Verdal kommune Sakspapir

Transkript

1 Verdal kommune Sakspapir Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltning Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inga Stamnes Arkivref: 2018/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda Rådmannens forslag til vedtak: Verdal kommune vedtar følgende mål, retningslinjer og tiltak for hjorteviltforvaltningen planperioden Sentrale mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Verdal Forskrift om forvaltning av hjortevilt legger føringer til hvordan hjorteviltbestanden skal forvaltes på generelt grunnlag. Formålet med å vedta en kommunal målsetting for forvaltning av hjorteviltet i kommunen er å gjøre en avveining mellom de fordeler og ulemper hjorteviltbestanden medfører, og vedta en målsettingsramme som grunneiere / jaktrettshavere skal holde seg innenfor i sin bestandsplanlegging med tilhørende flerårige avskytingsplaner. Når kommunen skal utforme mål og retningslinjer for forvaltningen av elgbestanden, må vi ha med oss både nasjonale og regionale føringer. Kommunen har ut i fra dette kommet frem til følgende overordnende målene for planperioden : - Få en oversikt over beitegrunnlaget. Rogn, osp, selje og vier er de viktigste fôrplantene, og må være tilstede i elgens beiteområder. Hjorteviltstammene må holdes på et nivå som samsvarer med beite- og leveområdene. - Holde beiteskader på skog og landbrukseiendom på et akseptabelt nivå. - Bedre kondisjonen/øke slaktevekter. - Kommunens hjorteviltbestander skal ikke økes, i enkelte områder bør den reduseres noe i planperioden. - Antallet viltpåkjørsler på veg og bane bør reduseres - Rettighetshaverne skal samarbeide videre om en god og framtidsrettet organisasjonsstruktur. - Kommunen er rådgivende part. Kommunen har som tidligere nevnt enkelte utfordringer i forbindelse med sine hjorteviltbestander. Det har de siste årene kommet inn henvendelser til kommunen vedrørende problemer med beiteskader på skog og landbrukseiendom i enkelte områder av kommunen.

2 Skoglovens 6 viser til skogeiers plikt til å etablere foryngelse etter hogst. I samme lov 9 vises det til kommunens ansvar som viltorgan for å sørge for en hjorteviltbestand der beitetrykket ikke er større enn at skogeierne kan utføre sin plikt. Henvendelser angående skader på rundballer påført av elg og hjort er rapportert fra flere områder i kommunen, det ser ut til at dette problemet får stadig økende omfang. Uttak av hjortevilt som gjør skade på jordbruksarealer skal i hovedsak skje innenfor de ordinære jakttidsbestemmelsene. For å oppnå dette vil det i kommende målsettings/bestandsplanperiode legges opp til økt tildeling for både for elg og hjort. Jaktrettshaverne vil da ha mulighet til å «øremerke» en del av den ordinære kvoten til uttak av trekkelg og «problemindivider» i desember måned. Bestandsplanområdene bør vurdere å utarbeide en fordelingsnøkkel for avskyting ut i fra elgtettheten innad i planområdet. 3.1 Mål for planperioden : ELG I forvaltningssammenheng bruker en flere ulike indekser basert på sett elgmateralet som for å fastsette konkrete målsettinger for bestanden. Under følger de mål som kommunen har satt for kommende planperiode: Avskytningsprosent; hanndyr/ hunndyr For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kjønns- og aldersstruktur. Verdal kommune ønsker å legge opp til en beskatning «tvers igjennom bestanden». Det er viktig å spare okser på alle alderstrinn, dette for å sikre en bestand med nok store okser. Samtidig må de største kyrne som produserer flere og større kalver spares. I en bestand i vekst er dette mindre viktig enn i en bestand som skal stabiliseres eller reduseres. Av totalt felte dyr bør uttaket av hanndyr normalt ligge på 55 %. Generelt sett vil en høyere andel hunndyr (i alle alderklasser) i uttaket (tilnærmet 50 %) føre til en lavere vekstrate i bestanden, dermed vil endringen/reduksjonen i bestanden skje over et lengre tidsperspektiv. Slik vil en stabilisere situasjonen og utviklingen av bestanden Sett ku per okse Det bør være et mål at ku/okse forholdet basert på registreringer fra «sett elg» i planperioden ikke øker. Dette forholdet skal ligge på maksimalt 2 kyr per. okse. Lav okse andel og unge okser kan føre til sene parringer, hvilket gir senere fødsler og dermed lav kalvevekt. På lang sikt kan dette føre til at kyrne blir lettere og senere kjønnsmoden, og dermed blir mindre produktive Slaktevekter kalv Gjennomsnittsvekta på kalv skal på lang sikt ikke synke i forhold til perioden Slaktevekter ungdyr Gjennomsnittsvekta på ungdyr skal på lang sikt ikke synke i forhold til perioden Sett kalv per ku/sett kalv.pr kalvku Kalv per kalvku og kalv per ku basert på registreringer fra sett elg bør ikke synke i forhold til perioden

3 Kalv pr. kalvku basert på registreringer fra sett elg bør være minst 1,3 i planperioden. Kalv pr. ku basert på registreringer fra sett elg bør være minst 0,6 i planperioden Bestandsplan Kommunen kan godkjenne en flerårig bestandsplan for et vald eller bestandsplanområde i henhold til hjorteviltforskriftens 19 Bestandsplan for elg og hjort Avskytingspolitikk elg: Det er et mål at en vesentlig del av jaktuttaket skal være ungdyr (kalver og 1 ½ åringer). Høgproduktive dyr, både hann- og hunndyr, bør i størst mulig grad spares. I områder med bestandsplan bør ungdyr (kalv og 1 ½ åringer) utgjøre minimum 65 % av felte dyr. Kalv bør utgjøre minimum 45 % av felte dyr. Ved kalvefelling vil kjønnsfordelingen over tid være omtrent 50/50 hunn- og hanndyr. Forholdet hann/hunndyr i samlet ungdyruttak (kalv/ 1 ½ åringer) bør tilstrebes mest mulig jevnt. Uttaket av eldre ku (2 ½ år og eldre) bør normalt ligge på 15 % av felte dyr, men kan tilpasses lokale utfordringer. Bestandsplaner i tråd med kommunal målsetting for det enkelte område og avskytningsplaner innenfor rammen minimum 65 % ungdyr hvorav minst 45 % kalv vil bli godkjent administrativt. Alle felte dyr skal belastes tildelt kvote med mindre slaktet er kontrollert og vurdert som uegnet som mat. Dersom felt dyr blir kassert regnes det som fallvilt. Denne vurderingen kan kun gjøres av administrasjonen, veterinær eller av den som kommunen måtte bestemme. 3.2 Mål for planperioden : HJORT Avskytningsprosent; hanndyr/ hunndyr For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kjønns- og aldersstruktur. Verdal kommune ønsker å legge opp til en beskatning «tvers igjennom bestanden». Det er viktig å spare bukker på alle alderstrinn, dette for å sikre en bestand med nok store bukker. Samtidig må de største kollene som produserer de største kalvene spares. I en bestand i vekst er dette mindre viktig enn i en bestand som skal stabiliseres eller reduseres. Generelt sett vil en høyere andel hunndyr (i alle aldersklasser) i uttaket (tilnærmet 50 %) føre til en lavere vekstrate i bestanden, dermed vil endringen/reduksjonen i bestanden skje over et lengre tidsperspektiv. Slik vil en stabilisere situasjonen og utviklingen av bestanden Sett kolle per bukk Det bør være et mål at kolle/bukk forholdet basert på registreringer fra «sett hjort» i planperioden ikke øker. Dette forholdet skal ligge på maksimalt 2 koller per. bukk. Lav andel eldre bukk og unge bukker kan føre til sene parringer, hvilket gir senere fødsler og dermed lav kalvevekt. Dette kan gjøre at kyrne blir lettere og senere kjønnsmoden, og dermed blir mindre produktive Slaktevekter kalv Gjennomsnittsvekta på kalv skal på lang sikt ikke synke i forhold til perioden

4 3.2.4 Slaktevekter ungdyr Gjennomsnittsvekta på ungdyr skal på lang sikt ikke synke i forhold til perioden Sett kalv per kolle Kalv pr. kolle basert på registreringer fra sett hjort bør være 0,6 i planperioden Bestandsplan: Kommunen kan godkjenne en flerårig bestandsplan for et vald eller bestandsplanområde i henhold til hjorteviltforskriftens 19 Bestandsplan for elg og hjort Avskytingspolitikk hjort: Det er et mål at en vesentlig del av jaktuttaket skal være ungdyr (kalver og 1 ½ åringer). Ved kalvefelling vil kjønnsfordelingen over tid være omtrent 50/50 hunn- og hanndyr. Forholdet hann/hunndyr i samlet ungdyruttak (kalv/ 1 ½ åringer) bør tilstrebes mest mulig jevnt. Høgproduktive dyr, både hann- og hunndyr, bør i størst mulig grad spares. I områder med bestandsplan bør ungdyr (kalv og 1 ½ åringer) utgjøre minimum 60 % av felte dyr. Kalv bør utgjøre minimum 30 % av felte dyr. Uttaket av eldre kolle (2 ½ år og eldre) bør ligge på 20 % av felte dyr, men kan tilpasses lokale utfordringer. Bestandsplaner i tråd med kommunal målsetting for det enkelte område og avskytningsplaner innenfor rammen minimum 60 % ungdyr hvorav minst 30 % kalv, og 40 % eldre dyr vil bli godkjent administrativt. Det bør tilstrebes en fellingsprosent på over 80 %. Alle felte dyr skal belastes tildelt kvote med mindre slaktet er kontrollert og vurdert som uegnet som mat. Denne vurderingen kan kun gjøres av veterinær eller av den som kommunen måtte bestemme. 3.3 Mål for planperioden : RÅDYR Det gjennomføres ikke noe systematiske registreringer av rådyr slik som det gjøres for elg og hjort. Datagrunnlag for rådyrbestanden er derfor eksisterer derfor ikke. Rådyrbestanden vil variere i takt med snømengde, predasjon og antall påkjørte dyr. I et normalår vil likevel jaktuttaket være det som i størst grad regulerer bestanden. De siste årene synes det å ha vært en økning i rådyrbestanden i Verdal, sannsynligvis grunnet i forholdsvis greie snøvintrer. Rådyrbestanden skal forvaltes på en bærekraftig og kunnskapsbasert måte for å sikre et balansert økosystem som ivaretar naturmangfoldet og samfunnsinteresser. Kvotefri jakt kan tildeles vald med 20 ganger minstearealet jf. forskrift. Avskytningsplaner må legge opp til en naturlig og bærekraftig kjønns- og alderssammensetning. l kommune ønsker man i både på kort og lang sikt å opprettholde en stabil rådyrbestand. Kommunen setter som mål at bestanden tåler et uttak på dyr pr. år. Dersom vi opplever spesielt harde vintre eller ser en økning i predasjon, påkjørsler eller øvrige dødelighetsfaktorer vil kommunen iverksette tiltak og redusere antallet fellingstillatelser. Andel kje i uttaket bør være minst 40 %, avskyting av voksne geiter bør ikke oversige 20 %. Hos de vald som får kvotefri tildeling skal det foreligge en bestandsplan med avskytningsplan.

5 Alle rådyrvald skal rapportert felte dyr inn til kommunen. I målsettingsperioden må felte rådyr rapporteres innen fristen, dersom ikke dette blir overholdt vil det få konsekvenser for neste års tildeling. 3.4 Andre mål og retningslinjer Bestandsutvikling Målsettingen for kommunen i sin helhet er at hjorteviltbestandene ikke skal øke i kommende planperiode. Samtidig skal det opprettholdes en god og bærekraftig alders- og kjønnssammensetning i hjorteviltbestandene Trafikkdrept hjortevilt Påkjørselfrekvensen bør reduseres i planperioden Først og fremt for å redusere lidelser for dyr og mennesker, men også for å bidra til samfunnsøkonomiske besparelser Bestandsplan Bestandsplan: Kommunen kan godkjenne en flerårig bestandsplan for et vald eller bestandsplanområde i henhold til hjorteviltforskriftens 15 Bestandsplan for elg og hjort. Bestandsplanen må være i tråd med kommunal målsetting, i tillegg inneholde en avskytningsplan fordelt på minimum kategoriene kalv, voksne hunndyr og voksne hanndyr, samt spissbukk for hjort Rapportplikt: Valdansvarlig skal årlig rapportere fellingsresultat i henhold til hjorteviltforskriftens 25 Rapportplikt. Frist for levering er 14 dager etter jaktas slutt. Jaktfeltansvarlig pålegges rapportering av sett-elg/hjort skjema, dette gjøres via nettstedet settogskutt.no. Fellingsrapport rådyr leveres til landbrukskontoret i kommunen. Kjever fra alle felte hjort og elg skal leveres til kommunen hvert år. Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortennene leveres. Fullstendig utfylt kjevelapp skal følge med alle innleverte kjever. Ovarier fra hunndyr 1 ½ år og eldre skal leveres når kommunen gir beskjed om dette Ettersøk og fallvilthåndtering: Kommunen har formelt ansvar for ettersøk av skadet hjortevilt og ivaretakelse av fallvilt Fellingsavgift: Fellingsavgifta reguleres årlig i henhold til Miljødirektoratets øvre fastsatte rammer Krav til vald/bestandsplanområde Elgvald som ikke disponerer et areal på 20 ganger minstearealet eller samarbeider i et bestandsplanområde som minimum når opp i 20 ganger minstearealet får tildeling etter hjorteviltforskriftens 21 Målrettet avskyting.

6 3.4.8 Varighet: Målsetting og retningslinjer for hjorteviltforvaltninga vedtas for fire år ( ). Dersom det skulle oppstå uforutsette endringer i bestanden eller at beitetaksering gir info som tilsier det nødvendig, vil målsettingen, bestandsplanene og andelen fellingstillatelser kunne bli revidert før fireårs perioden er over. Nye bestandsplaner og bestandsplanområder godkjennes for perioden under forutsetninger at planen er i tråd med kommunal målsetting og retningslinjer. 4.0 Tiltak i planperioden For å oppnå målsetting innenfor definerte områder må 50 % regelen brukes aktivt ved tildeling. Kommunen har anledning til å avvike det fastsatte minstearealet med 50 prosent opp eller ned. Beiteskader på jordbrukseiendom/rundball Skader på jordbrukseiendom bør holdes på et akseptabelt nivå som ikke gir vesentlig økonomisk skade. Det må iverksette tiltak som fysiske stengsler for hjorteviltets tilgang til rundball og bestandsregulering i utsatte områder. Redusere antallet viltpåkjørsler på veg I kommende periode vil det i samarbeid med grunneiere og vegmyndigheter arbeides videre med å rydde langs veg/kjente viltoverganger. Til dette formålet vil det bli satt av midler fra viltfondet. Grunneiere må unngå lagring av rundballer innenfor vegens sikkerhetssone. Bestandsplaner og beskatning Dersom det oppstår vesentlig avvik fra det planlagte årlige uttaket av dyr og antallet av de ulike kategoriene, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Det legges opp til mulighet for overføring av inntil 10 % av fellingstillatelser mellom år i planperioden. Ved bestandsplanperiodens slutt faller ubenyttet kvote bort. Det er ikke et vesentlig avvik dersom det felles kalv i stedet for eldre dyr som er vedtatt i bestandsplan og plan for årlig avskyting. Det bør legges opp til et større uttak av dyr i problemområder enn i andre deler av kommunen, dette gjelder særlig hjort. Kursing av jaktrettshaverne i bruk av rapporteringsverktøy Skjemaet sett hjort og elg gir oss viktige opplysninger om utviklingen i hjorteviltbestanden. Dette er verdifulle bidrag for å oppnå kunnskap om den lokale hjorteviltbestanden. Det er en fordel å effektivisere rapporteringen og gi jaktrettshaverne innsyn i bruk av settogskutt.no, samt det verktøyet hjorteviltregisteret er. I løpet av august/september 2018 vil det derfor avholdes kurs i bruk av disse portalene. Til dette formålet vil det bli satt av midler fra viltfondet. Beitetaksering Formålet med en beitetaksering i kommune vil være å dokumentere tilstanden på tilgjengelige beiteressurser, beiteutnyttelse på tilgjengelige treslag, beiteskader på fremtidig tømmerproduksjon. Når en har informasjon om dette vil en kunne vurdere beiteuttaket opp mot langsiktig bærekraftig forvaltning av elgbeitene og skader på fremtidig virkesproduksjon i skogen. Det vil søkes om midler til formålet fra fylkeskommunen i Trøndelag, samt settes av midler fra viltfondet. Prøveprosjekt vårtelling av hjort I samarbeid med bestandsplanområdene vil kommunen i løpet av planperioden ta initiativ til et møte angående vårtellinger av hjort.

7 Revidere «Forskrift om minsteareal elg og hjort, Verdal» I flere av høringsinnspillene til denne planen er det kommet anmodning om at kommunens forskrift om minsteareal for elg og hjort må revideres. Vedlegg: 1 Høringsuttalelse Vuku landbrukslag 2 Høringsuttalelse Verdal Fjellstyre 3 Høringsuttalelse Verdal Fjellstyre 2 4 Høringsuttalelse Øvre Verdal bestandsplanområde 5 Høringsuttalelse Nedre Verdal tildelingsområde 6 Forslag til Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltning Verdal kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ) 3 setter krav til at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målsettingen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Målsettingene skal være realistiske og etterprøvbare. Hjorteviltbestander er dynamisk, og vil variere i størrelse, sammensetning og utbredelse i tid og rom. Derfor må målene for forvaltningen evalueres med jevne mellomrom. Det er ikke krav til at kommunen skal utarbeide en avskytningsprofil for artene, dette ansvaret er jaktrettshavernes i forbindelse med søknad om godkjenning av bestandsplan. Administrasjonen har likevel utarbeidet en veiledende avskytningsprofil, som er basert på hvordan en tror det er mest realistisk for jaktrettshaverne å nå de kommunale målene. Utkast til kommunal målsetting for hjortevilt ble sendt på høring , med frist for høringsinnspill satt til Totalt mottok administrasjonen fem innspill/uttalelser til planen. Disse ligger vedlagt. Vurdering: Administrasjonen mener de mål, retningslinjer og tiltak her skissert er i tråd med gjeldende lovverk. De foreslåtte målsettingene vil være et godt styringsdokument for både kommunens administrasjon og jaktrettshavernes praktiske gjennomføring av hjorteviltforvaltningen.

8