Utarbeidet av: Grong Utmarksråd

Transkript

1 Utarbeidet av: Grong Utmarksråd Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

2 Bestandsplan for elg! Avtaleparter: Kommune: Vald: Grong kommune Grong storvald hjortevilt Bestandsplanperiode: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden : Bestandsplanområde: Grong storvald består av følgende vald (de gamle tildelingsområdene ): Nr. Navn Areal Tot.areal Tell. elgar. Valdansvarlig 1. Lillefjell Geitingdal Jon Vongraven 2. Åsved Sanddøldal John Nesser 3. Sagmo Rosset Morten Rosset Søndre Grong storvald Tor Jørgen Heggum Mediå Ekkerseter Geir Espen Echer 5. Gusli skog Gunnar Eliassen 15. Seem, Formo, Heia Tor Jørgen Heggum 6. Falmår Eva Kristin Grøndal 7 9. Vestre Harran utmarkslag Arne Olav Aune Vestre Grong grunneierlag Asle Kjerkol 14. Jørum Bjerken Jan Ivar Valskrå Sum Grong Storvald hjortevilt Tabell 1. Arealregnskap for Grong storvald Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

3 Områdebeskrivelse: Grong storvald er arealmessig identisk med Grong kommune, totalt ca km 2. Grong er en utpreget jord- og skogbrukskommune, som ligger på overgangen mellom midtre og indre Namdal i Nord-Trøndelag. Landskapet preges av de to dalførene Namdalen og Sanddøldalen, med elvene Namsen og Sanddøla, som renner sammen i Grong (Mediå). Disse elvene har spilt en stor rolle i utformingen av landskap og jordsmonn. Vegetasjonen er betinget av de geologiske og klimatiske forhold. Klimaet i Grong ligger på grensen mellom kystklima og innlandsklima, med relativt høy årsnedbør fordelt over mange nedbørsdøgn. Den frodigste skogsmarka finnes under den marine grense (165 m) og på de næringsrike kambro-silur-bergartene i Sanddøldalen. Over den marine grense har vi et mer variert jordsmonn, vekslende mellom morenemasser av ulik kvalitet, fjell og myr. Mål: Nasjonale målsettinger: Elgbestanden skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Elgbestanden skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Elgbestanden skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre elgens krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Elgens helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene. De nasjonale målsettinger skal danne grunnlag for kommunens-, storvaldets- og valdenes målsettinger. Kommunens målsettinger: Etablere bestanden av elg på et bærekraftig nivå, både i forhold til beiteproduksjon, i forhold til naturens mangfold og i forhold til virksomheten i andre sektorer. Høyest mulig jaktutbytte i forhold til bestandens størrelse. En rasjonell og funksjonell elgforvaltning Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

4 Storvaldets målsettinger - hovedmål: 1. Stabilisere elgstammen innenfor storvaldets grenser på dagens nivå (avskyting på ca elg pr. år). 2. Videreføre en fleksibel elgforvaltning i kommunen, med rom for ulike syn i de ulike valdene, slik at det enkelte vald føler det får gjennomslag for sine ønsker og målsettinger i forvaltningen av elgen i Grong kommune. 3. Tilstrebe en biologisk optimal kjønnsfordeling i elgstammen i Grong. 4. Redusere irregulær avgang på elg. Delmål for storvaldet: Etablere en finansieringsordning for den lokale elgforvaltningen i kommunen. Jobbe for at rettighetshaverne i Grong skal få så frie muligheter som mulig i forhold til å skape økte næringsinntekter med bakgrunn i elgresursen. Dette blant annet gjennom en utvidelse av jakttida for elg i Grong. Initiere og videreføre arbeidet med næringsdelen for elgen i driftsplansammenheng. Begrunnelse for målsettingene: Punkt 1 hovedmål: Med dagens kunnskap og viten om elgstammen i Grong, mener Grong storvald hjortevilt at man kan forsvare å ha en elgstamme på dagens nivå (signalene fra det enkelte vald varierer noe, men summen for storvaldet blir stabilisering av stammen). Beitesituasjonen må følges nøye med og vi er åpne for at med dagens skogavvirkning kan vi få mangel på elgmat. Hvis vi skulle få indikasjoner på at så er i ferd med å skje, må vi være villige til å iverksette tiltak for å kompensere på dette. Punkt 2 hovedmål: Grong storvald hjortevilt ønsker å videreføre og oppmuntre til en fleksibel elgforvaltning i kommunen. De ulike valdene kan ha ulik status for elgbestanden i sitt område, målsettingene for stammen kan variere noe og tiltakene (avskytingsplanen) vil nødvendigvis bli litt forskjellig fra vald til vald. Det er viktig at valdene føler at deres ønsker blir hørt i forvaltningen av elgen. Punkt 3 hovedmål: En optimal kjønnsfordeling i elgstammen er viktig for å holde produksjonen av elg oppe. Naturlig blir det født ca. 50/50 når det gjelder ku og oksekalver. Uttaket gjennom jakt bør være tilnærmet det samme som den naturlige tilveksten. Grong storvald hjortevilt har i sin avskytingsavtale satt at man for storvaldet maks kan skyte 55% handyr 1½ år og eldre. Punkt 4 hovedmål: Slik situasjonen har vært de siste årene og spesielt siste vinter (2003/04), så mener Grong storvald hjortevilt at arbeidet med å få redusert påkjørslene av elg på vei og jernbane må fortsette og intensiveres. Påkjørslene er forbundet med skader på mennesker, store skader og lidelser for elgen og store økonomiske kostnader. Det blir feil at et så stort antall elg (88 stk. i 2003/04) blir tatt ut på denne måten. Disse ressursene burde vært høstet på en annen måte. Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

5 1 punkt delmål: Rettighetshavernes økte engasjement i den lokale elgforvaltningen i kommunen, blant annet gjennom etableringen av Grong storvald hjortevilt, medfører mer arbeid og økte utgifter for rettighetshaverne. Målet er å gjøre rettighetshaverne økonomisk i stand til å ta denne jobben og dette ansvaret. Derfor må en ny modell for finansiering av disse oppgavene på plass. 2 punkt delmål: Grong storvald hjortevilt ønsker å bidra til å legge forholdene til rette for økt næringsinntekt med basis i elgressursen i kommunen. Gjennom en lang jaktperiode vil rettighetshaverne kunne selge flere jaktperioder, de vil ha bedre tid til å ta ut de dyrene som forvaltningsmessig skal ut og man kan i større grad jakte effektivt når dyrene er i de respektive jaktområdene. 3 punkt delmål: Grong storvald hjortevilt har som mål å videreføre arbeidet med næringsdelen til driftsplanene. Storvaldet ønsker å bevisstgjøre valdene i forhold til næringsbiten, som stort sett har vært fraværende i tidligere planverk. Dette arbeidet vil selvfølgelig gå i nært samarbeid med valdene selv. Rapportering: Før jakta Grong kommune Grong storvald Kommentar Oversikt over jaktfelt/jaktledere For storvaldet Skrive og sende info. til jaktledere Sett elg Kjever/ovarier Kjevelapper * * * * Etter jakta Innsamling sett elg Kontroll av kjever Kontroll av ovarier Fellingsrapport til kommunen For storvaldet Fellingsavgift til kommunen For storvaldet Sett elg, kontroll og statistikk * Jaktfeltvis fellingsstatistikk * Rapportering Fylkesmannen Rapportering SSB * Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

6 Bestandsdata for elg: Fellingsstatistikk: Avskyting av elg i Grong kommune i antall, fordelt på kategori dyr, pr år Oksekalv Kukalv /2årig okse /2 årig ku Voksen okse Voksen ku Sum Sum hanndyr Sum hunndyr Tildelt Fellingsprosent 96,8 96,3 91,0 89,7 87,6 89,0 100,0 83,8 75,9 74,1 Tabell 2. Samlet avskyting av elg i Grong kommune i antall, fordelt på kategori dyr, i perioden Tabell 2 viser oss en relativt jevn og stabil avskyting av elg fra år til år i perioden 1997 til Antall felte elg varierer fra 237 elg i 2006 (lavest) til 272 i 1999 (høyest). Fellingsprosenten varierer fra 74,1 i 2006 (lavest) til 100 i 2003 (høyest). Fellingsprosenten har gått noe ned de siste tre årene (i første bestandsplanperiode ). Avskyting av elg i Grong kommune i antall, fordelt på kategori dyr, pr. år. Antall Elgavskyting (ant.) i Grong Oksekalv Kukalv 1 1/2årig okse 1 1/2 årig ku Voksen okse Voksen ku År Figur 1. Samlet avskyting av elg i Grong kommune i antall, fordelt på kategori dyr, i perioden Figur 1 viser samme situasjon som tabell 2 viser, bare på en annen måte. Se forklaring under tabell 2 hvis nærmere informasjon ønskes. Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

7 Avskyting av elg i Grong kommune i prosent, fordelt på kategori dyr, pr år Oksekalv 23,6 18,6 21,3 19,3 27,1 17,4 19,5 17,5 16,5 22,4 Kukalv 19,4 22,4 19,1 21,4 20,6 19,3 19,1 15,7 21,4 16,0 1 1/2årig okse 21,1 15,9 18,4 18,9 15,3 21,2 19,1 22,4 16,5 19,4 1 1/2 årig ku 9,1 14,0 15,1 10,7 11,8 12,7 13,2 12,7 13,6 11,0 Voksen okse 16,5 15,9 14,0 15,6 14,9 15,8 14,7 17,5 16,5 19,4 Voksen ku 10,3 13,2 12,1 14,1 10,3 13,5 14,3 14,2 15,6 11,8 Sum Sum hanndyr 61,2 50,4 53,7 53,8 57,3 54,4 53,3 57,4 49,5 61,2 Sum hunndyr 38,8 49,6 46,3 46,2 42,7 45,5 46,6 42,6 50,6 38,8 Tildelt Fellingsprosent Tabell 3. Samlet avskyting av elg i Grong kommune i prosent, fordelt på kategori dyr, i perioden Tabell 3 bygger på samme materiale som tabell 2, men viser tallene i prosent og ikke i antall. Nærmere kommenta rfår du under tabell 2. Avskyting av elg i Grong kommune i prosent, fordelt på kategori dyr, pr. år Elgavskyting i prosent for Grong kommune i perioden 1997 til 2006 Oksekalv Kukalv 1 1/2årig okse 1 1/2 årig ku Voksen okse Voksen ku Figur 2. Samlet avskyting av elg i Grong kommune i prosent, fordelt på kategori dyr, i perioden Figur 2 viser tallene fra tabell 3i søylediagram. Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

8 Prosentandel handyr 1½ år og eldre i avskytingsmaterialet for Grong kommune, fordelt pr. vald pr. år Gj.snitt Lillefjell - Geitingdal ,6 Åsved - Sanddøldal ,7 Sagmo - Rosset ,4 Søndre Grong storvald ,0 Mediå - Ekkerseter * ,6 Gusli skog * ,9 Seem - Homo - Formo * ,0 Falmår ** ,7 Vestre Harran ,6 Vestre Grong ,4 Jørum - Bjørken ,4 Gjennomsnitt for Grong ,6 Tabell 4. Prosentandel handyr 1½ år og eldre i avskytingsmaterialet for Grong kommune, fordelt pr. vald, i perioden 1997 til Tabell 4. viser at det i gjennomsnitt for Grong kommune er felt nært 56,5% handyr 1½ år og eldre i perioden 1997 til Dett er høyt, og uten innvandring fra naboområdene (de andre kommunene rundt oss) ville dette blitt feil sier forskerne. Vi ser også at prosentandelen varierer mye fra år til år og fra vald til vald. Sett elg: Tabellen nedenfor (tabell 4 ) viser antall sett elg i Grong kommune, pr. år, i perioden 1997 til Observasjonene er fordelt på de ulike kategorier dyr Sum Okse Ku u/kalv Ku m/1 kalv Ku m/2 kalv Kalv Ukjent Sum Ku/okse 2,51 2,98 3,14 2,42 2,73 2,30 2,32 1,94 2,40 2,21 Jaktdagsverk Tabell 4. Antall sett elg, fordelt på kategori dyr, i Grong kommune, pr. år, i perioden 1997 til Med grunnlag i tabellen ovenfor (tabell 4 ) får vi følgende resultater Gj.snitt Sett dyr pr. jaktdagsverk 0,52 0,57 0,52 0,51 0,50 0,58 0,50 0,54 0,47 0,48 0,52 Kalv sett pr. kalvku 1,27 1,42 1,31 1,32 1,36 1,33 1,25 1,22 1,18 1,23 1,29 Kalv sett pr. ku 0,65 0,76 0,67 0,64 0,70 0,65 0,58 0,61 0,56 0,55 0,64 Ku sett pr. okse 2,51 2,98 3,14 2,42 2,73 2,30 2,32 1,94 2,40 2,21 2,50 Kalvku i % av alle kyr 51,20 53,69 51,13 48,90 51,20 48,80 46,20 50,50 47,30 44,50 49,34 Ku i % av kjente dyr 48,79 47,69 50,76 48,80 48,50 48,00 49,80 47,60 50,70 50,00 49,06 Tabell 5. Sammendrag av sett- elgmaterialet i Grong kommune for perioden 1997 til Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

9 Nedenfor har vi framstilt deler av tabell 5 i et søylediagram. Diagrammet viser sett elg i Grong kommune for perioden 1993 til Variablene er: sett dyr pr. jaktdagsverk, kalv sett pr. kalvku, kalv sett pr. ku og ku sett pr. okse. Antall 3,50 3,00 Sett elg-data for Grong kommune Sett dyr pr. jaktdagsverk Kalv sett pr. kalvku Kalv sett pr. ku Ku sett pr. okse 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 Figur Viser sett dyr pr. jaktdagsverk, kalv sett pr. kalvku, kalv sett pr ku og ku sett pr. okse for hvert år i perioden 1997 til 2006 i Grong kommune. År Irregulær avgang av elg: Årlig skjer det i gjennomsnitt kollisjoner mellom elg og tog/bil i Grong. Tendensen ser ut til å ha vært økende de siste årene (se tabell 6, figur 4), med en topp i på hele 88 dyr. Disse påkjørslene reduserer den jaktbare bestanden av elg, de påfører elgen store lidelser og medfører store kostnader ved skader på mennesker og materiell. Tabell 6. viser antall påkjøringer og fordelingen på bil, tog og evt. annet. År Årsak tog bil annet sum eldre kyr Tabell 6. Irregulær avgang av elg i Grong til Tallene i tabell 6 er nedenfor vist i et søylediagram. Her ser vi enda tydeligere økningen i påkjørsler de senere årene. Dette er en svært uheldig utvikling og en uholdbar situasjon. Dog ser tallene for 2005/06 bedre ut. Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

10 Antall 90 Irregulær avgang av elg i Grong sum eldre kyr År Figur 4. Viser irregulær avgang av elg i Grong kommune i perioden 1988 til Blå søyler viser totalt antall påkjørt elg og orange søyle viser antall voksne kyr. 60 Irregulær avgang av elg i Grong tog bil annet Figur 5. Viser irregulær avgang av elg i Grong kommune i perioden 1988 til Blå søyler viser antall elg påkjørt av tog, rød søyle viser antall elg påkjørt av bil og grønn søyle viser antall elg drept av andre årsaker. Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

11 Skog og beitedata: Avvirking og felt elg i Grong felt elg Figur Kurven (rød) viser avvirkningen av skog i Grong i kbm. Søylene (grønn) viser antall felt elg i Grong pr. år. Hvis vi erkjenner at storparten av elgmaten vokser på hogstflatene, så vil nedgangen i antall hogstflater føre til mindre produksjon av elgmat. Når det er sagt, vet vi også at det vokser elgmat på andre areal enn på hogstflatene (veikanter, elvekanter, randsoner mot dyrkamark osv.). Dette gjør at bildet blir noe mer sammensatt. Uansett må vi følge med denne situasjonen og raskt gå inn med tiltak hvis vi får klare indikasjoner på at det holder på å bli lite mat til elgen. 0 avvirking, m3 Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

12 Bestandsdata for hjort: Ingen av valdene har særlig sterke føringer for hjortebestanden i kommunen. Den betraktes mest som en liten bonus, hvis den dukker opp. Alle valdene ønsker å ha tildelt noen hjorter, slik at de kan felle hjort hvis muligheten byr seg. Signalene er litt sprikende når det gjelder økning eller reduksjon i bestanden. Nedenfor har du en oversikt over fellingene av hjort i treårsperioden 2004 til Sum ant. Sum % Bukkalv 0 0,0 Hindkalv ,1 11/2 årig bukk ,7 11/2 årig hind 0 0,0 Voksen bukk ,2 Voksen hind 0 0,0 Sum ,0 Fellingsprosent 15,0 10,0 20,0 Plankrav i % : Krav : Resultat : Ungdyr, min. 77,8 Kalv, min. 11,1 Voksen hind, max. 0,0 Bukk 1 1/2 år og eldre, max. 100,0 Tabell 7. Viser avskyting av hjort i Grong Storvald hjortevilt i perioden Det er kun tre vald som har hatt felling av hjort de siste tre årene (perioden ). De er som følger; Fellinger av hjort Vald: Åsved Sanddøladal Sagmo - Rosset Vestre Harran utm.lag Sum Tabell 8. Viser hvor hjorten i Grong er felt i perioden 2004 til Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

13 Status/konklusjon: Avskyting/felling: Avskytinga i Grong har vært relativt jevn og stabil de siste ti årene ( ), dog noe nedadgående de siste årene. Fellingsprosenten har variert mellom 74% (2006) og 100% (2003). Høyeste felling er 272 dyr (1999 og 2003) og laveste er 237 dyr (2006). Tildelinga har ligget mellom 250 dyr (1997) og 320 dyr (2004, g 2006). Andelen av de ulike kategorier dyr i avskytingsmaterialet har også vært relativt gjevn. Prosentandelen handyr 1½ år og eldre har i gjennomsnitt i ti-årsperioden vært på 56,6% for hele kommunen. Denne andelen varierer en del fra område til område og fra år til år. For å bedre kjønnsforholdet i stammen, har storvaldet satt maks grense for uttak av handyr 1½ år og eldre til 55%. Sett-elg: Antall sett elg varierer relativt lite fra år til år i perioden (se tabell 4). Laveste antall er i 2005 (1464 stk.) og høyeste antall er i 2002 (1791 stk.). Det som er noe foruroligende er at antall kyr med to kalver ser ut til å gå litt ned. Vi har hatt nedgang i antallet hvert år fra 2001 (fra 148 i 2001 til 67 i 2006). Antall ku med en kalv er stabilt (til en viss grad økende) og antall kyr uten kalv øker noe. Dette må vi ha fokus på i tida som kommer. Tabell 5 og figur 3, gir oss et bilde på utviklinga i sett elg materialet i Grong. Antall dyr pr. jaktdagsverk er stabilt, med 0,58 i 2002 som høyeste og 0,48 i 2006 som laveste. Kalv pr. ku/kalvku har vi allerede kommentert ovenfor. Ku sett pr. okse er svakt nedadgående, noe som er i tråd med målsettingen i bestandsplanen. Jaktinnsatsen i perioden er på hele jaktdagsverk. Innsatsen varierer noe fra år til år, men ikke mye. Størst var den i Irregulær avgang: Tabell 6 og figur 4 og 5, viser irregulær avgang av elg i Grong de siste årene. En irregulær avgang på over 50 dyr pr. år, dog enda større de siste årene (88 dyr i ), er ikke akseptabelt. Her må Grong storvald hjortevilt, sammen med andre, prøve å gjøre noe for å endre denne situasjonen. Mye er sagt om denne situasjonen tidligere og flere tiltak er forsøkt. Uansett så må vi bli bedre på dette, for dagens situasjon er uverdig både for forvaltningen og elgen. Vinteren 2005/06 gav oss heldigvis noe finere tall (totalt påkjørt og drept 30 elg). Skog og beite: Avvirkningen av skog i Grong går ned og er mer enn halvert fra 1989 (70.000kbm.) til kbm.). En stor andel av elgmaten produseres på hogstflatene og man kan fort ane at elgmatproduksjonen i Grong vil gå ned når antall hogstflater (avvirket areal) reduseres. Nå skal også sies at det produserer elgmat på andre areal enn på hogstflatene, så bildet er nok litt mer samensatt. Grong utmarksråd har utfordret valdene til å se på situasjonen i eget område og gi tilbakemelding om status. Pr. dato kan vi ikke se klare tegn på at elgstammen i Grong ikke har nok mat. Man har funnet noen døde elgkalver i kommunen de siste vintrene, men det har man også gjort tidligere. Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

14 Uansett er det viktig at vi følger med utviklingen, og at vi allerede nå ser på hvilke muligheter vi har for å evt. øke produksjonen av elgmat, til tross for nedgangen i avvirkning av skog. Avskytningsplan: Årlig ramme/tildeling i planperioden fra kommunen: Ramme/tildeling År Elg Hjort Sum Grong Storvald hjortevilt ber om at fellingsrettene som storvaldet får av kommunen betraktes som en ramme for hva som kan felles. Endelig tildeling blir gjort av valdene selv, for hvert år. Rammer for årlig avskyting for Grong storvald hjortevilt: 1. Avskytingen av kalver og 1½ - åringer legges opp til totalt å bli minst 65% av totalt felt elg innen storvaldet i planperioden. Kalv bør utgjøre minst 25% av den totalt felte kvote i storvaldet (bestandsplanområdet). 2. Beskatningen av kyr 2½ år og eldre må ikke overstige 17% av felt kvote for storvaldet i planperioden. 3. Kalveførende ku må ikke felles fra kalven. Dersom kua felles ved et uhell, må også kalven felles såfremt det er ledig kvote. 4. Felling av hanndyr 1½ år og eldre, må ikke overstige 55% av felte eldre dyr (1½ år og eldre) for storvaldet i avtaleperioden. 5. Ved endrede forutsetninger i forbindelse med avtalen, kan kommunen bestemme at avtalen skal revideres, etter å ha innhentet uttalelse fra grunneierne/jaktrettshaverne. Begrunnelse for rammene for årlig avskyting i Grong storvald hjortevilt : 1. Grong storvald hjortevilt er av den oppfatning at en stor andel av elguttaket bør bestå av uproduktive dyr (ungdyr 1½ år og kalv). Dette for å opprettholde en god produksjon i elgstammen og fordi dette er en dyregruppe som utgør en stor andel av den totale stammen. Uttak fra denne gruppen (særlig av kalv) vil gjøre det lettere å holde en stabil elgstamme over tid. 2. Grong storvald hjortevilt har i sin målsetting et ønske om stabilisering av elgstammen på det nivå man hadde i Innad i storvaldet har vi fortsatt små variasjoner i målsettingen, men det er vel ingen som fortsatt ønsker økning i stammen (et område ønsker reduksjon i stammen se vedlegg 1.). Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

15 For å gi rom for de ulike målene de forskjellige valdene har, setter vi taket på ku 2½ år og eldre til maks 17%. Både ønske og erfaring tilsier at uttaket blir noe lavere (13,9% totalt i perioden ). En relativt romslig voksenkuprosent vil også kunne hjelpe oss i å nå målet med en riktigere kjønnsfordeling i uttaket, da man har litt mer å gå på i forhold til felling av 1½ års kyr. 3. Dette punktet tar utgangspunkt i viltlovens bestemmelser om human jakt, noe Grong storvald hjortevilt synes er en selvfølge. 4. Grong storvald hjortevilt har et ønske om en riktig kjønnsammensetning i elgstammen. Dette krever at uttaket av elg er det samme som tilveksten i stammen når det gjelder ku og okse forholdet. Storvaldet har satt et krav om maks 55% hanndyr 1½ og eldre for storvaldet i planperioden. Dette vil være nært opp til den naturlige tilveksten i stammen. En forutsetning for god produksjon i elgstammen er blant annet forholdet mellom kyr og okser. 5. Grong storvald hjortevilt har ingen kommentarer. Tiltak i planperioden: Grong storvald hjortevilt ser det som naturlig at storvaldet etter hvert tar ansvaret for en del fellesoppgaver innenfor hjorteviltforvaltningen lokalt. Mye av det mer konkrete lokale arbeidet vil det være naturlig at valdene tar ansvar for. I tillegg hviler fortsatt en del overordna ansvar på kommunen. For ikke å gape over for mye i en oppstartsfase, velger storvaldet å konsentrere seg om følgende to tema (andre tiltak vil komme etter hvert som veien blir oppgått): 1. Informasjon Arrangere informasjonsmøte på våren tildelingsmøte for valdene. Arrangere informasjonsmøte før elgjakta jaktledermøte. Dette primært for å kunne nå ut med viktig informasjon til de som sitter med fingeren på avtrekkeren. De vil alltid være viktige personer i elgforvaltninga i kommunen. Men også for å kunne få tilbakemelding fra jegerne på hvordan de synes elgforvaltninga i kommunen er. Arrangere informasjonsmøte etter elgjakta evalueringsmøte for valdene. Dette for å presentere status for siste års jakt, hvordan avskytinga ligger i forhold til målene/kravene i planen og for en toveis kommunikasjon mellom storvaldet og dets medlemmer. o 2. Lokal forskning kartlegging/registrering av elgstammen Grong storvald hjortevilt ønsker å utvikle et enkelt registreringsskjema hvor enkelte observasjoner systematisk blir notert ned av jaktlederne/jegerne. Dette vil kunne gi oss relative tall, for noen enkle konkrete forhold, hvor vi kan se evt. endringer fra år til år. Dette kan være: o Elgbeitesituasjonen i et gitt område hvordan er matfatet til elgen? o Beiteskadesituasjonen i området er det lite, noe eller mye beiteskader? o Andre registreringer etter behov.. Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

16 Revisjon/oppsigelse av bestandsplanen: Kommunen kan allerede etter 1. avtaleår vurdere om intensjonene i bestandsplanen er oppfylt, inkludert årlig avskyting og rammer for avskytingen. Kommunen kan da si opp avtalen dersom det er vesentlige avvik fra planen. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen også vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Dersom bestandsplanen ikke er oppfylt etter avtaleperioden, bør avvikene diskuteres og kunne begrunnes for evt. fornyelse av bestandsplanen. Ved oppsigelse av avtalen, vil elgtildelingen for bestandsplanområdet bli gjort etter hjorteviltforskriftens paragraf 15, dvs. at kvoten tildeles etter følgende alternativ: 1. Kalv (½ år), voksne hanndyr (1½ år og eldre) og frie dyr 2. Kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre) og voksne hanndyr (1½ år og eldre). Ved direkte misbruk av avtalen, vil bestandsplanområdet få tildelt kvoten slik at forutsetningene og intensjonene i bestandsplanen blir oppfylt. Søknad om godkjenning av bestandsplanen: Bestandsplanområdet Grong storvald, hjortevilt søker med dette Grong kommune om godkjenning av planen. sted dato Valdansvarlig Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt

17 Kommunens behandling av bestandsplanen: Bestandsplan fra Grong storvald, hjortevilt s bestandsplanområde for perioden godkjennes/godkjennes ikke (stryk det som ikke passer). sted dato. kommunens viltansvarlig Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt