Målsetting for forvaltningen av hjortevilt i Malvik kommune

Transkript

1 Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2015/886-6 Saksbehandler: Lars Slettom Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Målsetting for forvaltningen av hjortevilt i Malvik kommune Vedlegg: Høringsuttalelse fra Malvik jeger og fiskerforening kommunale mål for hjortevilt Høringsinnspill til nye forvaltningsmål for hjortevilt i Malvik Tiuren jakt, hund og fiskeklubb Saksdokumenter (ikke vedlagt) Elgbeitetaksering i Malvik kommune, (Gundersen, 2002) Forvaltning av hjortevilt Malvik kommune 2013, (grunnlagsrapport) Elgdata fra Malvik kommune , Naturdata AS Bestandsutvikling og avskyting av elg i Malvik kommune , NINA kortrapport, 2016 Saksopplysninger Lovgrunnlag I forskrift om forvaltning av hjortevilt, som trådte i kraft 15. februar 2012, framgår det av 3 at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene. Gjeldende kommunale mål De nye kommunale målsettingene bygger på målsettingene i gjeldende forvaltningsplan vedtatt av formannskapet i De målbare målsettingene var for elgbestanden i kommunen og knyttet til kjønnsforhold (2 kyr per okse) og bestandstetthet (0,5 sett elg per jegerdagsverk). Det har ikke tidligere vært målsettinger for rådyr. På grunn av liten hjortebestand har heller ikke hjorten hatt egne forvaltningsmål. Formålet med nye målsettinger Det er viktig at de kommunale målene som vedtas er konkrete, realistiske og etterprøvbare. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, helsetilstand, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Hjorteviltet har både positive og negative konsekvenser for samfunnet. Elgbestanden i kommunen utgjør en viktig ressurs i form av jakt, kjøtt, naturopplevelse og grunnlag for rekreasjon. Rådyrbestanden utnyttes i mindre grad, mens hjortebestanden har i enkelte områder

2 begynt å få fotfeste. Hjorteviltbestandene er ikke statiske, og målene for forvaltningen må derfor evalueres med jevne mellomrom. Kart: Oversiktskart (2013) over godkjente elgvald (5 stk) med tilhørende jaktfelt. Det har nylig vært endringer i forhold til jaktfeltgrenser og navn på vald. Jaktfeltene Karlslyst og Hommelvikgårdene tilhører valdet Lånke som administreres av Stjørdal kommune. Interkommunalt samarbeid hjorteviltregion 4 Helhetlig forvaltning av hjorteviltet innenfor hjorteviltets leveområder forutsetter som regel at det må samarbeides på tvers av kommunegrensene. Sesongmessige vilttrekk og utvandring gjør at hjorteviltet i Malvik, Selbu, Stjørdal og Trondheim i større eller mindre grad oppholder seg i flere kommuner i løpet av sin levetid. Samarbeid om forvaltning og forvaltningsmål er derfor nødvendig for å oppnå de målsettingene som blir satt. I arbeidet med nye kommunale mål for hjorteviltet i Malvik kommune, har forvaltningsmål i Stjørdal, Trondheim og Selbu vært viktige. Påvisning av Chronic Wasting Disease (CWD) understreker viktigheten av interkommunalt samarbeid om kunnskapsgrunnlag, forvaltning og tiltak. Selbu kommune har med bakgrunn i beitetaksering besluttet å redusere elgbestanden. Stjørdal kommune har fokus på bestandstetthet sett i lys av nedgang i slaktevekter og reproduksjonstall. Trondheim kommune har over flere år hatt som målsetting å redusere elgbestanden. Med bakgrunn i statistikken tyder bestandsnedgang i nabokommunene på at Malvik ikke kan forvente stor innvandring fra nabokommunene framover.

3 Figur: Venstre figur viser utviklingen av sett elg pr jegerdag i Trondheim, Selbu og Stjørdal i perioden Høyre figur viser antall elg felt pr. km2. Merk at sett elg pr jegerdag er multiplisert med 1,5 og 2 i Stjørdal og Trondheim for å unngå overlapp. (NINA 2016). Datakilde: SSB og Hjorteviltregisteret. Kunnskapsbasert lokal hjorteviltforvaltning Forvaltningen av hjorteviltbestandene skal være kunnskapsbasert. Under følger noen bakgrunnstall om elgbestanden i Malvik: Utmark under tregrensa ca. 138 km2 (skog og myr / tellende areal) Minsteareal: 1500 daa / tildelt elg, daa / tildelt hjort, 500 daa / tildelt rådyr Vinterbestand etter jakt ( ) dyr Bestandstandstetthet etter jakt ( ) 1,0 dyr pr km2 utmark Gjennomsnittlig avskyting ( ) 84 elg, 0,58 elg pr km2 (inkludert Hommelvikgårdene/Karlslyst) Fallvilt av elg 6 fallvilt pr år Hjorteviltregisteret Hvert år samler jegerne inn data som legges inn i hjorteviltregisteret (sett-elg). Dataene gir grunnlag for å vurdere bestandsutviklingen. I 2002 ble det gjennomført en elgbeitetakst på utvalgte flater i kommunen (jf. rapport, Gundersen). Etter den tid har det ikke blitt gjort undersøkelser som sier noe om påvirkningen elgbestanden har på skog, biologisk mangfold (ROS-artene) og om elgbestanden er i balanse med beiteressursene som er tilgjengelige. Oppsummeringen etter elgbeitetakst i 2002: Vi har overbeiting som er i ferd med å redusere og å ødelegge produksjonen på det foretrukne beitet. Etter hvert som beiteproduksjon på ROS-artene (rogn, osp, selje) ødelegges, vil en få stadig større beiteskader på furu og etter hvert på gran med de konsekvenser dette får for fremtidig virkesproduksjon. For furu er produksjonen i ferd med å ødelegges i flere av områdene. Slaktevektene og fertiliteten vil etter hvert reduseres. Det biologiske mangfoldet er i ferd med å reduseres. Konsekvenser for videre avvirkning på furuarealene Elgstammen bør reduseres.

4 I 2015/2016 har det blitt registrert elgbeite på gran på Kristofferåsen i Høybydalen og nær Vika i Mostadmark. I 2016 engasjerte Malvik kommune sammen med valdansvarlige Norsk institutt for naturforskning (NINA) til å vurdere bestandsutvikling og avskyting av elg, og evaluere bestandskondisjon og måloppnåelse av overordnede og konkrete målsettinger (jf. rapport). Kort oppsummering - NINA: Elgbestanden har rimelig god kondisjon Slaktevektene er noe lavere enn i nabokommunene Stjørdal og Trondheim Rekrutteringstallene i Malvik er relativt høye Både rekrutteringstallene og slaktevektene for kalv og åringsdyr i Malvik har sunket de siste årene. Dette kan være en indikasjon på at bestandstettheten nå er for høy til at alle dyrene kan vokse seg så store som de har potensiale til. Anbefalte tiltak - NINA: Bestanden reduseres noe fra dagens nivå Bestandsreduksjon vil redusere sannsynlighet for at slaktevekter og rekrutteringstall synker ytterligere. Bedre kjønnsraten ved å dreie avskytingen mer over på ku. Viktig at kjønnsforholdet ikke forverres ytterligere. For å stabilisere bestanden under 0,5 elg sett pr. jegerdag, trengs trolig et jaktuttak i 2016 på samme nivå eller noe høyere enn i 2015, gitt samme struktur i avskytingen. Hva vil CWD innebære for hjorteviltet i Malvik? I løpet av sommeren 2016 har det blitt påvist en ny sykdom for hjortevilt, Chronic Wasting Disease (CWD). Sykdommen er ikke registrert i Europa tidligere. Til nå er 3 dyr dokumentert syke av CWD, to elg og ett reinsdyr. Den ene elgen ble registrert på Selbustrand, kun kort avstand fra Malvik. Det er kjent at elg fra Selbu har sesongmessige beitevandringer til Malvik (Mostadmark). Sannsynligheten for at det også er hjortevilt smittet av CWD også i Malvik er stor. Sykdommen er smittsom og dødelig for hjorteviltet. Generelt er det slik at sykdommer har lettere for å oppstå i tette bestander, og at smittepresset øker med antall dyr i bestanden. Det er ikke kommet noen forvaltningsråd fra Miljødirektoratet eller fylkeskommunen om hvilke tiltak kommunen og jaktrettshaverne kan/bør sette i verk i forhold til CWD. Men en bestandsreduksjon vil være hensiktsmessig både av hensyn til smittepress, dyrenes kondisjon og beitegrunnlaget. Overordnet nasjonal målsetting for alle hjorteviltbestander er å «sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon». Informasjon om CWD ligger på kommunens hjemmeside. Til høsten skal kommunen delta i en omfattende innsamling av prøvemateriale i regi av Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet og NINA. Formålet er primært å avklare status og utbredelse for CWD. Utarbeiding av nye mål og høringsprosess Malvik kommune hadde en gjennomgang av forvaltningen av hjorteviltet i 2013 (jf. rapport). Der ble både overordnede mål, resultatmål, status for måloppnåelse og tiltak oppsummert og drøftet. Rapporten ble formidlet til valdansvarlige og lagt ut på kommunens hjemmeside. I ettertid har kommunen sammen med valdansvarlig for vald med bestandsplan evaluert bestandsutvikling og avskyting etter hver jaktsesong. For å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag, ble NINA engasjert for å vurdere bestandsutvikling, avskyting og bestandskondisjon, samt anbefale tiltak for videre forvaltning.

5 Nye mål er sendt ut på høring til aktuelle høringsparter. Høringsinnspill er oppsummert i vedlegg. Endelige mål for hjorteviltet utarbeides med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget og høringsinnspill. Mål i bestandsplaner må være i tråd med kommunale mål Målene i bestandsplanene som rettighetshaverne utarbeider, må være i tråd med de kommunale målsettingene for hjorteviltbestandene for at bestandsplanen skal kunne godkjennes. Etter anbefalinger fra overordnede myndigheter og praksis i nabokommuner, legges det nå opp til 3- årige bestandsplaner for å få en tettere oppfølging av hjorteviltbestandene. Etter hver bestandsplanperiode er det naturlig å evaluere måloppnåelse og behov for endring av målsetting og avskyting for de ulike hjorteviltartene. Plan for avskyting Bestandsplanene skal vise en plan for avskyting i form av årlig uttak av antall dyr samt fordeling på kjønn- og alderskategorier. Forskrift om hjorteviltforvaltning ( 15) krever minimum en fordeling på kategoriene kalv, voksne hunndyr og voksne hanndyr. For hjort kreves også kategorien spissbukk. Høringsinnspill Høringsnotat vedrørende nye mål for forvaltning av hjortevilt i Malvik kommune for ble sendt ut til Malvik Grunneierlag, Meraker Brug AS, Naturvernforbundet, Malvik JFF, Tiuren jakt, hund og fiskeklubb, Malvik Fjellstyre, Malvik bondelag, Malvik bonde- og småbrukarlag, Malvik skogeierlag og øvrige registrerte valdansvarlige godkjent for elg- og rådyrjakt. Da høringsfristen gikk ut , hadde Malvik JFF (MJFF) og Tiuren jakt, hund og fiskeklubb (TJHF) kommet med høringsinnspill (jf. vedlegg). Rådmannens kommentar til høringsinnspill: MJFF Foreningen støtter målsetting om endring av kjønnsforhold til 1 okse pr 2 kyr og at uttaket bør rettes mot små kyr. Dette er i tråd med foreslått målsetting. MJFF foreslår å opprettholde dagens nivå på avskyting av kyr, og en vesentlig reduksjon i avskyting av 1.5 år gamle okser og eldre okser, slik at avskytingen av voksne dyr blir i forholdet 3: 1 for henholdsvis ku og okse. Fellingsprosenten for eldre hunndyr siste 5-6 årsperiode i hele kommunen viser at det har blitt felt ca. 15,6 % eldre hunndyr (ser bort fra 2011-tall). Målsettingen for avskyting av eldre hunndyr er minimum 15 %. Det vil si at målet er oppnådd ved at dagens avskyting av eldre kyr opprettholdes på dagens nivå i målperioden. MJFF ønsker en raskere endring i kjønnsforholdet blant de voksne dyrene enn rådmannens forslag som er max. 15 % eldre okse og min. 15 % eldre kyr. Rådmannen støtter forslaget om å øke gjennomsnittsalderen blant oksene i elgbestanden i kommunen for å oppnå en mer forsvarlig aldersstruktur, men foreslår en mer gradvis endring av kjønns- og alderssammensetning i perioden. Målet om alderssammensetning blant felte okser, tas inn i rådmannens forslag. TJHF Foreningen støtter større uttak av ku og foreslår at det også legges opp til minimum 50 % uttak av 1.5 årige hunndyr også for å sikre at det blir felt tilstrekkelig med hunndyr totalt for å kunne rette opp det skjeve kjønnsforholdet i kommunen. Rådmannen støtter forslaget. Best mulig kunnskapsgrunnlag er viktig, og eldre data vil bli lagt inn i hjorteviltregisteret, så snart dette arbeidet kan prioriteres. Når det gjelder avskytingen av rådyr, mener også rådmannen at det er grunnlag for et høyere uttak enn 40 dyr ut i fra tellende areal. Det er kvotefri tildeling av rådyr på store arealer i kommunen, noe som åpner for høyere avskyting. Bedre tilrettelegging

6 og organisering av jakten må til for å oppnå høyere uttak av rådyr. Det kan igjen ha betydning for å redusere antall trafikkdrepte rådyr. I forhold til dagens situasjon, hvor det årlig felles ca. 32 dyr, er målet om 40 dyr en økning med 20 %. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt (nml, 8). Nye data om beitegrunnlaget og tilstanden til ROS-artene bør samles inn og overvåkes framover. Av hensyn til nedgangen i slaktevekter for kalv og ungdyr, CWD, påvisning av beiteskader på gran og usikkerhet om tilstanden til beitet, vurderes det som viktig å redusere bestanden og dreie kjønnsforholdet i retning 2 kyr pr okse (nml, 9-10). Siden hjortebestanden til nå har vært liten, er det først i de siste årene at hjort har blitt registrert og skutt (1 dyr i 2013 og 2014) i forbindelse med elgjakt. Det er viktig framover at utviklingen av hjortebestanden rapporteres som «sett-hjort» i på samme måte som «settelg». Når det gjelder rådyrbestanden, er det ingen innsamling av bestandsdata utover registrering av fallvilt og skutte dyr i Hjorteviltregisteret. I det følgende er først de overordnede målene for hjorteviltet beskrevet. Deretter er de ulike målområdene vurdert for både elg, hjort og rådyr. Først de primære, deretter de sekundære resultatmålene. Hver av hjorteviltartene har et avsnitt om plan for avskyting og retningslinjer for avskytingsprofil. Overordnede mål for hjorteviltet Størrelsen på hjorteviltbestandene skal ligge på et nivå som gjør at dyrenes kondisjon og produktivitet opprettholdes på et forsvarlig nivå. Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønn- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Forvaltningen av hjorteviltet skal tilpasses andre samfunnsinteresser og minimalisere konfliktene med trafikk, bosetting i tettbebyggelse, jord- og skogbruk og friluftsliv og rekreasjon. Det biologiske mangfoldet og beitegrunnlaget må ikke reduseres på sikt. Forvaltningen av hjorteviltet skal være kunnskapsbasert. Hjorteviltet skal forvaltes slik at det ligger til rette for langsiktig næringsmessig og rekreasjonsmessig utnyttelse av hjorteviltressursene. Grunnlaget for elgbestanden skal være beiteressursene i skogområdene i kommunen. Det skal legges til rette for etablering av en jaktbar bestand av hjort i deler av kommunen. Elg Bestandsstørrelse og kjønnsforhold er noe som direkte henger sammen med avskytingen. Disse kalles derfor for primære forvaltningsmål. Bestandsstørrelse Hensynet til beitegrunnlag, skogproduksjon og biologisk mangfold: Bestandsstørrelsen må tilpasses beitegrunnlaget. Oppdatert kunnskap om beitegrunnlaget er nødvendig for vurdere om hjorteviltbestanden er i balanse med tilgjengelige beiteressurser. Erfaringer fra kommuner i andre deler av landet viser at det kan ta lang tid å før kvaliteten på

7 beitet blir god etter en periode med overbeiting. For høy elgtetthet medfører økt vinterbeiting på furu og furuforyngelse som igjen går utover framtidig virkesproduksjon. Rogn, osp og selje er prioriterte beiteplanter for elg, men også viktige for biologisk mangfold. Beitetrykket fra hjorteviltbestanden må ikke være større enn at de kan opprettholde sin produksjon. Nylige registreringer av elgbeiting på gran er et varsel om ubalanse. Målet for bestandstettheten for er at sett-elg pr jegerdag skal være mindre enn 0,5 i Malvik kommune. Hensynet til sunne og produktive hjorteviltbestander I de siste årene har både rekrutteringstallene (kalv pr ku/kalv pr kalvku) og slaktevektene til kalv og ungdyr sunket i Malvik kommune. Det er trolig en indikasjon på at bestandstettheten er større enn beitegrunnlaget. Noe som gjør at alle dyrene ikke blir like store eller produserer like mange kalver som de har potensiale til å kunne gjøre. Resultatet blir da en elgbestand av lavere kvalitet. Flere kyr må til for å produsere tilveksten som kan høstes under jakten. Flere dyr i vinterstammen gir økte beiteskader på skog og flere viltpåkjørsler i trafikken når dyrene trekker ned til lavereliggende, befolkede områder med mindre snø, men med tettere trafikk på veiene. Bestandsstørrelsen må ikke gi samfunnsmessige ulemper som gjør at kostnadene ved elgbestanden overstiger nytten. En hjorteviltbestand med lavere tetthet, men bestående av store produktive dyr, vil kunne gi like stor produksjon i kilo som en tett bestand med dyr som produserer lite kalv pr. beiteenhet. Store okser og mange nok okser er viktig og nødvendig for å sikre god produksjon. Det samme er store produktive hunndyr. En reduksjon av dagens bestandstetthet og uttak av småvokste/lavproduktive dyr vil på sikt kunne gi en sunn og produktiv hjorteviltbestand. Tellende areal i kommunen gir med dagens minsteareal grunnlag for et årlig jaktuttak på ca dyr. Kjønns- og aldersforhold Målsettingen for kjønnsforholdet i Malvik kommune har over lengre tid vært 2 kyr pr okse. Dette målet har ikke blitt oppnådd. Malvik (3,29) har sammen med Osen kommune (3,43) det skjeveste kjønnsforholdet i fylket (gj.snitt 2,19) i Det er da tatt høyde for mangler ved rapportering i 2011 i Malvik. Til sammenligning har Trondheim et snitt på 2,53:1, Selbu 2,36:1 og Stjørdal 2,65. Et skjevt kjønnsforhold legger til rette for stor produksjon og høy bestandstetthet. Endring i kjønnsforholdet vil kunne gi en mer naturlig/anbefalt kjønnssammensetning, litt lavere bestandstetthet med produktive dyr i god kondisjon og totalt sett større samfunnsnytte. For å oppnå målet, må det i perioden skytes flere hunndyr enn hanndyr, fortrinnsvis småvokste/mindre hunndyr (> 50 %). Avskyting av kalv gir ca. lik avskyting for kjønnene. Fokus må derfor ligge på større avskyting av kviger (1.5 år) og eldre små kyr. For å oppnå en mer forsvarlig aldersstruktur er det en målsetting å øke gjennomsnittsalderen for eldre okser i målperioden: «innen 2020 skal 1/3 av uttaket av okser bestå av dyr som er 3,5 år eller eldre». Sekundære forvaltningsmål er ikke like direkte avhengige av forvaltning og avskyting. De kan variere med værforhold, snømengde, vilttrekk/bruk av vinterbeiteområde etc. Men i forhold til mer langsiktige tiltak, vil det være hensiktsmessig å ha mål for antall fallvilt, utvikling av slaktevekt, rekruttering og beitebelastning i forhold til biologisk mangfold og landbruksproduksjon. Fallvilt, slaktevekter, rekruttering og beitebelastning Forvaltningsmålet for antall fallvilt i perioden er max 5 % av jaktuttaket. Viktige faktorer med betydning for måloppnåelsen vil være sykdom (CWD) og forebyggende vilttiltak

8 langs E 6 og fylkesveier. Irregulær avgang av elg bør ikke overstige 6 dyr pr år (tallet er basert på registreringer i hjorteviltregisteret). Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og ungdyr bør være minst 60 kg / 125 kg i Malvik kommune. Beitegrunnlag, bestandskondisjon og kjønnforhold er faktorer som innvirker på måloppnåelsen. Store produktive hunndyr produserer mye per beiteenhet. Gjennomsnittlig indeks fra for «sett-kalv pr kalvku», (dvs. hvor mange kyr som har tvillinger) er 1,32. Mål for rekruttering i perioden er 1,34. Beitebelastningen i 2002 var for høy. I perioden bør det gjennomføres ny elgbeitetaksering. Gjennomsnittlig beitegrad i kommunen på ROS-artene (rogn, osp, selje) skal ikke overstige biologisk bæreevne for artene. Beitegrad 2, middels sterk beiting på % av årsskudd er anbefalt for å oppfylle dette målet. Elgbestandens påvirkning på skog- og jordbruksinteressene skal være akseptable i forhold til tap av virkesproduksjon og grasforproduksjon. Plan for avskyting Avskytingen skal som utgangspunkt gjenspeile det som observeres i bestanden. Som et utgangspunkt skal følgende kjønns- og aldersfordeling tilstrebes for elg: Ungdyr min. 70 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min. 30 %, > 50 % av ungdyrene skal være kviger) Okse maks. 15 % (2,5 år og eldre) Ku min. 15 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i «sett-elg» er for bestanden. Inntil kjønnsforholdet er tilnærmet 2 kyr per okse, må den samlede hunndyrandelen være større enn 50 %. Fortrinnsvis uttak av mindre/småvokste hunndyr. Avskytingen av åringsdyr bør tilstrebe en kjønnsfordeling på 50/50. Det bør ikke bli flere eller mindre vald enn dagens nivå. For å oppnå en best mulig avskyting i antall og kategori dyr, bør jaktrettshaverne gjøre avtaler som forenkler og gjør jaktutøvelsen mer fleksibel. Malvik kommune bør vurdere etablering av et felles bestandsplanområde for hele kommunen med en felles bestandsplan hvor de ulike valdene tilslutter seg bestandsplanområdet. Hjort Bestandsstørrelse Bestanden av hjort i kommunen er ut i fra kunnskapsgrunnlaget liten. Registreringer i Mostadmark tyder på at det holder på å etablere seg en hjortebestand. Hjorten er på samme måte som elgen en ressurs. I tråd med 5 (forvaltningsmål for arter) i naturmangfoldloven skal alle arter og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt slik at arten forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Fra kommunens synspunkt er dette et forventet og positivt utviklingstrekk, såfremt bestandsstørrelsen balanseres på samme måte som elgbestanden i forhold til andre samfunnsinteresser. Generelt sett beiter elgen i busksjiktet, mens hjorten i større grad beiter på bakken. Likevel er det overlapp i forhold til beiting på ROS-arter, skudd av furu og gran samt i større grad beiting på innmark. Barkgnaging og utfordringer knyttet til viltpåkjørsler i trafikken følger av beitevandring mellom utmark og innmark. I de områdene hvor hjorten ønskes etablert, må samlet belastning fra både hjort og elg vurderes og tilpasses beitegrunnlaget og omgivelsene.

9 På grunn av minimumskrav til størrelse for vald/bestandsplanområde på 20 ganger minsteareal, er det i dag målrettet tildeling av enkeltdyr og ikke tildeling ut i fra en bestandsplan. Meraker Brug og Malvik Grunneierlag/Malvik Statsalmenning tildeles årlig fellingstillatelser for hjort. I 2013 ble det felt ett 1.5 år gammelt hanndyr av hjort. I 2014 ble det felt ett 1,5 år gammelt hunndyr. Framover må det tas stilling til hvor stor hjortebestand som er ønskelig, og i hvilke områder av kommunen den kan etablere seg. Kjønnsforhold På grunn av liten bestand og begrensede data har vi i dag ikke oversikt over «sett kolle pr bukk». Det er viktig at observasjoner av hjort registreres i Erfaringer fra andre kommuner tilsier at målsettingen bør være at forholdet mellom «sett kolle pr bukk» ikke skal overstige 1,5 kolle pr bukk. Plan for avskyting Generelt bør avskytingen som et minimum fordeles på kalv, spissbukk, voksne hunndyr og voksne hanndyr. For kunne å bygge opp bestanden, bør uttaket av eldre hunndyr begrenses i målperioden. Avskytingsprofilen bør som et utgangspunkt ha følgende kjønns- og aldersfordeling: Ungdyr min 60 % (kalv og åringer, hvorav min. 20 % kalv) Bukk maks. 20 % (2,5 år og eldre) Kolle maks. 20 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning. Kjønnsfordelingen mellom ungdyrkategoriene bør være 50/50. Rådyr Bestandsstørrelse Mens elgbestanden i stor grad reguleres med jakt, varierer rådyrbestanden i større grad med snøforhold, predasjon og påkjørsler i trafikken. Valdene med fri kvote må derfor tilpasse størrelsen på uttaket i forhold til disse påvirkningsfaktorene. Det har i senere år i gjennomsnitt blitt skutt 32 rådyr pr år i Malvik kommune. I tillegg har ca dyr blitt drept i trafikken. Det er omtrent 1/3 av jaktuttaket som registreres årlig som fallvilt. Bedre organisering og tilrettelegging vil kunne gi et høyere jaktuttak, reduksjon i trafikkpåkjørsler, økt dyrevelferd, bedre utnytting av ressursen og større samfunnsnytte. Det foreligger ikke i dag noen tall om bestandsstørrelse eller kjønnsforhold for rådyr utover registreringer av fallvilt og skutte dyr i Hjorteviltregisteret. Et aktuelt tiltak kan være telling av dyr på våren. Målsettingen for rådyr er en sunn bestand med forsvarlig kjønn- og alderssammensetning. Jaktuttak på ca. 40 dyr pr år Mindre enn 10 drepte rådyr i trafikkpåkjørsler pr år

10 Plan for avskyting Generelt bør avskytingen fordeles på alle de ulike kjønns- og alderskategoriene. Uttak av dyr skal i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønns- og aldersklasse for å bygge opp en bestand av store og sunne dyr i god kondisjon. Avskytingen har i de siste årene i hovedsak vært rettet mot kje og bukk, mens rådyrgeita (produksjonsdyret) har blitt spart. Kalv min. 40 % Voksne dyr 60 % (1,5 år og eldre, hvorav min. 1/3 hunndyr) Samlet kjønnsfordeling i jaktuttaket 60 % hanndyr og 40 % hunndyr Rådmannens innstilling Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt FOR , vedtas overordnede-, primære, og sekundære mål for bestandsutvikling og avskyting for elg, hjort og rådyr i Malvik kommune i perioden