BESTANDSPLAN FOR ELG

Transkript

1 BESTANDSPLAN FOR ELG Avtalepartnere Kommune: Sør-Odal kommune (kommunen) Vald: Galterud, Sander og Disenå elgvald (valdet) Bestandsperiode Bestandsplan er utarbeidet for en periode på 5 år : Bestandsplanområde Vald nr. Valdnavn Tellende areal (daa) 2 Galterud, Sander og Disenå Roar Sander Jaktfelt nr. Jaktfelt navn 21 Skaarer og Rustad jaktlag Roar Sander 22 Prans jaktlag Sigvardt Pran Valdansvarlig 23 Fredrik Pedersens jaktlag Fredrik Pedersen 24 Moss` jaktlag Arvid Moss 25 Disen og Lilleseth jaktlag Ole Disen 26 Gjersøyen og Rørholt jaktlag Ottar Moe 27 Heiberg jaktlag Kjelvar Moss Områdebeskrivelse Arealet grenser til Glomma i nord, Maarud-Sæter elgvald i vest og syd og Kongsvinger i Øst. En lite del av jaktfelt 27 går inn i Kongsvinger kommune. Viser til vedlagt kart. Mål 1. Hovedmål Nasjonale målsettinger: A. Elgbestanden skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. B. Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. C. Elgbestanden skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. D. Elgbestanden skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. E. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre elgens krav til kvalitet for både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. F. Elgens helsetilstand skal oppettholdes på et høyt nivå. G. Det skal tilrettelegges for en beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene. SOR-ODAL-BESTANDSPLAN-VALD doc10. mai 2005 Side 1 av 8

2 De nasjonale målsettinger, mål og retningslinjer for viltforvaltning i kommunen skal danne grunnlag for valdets målsettinger. 2. Kommunes målsettinger som valdet vil forholde seg til: A. I kommunen skal det være en produktiv og sunn elgstamme på et stabilt bærekraftig nivå som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling innen rammen av det naturgrunnlaget gir. Forvaltningen av elgstammen skal tilpasses andre samfunnsinteresser og opprettholder det biologiske mangfoldet. Med andre samfunnsinteresser prioriteres det her i første omgang: trafikkpåkjørsler beiteskader på skog og åker andre jakt interesser annet friluftsliv B. Beiterykket i område tilknyttet Elgregionråd Øst skal i gjennomsnitt ikke overstige 40 % av årlig kvistproduksjon for furu. Kommunen, Maarud - Sæter elgvald og valdet skal i samarbeid sørge for tilfredsstillende dokumentasjon av beitetrykket. C. Observert ku per okse i sett-elg skal ikke overstige 1.8 for hvert enkelt vald i gjennomsnitt for planperioden. Oppfølging skjer i følge status frem til 2004 der vi har ligget under målsatt grense siden 2001: Prosent 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 2,98 1,18 0,62 0,38 Galterud, Sander og Disenå elgvald SETT / Kalv - ku / Ku - okse / Elg - dagsverk 2,21 1,95 2,03 1,73 1,56 1,46 1,59 1,74 1,37 1,20 1,24 1,22 1,27 1,22 1,24 1,38 1,24 1,17 0,77 0,69 0,77 0,62 0,55 0,75 0,71 0,66 0,65 0,36 0,32 0,40 0,42 0,39 0,39 0,42 0,42 0, Kalv pr. ku Kalv pr. kalvku Ku pr. okse Elg pr. dagsverk D. Observert kalv per ku i sett-elg skal ikke være lavere enn 0,65 for hvert enkelt vald i gjennomsnitt for planperioden. Ovenstående viser at valdet har ligget over denne grense i årene fra 1998, men i 2004 var valdet på laveste grense. I 2004 ble dette imidlertid kompensert med flere tvillingkalver. E. Slaktevektene skal ligge over gjennomsnittsvektene i 2002 på kommunenivå. Dette følges opp med følgende beregning som her viser status i perioden Kun 1996 hadde lavere vekt enn det målsatte minimum. Antall kg. 875,0 850,0 825,0 800,0 775,0 816,9 Galterud, Sander og Disenå elgvald Vektutvikling - Summert snittvekt på alle type dyr 796,6 818,3 851,6 833,0 820,6 844,0 803,0 824,0 822, Samlet vekt eldre, åring og kalv (begge kjønn) Snittvekt alle år 823,1 SOR-ODAL-BESTANDSPLAN-VALD doc10. mai 2005 Side 2 av 8

3 F. Vesentlig avvik fra bestandsplanen og dens forutsetninger kan føre til at kommunen trekker godkjenningen tilbake, eventuelt ikke godkjenner ny bestandsplan. Vesentlig avvik vil blant annet inntreffe når en feller mer enn 5 % (maksimal toleransegrense) i forhold til totalt antall dyr i vedkommende alders/kjønns kategori i bestandsplanens kvote, dette forhøyet til hele dyr. Dette følges opp av valdet årlig med følgende som presenteres med akkumulerte beregninger: Galterud, Sander og Disenå Avvik i forhold til målsatt avskyting Antall (avvik) ,4 % 5,4 % 0 1-0,3 % 0,3 % -1,1 % -1,6 % ,1 % -14 E. okse E. ku Åring Kvige Kalv Samlet -17,0 % -7-7 Okse samlet Ku samlet Avvik fra målsatt kvote Avvik i % 3,40 % 5,39 % -1,07 % -1,57 % -6,15 % -17,00 % -0,25 % 0,25 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % Avvik fra målsatt kvote Avvik i % 3. Delmål for valdet A. Prioritere avskyting av elg som etablerer seg ved innmark for å redusere beiteskader på åker. B. I samarbeid med kommunen og Maarud Sæter elgvald å gjennomføre takseringer som avklarer beitetrykket. C. For å forebygge og forhindre skader og ulemper på andre samfunnsinteresser (beiteskader på skog og åker, trafikkpåkjørseler med mer) vil foring bli vurdert. D. Legge forholdene til rette for målsatt avskyting av alle typer dyr for begge kjønn. E. Redusere antall timer pr. skutt elg. F. Legge forholdene til rette for jaktlagene og jegerne med en mer fleksibel klassifiseringsgrense mellom eldre- og ungdyr. G. Kjønnsfordeling av skutte dyr, 1 ½ år og eldre, blir 50 / 50. H. Prioritere avskyting av svake / lette dyr for å oppnå en produktiv og sterk bestand som overvintrer. Dette ved nedklassifiseringsregler som også sikrer målsatt kjønnsfordeling på 50 / 50. I. Innsamling og rapportering av sett-elg, slaktevekter med mer, og på dette grunnlag utvikle statistiske bestandsdata. Herunder følge rutiner etablert av Elgregionråd Øst. J. Følge vedlagte avskytingsplan men dynamisk foreta justeringer i forhold til målsatt bestandsplan og registrerte avvik til denne i planperioden. K. Følge interne regler ved feilskyting som innebærer omdisponering av elgen og gebyr for det jaktlaget. L. Stabilt areal Det forutsettes at disponibelt areal medregnet som grunnlag for bestandsplanen er stabilt i planperioden. Rapportering Følgende rapportering er pålagt valdet: A. Gi kommunen oppgave over det enkelte jaktlag med dets tildeling før elgjakta starter. B. Ved utøvelse av jakt som medfører skadeskyting, skal kommunen kontaktes om ettersøk er resultatløst etter første dag. Ved eventuell skadeskyting følger de regler som er gitt i forskrift om utøvelse av jakt og fangst. SOR-ODAL-BESTANDSPLAN-VALD doc10. mai 2005 Side 3 av 8

4 C. Ved eventuell skadeskyting skal umiddelbart det/de berørte jaktlag varsles. Eventuelt ettersøk de etterfølgende dager avtales mellom berørte jaktlag og kommunen. Innenfor valdets område har det jaktlag som disponerer området rett til å delta i ettersøket. Plikten og ansvaret for ettersøk har imidlertid det jaktlag som har forårsaket skaden. D. Sett elg skjema med vektregistreringer fra hvert jaktlag og valdet samlet skal leveres til kommunen senest 10 dager etter avsluttet jakt. Elgregionråd Østs program for Sett-elg - registrering benyttes og data oversendes digitalt. E. Innen 30 dager etter jakttids slutt skal valdansvarlig gi en kort skriftlig vurdering av stammens størrelse, sammensetning og utvikling, vinterbeitetilgang og eventuelle beiteskader. F. Gi kommunen rapporter som viser status i forhold til krav som fremkommer i vedtatt plan for kommunens viltforvaltning. Bestandsplanen viser grafer som inngår i denne oppfølging. G. Innlevering av tenner, kjever, kjønnstegn og eventuelt andre organer om kommunen, Elgforvaltningsrådet i Sør-Odal eller Elgregionråd Øst krever det. H. Innen 1. april melde til kommunen alle endringer som berører bestandsplanen (kvoter, grenser, tellende areal med mer). Bestandsdata Fellingsstatistikk JAKTSTATISTIKK ELG - Samlet for Galterud, Sander og Disenå elgvald Kvote, avskytning, observasjoner, innsats, "nøkkeltall" og vekter. (Regionen etablert i Heiberg jaktlag med fra 1997) Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Kvote * Skutte dyr: Totalt Kalver Alder = 1 1/2 år Alder > 1 1/2 år Hunndyr Hanndyr Observasjoner: Totalt * Kalver Kuer Okser Ukjent Ku - uten kalv Ku - en kalv Ku - to kalver Jaktdager * Jeger-dager * Jeger-timer * Timer pr. skutt dyr * Timer pr. observasjon * Observ. pr. skutt dyr 5,1-14 5,6 11 5,3-6 5,8 10 5,1-11 5,9 15 5,9-1 7,1 22 * Gjennomsn. vekter: Ant. Kg. Ant. Kg. Ant. Kg. Ant. Kg. Ant. Kg. Ant. Kg. Ant. Kg. Ant. Kg. Kalv hunndyr 9 69 (4) (21) (3) * Kalv hanndyr (8) 8 70 (8) (3) * Kvige (3) (3) (3) (2) (6) (6) * Åring (5) (8) * Ku (0) (4) (7) (2) * Okse (2) (1) (1) * Samlet utbytte (kg.) (9) (3) (2) * 31-jan-05 * = prosent av foregående år = herav hunndyr På bakgrunn av sett elg statistikken de siste 5 år fordeler gjennomsnittet av de sikre observasjonene seg på følgende måte: Kalv: 29 % Ku: 45 % Okse: 26 % LOJ Avskytningsplan etter hjorteviltforskriftenes 14 Rammer for årlig avskytning A. Avskytingen av ungdyr (kalver, åringer (1½ års okser) og nedklassifiserte okser) skal totalt være 46 % av kvoten. Kalv bør utgjøre 26% av kvoten. B. Beskatning av hodyr 1½ år og eldre begrenses til 36 % av kvoten. Halvparten av kuene bør ha en maksimal vekt på 160 kg. SOR-ODAL-BESTANDSPLAN-VALD doc10. mai 2005 Side 4 av 8

5 C. Beskatning av okser 2½ år og eldre som ikke er nedklassifisert begrenses til 18 % av kvoten. D. Okser med en pigg på hver side og / eller 150 kg. eller lettere kan nedklassifiseres. E. Kalvførende ku må ikke felles fra kalven. Dersom kua ved et uhell felles, må også kalven felles. F. Kalver under 50 kg. belaster ikke jaktlagets kvote. G. Toleransegrensen på alders/kjønns kategori er 5 % over bestandsplanens kvote forhøyet til hele dyr. Den totale kvote i planperioden må ikke overskrides. Registrerer at elgbestanden med kvotenivå på det anbefalte har hatt en svak økning. Med høyere fellingsprosenter vil ønsket bestandsnivå (en svak reduksjon) nås med følgende kvote: Totalt Antall dyr Årlig fordeler kvoten seg på følgende antall og type dyr: Eldre okse Eldre ku Okse 1 ½ år samt pigg og opp til 150 kg. Ku 1 ½ år samt ku opp til 160 kg. Kalv Totalt Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Kommune aksepterer at avvik kan justeres ved neste års avskytning. Kontroll av felte dyr følger de til en hver tid etablerte rutiner for kommunen og valdet. Elg som ikke felles ett år kan overføres til senere års avskyting i planperioden. Det er grunnlag for målsatt kjønnsfordeling 50 / 50 ved uttak av svake eldre kuer ved nedklassifisering. Vi ser her at 160 kg betyr 2 ekstra kuer for nedklassifisering i 2004, samlet 3 kuer: PROSENT Galterud, Sander og Disenå elgvald ELDRE KU vektfordeling ,0 20,0 10,0 0,0 5,9 Under 150 kg 1 11,8 2 5,9 1 11,8 Skutt: 17 stk. Snittvekt: 183 kg. Max. 212 " Min. 149 " 29, ,6 3 17, Over 199 VEKT foreg. år VEKT i år ANTALL Kvotefordeling til jaktlagene Den tildelte fellingskvote fordeles forholdsmessig i tråd med jaktlagenes disponible areal. Utligning ved forfordeling skjer ved neste års fordeling (saldoprinsipp). Styret kan velge å fordele kvoten i to omganger ved å holde tilbake en %-vis andel ved første tildeling. Det enkelte jaktlag har imidlertid rett til "sin andel" i forhold til den totale kvote om / når den siste fordeling foretas. Styret kan omklassifisere type dyr i reservekvoten før tildeling om avskyting / registrering gir signaler om behovet. Kvotetildeling i bestandsplanens perioden (5 år) er absolutt, og skal ikke overskrides på type dyr. Unntak er styrets behandling etter toleransegrense (ref. - Feilskyting, i denne plan). SOR-ODAL-BESTANDSPLAN-VALD doc10. mai 2005 Side 5 av 8

6 Feilskyting Det jaktlag som feller feil dyr i forhold til tildelt kvote, skal umiddelbart melde dette til valdets leder. Styret skal behandle saken. Følgende retningslinjer vil bli fulgt: A. Har jaktlaget dyr igjen på kvoten og valdet tilsvarende dyr på reservekvoten, kan jaktlaget normalt beholde dyret. At jaktlaget beholder dyret forutsetter at det har tilsvarende dyr igjen i bestandsplanens periode. B. Er det et jaktlag som mangler tilsvarende dyr på årets kvote, plikter dette å ta imot dyret. Er det flere jaktlag som mangler slikt dyr, avgjøres tildeling ved loddtrekning. C. Går dette ut over valdets totale kvote i ett av de to første årene i driftsplanens perioden, tildeles dyret ved loddtrekning. I loddtrekningen deltar de jaktlag som har tilsvarende dyr igjen i perioden. D. Går dette utover valdets totale kvote på denne type dyr i driftsplanens perioden, skal det vurderes om toleransegrensen, angitt under Avskytingsplan punkt H, kommer til anvendelse. Benyttes toleransegrensen, tildeles dyret ved loddtrekning mellom alle jaktlag bortsett fra det jaktlag som var ansvarlig for feilskytingen. Alternativt skal dyret leveres til kommunens disposisjon. Ved overlevering av feilskutt dyr, står jaktlaget ansvarlig for fullført flåing og slakting. Skinn, hode, hjerte samt det som er nødvendig for veterinærkontroll følger dyret. Kvoten til det jaktlag som beholder / overtar dyret belastes. Har ikke jaktlaget denne type dyr igjen på årets kvote, påvirkes neste års kvote. Dyr tildelt etter bruk av toleransegrensen belaster ungdyrkvoten. Det jaktlag som feller feil dyr betaler normalt et gebyr på kr. 500,-. Gebyret betales til: E. Det jaktlag som mottar dyret på sin kvote. Unntak er tildeling etter bruk av toleransegrensen. F. Valdets felleskasse om dyret tildeles av reservekvoten, med bruk av toleransegrense eller leveres til kommunen. Ved feilskyting som kan betraktes som alvorlig (eks. betydelig gevir), skal ytterligere reaksjoner vurderes. Jaktlagenes- / ledernes ansvar Valdet pålegger jaktlagene og deres ledere følgende ansvar: A. Sørge for at fellingsavgiften innbetales til rett tid. B. Påse at jaktlaget og jegerne oppfyller kravene for utøvelse av storviltjakt. C. Lede den daglige jakt slik at størst mulig sikkerhet oppnås. D. Påse at avskytningen skjer i henhold til tildelt kvote. E. Passe på at evt. prøve- eller kontrollmateriale av dyr blir innhentet og tatt vare på inntil prøvemateriale er levert eller kontroll har funnet sted. F. At jakten utføres så humant som mulig i henhold til viltlovens forskrifter. G. At retningslinjene for vedkommende jaktlag blir gjort kjent for alle jaktdeltakerne i jaktlaget. H. Gi fellingsrapport til kontrollør ved elgfall (samme dag) og etter avsluttet jakt. I. Organisering av registreringsarbeid for å følge opp bestands- og driftsplanen. Jegerne Ved siden av forskriftsmessig jegeravgiftskort og skyteprøve, bør jaktlagene kreve av sine jegere at de deltar på valdets årlige skytestevne. SOR-ODAL-BESTANDSPLAN-VALD doc10. mai 2005 Side 6 av 8

7 Tiltak i planperioden Skape gode beiteforhold Utmarkslag og store grunneiere har deltatt i utviklingen av denne bestandsplan. Det er viktig at grunneiere i planperioden bidrar til at målene på nasjonalt plan og lokalt blir møtt. Tiltak som vil gi positiv effekt, er A. Ikke rydde bjørk, selje, vier, osp, rogn og einer annet enn der de i er direkte konflikt med produksjon av tradisjonelle treslag i skogbruket B. Toppkappe furu, selje og bjørk som skal reguleres bort C. Sette igjen kantvegetasjon mot myrer, vassdrag og lite trafikkerte veier D. Gi sluttavvirkning mest mulig mosaikkpreg som ivaretar skjul i tillegg til stor beiteproduksjon i kantsoner. E. Unngå skogsprøyting i viktige vinterbeiteområder for elg. Utmarkslagene oppfordres til å drøfte disse og andre tiltak på sine møter. Valdet og jaktlagene vil bidra med innspill hvis ønskelig. Utøve effektiv jakt F. Sikre at hvert jaktlag disponerer godkjent ettersøkshund for elg. G. Utnytte eventuell utvidet jakttid til å fylle kvoten med alle type dyr i tråd med planlagt avskyting. Andre tiltak H. Samle statistikk, spesielt vekter, og sammenligne utviklingen i forhold til andre vald i Elgregionråd Øst. Revisjon / oppsigelse av bestandsplanen Registreres det endrede forutsetninger for bestandsutviklingen kan valdet be om at avskytingsplanen revideres. Dette skjer etter vedtak på valdets årsmøte. Kommunen tar stilling til dette etter vurderinger gitt av Elgforvaltningsrådet i Sør-Odal Kommunen kan allerede etter 3. avtaleår vurdere om intensjonene i bestandsplanen er oppfylt, inkludert årlig avskyting og rammer for avskyting. Kommunen kan da si opp avtalen dersom det er vesentlige avvik fra planen. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen også vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Dersom avtalen ikke er oppfylt etter avtaleperioden, er det ikke en selvfølge at den kan fornyes. Ved oppsigelse av avtalen, vil elgtildelingen for bestandsplanområdet bli gjort etter hjorteviltforskriftenes 15, dvs. at kvoten tildeles etter følgende alternativ: A. Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre) og frie dyr. B. Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre) og voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). SOR-ODAL-BESTANDSPLAN-VALD doc10. mai 2005 Side 7 av 8

8 Søknad om godkjenning av bestandsplan Bestandsplanområde Galterud, Sander og Disenå elgvald søker med dette Sør-Odal kommune om godkjennelse av bestandsplanen. sted / dato valdansvarlig Anbefales godkjent av Elgforvaltningsrådet i Sør-Odal sted / dato ansvarlig for Elgforvaltningsrådet Kommunens behandling av bestandsplanen Bestandsplan fra bestandsplanområde Galterud, Sander og Disenå elgvald godkjennes godkjennes ikke for perioden sted / dato kommunens viltansvarlig Vedlegg: - Kart over valdets jaktområde. - Bekreftelse på jaktrett og oversikt over grunneiere med gnr., bnr. og tellende areal. Vedtatt på valdets årsmøte 22. april 2005 SOR-ODAL-BESTANDSPLAN-VALD doc10. mai 2005 Side 8 av 8