Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning

Transkript

1 Møteinnkalling Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning Dato: kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil (husk underskrift på meldingen) Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Saker til drøfting/orientering: Eiendommer som skal selges Kommunens eiendommer Vestvold gnr 3041 bnr 1 og 10 og 3042/19 ønskes delt fra og solgt. Årlig møte med valdledere og jaktlagsledere i etterkant av elgjakta Fastsetting av tidspunkt og tema for møtet. Forslag til tidspunkt er onsdag 11. april kl Rådyrvald Avklaringer i forbindelse med endring av vald Areal som endrer status fra LNF til bebyggelse eller næring, eller fra utmark til innmark, vil ofte føre til at det tellende arealet til et rådyrvald vil bli mindre. Nemnda drøfter hvordan dette i praksis skal håndteres av administrasjonen. Hjorteviltjakt 201 Jaktsesongen oppsummeres. SAKSKART Side Saker til behandling 1/18 1/032-8 Referatsaker Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Sarpsborg /18 1/ /18 1/ /18 1/026-4 Årsrapport Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning Høring på forslag til forskrift om tidlig jaktstart på grågås i Sarpsborg kommune i 2018 og 2019 Ny forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk, samt fredningssoner ved utløpet av slike vassdrag, men unntak av Enningdalselva, Østfold 1

2 4/18 1/ Utbetaling av tilskudd til uttak av prøver fra fallvilt for å kartlegge skrantesjuke (CWD) Sarpsborg kommune 5/18 18/ Turorientering 2018 Sarpsborg, Thor Pinaas (AP) Leder Elise Lyftingsmo/ Gunn K. Evensen Sekretær 2

3 Saker til behandling 1/18 Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Sarpsborg Arkivsak-dok. 1/032-8 Saksbehandler Elise Lyftingsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning / Rådmannens innstilling: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Sarpsborg sendes på høring, med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 og forvaltningslovens 38. Høringsfristen settes til 20. mars Vedlegg: 1. Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Sarpsborg Figurer som viser trender i hjorteviltbestandene i Sarpsborg Sammendrag: I 2018 skal jaktrettshaverne i elgvaldene i Sarpsborg rullere sine bestandsplaner for elg. Bestandsplanene skal være i tråd med kommunal målsetting for hjorteviltforvaltning. I samarbeid med de andre kommunene i Østre elgregion Østfold er det utarbeidet felles målsetting for hjorteviltforvaltningen i regionen. Målsettingene til Sarpsborg er justert med hensyn til lokale forhold. Rådmannen anbefaler å sende Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Sarpsborg (vedlegg 1) ut på høring, med høringsfrist 20. mars. Utredning: Kommunen skal vedta mål for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr, jf. forskrift om forvaltning av hjortevilt 3. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på naturmangfold, jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Målene er ikke statiske og skal derfor rulleres, som øvrige kommunale planer. I Sarpsborg rulleres kommunal målsetting ved rullering av bestandsplanene for elg. Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning vedtar kommunale mål for hjorteviltforvaltningen, og godkjenner bestandsplanene dersom disse er i tråd med kommunal målsetting. Bestandsplanområdene i Østre elgregion Østfold skal rullere sine bestandsplaner for elg i Kommunene i regionen har i den forbindelse utarbeidet felles mål for forvaltningen av hjorteviltbestandene på tvers av kommunegrensene. Elgjegerne i Sarpsborg har blitt inkludert tidlig i prosessen. Det siste forslaget til felles kommunal målsetting er et resultat av tilbakemeldingene på de forrige utkastene som ble framlagt for elgjaktlagene. 3

4 Basert på den regionale målsettingen må det vedtas kommunal målsetting for Sarpsborg, tilpasset lokale forhold. Sarpsborg har i dag en gjeldende kommunal målsetting som har vist seg å fungere godt. Det nye forslaget tar utgangspunkt i de eksisterende bestemmelsene. Ordlyden er tilpasset målsettingen som er utarbeidet av Østre elgregion Østfold, samt den reviderte nasjonale forskriften om forvaltning av hjortevilt. Den største forskjellen er nedjusteringen av prosentvis uttak av eldre okser i mål for avskytningen. Rådmannens forslag til kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Sarpsborg ligger vedlagt. De kommunale målene som vedtas skal være konkrete og etterprøvbare, slik at de kan evalueres ut fra enkle kriterier. Videre er det viktig at kommunenes mål fungerer som tydelige retningslinjer for jaktrettshavernes bestandsplanarbeid. Indekser hentet ut fra Hjorteviltregisteret viser status og bestandsutvikling for hjorteviltbestandene, og er brukt som kunnskapsgrunnlag for utarbeidingen av målsettingen (vedlegg 2). Overordnet mål for hjorteviltforvaltningen i Sarpsborg Sarpsborg kommune skal ha biologisk sunne hjorteviltstammer som er bærekraftige med hensyn til beitetilgang og annet naturmangfold. Bestandene skal forvaltes slik at konflikter med trafikken, jord- og skogbruksnæringen, private hager og øvrig friluftsliv minimaliseres. Innenfor disse rammene skal hjorteviltet forvaltes til det beste for grunneiere, jaktinteresser og som en matressurs. Jakt etter hjortevilt i Sarpsborg skal foregå innenfor rammene av gjeldende lovverk og i henhold til viltlovens bestemmelse om human jakt ( 19). Hensyn til andre interesser Kommunene har et stort ansvar for å minimere konflikten med andre interesser, som jordbruk, skogbruk, samferdsel og naturmangfold. Konkretisering av dette er viktige mål. Viltnemnda har en god og fortløpende registrering av påkjørsler i Hjorteviltregisteret. Dette gjør det mulig å evaluere måloppnåelsen. Forebyggende arbeid med siktrydding langs veiene skal prioriteres ved samarbeid med Statens vegvesen og grunneierne. Totalt sett har det ikke vært noen betydelig beiteskadeproblematikk på grunn av hjortevilt i kommunen. Enkelte steder har det imidlertid forekommet relativt store beiteskader på innmark. Biologisk mangfold og beitegrunnlag. Bestandene av hjortevilt bør holdes på et nivå som ikke medfører en vesentlig trussel mot det biologiske mangfoldet. Det gjennomføres beiteregistreringer i samarbeid med Østre elgregion Østfold og fylkeskommunen omtrent hvert tredje år. Kommunens mål skal bidra til ivaretagelse av naturmangfoldet. Hjortevilt er en del av naturmangfoldet, samtidig som store hjorteviltbestander også kan skade naturmangfoldet. Forvaltningsprinsippene i kapittel II i naturmangfoldloven er grunnlaget for forvaltningen. Elg Rettighetshavere plikter å utarbeide en avskytingsprofil for elg for å få godkjent bestandsplan for sitt område. Kommunen kan likevel utarbeide en veiledende avskytingsprofil med tanke på å nå de kommunale målene, jf. forskrift om forvaltning av hjortevilt 15. Målsetninger i bestandsplanene skal være i samsvar med kommunal målsetting for å bli godkjent. Det skal skytes tvers gjennom bestanden med et uttak som gjenspeiler dette. Erfaringsmessig vil følgende avskytning gi en stabil elgbestand: - Kalv: 25 % (minimum) - Eldre okse: %, 4

5 - Eldre ku: % For vald uten godkjent bestandsplan beregnes antall fellingstillatelser ved å dividere valdets tellende areal med gjeldende minsteareal. Fellingstillatelse skal fordeles på følgende kategorier kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre) og voksne hanndyr (1 ½ år og eldre), jf. forskrift om forvaltning av hjortevilt 18. Forutsetninger for oppnåelse av målsetting for elg Kommunen og rettighetshaverne skal til enhver tid tilstrebe å inneha så stor kunnskap om elgbestanden som mulig. Dette gjelder både for størrelse på bestandene, alders- og kjønnssammensetning og slaktevektutvikling. For å få et godt nok kunnskapsgrunnlag skal følgende gjennomføres: Føring av «Sett elg» (årlig) Veiing av alle skutte dyr (årlig) Aldersanalyser (årlig) Beitetaksering (ca. hvert tredje år) Elgforvaltning i ulverevir I de senere årene har det ikke vært aktive ulverevir i Sarpsborg. Kommunen ligger imidlertid innenfor vedtatt forvaltningsområde for ulv. Dersom elgbestanden utsettes for ulvepredasjon må uttaket av elg vurderes fortløpende. Rådyr Sarpsborg kommune ønsker en rådyrbestand med et høstbart overskudd. Årlig uttak ligger på rundt 400 dyr, og i tillegg er det en irregulær avgang på mer enn 110 dyr pr. år (rundt 40 dyr blir i tillegg påkjørt, men friskmeldt/ikke funnet). Uttaket er stabilt, og med en fellingsprosent på rundt 60 % av tildelt kvote, mens antall påkjørsler øker noe. I 201 var det et toppår med 14 registrerte rådyr drept etter påkjørsel. Kommunen ønsker at rådyrforvaltningen samles på færre vald, og anser at et vald bør være 10 ganger minstearealet eller mer for å kunne gjennomføre en best mulig forvaltning. Avskytningsplan er et minimum ved kvotefri tildeling av rådyr, jf. 20 i forskrift forvaltning av hjortevilt. Hjort Det framgår av naturmangfoldloven 16, tredje ledd at høsting bare kan tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstbart overskudd. På nåværende tidspunkt er det ikke grunnlag for åpning av jakt på hjort. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen vesentlige konsekvenser. Miljø: Etter naturmangfoldloven skal 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og vurderingen skal framgå av beslutningen. Vurdering etter naturmangfoldlovens 8 - Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapen om bestandssituasjonen for elg, rådyr og hjort vurderes som god. Bestandene av elg og rådyr produserer et stort høstbart overskudd og det er tilrådelig med en videreføring av dagens jaktuttak. Dette forutsetter at tiltak iverksettes ved behov dersom forholdene tilsier at uttaket ikke lenger er bærekraftig. Vurdering etter føre-var-prinsippet 9 5

6 Med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget vurderes føre-var prinsippet til ikke å komme til anvendelse i denne saken. Vurdering etter naturmangfoldlovens 10 - Økosystemtilnærming og samlet belastning Samlet belastning ved å vedta kommunale mål for hjorteviltforvaltningen vil ikke påvirke økosystemet eller hjorteviltet negativt, såfremt det blir lagt opp til et uttak som er bærekraftig både for viltet og annet naturmangfold. I det aktuelle tilfellet er målene tilpasset økosystemets bæreevne og hjorteviltbestandenes høstbare overskudd. Et høstbart overskudd innebærer at hele overskuddet kan tas ut, uten at det går ut over bestandens produksjonsevne. Vurdering etter naturmangfoldlovens 11 - Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Dette hensynet vurderes til ikke å komme til anvendelse i denne saken. Vurdering etter naturmangfoldlovens 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Dette hensynet vurderes til ikke å komme til anvendelse i denne saken. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 6

7 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel Dokumenter 1/18 1/ Årsrapport Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning 2/18 1/ Høring på forslag til forskrift om tidlig jaktstart på grågås i Sarpsborg kommune i 2018 og /18 1/026-4 Ny forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk, samt fredningssoner ved utløpet av slike vassdrag, men unntak av Enningdalselva, Østfold 4/18 1/ Utbetaling av tilskudd til uttak av prøver fra fallvilt for å kartlegge skrantesjuke (CWD) Sarpsborg kommune 5/18 18/ Turorientering 2018