UTKAST! KVAM TILDELINGSOMRÅDE DRIFTSPLAN FOR HJORTEVILT Vedtatt på årsmøtet i Kvam tildelingsområde. 1. Innledning

Transkript

1 UTKAST! KVAM TILDELINGSOMRÅDE DRIFTSPLAN FOR HJORTEVILT Vedtatt på årsmøtet i Kvam tildelingsområde. 1. Innledning Kvam tildelingsområde for hjortevilt er en sammenslutning av 11 jaktområder med størstedelen av arealet i Gamle Kvam kommune. Tildelingsområdet er et samarbeidsorgan for alle disse jaktområdene. Tildelingsområdets hovedoppgave er å være bindeledd mellom kommunalt viltorgan og det enkelte jaktfelt ved å fordele fellingstillatelser mellom de enkelte jaktfeltene og organisere rapportering. Denne driftsplanen er et resultat av viltmyndighetenes målsetting om en mer lokal og stammevis forvaltning av hjorteviltet, og vil blant annet bidra til at rettighetshaverne får bedre styring med forvaltningen. Foruten det vil driftsplanen beskrive arbeidsmetoder og rutiner for tildelingsområdet, sikre dokumentasjon og i tillegg synliggjøre muligheter i biologisk og økonomisk forvaltning.

2 2. Historikk og utvikling 2.1 Felling Elg I 2009 ble det felt 106 elg i Kvam tildelingsområde. I planperioden har antallet skutt elg i Kvam gått gradvis nedover fra 125 i 2007 og 113 i Dette er en stor nedgang fra 2005, som var et toppår med hensyn på felling med 151 skutte elg. Tabell 1: Fordeling felt elg Sum Kalv 1,5 år 2,5 år og eldre Okse Ku Okse Ku Okse Ku ,7 % 22,6 % 10,4 % 7,5 % 27,4 % 11,3 % I de siste ti årene har areal pr felt elg ligget relativt stabilt på omkring 2000 dekar, for 2009 ligger dette på 2450 da/elg. Kvam tildelingsområde ligger høyere med hensyn til areal pr felt elg enn de andre tildelingsområdene i kommunen. Dette kan blant annet forklares med stor andel av fjellterreng i tildelingsområdet. Felt andel hodyr lå i perioden på 44% ( /45%). Felt andel årskalv lå i perioden på 44% ( /44%). Som tidligere innenfor kommunens mål. Felt andel ungdyr lå i perioden på 65% ( /67%). Som tidligere innenfor kommunens mål. Felt andel eldre okse lå i perioden på 63% ( /64%) som tidligere er over kommunens mål. Felt andel eldre kyr lå i perioden på 11% ( /23)som er en nedgang og innefor kommunens mål.

3 Hjort Det ble felt 1 hjort (eldre bukk) i Kvam Tildelingsområde i Rådyr Det ble felt 14 rådyr i Fordelingen var 3 geitkje, 3 voksne geiter og 8 bukker. Sett elg Sett elg pr dag pr jeger gikk i 2009 ned til 0,53 (2006/0,61) Dette er en relativt klar nedgang fra det som ha vært nivået (omkring 0,8) i de ti foregående år. Antall sett ku pr okse har gått ned årlig fra 2003, som var et toppår i så måte med 3,77kpo. Det ble i 2009 sett 2,43 (2006/2,1) ku pr okse. Antall sett kalv pr ku har ligget relativt stabilt omkring 0,6 i en årrekke. I 2009 lå det på 0,65 kpk Når det gjelder antall sett kalv pr kalveku, ser det ut som at nivået har ligget lavere i årene fra 2000 til 2006, enn nivået var på 90-tallet. Dette kan tyde på at bestandens evne til å produsere kalv har gått ned. Når det gjelder slaktevekter for de ulike aldersgruppene, har disse jevnt over ligget lavere i Kvam tildelingsområde enn i de andre tildelingsområdene i Steinkjer kommune. Statistikken viser ingen klar negativ utvikling med hensyn til slaktevekter, men det synes som at det over år har vært en marginal nedgang i slaktevekter på kalv og fjordyr. Lavere slaktevekter enn andre områder kan forklares med relativt stor andel fjellterreng i tildelingsområdet, noe som kan påvirke slaktevektene. Slaktevektene i Kvam tildelingsområde er imidlertid et punkt som kommunen har pekt spesielt på i sin Rapport fra hjorteviltjakta i 2009, og bedt tildelingsområdet sette spesiell fokus på dette forholdet.

4 TILDELING OG SKUTTE DYR KVAM TILDELINGSOMRÅDE 2007 TILDELING SKUTTE PROSENT Felt Navn Kalv Okse 1 1/ år Ku 1 1/2år Okse 2 1/2år SUM Oksekalv Kukalv Okse 1 1/ år 76 Isbolen , Rygg utmarkslag Strømstad/Aunvold Borgan/Nodal Veines/Noem Hegge sameieskog Skogan Guin/Dalen Lie/Vesterdalen By Brug STATEN KTO Reserve 8 0 TOTALSUM Ku 1 1/2år Okse 2 1/2år Ku 2 1/2år Sum Fellingsprosent Hunndyr Hanndyr Eldre okse av skutte dyr Kalv av skutte Eldre okser av eldreskutte dyr Ungdyr av skutte Andel KU +/- KALV

5 TILDELING OG SKUTTE DYR KVAM TILDELINGSOMRÅDE 2008 TILDELING SKUTTE DYR Prosent Felt Navn Kalv Okse 1 1/ år Ku 1 1/2år Okse 2 1/2år SUM Oksekalv Kukalv Okse 1 1/ år Ku 1 1/2år 76 Isbolen Rygg utmarkslag Strømstad/Aunvold Borgan/Nodal Veines/Noem Hegge sameieskog Skogan Guin/Dalen Lie/Vesterdalen By Brug STATEN KTO Reserve 11 0 TOTALSUM Okse 2 1/2år Ku 2 1/2år Sum Fellingsprosent Hunndyr Hanndyr Eldre okse av skutte dyr Kalv av skutte Eldre okser av eldre skutte dyr Ungdyr av skutte Andel KU +/- KALV

6 TILDELING OG SKUTTE DYR KVAM TILDELINGSOMRÅDE 2009 TILDELING SKUTTE DYR Prosent Felt Navn Kalv Okse 1 1/ år Ku 1 1/2år Okse 2 1/2år SUM Oksekalv Kukalv Okse 1 1/ år 76 Isbolen Rygg utmarkslag Strømstad/Aunvold Borgan/Nodal Veines/Noem Hegge sameieskog Skogan Guin/Dalen Lie/Vesterdalen By Brug STATEN KTO Reserve 8 TOTALSUM Ku 1 1/2år Okse 2 1/2år Ku 2 1/2år Sum Fellingsprosent Hunndyr Hanndyr Eldre okse av skutte dyr Kalv av skutte Eldre okser av eldre skutte dyr Ungdyr av skutte Andel KU +/- KALV

7 TILDELING OG SKUTTE DYR KVAM TILDELINGSOMRÅDE TILDELING SKUTTE DYR Prosent Felt Navn Kalv Okse 1 1/ år Ku 1 1/2år Okse 2 1/2år SUM Oksekalv Kukalv Okse 1 1/ år 76 Isbolen Rygg utmarkslag Strømstad/Aunvold Borgan/Nodal Veines/Noem Hegge sameieskog Skogan Guin/Dalen Lie/Vesterdalen By Brug STATEN KTO Reserve 27 TOTALSUM Ku 1 1/2år Okse 2 1/2år Ku 2 1/2år Sum Fellingsprosent Hunndyr Hanndyr Eldre okse av skutte dyr Kalv av skutte Eldre okser av eldre skutte dyr Ungdyr av skutte Andel KU +/- KALV

8 3. Målsettinger 3.1 Nasjonale målsettinger Elg Elgbestanden skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Elgbestanden skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Elgbestanden skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre elgens krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Elgens helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene. De nasjonale målsettinger skal danne grunnlag for kommunens målsetting og valdets målsettinger Hjort Hjortebestanden skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Hjortebestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Hjortebestanden skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Hjortebestanden skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjortens krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidspespektiv. Hjortens helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av hjortejakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene

9 3.2 Målsetting for hjorteviltforvaltningen i Steinkjer kommune Felles for alle hjorteviltartene 1.1 Hjorteviltbestandene skal holdes på et bærekraftig nivå i forhold til å ha livskraftige bestander med høy kvalitet i balanse med beitegrunnlag, biologisk mangfold, jord- og skogbruk og andre samfunnsinteresser. 1.2 Samhandling mellom kommunen, rettighetshaverne, jegerne og kompetansemiljøene skal sikres gjennom Steinkjer viltråd. 1.3 Samarbeidet med HINT og forskningsmiljøer skal utvikles for å bygge opp- og bevare kompetanse lokalt. 1.4 Bestandene skal gi grunnlag for sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnyttelse. 1.5 Hjorteviltbestandene skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere / rettighetshavere gjennom godkjente bestandsplaner. 1.6 All tildeling av hjortevilt fra kommunen skal skje etter bestandsplaner og avskytningsavtaler gjeldende for 3 år. 1.7 Bestandsplanene skal inneholde en beskrivelse av følgende punkter: Beskrivelse av planområdet, planperiode, organisering og samarbeidsorgan, grunnlags- og bestandsdata for valdet, målsettinger, virkemidler, avskytingsplan, reaksjonsbestemmelser. 1.8 Målsettingen for hjorteviltforvaltningen skal revideres i Elg 2.1 Steinkjer skal fortsatt være en av de markante kommunene innen norsk elgforvaltning. 2.2 Avkastning, verdiskaping og inntektspotensiale av elgstammen skal optimaliseres på et stabilt nivå. 2.3 Hvis ingen av forutsetningene endres underveis i treårsperioden skal avskytningen holdes på de senere årenes stabile nivå på ca. 700 dyr. 2.4 Beitesituasjonen skal holdes under oppsikt og beitegraden skal ikke øke fra dagens nivå. 2.5 Lokal tildeling til områder med sterkt belastede vinterbeiter og intensive jordbruksproduksjoner eller trafikkproblematikk skal skje på tildelingsområdenivå. 2.6 Det skal holdes sterk fokus på tiltak som reduserer den irregulære avgangen, særlig i trafikken. Avgangen av elg utenom ordinær jakt bør holdes under 40 dyr pr år. 2.7 En bør bedre produktiviteten i stammen ved å felle de minste dyrene i alle aldersklasser. 2.8 Sett ku pr okse i sett-elg bør holdes under Uttaket av eldre ku bør ikke overstige 12 % så lenge ku/okse-forholdet er under Hanndyruttaket av 1 ½ år og eldre bør ikke overstige 55 % Det bør fortsatt felles en stor andel unge dyr, minimum 65 % kalv + 11/2 åringer Elgvektene bør minst holdes på dagens nivå kommunen sett under ett I områder der utviklingen av vekter eller kjønnsfordeling er avvikende fra kommunens mål skal det iverksettes lokale tiltak for å hindre en negativ utvikling.

10 3. Hjort 3.1 Hjorten er til stede i Steinkjer kommune i en liten, spredt og uoversiktlig bestand og avskytingen bærer preg av tilfeldige fellinger. 3.2 Det skal ikke fra kommunens side iverksettes tiltak med tanke på en økning av hjortebestanden. Dette på grunn av risikoen i forhold til konflikter med landbruksproduksjon. 3.3 Den årlige avskytingen bør ligge på dyr. 3.4 Der det lokalt er ønske om å øke hjortebestanden skal det legges til rette for dette. Her bør en ha en 3-deling mellom kalv, ungdyr og voksen og en kjønnsfordeling i uttaket på 50/50 på alle alderstrinn. 4. Rådyr 4.1 På grunn av forhold en i liten grad rår over (gaupe, rev og vinter) så er rådyrbestanden vanskeligst å styre gjennom jakt. 4.2 Målet er en mest mulig stabil bestand med et jaktuttak på dyr pr år. 4.3 Avskytingen av voksne råer (geiter) bør ikke overstige 20 %. 4.4 Andelen med kje i uttaket bør være på minimum 40 %. 4.5 All tildeling av rådyr skal skje som kvotefri tildeling.

11 3.2.3 Egne målsettinger for elg i Kvam tildelingsområde Hovedmål Bestandsstørrelse Bestanden skal stabiliseres innenfor det nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer (skader på skog, innmark og trafikk). I planperioden skal elgbestanden stabiliseres på dagens nivå, basert på sett elg pr dagsverk. Bestandssammensetning Effekten av ku / okse forholdet skal ikke ha negative konsekvenser for bestandens produktivitet. Ku / okse forholdet basert på registreringer fra Sett Elg bør derfor ikke overstige 3.0 Kvalitet og produksjonsevne Bestandens produksjon skal være mest mulig stabil, og dermed gi grunnlag for et forutsigbart og varig uttak knyttet til jaktsalg. Slaktevektene for ulike aldersklasser skal holdes under oppsikt og settes i samband med avskytingsstrategier. Kalv sett pr ku bør være mellom 0,5 og 0,7. Det er for øvrig et mål å: Bedre produktiviteten i stammen ved å felle de minste dyrene i alle alderskategorier. Begrense problemene med elg trafikk. Bedre kvaliteten på elgstammen i Kvam gjennom å tilstrebe en optimal kjønns og alderssammensetning. Strategier Tildelingsområdet skal føre en aktiv tildelings- og forvaltningspolitikk som tar hensyn til jaktfeltenes ønsker. Tildelingsområdet skal hele tiden arbeide for avskytingsstrategier som sikrer tilfredsstillende avskyting med bakgrunn i fastsatte mål for valdet og kommunen. Etter enighet i tildelingsområdet vil en også bidra med informasjon, midler eller egeninnsats som bidrar til tiltak som øker kunnskapen om elg eller reduserer konflikten mellom elg, trafikk, skog og innmark.

12 3.2.4 Egne målsettinger for Hjort i Kvam tildelingsområde: Bestandsstørrelse: Bestanden skal stabiliseres på dagens nivå. Kvalitet og produksjonsevne: Bestandens produksjon skal være mest mulig stabil, og dermed gi grunnlag for et forutsigbart og varig uttak knyttet til jakt. 3.3 Rådyr Egne målsettinger for rådyr i Kvam tildelingsområde Bestandsstørrelse: Rådyrbestanden ønskes i første rekke stabilisert på dagens nivå, men bør om mulig økes i de områdene der bestanden er redusert p.g.a rovdyr. Kvalitet og reproduksjonsevne: Bestandens reproduksjon skal være mest mulig stabil, og dermed gi grunnlag for et forutsigbart og varig uttak knyttet til jakt. Rovdyrbelastningen og årsvariasjoner i klima vil være en utfordring som må vurderes løpende. 4. Fellingskvoter 4.1 Elg Prinsipper for tildeling av fellingskvoter: I utgangspunktet benyttes samme fordeling til jaktområdene etter areal som for året Ved en mindre reduksjon i tildelinga, reduseres antall tildelte dyr på de jaktområdene der fellingsprosenten fra de to siste åra er lav og/eller andelen felt eldre ku er høy. Ved en mindre økning i tildelinga, økes antall tildelte dyr på de jaktområder der det fra de to siste åra er høy fellingsprosent og/eller andelen felt eldre ku er lav. Det kan gis reduksjoner dersom et jaktområde ønsker en mindre fellingskvote. For å oppnå målsettingen kan Kvam tildelingsområde tildele alle dyrene i alder og kjønn, dvs. også alle dyr utenom kalv. Det kan gis økninger dersom det innenfor ett eller flere jaktområder dokumenteres skader på skog og innmark

13 4.1.1 Tildeling i 2000 fordelt på jaktområder Nr Navn Areal Areal/elg 2000 Tildelte dyr Heggeskogene da Rygg utmarkslag da Borgan/Nodal da Veines/Noem da Guin/Gjerstad da Fjellbygdveien/Haug da Li/Vesterdal da Skogan da Nordsjø da Bogn og Gilten da Strømstad/Aunvoll da TOTALT da Årlig avskyting i planperioden Etter reduksjon i sett elg pr dagsverk reduseres kvoten for med 10%. År Antall dyr Sum 405

14 4.1.3 Rammer for årlig avskytning 1. A: Avskytningen av kalver og 1 1/2-åringer legges opp til totalt å bli minst 65 % av totalt felte elger. Kalv bør utgjøre minst 35% av den totalt felte kvote i bestandsplanområdet. B: Avskytningen av kalver og 1 1/2-åringer legges opp til totalt å bli minst 65 % av totalt felte elger. Kalv bør utgjøre minst 20% av den totalt felte kvote i bestandsplanområdet. Tildeling blir årskalv og fjordyr samlet. 2. Beskatningen av kyr 2 1/2 år og eldre bør ikke overstige 12 % av felt kvote. 3. Kalveførende ku må ikke felles fra kalven. Dersom kua ved et uhell felles, må også kalven felles så fremt det er ledig kvote. 4. A: Felling av hanndyr 1 1/2 år og eldre, bør ikke overstige 55% av felte eldre dyr (1 1/2 år og eldre) i avtaleperioden. Okser er fredet første periode. B: : Felling av hanndyr 1 1/2 år og eldre, bør ikke overstige 50% av felte eldre dyr (1 1/2 år og eldre) i avtaleperioden. Okser tillatt skutt hele jakta. 5. I stedet for tildelt eldre ku kan det felles 1,5 års ku. 6. I stedet for tildelt eldre okse kan det felles 1,5 års okse. 7. Kalv kan alltid felles i stedet for annet tildelt dyr. Alle som deltar på elgjakt bør sette seg inn i konsekvensene av dette, da det kan være med på å ødelegge balansen mellom alder og kjønn. 8. Ved endrede forutsetninger i forbindelse med avtalen, kan kommunen bestemme at avtalen skal revideres, etter å ha innhentet uttalelse fra grunneierne/jaktrettshaverne. Kvam Tildelingsområde kan også kreve avtalen revidert.

15 4.2 Hjort Prinsipper for tildeling av fellingskvoter: Styret kan stille tildelingsområdets kvote på hjort til fri disposisjon for alle jaktområdene, dette forutsetter umiddelbar varsling ved fellinger. Det varsles til leder i tildelingsområdet. Kalveførende hind skal ikke felles fra kalven(e). Dersom hinden likevel felles må også kalven(e) felles såfremt det er ledig kvote Årlig avskyting i planperioden År Antall dyr Sum Rådyr Prinsipper: Styret tildeler fellingstillatelser til jaktområdene, der det tas hensyn til areal, de foregående års fellinger og en vurdering av utviklingen i bestanden. Avskytingen av kje legges opp til totalt å bli minst 50% av totalt antall felte rådyr. Beskatningen av råer(geiter) skal helst ikke overstige 20% av felt antall. Kjeførende rå skal ikke felles fra kjeet/kjea. Dersom råa likevel felles, må også kjeet/kjea felles såfremt det er ledig kvote. Felling av råbukk skal helst ikke overstige 30% av det totale antall felte rådyr. SALG AV 2 KORT I GANGEN. 1VOKSEN +1KJE, BEGGE MÅ SKYTES FØR KJØP AV NYTT KORT. Med bakgrunn i målsettingene og prinsippene ovenfor, søker Kvam tildelingsområde om tillatelse til kvotefri jakt på rådyr fra Steinkjer kommune, jf. 7 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. 5. Jakttidsbestemmelser. Styret har anledning til å innskrenke jakttidene innenfor de jakttidsrammer som er fastsatt i sentrale, og eventuell lokal, forskrift om jakt- og fangsttider. Styret skal imidlertid hente inn råd fra Årsmøtet som bakgrunn for slike vedtak. Det er klart ønskelig at slike innskrenkninger også omfatter nabovald og andre tildelingsområder i kommunen.

16 6. Skadedyr og fallvilt Utenom jakttida skal uttak av ekstraordinære dyr ordnes på vanlig måte av kommunens faste personell. Det samme gjelder fallvilt. I jakttida kan skadedyr/fallvilt tas på tildelingsområdets kvote (reservekvote), og selges til inntekt for Kvam tildelingsområde. Gjennom året kan kostnader ved fjerning av fallvilt, som er til offentlig sjenanse, dekkes av Kvam tildelingsområdet. 7. Feilfellinger. Hvert enkelt jaktområde er ansvarlig for at uttak av elg blir i samsvar med tildelt kvote. Alle jaktområdene forplikter seg til å opprette avtale med jaktlagene v/jaktleder i sitt område der de blir gjort oppmerksom på fellesbestemmelsene i driftsplanen. a) Dersom det i et jaktområde felles flere dyr enn tildelt, eller det felles dyr av feil kjønn/alder, skal leder i jaktområdet straks varsle leder i Kvam tildelingsområde. b) Feilskutte dyr kan deretter overdras internt innen jaktfeltene i jaktområdet eller til et annet jaktområde som ønsker å ta dyret på egen kvote. c) Dersom ingen ønsker å ta dyret på egen kvote, kan dyret taes på tildelingsområdets reservekvote. d) Hvis reservekvoten er fylt skal kommunen varsles snarest. Det jaktlaget som har felt dyret skal bære konsekvensen av feilfellinga. Av dette følger at det er den enkelte jeger som må svare for eventuelle bøter eller straff. e) Det jaktlaget som har felt dyret har uansett ansvaret for slakting, transport og flåing. Slaktet skal leveres uten omkostninger for mottaker. Dette gjelder også ved intern fordeling. f) Hvis det i et jaktfelt skytes for mange produksjonskyr, kan tildelingsområdet ved neste års tildeling vedta å tildele eldre dyr som ungdyr. g) Reaksjonen for feilfellinger skal være reduksjon av neste års kvote. h) Slike vedtak kan overprøves av årsmøtet.

17 7. Innrapportering og kontroll Ved innsamling av kjønnsorgan, kjever, fellingsrapport og sett elg skjema iverksatt av myndighetene, skal styret i Kvam tildelingsområde informere jaktområdene om dette. Jaktområdene er selv ansvarlige for levering til rett tid på rett sted. 7.1 Rapportering til Kvam tildelingsområde a. Underkjever av all elg og hanlige kjønnsorgan fra voksen elg skal innleveres hvert år. b. Hunlige kjønnsorganer fra voksen elg leveres etter nærmere beskjed enkelte år. c. Ferdig utfylte Sett elg skjema leveres til leder i Kvam tildelingsområde innen fem dager etter siste jaktdag. Dette gjelder også for hjort. d. Kjevelapper og kjevelappskjema leveres samtidig med kjeveinnlevering etter jaktslutt. e. Ved felling av hjort skal leder av tildelingsområdet varsles muntlig umiddelbart etter at dyret er felt. f. Felling av rådyr skal rapporteres til leder av tildelingsområdet før det enkelte år. Kjønn og alder (kje eller voksen) skal oppgis. g. Alle jaktlag må oppnevne en jaktleder/kontaktperson som styret og nabojaktfeltene kan forholde seg til under jakta. Navn, telefonnummer etc. for den enkelte jaktleder/person skal innrapporteres til styret senest en uke før første jaktdag i elgjakta. h. Alle jegere/jaktlag må dokumentere overfor styret at de har tilgang til godkjent ettersøkshund før jakt på rådyr, hjort eller elg startes. Ved salg av jaktkort for rådyr fra grunneierlag, er det tilstrekkelig at kortselger får slik dokumentasjon. i. Alle jaktfelt må oppgi hvem som står ansvarlig for innbetaling av fellingsavgifter og andre avgifter/gebyr til tildelingsområdet. Hvem den/de ansvarlige er må innrapporteres skriftlig til styret før tildeling blir foretatt. De ansvarlige kan enten være en eller flere grunneiere innen jaktfeltet, eller valgt ledelse i et grunneierlag som omfatter flere jaktfelt. Alternativt kan deltakerne på jaktlag stille seg solidarisk ansvarlig for disse innbetalinger direkte overfor tildelingsområdet. For øvrig er det opp til grunneierne i jaktfeltet hvordan de vil organisere seg og sikre seg oppgjør fra jaktlag/jaktlaga. j. Jegerne pålegges å registrere, og så snart som mulig rapportere, ethvert avvik fra en normal helsetilstand hos hjortevilt. k. Styret kan innføre kontrollordninger av felte dyr i de enkelte jaktfeltene.

18 7.2 Straffereaksjoner Ved for sen, eller manglende rapportering til Kvam tildelingsområde, vil styret i tildelingsområdet kunne vedta straff i form av redusert kvote påfølgende år. Styret kan også ilegge et gebyr opptil kroner 1000 for hvert av punktene a til og med i ovenfor. Slike styrevedtak kan overprøves av årsmøtet. 7.3 Rapportering fra Kvam tildelingsområde til kommunen Følgende rapportering er pålagt Kvam Tildelingsområde: Gi kommunen v/viltorganet/viltnemnda oppgave over det enkelte jaktlag med dets tildeling før elgjakta starter. Ved utøvelse av jakt som medfører skadeskyting/feilskyting, skal kommunen kontaktes. Fellingsrapport fra Kvam Tildelingsområde til kommunen. Vurdering av stammens størrelse, sammensetning og utvikling. Sett elg skjema og vektskjema fra Kvam Tildelingsområde til kommunen etter jakta. Innlevering av kjever og kjønnstegn og eventuelt andre organer som foreskrevet fra kommunen. 8. Utøvende jakt 8.1 Jaktområdene Ingen jaktområder kan jakte på andre jaktområder med mindre dette er tatt opp og avtalt mellom jaktområdene. 8.2 Varsling av påskutte og sårede dyr Hvert jaktlag er ansvarlig for varsling og ettersøk av påskutt eller såret vilt i henhold til Viltlovens 26. Hvert jaktlag skal forholde seg til viltnemda. Det er enhver jaktleders ansvar å være oppdatert i henhold til enhver tids lover og regler som omhandler storviltjakt. 8.3 Samarbeidsordninger i jaktområdene Vedtekter og samarbeidsordninger mellom medlemmer innen de enkelte jaktområdene er Kvam tildelingsområde uvedkommende. Det enkelte jaktområde er forpliktet overfor tildelingsområdet i.h.t tildelingsområdets vedtekter og bestemmelser. 8.4 Bruk av løshund Ved bruk av løshund bør naboområder varsles.

19 9. Økonomi 9.1 Drift av tildelingsområdet For drift av Kvam tildelingsområde kreves det inn en avgift for hvert felte dyr. Denne avgifta kreves inn av tildelingsområdet etter at jakta er avsluttet. Avgiften fastsettes hvert år av årsmøtet. Avgiften er for tiden satt til kr For å dekke større utgifter til forvaltningsmessige tiltak, søkes det hvert år om tilskudd fra kommunalt viltfond. Søknadsfrist 1.mai. Tilskudd fra dette fondet kan gis til vilttiltak som videreutvikler og stimulerer til lokal forvaltning. Ved salg av fallvilt tatt på tildelingsområdets kvote, går inntekta til tildelingsområdet. 9.2 Eksempler på salg og prising av jakt Prising av jakt, fastsetting og utbetaling av utbytte til grunneierne, er Kvam tildelingsområde uvedkommende. Elgjakt som utleieobjekt har imidlertid stor verdi for grunneier, og det finnes mange muligheter å selge elgjakt på. Det finnes også en forholdsvis stor betalingsvillighet blant mange elgjegere i Norge. For rettighetshavere som vil tenke langsiktig forvaltning er det viktig at man priser jakta slik at jegerne feller de dyra som ikke går på bekostning av elgstammens kvalitet, man beholder med andre ord de gode produksjonsdyrene Fastpris Terreng med kvote leies ut i ett eller flere år til en fast pris pr. dyr To-pris Leietakerne betaler inn en grunnpris pr. dyr på forskudd, som trekkes fra sluttoppgjør for felte dyr. Sluttoppgjør regnes ut fra en fast kilospris på veide dyr eller gjennomsnittsvekter To-pris, progressiv Som to-pris, men kr/kg varierer etter vekten på dyret. Tunge dyr i de ulike gruppene blir dyrere pr. kg enn lettere dyr Tilrettelagt elgjakt Enkleste formen for tilrettelagt jakt er gjestejegerplass på etablert jaktlag. Tilrettelagt elgjakt har lange tradisjoner, og det var vanlig at engelske og tyske jegere jaktet i Trøndelag rundt århundreskiftet Betalingsformen er at det betales et grunnbeløp for jakt, forpleining og en fellingsavgift når dyret er felt, eller som en fast pris for hele jakten Eksklusiv jakt Mer tilrettelagt jakt der bare gjestejegerne jakter. Slik form for jakt krever mye forberedelser og generell stor innsats i form av guiding, jaging og hundebruk.

20 9.2.6 Taggavgift Jegeren(e) betaler avgift pr. tagg etter bestemte regler. Taggavgiften brukes for å styre uttaket av okser Trofèavgift Er vanligvis lagt opp slik at den øker med gevirets størrelse. Den regnes ut enten ved vekt, antall tagger eller poeng Priseksempel: Statskog Trøndelag/Møre har et prissystem som er bygd opp som to-pris, progressivt. Prisen pr. kg stiger med 15 øre fra en vekt på 36 kg. I tillegg er jaktområdene delt inn i 3 prisalternativer, der alternativ 1 ikke har bilveg inn i jaktfeltet eller i umiddelbar nærhet. Alternativ 3 har bilveg innen feltet eller i umiddelbar nærhet. Prisalternativ 2 ligger mellom dette. Hva blir prisen på en kalv på 60 kg slaktevekt og et voksent dyr på 175kg i prisalternativ 2? Grunnpris 36 kg (alt. 2) 2001 kr 42,13 Kalv 60kg Eldre dyr 175 kg 36 kg à kr 42,13 36 kg à 42, *0,15 = 3, *0,15 = 20,85 kilospris kr 45,73 kilospris kr 62,98 Pris på slaktet kr 2.743,80 Pris på slaktet kr ,50 Hvis det eksempelvis skytes 70 kalver med slaktevekt på 60 kg og 70 eldre dyr med slaktevekt på 175 kg, årlig i Kvam tildelingsområde, ville det ut i fra priseksemplet gi en verdi på kr ,- Priser er ink. mva.

21 10 Tiltak Vinteren og vinterbeite er en flaskehals for elgstammen, og i den sammenheng må man være bevisst på verdien av viktige vinterbeitetreslag som f. eks. rogn, osp og selje. For å bedre elgstammens muligheter gjennom vinteren kan tildelingsområdet iverksette noen enkle tiltak Pleie av naturlig beite. I kantsoner rundt innmark kan det bevisst produseres vintermat for elgen. Rogn, osp og selje spares og eventuelt kappes i brysthøyde. Det samme gjelder i kantsoner i forbindelse med vassdrag og skogsveger. I forbindelse med ungskogpleie i skogbruket bør man i de områder elgen beiter vinterstid, spare og eventuelt kappe i brysthøyde rogn, osp og selje. Der beitetrykket er stort vil elgen også beite bjørk. I kraftlinjer kan disse treslaga behandles på samme måte. Dette må gjøres i samarbeid med ansvarlige for rydding av linja Hjelpetiltak I snørike vintre iverksetter tildelingsområdet oppkjøring av spor og/eller nedfelling av beitetrær over beitehøyde. Dette bør gjøres i kanter av innmark og på skogsveger. Lederen av tildelingsområdet kontakter lederne av jaktområdene som er ansvarlig for å organisere arbeidet. Utgifter til hjelpetiltak vil så langt det er mulig dekkes av tildelingsområdet. Tildelingsområdet søker Steinkjer viltråd om midler til å dekke utgiftene Beiteregistreringer Det er foretatt overvåkningsregistreringer (grunnregistrering) av elgbeitinga i Steinker kommune. Kvam tildelingsområde følger Steinkjer kommunes oppfordringer for oppfølging av beiteregistreringene. Kvam tildelingsområde organiserer arbeidet, og hvert jaktområde har ansvar for å kunne stille med 1 person hvert år. 11 Planperiode, revisjon Planperioden er tre år, dvs i tidsrommet Kommunen kan etter første og andre avtaleår vurdere om intensjonen i bestandsplanen er oppfylt, inkludert årlig avskyting og rammer for avskyting. Kommunen kan da si opp avtalen dersom det er vesentlige avvik fra planen. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake, og tildeleny fellingstillatelse. 12 Vedlegg 1. Vedtekter for Kvam tildelingsområde. 2. Statistikk fra Steinkjer kommunes rapport fra elgjakta 2009.

22 13. Søknad om godkjenning av bestandsplanen Bestandsplanområde Kvam Tildelingsområde søker med dette Steinkjer kommune om godkjenning av planen... sted dato valdansvarlig 14. Kommunens behandling av bestandsplanen Bestandsplan fra bestandsplanområde: Kvam tildelingsområde for perioden: godkjennes / godkjennes ikke.. sted dato kommunens viltansvarlig