas sikte på å utarbeide en bestandsplan som varer i 5 år. Stammen må ned, men må se nærmere på hvor mye. Jakttiden må utnyttes. FRL: Målene må splittes opp til områdenivå om det skal være noe å strekke seg etter. EG: Må stilles forventninger til områdene. AL: Områdene må ha mål, men det totale teller. FRL: Områdene må ha mål. Regionen må påse at områdene kommer innenfor rammene som er gitt innen utgangen av planperioden. AL: Rendalen ønsker å styrke den lokale stammen - ta ut flere trekkelg. Hva skal vi vektlegge? Antall eller antall kg? Ingjald Eidet (IE): Bør være lik fordeling på år i plan og tildelingsperioder i kommuneskog (4 år). Positive tilbakemeldinger på opplegget for møtet. Innspillene har kommet og danner et godt grunnlag for plan. Burde kommet tydeligere fram hva man ønsker å ta opp. Ideer og tanker er forankret. Statistikk og data burde vært bearbeidet slik at det kunne konkluderes mer og trekke opp linjene videre. Spørreundersøkelsen kunne vært bearbeidet mer før møtet. Bra at prosessen gir bedre grunnlag for å ta med seg info tilbake til områdene. Send ut statistikk før møtet. Møtet hevet kl Referent Asgeir Murvold