BESTANDSPLAN FOR ELG VALD 015 STORVANN SYD PERIODEN (3 ÅR) VIDEREFØRING AV BESTANDSPLAN FOR PERIODEN

Transkript

1 BESTANDSPLAN FOR ELG VALD 015 STORVANN SYD PERIODEN (3 ÅR) VIDEREFØRING AV BESTANDSPLAN FOR PERIODEN

2 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN 1.2 AVTALEPARTER 1.3 PLANPERIODE 1.4 FORRIGE PLANPERIODE 1.5 BESTANDSPLANOMRÅDE 1.6 BELIGGENHET 1.7 VEGETASJON 2. MÅL 2.1 HOVEDMÅL 2.2 VALDETS MÅLSETTING 3. BESTANDSDATA 3.1 FELLINGSSTATISTIKK 3.2 SETT ELG 3.3 IRREGULÆR AVGANG 3.4 KONKLUSJON INNHOLD 4. AVSKYTNINGSPLAN 4.1 RAMMER FOR ÅRLIG AVSKYTNING 4.2 ÅRLIG AVSKYTNING I PLANPERIODEN 4.3 ÅRLIG AVSKYTNING FORDELT PÅ JAKTFELT 5. OVERGANGSORDNINGER 6. RAPPORTERING 7. TILTAK I PLANPERIODEN 7.1 REVISJON/OPPSIGELSE AV BESTANDSPLANEN

3 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Utarbeidelse av bestandsplan er i henhold til 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og med bakgrunn i rettighetshavernes ønske om økt ansvar og plikt til å forvalte egne ressurser. I dette ligger det klare utfordringer og ønsker om å utarbeide en driftsplan for å drive så målrettet som mulig. Bestandsplanen for er den andre 3-årsperioden for bestandsplanområde Storvann Syd. 1.2 AVTALEPARTER Som tidligere: Harstad kommune og Vald 15 Storvann Syd 1.3 PLANPERIODE Utarbeidet for perioden (3 år) 1.4 RESULTER FRA FORRIGE PLANPERIODE I forrige planperiode for var et av hovedmålene at elgbestanden skulle stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid ble vurdert som bærekraftig. Det skulle også legges til rette for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både ga et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserte konfliktene med andre brukere av de samme jaktområdene. Vi må kunne si oss meget godt fornøyd med resultatene av forrige planperiode. Målsettingen var å bevare bestanden og øke kvaliteten i vårt område. Det ble tatt ut samme antall dyr som planlagt i 3-årsperioden og virkemiddelet med å spare store okser for å få større kalver ser ut til å ha effekt, da det i siste år av planperioden ble observert flere store okser enn tidligere, noe som på sikt kan gi en positiv utvikling på bestanden i området. Det har heller ikke vært noen konflikter med andre brukere av jaktområdene både småviltjegere, bærplukkere og turgåere benytter områdene uten noen interessekonflikter. Jakta har vært gjennomført iht. gjeldende sikkerhetsregler for storviltjakt og har ikke medført skadeskytninger. 1.5 BESTANDSPLANOMRÅDE Beskrevet i bestandsplan for periode Det er ingen endringer i Vald 15 Storvann Syd s medlemmer. Det består av de 5 jaktfeltene Gausvik, Leikvikfjellet/Halsebø, Kommelhaugen/Storvann, Nordvik/Storjord og Statsskog/Kongsvikdalen. Det er imidlertid ønskelig at Sandtorg/Haukebø blir med i valdet, da vi av erfaring og observasjoner vet at vi høster av samme elgstamme. 1.6 BELIGGENHET Elgvald Storvann Syd sitt område grenser i sørøst til eiendomsgrensen mellom Haukebø og Gausvik, starter ved sjøen og følger Gausvikelva til Haukebøvann, går videre i omtrent rett linje i fremkant av Nonan og Skitnesskardet til fastsatt grensepunkt med Staten bak Grønnkollen, følger Statens grense som tar med deler av Skitnesskardet, følger fjellryggen på Mellafjellet/Skitnesskardtinden over til Kongsviktinden, krysser Kongsvikdalen til Jakobstinden, følger deretter fylkesgrensen nordøstover til Rundfjellet. Deretter følger grensa Hesjevassknurran over mot sørsiden av Stakketind og videre ned i bekkeinnløp i Gunnarvann. Videre til elveutløp fra Heimmyrvann. Derfra opp til gamle snuplass på Storjord. Derfra følger grensa fylkesveien ned i Grasholla til Lampeelva. Følger så Lampeelva opp i Hollavatnet. Deretter fra Hollavatnet og opp i Skjellhompen før den går mot Svarthompen. Fra

4 Svarthompen går grensa i rett linje mot trigonometrisk punkt på Sørvikfjellet. Fra dette videre til Nattmålsnuten. Herfra følges grense mellom Nordvik Grunneierlag og Kilbotn grunneierlag. Fra Nattmålsnuten mot Blomjoten, fra Blomjoten via Gubbenoasteinen ned i Forravatnet og videre ned mot Solstad. 1.7 VEGETASJON Valdet har et godt og allsidig beitegrunnlag med hovedvekt på lauvskog. Det finnes også plantefelt av gran og furu av eldre og yngre beplantede områder. Selve biotopen er en blanding av alt fra jord til fjell med innslag av store myr-, skog-, og åpne fjellområder. Siden elgen helst beiter nærmere sjøen på vinteren har nok de deler av valdet som ligger nærmest havet størst beitetrykk om vinteren, men det ser ut som om vegetasjonen fortsatt tåler den beitebelastningen som elgen påfører den. 2. MÅL 2.1 HOVEDMÅL Beskrevet i bestandsplan for periode : Elgbestanden skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og kvantitet Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Elgbestanden skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Elgbestanden skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnyttelse. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre elgens krav til kvalitet innenfor lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Elgens helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av de samme jaktområdene. Det skal jaktes forsvarlig i henhold til gjeldende regelverk og det skal vises hensyn under elgjakta med hensyn på andre brukere av marka, slik at konfikter unngås. De nasjonale målsettinger skal danne grunnlag for kommunens målsetting og valdets målsettinger. 2.2 VALDETS MÅLSETTING Hovedmålsettingen med denne bestandsplanen er å oppnå en best mulig forvaltning av elgstammen i området, basert på gode lokalkunnskaper, bestandssituasjonen og biologisk riktige prinsipper for høsting av overskuddet i en elgbestand. På grunn av sin beliggenhet har valdet tilsig av elg både fra nord og sør. Vi anser valdet for å ha en god og tett elgbestand både vinter og sommer. Valdet ønsker å opprettholde bestanden vi har i dag. Bestanden bør ikke økes og for å unngå det ønsker vi å ta ut noen flere dyr i neste planperiode enn i foregående. Vi ønsker også og øke kvalitet og størrelsen på kalvene dette oppnår vi blant annet ved å spare store okser og produktive kyr.

5 3. BESTANDSDATA 3.1 FELLINGSSTATISTIKK ÅR 2003 ÅS 2004 ÅR 2005 ÅR 2006 ÅR 2007 ÅR 2008 SUM SUM ANTALL ANTALL ANTALL ANTALL ANTALL ANTALL ANTALL % KUKALV OKSEKALV ,4 KU 1 ½ ÅR ,5 OKSE 1 ½ ÅR ELDRE KU ,3 ELDRE OKSE FELT SUM TILDELT FELLINGS % 100 % 100 % 100 % % 3.2 SETT ELG ÅR Jaktdager Jegerd.v Timer Okse Ku Ku+1 k Ku+2 k Alle Ukjent Sum jaktet kalver ÅR 2003 ÅR 2004 ÅR 2005 ÅR 2006 ÅR 2007 ÅR 2008 GJ.SN. SETT ELG PR. 1,43 0,61 0,58 0,63 0,78 0,87 0,82 DAGSVERK SETT KU PR. OKSE 2,12 1,62 1,14 1,52 2,47 1,85 1,79 SETT KALV PR KU 0,97 0,89 0,49 0,59 0,94 0,72 0,77 SETT KALV PR. 1,65 1,40 1,18 1,21 1,45 1,34 1,37 KALVKU %KU M/KALV AV ALLE KYR 58,62 63,83 41,46 49,37 64,56 53,95 55,30 %OKSE FELT AV SETTE 9,76 20,69 16,67 9,62 15,63 9,76 13,69 OKSE %KALV FELT SETTE 7,14 11,90 30,00 14,89 8,11 16,36 14,73 KALV %KU FELT AV SETTE KYR 2,30 2,13 2,44 5,06 3,80 7,89 3,94

6 3.3 IRREGULÆR AVGANG ÅR PÅKJØRT KONKLUSJON Forrige treårs-periode viser en tilnærmet eksakt avskytning i forhold til planen. Konklusjon på bestanden kan være noe vanskelig å trekke ut fra sett-elg-skjema pga at datagrunnlaget er litt for dårlig/kort tid. Det bør være > 1000 observasjoner for helt å kunne benytte dette. Vi har i forrige planperiode sett flere kyr med 2 kalver og det virker som om bestanden øker noe, dette gir mulighet til uttak av flere dyr. Det hadde vært interessant og fått en oversikt over bestanden i et større område ved elgtelling for bedre å kunne vurdere elgstammen på Hinnøya. 4. AVSKYTNINGSPLAN 4.1 RAMMER FOR ÅRLIG AVSKYTNING Beskrevet i bestandsplan for periode : 1. Avskytning av kalver og 1 ½ åringer (<160kg) legges opp til totalt å bli minst 65 % av totalt felt elger. 2. Beskatningen av kyr 2 ½ og eldre må ikke overstige 15 % av felt kvote. 3. Kalveførende ku må ikke felles før kalven. Dersom kua ved et uhell felles, må også kalven felles. 4. Felling av hanndyr 2 ½ år og eldre bør ikke overstige ca. 20 % av den totalt felte kvote. 5. Ved endrede forutsetninger i forbindelse med avtalen, kan den revideres etter å ha innhentet uttalelse fra grunneiere/jaktrettighetshavere og kommune. Elgvald Storvann Syd er forpliktet til å forsøke å oppnå en prosentvis fordeling av felt elg innenfor avtaleperioden som nevnt over. Vi ser ingen grunn til å gjøre store endringer i ny periode. Dog ønsker vi å øke avskytningen noe pga. sette elg i valdet er økende. Spesielt i jaktfeltet Leikvik- Halsebø er det problemer med påkjørt elg. Det er utfra sett-elg-skjema og mange elgfellinger i forhold til timer jaktet under forrige periode veldig mye elg i jaktfeltet. Vi ønsker også å øke uttaket av ungdyr samt redusere avskytningen av kalver tilsvarende i neste periode. Da blir det lettere å ta ut mest mulig riktig antall hunn-og hann-dyr. Dette anser vi som viktig for å oppnå målene med en stabil og sunn elgstamme. Hvis det viser seg å være lite voksne dyr i valdet, kan det tas ut kalv og ungdyr som erstatning for eldre dyr. Eldre dyr med slaktevekt under 160 kg regnes som ungdyr. Alle prosenttall regnes fra det totale antall felte dyr over 3-årsperioden som avtalen gjelder.

7 4.2 ÅRLIG AVSKYTNING I PLANPERIODEN Vi ønsker å øke avskytning i denne planperioden opp med 5 dyr i forhold til i perioden : dyr dyr dyr 4.3 ÅRLIG AVSKYTNING FORDELT PÅ JAKTFELT Den årlige fellingskvoten tildeles Elgvald Storvann Syd samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i Viltlovens forskrifter om forvaltning av hjortevilt og bever 14. Kvotestørrelsen fastsettes av kommunen for hele planperioden etter samråd med Elgvald Storvann Syd, som forplikter seg til å etterstrebe et årlig uttak jevnt fordelt på antall, kjønn og alder, såfremt ikke annet avtales med kommunen. Ut fra forutsetningene i hjorteviltforskriftenes 14, og med henvisning til bestandsplanen, godtar kommunen at valdet selv fordeler tildelt kvote slik at fordelingen av felte dyr ved planperiodens slutt blir som vist under pkt Et antall på 5 dyr vil bli tildelt de jaktfeltene som har størst problemer med påkjørsler og størst bestand av elg. Disse dyrene vil bli fordelt i planperioden etter møter i elgvald Storvann Syd SUM NORDVIK/STORJORD LEIKVIKFJELLET/HALSEBØ KOMMELHAUGEN/STORVANN GAUSVIK STATSSKOG/KONGSV.D Ekstra dyr pga. trafikk/stor bestand SUM Jaktfelt K UD EK EO S K UD EK EO S K UD EK EO S SUM Nordvik/Storjord Leikvikfjellet/Halsebø Kommelh./Storvann Gausvik STATSSKOG/KONGSD SUM K=kalv UD=ungdyr EK=eldre ku EO=eldre okse S=sum FORDELING AV UNGDYR Jaktfelt Nordvik/Storjord 1 kvige, 1 valgfri 1 kvige, 2 valgfri 1 kvige, 1 valgfri Leikvikfjellet/Halsebø 1 kvige, 2 valgfri 1 kvige, 1 valgfri 1 valgfri Kommelh./Storvann 1 kvige Gausvik 1 kvige 1 valgfri 1 kvige, 1 valgfri Statsskog/Kongsvikd. 1 valgfri 1 kvige

8 SUM TILDELING Kalv Ungdyr Eldre ku Eldre okse SUM ,9 % 40,7 % 13 % 20,4 % 5. OVERGANGSORDNINGER Beskrevet i bestandsplan Det oppfordres til samarbeid mellom jaktlagene underveis i jakta. Det legges opp til å holde et informasjonsmøte for jaktlagene i forkant av jakta. Her kan jaktlederene bli enig om ulike former for samarbeid. Hvis ønskelig kan det være et møte midt i jakta for å oppsummere erfaringer og få oversikt over hvilke dyr som er tilgjengelige. På møtet kan eventuelle gjenstående kvote omfordeles mellom jaktlagene på bakgrunn av den kjennskap man har over tilgjengelige dyr på de ulike jaktfeltene. For valdet er det en målsetting å oppnå høyest mulig fellingsprosent av den ordinære kvoten. Et godt samarbeid mellom jaktlagene/jaktfeltene vil være svært viktig for å kunne oppnå dette. 6. RAPPORTERING Beskrevet i bestandsplan Følgende rapportering er pålagt jaktfeltene: 1. Utnevnt jaktledere de respektive jaktfelt meldes hvert år til valdansvarlig innen 1. september. 2. Sett-elg-skjema skal føres og leveres til valdansvarlig straks etter jaktavslutning. Det samme gjelder vektskjema for alle felte dyr. 3. Valdet er pliktig til å rapportere til valdansvarlig når dyr er felt. Dette skal skje så raskt som mulig, og senest innen utløpet av den dagen fellingen skjedde. Ved felling av feil dyrekategori i forhold til kontrakt/kvote må valdansvarlig straks kontaktes for om mulig få overført dyret til annet jaktfelt. 4. Ved skadeskyting/ettersøk skal valdansvarlig holdes underrettet om utviklingen. Det foreligger en plikt til å ettersøke vilt som skadeskytes og til å sørge for en rask og effektiv avlivning slik at unødige lidelser unngås. Jeger eller det jaktlag han tilhører kan ikke oppta jakt på nye dyr mens ettersøket pågår. Varsel om skadeskyting bør varsles til andre jaktlag dersom dyret ikke raskt blir funnet. Ved utløp av 1.jaktdag etter skadeskytning skal kommunen/politiet varsles. Det er kommunen som skal ta stilling til når ettersøket skal avblåses. Følgende rapportering er pålagt valdet: 1. Gi kommunen oppgave over det enkelte jaktlag med tildeling før jaktstart. 2. Ved utøvelse av jakt som medfører skadeskyting/feilskyting som ikke er i samsvar med kvota skal kommunen kontaktes. 3. Sett-elg-skjema og vektskjema fra hvert jaktfelt skal sendes kommunen innen 10 dager etter jakttidens slutt. 4. Fellingsrapport fra valdet til kommunen innen 10 dager etter jakttidens slutt.

9 7. TILTAK I PLANPERIODEN Beskrevet i bestandsplan Revisjon/oppsigelse av bestandsplanen Hvert enkelt jaktfelt kan hvert år etter jaktslutt si opp avtalen i planperioden hvis intensjonene i avtalen har vesentlige avvik og ikke er oppfylt. Frist til kommunen vil være 1. april. Kommunen kan allerede etter 1. avtaleår vurdere om intensjonene i bestandsplanen er oppfylt inkludert årlig avskytning og rammer for avskytning. Kommunen kan si opp avtalen dersom det er vesentlige avvik fra planen. Med vesentlige avvik forstås felling av mer enn 1 dyr utover årskvoten. Andre avvik kan være uttak av skadde dyr. Alle avvik skal grunngis til kommunen etter jaktas slutt. Dersom det forekommer fallvilt, trafikkskadde dyr eller skadedyr som ønskes felt i perioden 15.juni 25. september ønsker valdet å vurdere muligheten for å ta disse inn i årets kvote. For skadde dyr vil forutsetningen være om kjøttet kan brukes til mat. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen også vedta å trekke godkjenningen tilbake og tilby ny fellingstillatelse. Ved oppsigelse av avtalen vil elgtildelingen for bestandsplanområdet bli gjort etter hjorteviltforskriftens 15, dvs. at kvoten tildeles av kommunen med målrettet avskytning.