VERRAN BESTANDSPLAN FOR ELG, HIORT

Transkript

1 VERRAN BESTANDSPLANOMRÃDE BESTANDSPLAN FOR ELG, HIORT OG RÅDYR ,i: i.

2 innhold 1. Innledning Historikk Oversikt over vald, samt fellingsstatistikk for elg Sett elg Fellingsstatistikk for hjort Sett hjort Avskytning Avskytningsplan Elg Hjort Rådyr Egne målsetninger for Verran bestandsplanomràde Elg Hjort Rådyr Fellingskvoter Elg Hjort Rådyr Pàkjørte dyr etc Feilfellinger... _ Rapportering, kontroll og gebyr Utøvende jakt og samarbeidsordninger Økonomi, prising avjakt/utbytte til grunneiere Tiltak.....Feil! Bokmerke er ikke definert Pleie av beite Andre hjelpetiltak langs vei etc Planperiode, revisjon... _ Søknad om godkjenning av bestandsplanen...._ 13 1

3 13. Kommunens behandling av bestandsplanen

4 1. Innledning Denne bestandsplanen er et resultat av viltmyndighetenes målsetting om en lokal og stammevis forvaltning av hjorteviltet, der mâlsettinga blant annet er at rettighetshaverne skal få bedre styring med forvaltninga. Verran bestandsplanomràde er en sammensetning av tidligere storvald og selvstendige grunneiere innenfor det arealet som framgàri punkt 2.1. Bestandsplanomradets formål og arbeidsfelt går fram av områdets vedtekter. 2. Historikk 2.1. Oversikt over vald, samt fellingsstntistikk for elg Fellinger Kalv 1,5 år <2,S år Vald Vald nr. Sum felte elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku Malm storvald Ytre Verran Saugestad Strømnes Vada Ytre Vada Indre Gotvasslia Ulvig Klær AS omr Ulvig Kiær AS omr Kjerkreit Sum % Kalv as 41.5 I Ungdyr % 63.2 l Eldre ku as I 11.3 Ane okser i se av voksne I 66.5 I siste tabell inngår både kalv og LS-åringer i begrepet Ungdyr. 3

5 Felt elg etter alder og kjønn Auul År lüksekalv lkuka1v Okse 1 /zar lku 1Vzér lokse2 /zérog eldre Ku2 /zévogeldre 2.2. Sell elg _ Okse Ku uten kalv - Ku med en kalver K Ku med [0 kalver Sum kniver 2 Ukjent

6 2.3. Fcllingsstalistikk for hjort Hann 1 'A Hunn 1 '/= Hann 2 '/= Hunn 2 A árog Sum felle Ar Hannkalv Hunnkalv år år àr og eldre eldre hjort Anlal Sum Kalv % 23,7 Ungdyr <1.5 àr % 50,8 Hanndyr >1,5 àr % 27,9 Hunndyr >2,5 år % 21,2 I siste tabell inngår både kalv og 1,5-éringer i begrepet ungdyr Sett hjort 2 Spissbukk 'fffl Bukk - Kolle _ Kalv. få Ukjent 5

7 3. Avskytning Avskytningsplan 1\f«'.. Avskytningsramme i planperioden År Ant. Dyr Rammer for årlig avskytning Ungdyr(kaIv og 1,5 åringer) legges opp til å bli totalt 65 % av felte elger. Hanndyruttaket av 1,5 år og eldre bør ikke overstige 60 % Beskatningen av hunndyr som er 2,5 år og eldre bør ikke overstige 15 % av totalt felte dyr. Voksen ku under 130 kg slaktevekt blir regnet som ungdyr. Det legges opp til en jevn årlig avskyting fordelt på antall, alder og kjønn. Elgvektene er forholdsvis lave, og bør økes. For å oppnå dette skytes de minste kalvene og 1,5 àringene. 6. Det tildeles nytt fellingsløyve dersom kalv som felles har slaktevekt på under JL. kg, og 1,5 åring på under 90 kg regnes som kalv, som et tiltak for å oppnå pkt Det forutsettes at høy irregulær avgang av voksen ku kan påvirke kvotetildeling i perioden, og at dette må hensyn tas med tanke på kjønnsfordeling i fellingsresultat. 6

8 H _ F* Rammer for årlig avskytning 1. Ungdyr(kaIv og 1,5 åringer) legges opp til å bli totalt 60 % av felte hjort. 2. Hanndyruttaket av 2,5 år og eldre bør ikke overstige 20 % 3. Beskatningen av hodyr som er 2,5 år og eldre bør ikke overstige 25 % 4. Slaktevektene bør minst holde dagens nivå. For å oppnå dette oppfordres det skytes de minste kalvene og 1,5 åringene. 5. Det tildeles nytt fellingsløyve dersom kalv som felles har slaktevekt under 18 kg, eller 1,5 åring har slaktevekt på under 30 kg. 1. Pâ grunn av forhold en i liten grad rår over(gaupe, rev og vinter) så er râdyrbestanden vanskelig â styre gjennom jakt. 2. Målet er en mest mulig stabil bestand med et jaktuttak på dyr pr år. Avskytning av voksne râer(geiter) bør ikke overstige 20 %. Andelen med kje i uttaket bør være på minimum 40 % Egne lnáilsetlliligei' for Verran bestamlsplanonlráde : l. 2 ip a) Oppnå et sett-ku-per-okse-forhold under 2,0 i alle vald. b) Øke andel eldre okser c) Holde et stabilt nivå på antall elg i bestanden. d) Felle de minste kalvene og de minste dyrene også i øvrige ârsklasser. e) Ha en bestand som er tilpasset beitenivâet. 7

9 f) Bidra til å begrense problemene med elg og trafikk. a) Stabilisere bestanden i områder hvor hjorten allerede er etablert. b) Bidra til å begrense evt. problemer med hjort og trafikk c) Oppfordre til mer målretta jakt på hjort. a) Stabilisere eller øke bestanden i områder hvor det ikke er problemer med rådyr og trafikk. b) Senke bestanden hvor det er problemer med rådyr og trafikk. c) Utføre tiltak ved vanskelige beiteforhold. d) Oppfordre til mer målretta jakt på rådyr. 4. Fellingskvoter a) Viltrådet fordeler fellingskvoten til det enkelte vald med bakgrunn i areal, tidligere års jaktresultat, tilgangen på elgbeite, trafikkproblematikk og øvrige bestemmelser i bestandsplanen. Valdene fordeler deretter fellingsløyver på jaktfelta. b) Det kan tildeles dyr etter alder og kjønn (kalv unntatt), såkalt full rettet avskyting. c) Deler av fellingskvoten kan holdes tilbake. Viltrådet kan etter eget skjønn fordele ekstra dyr fra en eventuell reservekvote til de enkelte jaktfelt i siste del avjakta, eller dersom det skytes «skrapdyr». d) Planlagt årlig avskytning: Ar Ant. Dyr Til sammen 625 elger i planperioden. e) Avskytning av ungdyr(kalv og 1,5 åringer) skal være minst 65 % av felt kvote. Kalv skal utgjøre minst 35 % av det totale uttaket. 8

10 f) Beskatningen av kyr 2,5 år og eldre skal ikke overstige 15 % av felt kvote. g) Felling av okse 1,5 år og eldre skal ikke overstige 60 % av felte voksne dyr. h) l stedet for tildelt eldre ku kan det felles 1,5 års ku. i) I stedet for tildelt eldre okse kan det felles 1,5 års okse. j) Kalv kan felles i stedet for annet tildelt dyr, forutsatt at krav til kjønnsfordeling blant felte voksne dyr oppfylles k) Kalveførende ku skal ikke felles fra kalven(e). Dersom ku likevel felles må også kalven(e) felles, såfremt det er ledig kvote. l) Verran bestandsplanområde planlegger å holde seg innenfor de overnevnte prosentvise fordelingene av felt elg hvert enkelt år i avtaleperioden. Hvis det oppstår avvik i forhold til dette i et enkelt år, vil dette bli forsøkt korrigert det påfølgende år. m) Dersom det oppstår avvik mellom tildelte og felte elg, kan inntil 10 % av tildelte dyr dras med inn i påfølgende år., l a) Viltrådet fordeler fellingskvoten til det enkelte vald med bakgrunn i areal, tidligere års iaktresultat, tilgangen på elgbeite, trafikkproblematikk og øvrige bestemmelser i bestandsplanen. Valdene fordeler deretter fellingsløyver på jaktfelta. b) Det kan tildeles dyr etter alder og kjønn (kalv unntatt), såkalt full rettet avskyting. c) Deler av fellingskvoten kan holdes tilbake. Viltrådet kan etter eget skjønn fordele ekstra dyr fra en eventuell reservekvote til de enkelte jaktfelt i siste del av jakta, eller dersom det skytes «skrapdyr». d) Planlagt årlig avskyting: eo 2018 so 2019 _EÖ4`l 2020 so Totalt 285 dyr i planperioden. e) Uttak av ungdyrlkalv og 1,5åringer) skal vaere minst 60 % 9

11 f) Uttak av hanndyr 2,5 år< skal ikke overstige 20 % g) Uttak av hunndyr 2,5 år< skal ikke overstige 2 v % h) Istedet for voksent hanndyr kan det felles 1,5 årig hanndyr i) I stedet for voksent hunndyr kan det felles 1,5 årig hunndyr. j) Kalv kan felles i stedet for annet tildelt dyr, forutsatt at krav til kjønnsfordeling blant felte voksne dyr oppfylles k) Kalveførende hunndyr skal ikke felles fra kalven. Dersom hunndyr likevel felles må også kalven felles, såfremt det er ledig kvote. I) Verran bestandsplanområde planlegger á holde seg innenfor de overnevnte prosentvise fordelingene av felt hjort hvert enkelt år i avtaleperioden. Hvis det oppstår awik i forhold til dette i et enkelt år, vil dette bli forsøkt korrigert det påfølgende år. m) Dersom det oppstår awik mellom tildelte og felte elg, kan inntil 10 % av tildelte dyr dras med inn i påfølgende år.... I \ l a) Avskytningen av kje legges opp til å bli minst 40 % av totalt antall felte rådyr. b) Beskatningen av råer (geiter) skal helst ikke overstige 20 % av felt antall. c) Kjeførende rå bør ikke felles fra kjeet/kjea. Dersom ráa likevel felles, bør også kjeet/kjea felles såfremt det er ledig kvote. d) Med bakgrunn i målsetningene og punktene ovenfor søker Verran bestandsplanområde om fortsatt kvotefri jakt på rådyr, jfr. 20, tredje ledd i «Forskrift om forvaltning av hjortevilt». 5. Pakjcirte d_v1'elc. Fra jaktstart og fram til jaktslutt, kan dyr som er avlivet av kommunen av dyrevernmessige årsaker, tas på bestandsplanområdets kvote. Dyret kan overdras til et av valdene/jaktfeltene som har ledig kvote for aktuell dyrekategori, ogjaktfeltet der dyret ble felt skal ha prioritet. 6. [Tc-ilfellinger Dersom det i et jaktfelt felles flere dyr enn tildelt, dyr av feil kjønn/alder, skal dette ordnes opp innad i hvert storvald. 10

12 7. Rapportering, kontroll og gebyr Ved innsamling av kjever, kjønnsorgan etc. iverksatt av myndighetene, skal styrene i valda informerejaktfeltene om dette. Jaktfeltene er ansvarlige for innlevering til rett tid pâ rett sted. Varsling og rapportering under punktene e) til og med j) skal skje uoppfordret til lederen eller nestlederen i hvert enkelt vald. 8) Godt rengjorte underkjever (minst en kjevehalvdel med aller fortenner) av all elg skal innleveres hvert år. b) C) Hanlige kjønnsorgan fra voksen elg skal innleveres hvert år. Hunlige kjønnsorgan (livmor og eggstokker) fra voksen elg innleveres hvert år, dersom ingen annen beskjed blir gitt. d) e) Korrekt utfylte «Sett-elg-skjema» leveres samtidig med kjeveinnleveringen(e). Felling av rådyr skal rapporteres senest 10 dager etter jaktslutt. Kjønn og alder (kje eller voksen) skal oppgis. fl Alle jaktlag må oppnevne en jaktleder/kontaktperson som styret og nabojaktfeltene kan forholde seg til under jakta. Ved endring av navn, telefonnummer etc. for den enkelte jaktleder/kontaktperson skal dette innrapporteres senest en uke før første jaktdag i elgjakta. e) Alle jegere/jaktlag må dokumentere at de har tilgang til godkjent ettersøkshund før jakt på rådyr, hjort eller elg startes. h) Alle jaktfelt må oppgi skriftlig hvem som står for innbetaling av fellingsavgifter og andre avgifter/gebyrer til tildelingsområdet. For øvrig er det opp til grunneierne i jaktfeltet hvordan de vil organisere seg og sikre seg Oppgjør fra jaktiaget/jaktlaga. il Jegerne pålegges å registrere, og så snart som mulig rapportere, ethvert awik fra en normal helsetilstand hos hjorteviltet. ll Ønsker om endring i inndeling av, og grenser forjaktfelt, må innmeldes innen 1. mai. Styret skal ikke tillate endringer som gjør arrondering og sikkerhet under jakt dårligere. kl Styret kan innføre kontrollordninger av felte dyr i de enkelte jaktfeltene. Ved for sen eller mangelfull innlevering/rapportering under punktene a) til og med h) kan viltrådet ilegge et gebyr på opptil kr for hvert punkt og eventuelt redusere kvoten det påfølgende år. 11

13 8. Umvemlo jakt og sanmrbeidsordninger a) Hverjeger og hvert jaktlag er ansvarlig for at utøvelsen avjakta skjer i henhold til bl.a. «Lov om viltet», «Forskrift om skytevåpen, vâpendeler og ammunisjon», «Forskrift om forvaltning av hjortevilt» og «Forskrift om utøvelse av jakt og fangst», herunder varsling og ettersøk av påskutt eller såret vilt. b) Samarbeidsordninger mellom jaktfelt er tillatt. Ved pliktig ettersøk skal berørte jaktlag varsles så snart som mulig. 9. Økonomi, prising av jakt/jnktutbytle til grunneiere Prising av jakt, fastsetting og utbetaling av utbytte til grunneierne er Verran bestandsplanområde uvedkommende. Vinteren og vinterbeite er en flaskehals for hjorteviltet, og i den sammenheng må man være bevist på verdien av viktige vinterbeitetreslag som f.eks. rogn, osp og selje. a) I kantsoner rundt innmark kan det bevisst produseres vintermat for elgen. Rogn, osp og selje spares og eventuelt kappes i brysthøyde. Det samme gjelder i kantsoner i forbindelse med vassdrag og skogsveier. b) I forbindelse med ungskogpleie i skogbruket bør man i de områder elgen beiter vinterstid, spare og eventuelt kappe i brysthøyde rogn, osp og selje. Der beitetrykket er stort vil elgen også beite bjørk. I kraftlinjer kan disse treslaga behandles på samme måte. Dette må gjøres i samarbeid med ansvarlige for rydding av linja. c) Kantvegetasjon mot myrer, vassdrag og flatekanter kan gi gode beiter. d) Ved hogst må det settes igjen vegetasjon som kan gi skjul og beiteproduksjon. Unngå høstpløying av dyrka mark i et på belte på ca. 5 m nærmest skogkanten. Bestandsplanomrâdet skal være en pådriver for rydding langs utsatte områder langs vei. 11.Planperi0dL-, revisjon Planperioden fastsettes til 5 år. 12

14 Kommunen kan etter hvert avtaleâr vurdere om intensjonen i bestandsplanen er oppfylt, inkludert årlig avskyting og rammer for avskyting. Kommunen kan da si opp avtalen dersom det er vesentlige awik fra planen. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. 12.S0knad om godkjenning av bcstandsplanen Verran bestandsplanområde søker med dette Verran kommune om godkjenning av bestandsplanen for elg jfr. pkt. 4.1.og hjort jfr. Pkt Bestandsplanansvarlig 13. Kommunens behandling av bestandsplanen Bestandsplanen fra bestandsplanområde Verran bestandsplanområde for perioden Godkjennes/godkjennes ikke 13

15 Kommunen kan etter hvert avtaleår vurdere om intensjonen i bestandsplanen er oppfylt, inkludert årlig avskyting og rammer for avskyting. Kommunen kan da si opp avtalen dersom det er vesentlige avvik fra planen. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden kan kommunen vedta â trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. 12.Soknad om godkjenning avl)ostandspla11on Verran bestandsplanomráde søker med dette Verran kommune om godkjenning av bestandsplanen for elgjfr. pkt. 4.1.og hjortjfr. Pkt Bestand planansvarlig 13.Kmmm1nensl)cl1;1n(llinguvl)cstm1dspl;men Bestandsplanen fra bestandsplanområde Verran bestandsplanområde for perioden Godkjennes/godkjennes ikke Sted Dato Kommunens viltansvarlig 13