STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Kommunestyresalen :00 - REFERATSAKER PLANUTVALGET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Kommunestyresalen :00 - Det innkalles med dette til møte i Planutvalget. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 37/18 Sak 38/18 Sak 39/18 Sak 40/18 Sak 41/18 Sak 42/18 Sak 43/18 Sak 44/18 REFERATSAKER PLANUTVALGET DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET FORDELING AV RAMMER FOR TEKNISK ENHET, MAI 2018 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE MOTORFERDSEL I UTMARK - TRANSPORT AV MATERIALER MED ATV - LIUMSETERVEGEN GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG SAMARBEIDSORGANET FOR UTMARKSNÆRING I GAUSDAL M.FL. GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG GAUSDAL OG TORPA STATSALLMENNING Sak 45/18

2 GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR HJORT PLANOMRÅDET FOR HJORT Sak 46/18 Sak 47/18 Sak 48/18 Sak 49/18 Sak 50/18 Sak 51/18 Sak 52/18 Sak 53/18 G/BNR 224/119 - DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG, FJERDUMSSKOGEN 11 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SEGALSTADVOLLEN - BJØRNDALSVOLLEN I GAUSDAL. TILTAKSHAVER: VITO BYGGPROSJEKT AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR KJOSLIA 1-2 GANGS BEHANDLING. DETALJREGULERING ADKOMST TIL SKEIKAMPEN SKIARENA- 1 GANGS BEHANDLING MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR "BYPARKEN" I FOLLEBU - VEDTAK OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU - 2. GANGS BEHANDLING - NYTT OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSPLAN AUSTLID FRITIDSPARK - GODKJENNING AV ILLUSTRASJONSPLAN FRITIDSPARK DELEGERING AV MYNDIGHET TIL LEDEREN I PLANUTVALGET KOMMUNEPLANENS AREALDEL INNLEDENDE DRØFTING

3 Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. For at forslag som settes fram i møtet skal være gyldige om de vedtas: Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse. Administrasjonens innstilling bygger på utredning og begrunnelse, og denne kommer fram i saksframstillingen. Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse også når det folkevalgte utvalget går mot administrasjonens innstilling, jf. forvaltningsloven 25 og rundskriv M- 1/2013 pkt. 5.1 og 5.2 om plikt til begrunnelse. Personlige og privatøkonomiske interesser kan ikke vektlegges i en dispensasjonssak, dersom de ikke samtidig har en vesentlig samfunnsmessig betydning. Vedtak kan være ugyldig på grunn av manglende begrunnelse og det vil kunne oppstå problemer dersom naboer klager på framtidige tiltak på tomten. Kommunen kan få problemer i framtiden med naboklager angående, veg, vann, kloakk, hjemmetjenester og transport, landbruksdrift, mm. Om en folkevalgt planlegger å sette fram et alternativ forslag kan en ta kontakt med administrasjonen for veiledning/ hjelp til formulering av forslaget. Kontaktperson: Torbjørn Furuhaugen eller Carl Olav Holen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt kun til medlemmene. Varamedlemmer må selv henvende seg til servicetorget for å få disse. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 18/1055 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 37/18 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER PLANUTVALGET Status drift og anlegg teknisk enhet. 2. Spørsmål om støy Segalstad bru. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 4 av 73

5 Gausdal kommune 5 Ark.: Arkivsaksnr.: 18/1057 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 38/18 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 78/18 TEK//SMBR GNR 185/19 Øystein Kristiansen, Munkerudveien 10 B, 1163 OSLO Søknad avslått G/BNR 185/19 - AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA AREALGRENSE FOR GARASJE, BRANNÅSVEGEN 53 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLIA NORD. TILTAKSHAVER: ØYSTEIN KRISTIANSEN 18/ DS 108/18 TEK//SMBR GNR 155/154 Advokat Runar Wiik, Pb 700, 6501 KRISTIANSUND N Søknad innvilget G/BNR 155/154 - TILLATELSE TIL FRADELING AV 18 TOMTER DEL AV OMRÅDE H30 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER: ADVOKAT RUNAR WIIK 18/ DS 110/18 TEK//SMBR GNR 192/49 Kampen Eiendom AS, c/o Pass Bygg AS, Landåsvegen 2, 2636 ØYER Søknad innvilget G/BNR 192/49 - TILLATELSE TIL FRADELING AV SLETTALYKKJA, 2 PARSELLER INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER M.M PÅ SKEI. REKVIRENT: KAMPEN EIENDOM AS 15/ DS 111/18 TEK//BJNY L81 Mette Berg, Lieshøgdvegen 270, 2652 SVINGVOLL Annet forslag vedtatt G/BNR 206/1 PÅLEGG OM FLYTTING AV VEG INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNBEKKEN 18/ DS 112/18 TEK//WEOV GNR 73/21/8 Mia I Seljesæter, Rudsberghaugen 36, 2005 RÆLINGEN Søknad innvilget G/B/FNR 73/21/8 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG I SNERTINGDALEN 15 TILTAKSHAVER: MIA I SELJESÆTER 18/ DS 113/18 TEK//JMHO GNR 213/119 Bolig Partner AS, Storgata 121, 2615 LILLEHAMMER Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 213/119 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I HÅGÅSLETTVEGEN 33A INNENFOR Side 5 av 73

6 Sak 38/18 OMRÅDEREGULERING FOR SKEI-SØR. TILTAKSHAVER OLA IDAR LØKKEN 18/ DS 114/18 LAND//KASA GNRLG 14/2 Ole Einar Steffensen, Tøftumsvegen 633, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILSAGN OM SMIL-MIDLER TIL KARTLEGGING AV BIOLOGISKE VERDIER PÅ INNMARK PÅ G/BNR 11/1 18/ DS 115/18 TEK//SMBR GNR 197/27 Yngve Hansebakken, Klopvegen 32, 2870 DOKKA Søknad innvilget G/BNR 197/27 - TILLATELSE TIL TILTAK - DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV UTHUS, HESTKJØLLVEGEN 25 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: YNGVE HANSEBAKKEN 18/ DS 116/18 TEK//WEOV GNR 207/181 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget G/BNR 207/181 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GLÅMHAUGEN 116, AUSTLID-GLÅMHAUGEN TILTAKSHAVER: THOMAS M KNUTSEN OG ANNE GRETHE HOKSTAD. 14/ DS 117/18 TEK//BJNY GNR 84/6 Arne Nyheim Rørleggerservice AS, Steinsmoen 5, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 84/6 -UTSLIPPSTILLATELSE OG TEKNISKE INNSTALLASJONER TETT TANK OG INFILTRASJON VESTRINGSVEGEN 3228 TILTAKSHAVER MONA BJØRNSGÅRD 18/ DS 118/18 TEK//BJNY GNR 7/12 Anita Dalen, Nordgardsmoen 4, 2625 FÅBERG Søknad innvilget G/BNR 7/12 TILLATELSE TIL BRUKSENDRING FRA TILLEGGSDEL TIL HOVEDDEL FOR LOFT I BOLIG ULSRUDVEGEN 215 TILTAKSHAVER ANITA DALEN 18/ DS 119/18 TEK//JMHO GNR 201/81 Bolig Partner AS, Storgata 121, 2615 LILLEHAMMER Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 201/81 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I NERSETERVEGEN 69 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR NERSETRA TILTAKSHAVER OLAV NÆSJE 18/ DS 120/18 TEK//BJNY GNR 208/10 John Erik Bråthen, Baklivegen 2169, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 208/10 - RIVINGSTILLATELSE PÅ GAMMELT FJØS MED LÅVE PÅ RAULAND, BAKLIVEGEN 2169 TILTAKSHAVER JOHN ERIK BRÅTHEN Side 6 av 73

7 Sak 38/18 18/ DS 121/18 TEK//SMBR GNR 207/173 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 207/173 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG OG ANNEKS,GLÅMHAUGEN 132 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: PÅL STRØMSKROKEN OG NINA RYTTMAR RUUS 18/ DS 122/18 TEK//WEOV GNR 238/1/709 Gausdal Trekkhundklubb, v/ Eilert Hesthagen, Søknad innvilget G/BNR 238/1/709 - DELEGERTE VEDTAK - BRENNING AV HALM PÅ HUNDEPLASSEN VED ASTRIDBEKKEN GAUSDAL TREKKHUNDKLUBB 18/ DS 123/18 TEK//SMBR GNR 224/145 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 224/145 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, NERSETERVEGEN 114 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR NERSETRA PÅ SKEI. TILTAKSHAVER: BRITT BUGGE OG TOM SIPOS 18/ DS 124/18 TEK//BJNY GNR 131/122 Andre Stene, Leikvollvegen 7A, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 131/122 -TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE LEIKVOLLVEGEN 7 A TILTAKSHAVER ANDRE STENE Del. sak nr 125/18 utgår eller er under behandling. 18/ DS 126/18 TEK//WEOV GNR 227/31 NCC Industry AS, Østensjøveien 27, 0101 OSLO Søknad innvilget G/BNR 227/31 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - ETABLERING AV MOBILT ASFALTVERK PÅ BJØRNDALSVOLLEN 7, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: NCC INDUSTRY AS 18/ DS 127/18 TEK//SMBR GNR 166/54 Hedda Hytter as, Hedalsvegen 1165, 3528 HEDALEN Søknad innvilget GBNR. 166/54 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR FELT S2F. TILTAKSHAVER INGRID NESHEIM OG MAGNUS KØBER 17/ DS 128/18 TEK//BJNY GNR 205/30 Magnar Bjørnhaug, Lishøgdvegen 264, 2652 SVINGVOLL Annet forslag vedtatt G/BNR 205/30 - PÅLEGG OM FJERNING AV BRYGGE VED VESLESETERVATNET TILTAKSHAVER MAGNAR BJØRNHAUG 18/ DS 129/18 TEK//WEOV GNR 79/2 Kristian Nergården Søknad innvilget G/BNR 79/2 - DELEGERTE VEDTAK - BRENNING AV KVIST ETTER RYDDING AV BEITE, I SVATSUM ØVERBYGD Side 7 av 73

8 Sak 38/18 18/ DS 130/18 TEK//SMBR GNR 205/30 Magnar Bjørnhaug, Lishøgdvegen 264, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget G/BNR 205/30 - TILLATELSE TIL FRADELING - 4 TOMTER INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID FRITIDSPARK, FJELLSTUEVEIEN 41/43 PÅ VESLESETERA. REKVIRENT: MAGNAR BJØRNHAUG 18/ DS 131/18 TEK//JMHO GNR 209/25 3 Bygg Gausdal AS, Baklivegen 2148, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 209/25 OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG I KLÆVABERGVEGEN 74 INNENFOR KOMMUNEDELPLAN FOR VESLESETRA. TILTAKSHAVER TOM HAUGSTAD 18/ DS 132/18 LAND//CAHO Q33 Dokksfløyvegen SA v/hans Erling Ringvold, Djupbekkveien 55, 2881 AUST- TORPA Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM HEVING AV BOMAVGIFT PÅ DOKKSFLØYVEGEN 17/ DS 133/18 LAND//OYJO GNRLL 57/5 Børre Storhagen, Sjøsetervegen 16, 2618 LILLEHAMMER Søknad innvilget G/BNR 57/5 I LILLEHAMMER KOMMUNE - SØKNAD OM Å FÅ SPRE HUSDYRGJØDSEL PÅ INNMARKSBEITE Del. sak nr 134/18 utgår eller er under behandling. 18/ DS 135/18 TEK//SMBR GNR 163/1 Hans Forrestad, Øverbygdsvegen 1957, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 163/1 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV BYGG FOR FLISLAGER OG TILBYGG FOR FYRINGSNALEGG, ØVERBYGDSVEGEN 1957 ØSTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER: HANS FORRESTAD 18/ DS 136/18 TEK//SMBR GNR 163/1 Biomentek AS, Kvamsveien 6, 7336 MELDAL Søknad innvilget G/BNR 163/1 - TILLATELSE TIL TILTAK - INNSTALLASJON AV VARMESENTRAL/FJERNVARMEANLEGG, ØVERBYGDSVEGEN 1957 TILTAKSHAVER HANS FORRESTAD 18/ DS 137/18 TEK//SMBR GNR 210/57 Eikås Hytter og Hus AS, Eikenveien 280, 4596 EIKEN Søknad innvilget G/BNR 210/57 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV GARASJE, SØRSKEI-TJERNET 10 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER: THOMAS SKORPEN Side 8 av 73

9 Sak 38/18 17/ DS 138/18 TEK//SMBR GNR 190/50 Rafal Jacek Sitek, Oscar Dahls vei 54, 1285 OSLO Innstilling vedtatt G/BNR 190/50 - PÅLEGG OM RIVNING OG OPPRYDDING PÅ BOLIGTOMT, HOVDSKOGEN 7 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVINGVOLL OVENFOR SENTRUM. 18/ DS 139/18 TEK//WEOV GNR 56/2 Byggmester Torgeir Staum AS, Solevegen 6, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 56/2 - TILLATELSE TIL TILTAK - TAKOPPLØFT OG TERRASSE PÅ BOLIGHUS I BØGUTUA 3, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: JØRGEN JOHANSEN 16/ DS 140/18 LAND//CAHO Q33 Vegselskapet Peer Gynt Vegen, Søknad innvilget SØKNAD OM HEVING AV BOMAVGIFTER PÅ PEER GYNT VEGEN / DS 141/18 TEK//SMBR GNR 238/1/157 Ivar Rokseth, Busmovegen 26, 2615 LILLEHAMMER Søknad innvilget G/BNR 238/1/157 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG SAMT RIVNING AV DEL AV UTHUS, HEMTJØNNVEGEN 21 INNENFOR REGULERIGNSPLAN FOR VÆRSKEI SØR. TILTAKSHAVER IVAR ROKSETH 18/ DS 142/18 TEK//WEOV GNR 174/1 Tore Morten Blihovde, Rødumsbygdsvegen 179 A, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget G/BNR 174/1 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - OPPFØRING AV GARASJE I RØDUMSBYGDSVEGEN 179, SVINGVOLL TILTAKSHAVER: TORE MORTEN BLIHOVDE 18/ DS 143/18 LAND//KASA GNRLG 127/1 Even Tjørve, Toppavegen 5, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - TILSAGN OM SMIL-MIDLER TIL HØYLÅVE OG MJØLKERAMPE - G/BNR 127/1 I GAUSDAL KOMMUE - 18/ DS 144/18 TEK//WEOV GNR 155/145 Margrethe Beschi, Observatorie Terrasse 11 A, 0270 OSLO Søknad innvilget G/BNR 155/145 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG, ENGELYKKJA 50 PÅ SKEI TILTAKSHAVER: MARGRETHE BESCHI Side 9 av 73

10 Sak 38/18 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Delegasjonssakene tas til etterretning. vedtak: Side 10 av 73

11 Gausdal kommune 11 Ark.: 145 Arkivsaksnr.: 18/1064 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 39/18 Planutvalget Saksbehandler: Arne Letrud FORDELING AV RAMMER FOR TEKNISK ENHET, MAI 2018 Vedlegg: Oversikt rammer teknisk enhet 2018 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at rammen for vann og avløp fordeles i henhold til skjema «Oversikt rammer teknisk enhet 2018». SAKSOPPLYSNINGER: Det har i løpet av de to siste årene vært under planlegging flere store utbyggingsområder på Skei. Av disse kan nevnes Olav Thon Gruppen sine planer ved Thon Hotel Gausdal i tillegg til utbyggingsområdene langs den nye planlagte vegen mellom gamle Skei renseanlegg og Austlid. Sammen med flere mindre utbyggingsplaner utløser dette bl.a. et behov for større bassengkapasitet på Skei. Jfr. Hovedplanen for vann og avløp er vi i gang med å øke kapasitet på vann og avløp mellom Vold og Skei. De nye ledningene vil sørge for at vi skal kunne levere vann fra Forset vannverk til Skei når det er behov for dette. Ut ifra en nettmodell og rapport som har vært utarbeidet av Norconsult AS i 2018 ser det ut til at Skei vannverk skal kunne ta hånd om den planlagte utbyggingen uten at vannverket oppgraderes, så lenge man får øket bassengvolum samt fullført forbindelsen mellom Skei og Vold. I første omgang må vi bygge ut anlegget på Skei med et nytt høydebasseng på Sør-Skei. Dette er også i henhold til gjeldende hovedplan for vann og avløp. Bassenget er planlagt etablert på oversiden av Huldresteinvegen på Sør-Skei. Avtale med grunneier Skei seterlag med tanke på tomt, vegtrase og ledningstrase er underskrevet av begge parter. Structor AS vant anbudskonkurransen med prosjektering av utbyggingen. Deres foreløpige kostnadsoverslag fra mai 2018 viser en totalkostnad på nærmere 22 millioner kroner for hele tiltaket. Finansieringen foreslås delvis tatt over resterende rammebevilgning VA samt at bevilgning til basseng og adkomstveg legges inn i investeringsplan for Av resterende rammebevilgning VA foreslås at det omdisponeres kr.8,0 millioner fra følgende prosjekter: Råvannsbasseng Forset kr ,- Skei vv utvidelse kr ,- Side 11 av 73

12 Sak 39/18 I vinter ble det igangsatt prosjekt med rehabilitering/oppdimensjonering av vann- og avløpsledning mellom Bjørneng og Nørstevold. Anlegget bygges i egen regi med innleide maskiner og egne folk i grøfta. Prosjektet har vist seg å bli betraktelig dyrere enn først antatt. Årsaken til det er betydelig mere arbeid enn først antatt. Det er derfor behov for ca. kr.1,5 millioner i økt bevilgning. Av resterende rammebevilgning VA foreslås at det omdisponeres kr ,- fra følgende prosjekt: Flaskehalser Follebu kr ,- VURDERING: Vår vurdering er at de prosjektene det omdisponeres fra, ikke er like akutt nødvendig sammenlignet med behovet for nytt høydebasseng og vannforsyningsutfordringene på Skei. Administrasjonen ser det som viktig at disse bevilgningene blir omdisponert med tanke på iverksetting av tiltakene i høst/vinter. Det vil bli aktuelt å finansiere opp disse prosjektene senere. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Det bevilges kr ,- fra ramme VA til første del av prosjekt med nytt høydebasseng for vann på Sør Skei. Resterende bevilgning foretas i forbindelse med investeringsplan for vann og avløp Det bevilges kr ,- fra ramme VA til fullføring av VA anlegg Bjørneng Nørstevold. Side 12 av 73

13 Gausdal kommune 13 Ark.: K46 Arkivsaksnr.: 18/276 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 40/18 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: I 2012 kom det en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Etter den nye forskriften skal kommunene utarbeide kommunale planer og vedta kommunale målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr. Med bakgrunn i den nye forskriften og ønsket om endret målstyring i hjorteviltforvaltningen ble rettighetshaverne i Gausdal og Gausdal kommunen enige om utarbeide kommunale målsettinger for forvaltningen av hjortevilt. De kommunale målsettingene for perioden ble vedtatt i planutvalget Samtidig ble det også satt krav om at bestandsplanene skulle ha konkrete mål mht bestandsstørrelse og bestandsutvikling. Det ble videre trukket opp noen viktige strategier og tiltak som var viktige for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal. Hjorteviltplanen skal revideres i 2018 og det skal vedtas nye målsettinger for perioden Det skal også utarbeides og godkjennes nye bestandsplaner for elg og hjort for en ny planperiode. Både de kommunale målsettingene og bestandsplanene har en planperiode på 5 år. Det er et krav at målene i bestandsplanene skal være i samsvar med de kommunale målsettingene for å bli godkjent. Hovedmålsettingene som ble vedtatt i 2013 videreføres i de nye målsettingene for perioden I forhold til bestandsstørrelse på elg som er definert ved en bestandsmatrise, så er det som er definert som anerkjent nivå, justert ned fra 0,6 sett elg pr jdv til 0,5. Målsettingene for bestandsstørrelser for hjort og rådyr er videreført fra forrige plan. Kunnskapsbasert forvaltning og samarbeid om hjorteviltforvaltningen var trukket frem som viktige strategier for forvaltning av hjorteviltet. Dette videreføres i den nye planen. De kommunale målsettingene er utarbeidet i samarbeid med rettighetshaverne og Rådmannen mener at målsettingene man har kommet frem til ivaretar hensynene til andre samfunnsinteresser og foreslår med hjemmel 3 i forskrift om forvaltning av hjortevilt at planutvalget vedtar planen - Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune SAKSOPPLYSNINGER: Side 13 av 73

14 Sak 40/18 I 2012 kom det en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Etter den nye forskriften skal kommunene utarbeide kommunale planer og vedta kommunale målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr. Med bakgrunn i den nye forskriften og ønsket om endret målstyring i hjorteviltforvaltningen ble rettighetshaverne i Gausdal og Gausdal kommunen enige om å starte arbeidet med nye kommunale målsettinger for forvaltningen av hjortevilt. Dette arbeidet startet i 2013, samme året som nye bestandsplaner for ny planperiode skulle revideres og godkjennes. De kommunale målsettingene for perioden ble vedtatt i planutvalget Samtidig ble det også satt krav om at bestandsplanene skulle ha konkrete mål mht bestandsstørrelse og bestandsutvikling. Det ble videre trukket opp noen viktige strategier og tiltak som man mente var viktige for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal. Hjorteviltplanen skal revideres i 2018 og det skal vedtas nye målsettinger for perioden Det skal også utarbeides og godkjennes nye bestandsplaner for elg og hjort for en ny planperiode. Både de kommunale målsettingene og bestandsplanene har en planperiode på 5 år. Det er et krav at målene i bestandsplanene skal være i samsvar med de kommunale målsettingene for å bli godkjent. Hovedmålsettingene som ble vedtatt i 2013 videreføres for perioden I forhold til bestandsstørrelse på elg som er definert ved en bestandsmatrise, så er det som er definert som anerkjent nivå, justert ned fra 0,6 sett elg pr jdv til 0,5. Målsettingene for bestandsstørrelser for hjort og rådyr er videreført fra forrige plan. Kunnskapsbasert forvaltning og samarbeid om hjorteviltforvaltningen var trukket frem som viktige strategier for forvaltning av hjorteviltet. Dette videreføres i den nye planen. Bruk av hjorteviltregisteret som verktøy for en kunnskapsbasert forvaltning var prioritert i forrige planperiode. Hjorteviltregisteret har blitt videreutviklet og er tatt i bruk på nye områder. I Gausdal har man innført ordningen med «sett og skutt», som er en elektronisk rapportering av sette og skutte dyr. Også registrering og rapportering av fallvilt i hjorteviltregisteret er tatt i bruk og Gausdal kommune og ettersøkslaget har deltatt aktivt i arbeidet med å teste en App for slik registrering. Det har vært mye fokus på beitegrunnlaget og behovet for samarbeid om forvaltning av elgen innenfor årsleveområdet de siste årene. I planperioden har man fått etablert et regionalt samarbeid om elgforvaltning i Gudbrandsdalen, dette på både kommunenivå og på rettighetshaversiden. Dette samarbeidet har resultert i et forprosjekt om GPS merking av elg i område Gausdal Vestfjell og området Murudalen/Sjodalen/Randsverk. Dette prosjektet inneholder også metode og opplegg for taksering av beiteressursene innenfor dette området. Det er planlagt oppstart av dette prosjektet i 2019 og det jobbes p.t. med finansiering av prosjektet. Realisering av dette prosjektet vil være et viktig tiltak mht til kunnskapsbasert forvaltning og for et fremtidig samarbeid om forvaltning av elgen innenfor årsleveområdet for elgen i Gausdal. Det er et mål å øke beskatningen av rådyrbestanden opp mot tilveksten slik at tilveksten/produksjonen i større grad blir tatt ut gjennom jakt. For å lykkes med dette er det viktig med gode rutiner og informasjon om rådyrjakt. Det skal derfor i kommende planperiode utarbeides rutinebeskrivelser for forvaltningen av rådyr - herunder informasjon vedr. ettersøksavtaler, rapportering m.m. og informasjon og rutinebeskrivelser vedr. salg av jaktkort. Side 14 av 73

15 Sak 40/18 VURDERING: Erfaringene med Hjorteviltplanen Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal kommune og en «ny målstyring» i hjorteviltforvaltningen har så langt vært positive. Man merker at det det i dag er større fokus på bestandsstørrelse og bestandsutvikling sammenlignet med tidligere. Man ser også at man har større fokus på, og en mere analytisk tilnærming til hvordan f.eks. avskytingsprofil påvirker bestandsstørrelse og bestandsutvikling. I forhold til f.eks. utviklingen av bestanden av elg i Gausdal, så var den økende i perioden fra 2006 frem til I inneværende planperiode har man greid snu denne utviklingen og bestanden av elg er noe redusert i forhold til nivået man hadde i Beitegrunnlaget er avgjørende for hvor mye hjortevilt man kan ha i et område. Man vet at en stor andel av elgen i Gausdal trekker til Murudalen, Randsverk og Sjodalen om vinteren. I disse områdene er det betydelige beiteskader og det er vanskelig å forynge ny furuskog. Man har også hatt en vinter med betydelig viltpåkjørsler på jernbanen i Øyer. De kommunale målsetningene for bestandsstørrelse for elg er definert som en bestandsmatrise med en gradient fra lave bestandsstørrelser, hvor det er få konflikter i forhold til de hensynene som skal ivaretas, til bestandsstørrelser hvor det kreves mer av forvaltningen for å ta hensyn til ulike hensynsområder, og til bestandsstørrelser som helt klart vil være kritisk i forhold til et eller flere hensynsområder, samt et nivå med underoptimal produksjon og avkastning. Dette vist som underoptimalt nivå, anerkjent nivå, hensynsnivå og kritisk nivå. I målsettingene for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune for perioden er det som er definert som anerkjent nivå, justert ned fra 0,6 sett elg pr jdv til 0,5. Det som er definert som hensynsnivå og kritisk nivå for elgstammen er justert ned tilsvarende. Det er et mål at bestanden av hjortevilt stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig. I forhold til dette mener rådmannen at det er riktig å justere ned målsettingen for bestandsstørrelser på elg i Gausdal. Bestandsmatrisen for elg for perioden er også mere i samsvar med målsettingen i bestandsplanene og det som vurderes som et anerkjent nivå for bestandsstørrelse for elg i Gausdal. Avskytingen av hjort har økt i inneværende planperioden. I perioden 2013 til 2017 er det felt 110 dyr av en kvote på 125 dyr. Dette gir en fellingsprosent på 88%. Til sammenligning ble det felt 49 dyr i perioden fra 2009 til Utvidet og tilgjengelig jakttid har også bidratt til at avskytingen av hjort har økt de siste årene. Etter rådmannens vurdering er avskytingen av hjort i dag nærmere tilveksten, sammenlignet med det som var tilfellet tidligere. Rådyrbestanden har større årlige variasjoner enn elg og hjort og påvirkes i større grad av predasjon og annen avgang. Det har vært et mål å øke beskatningen av rådyrbestanden opp mot tilveksten slik at tilveksten i større grad blir tatt ut gjennom jakt. For å lykkes med dette er det viktig med gode rutiner og informasjon om rådyrjakt. Det er derfor etter rådmannens vurdering positivt at det i kommende planperiode utarbeides rutinebeskrivelser for forvaltningen av rådyr herunder informasjon vedr. ettersøksavtaler, rapportering m.m og informasjon og rutinebeskrivelser vedr. salg av jaktkort. For at man skal lykkes med forvaltningen av hjorteviltet, og nå de nasjonale og de lokale fastsatte målsetningene, er det nødvendig med en kunnskapsbasert forvaltning. Dette gjelder de bestandsrelaterte målsettingene, de næringsmessige, i forhold til beitegrunnlaget og videre i forhold målsettingene knyttet til andre samfunnsinteresser som skogskader og viltpåkjørsel. Side 15 av 73

16 Sak 40/18 En mest mulig kunnskapsbasert forvaltning er viktig for både kommunen som kommunal viltmyndighet og for rettighetshaverne som står for den praktiske forvaltningen. Bruk av hjorteviltregisteret som verktøy for en kunnskapsbasert forvaltning av hjorteviltet vil etter rådmannens vurdering også være viktig i fremtiden. Beitegrunnlaget er avgjørende for hvor mye hjortevilt man kan ha i et område. Selv om man har en sunn hjorteviltbestand i Gausdal, så er det viktig å ha best mulig kunnskap om beitegrunnlaget og om trekk og arealbruk. Det er videre et mål at bestandene av hjortevilt skal tilpasses et nivå som minimaliserer hjorteviltskader på skogen. Både elg og hjort benytter seg av store leveområdet og vi vet at elgen i vår region har lange sesongtrekk til og fra vinterbeiteområdene i Murudalen og Sjodalen. Dette er en utfordring for forvaltningen. Leveområdene til elgen går over så vel vald som kommunegrenser og skal man lykkes med en mest mulig enhetlig bærekraftig forvaltning så må man samarbeide om hjorteviltforvaltningen over kommunegrensene dette gjelder både samarbeid mellom den kommunale hjorteviltforvaltning og på rettighetshaversiden. I planperioden har man fått etablert et regionalt samarbeid om elgforvaltning mellom kommunene i Gubrandsdalen, dette på både kommunenivå og på rettighetshaversiden. Dette samarbeidet har resultert i et forprosjekt om GPS merking av elg i område Gausdal Vestfjell og området Murudalen/Sjodalen/Randsverk. Dette prosjektet inneholder også metode og opplegg for taksering av beiteressursene innenfor dette området. Realisering av dette prosjektet vil etter rådmannens vurdering være et viktig tiltak mht til kunnskapsbasert forvaltning og for et fremtidig samarbeid om forvaltning av elgen innenfor årsleveområdet for elgen i Gausdal. De kommunale målsettingene er utarbeidet i samarbeid med rettighetshaverne og Rådmannen mener at målsettingene man har kommet frem til ivaretar hensynene til andre samfunnsinteresser, og foreslår at Planutvalget vedtar planen - Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 3 i forskrift om forvaltning av hjortevilt vedtar planutvalget i Gausdal - Målsettinger for forvaltning ar hjortevilt i Gausdal kommune for perioden Side 16 av 73

17 Gausdal kommune 17 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 18/879 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 41/18 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand MOTORFERDSEL I UTMARK - TRANSPORT AV MATERIALER MED ATV - LIUMSETERVEGEN Vedlegg: Søknad om tillatelse til motorferdsel i utmark Transport av materialer med ATV Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal Fjellstyre søker om tillatelse til transport av materialer og utstyr i forbindelse med bygging av ny bru over Liumseterbekken. Transporten vil foregå med ATV langs kjørespor fra enden av Liumsetervegen og fram til Liumseterbekken. Dette er en stekning på ca 100 m. Bruk av ATV for transport av materialer og utstyr i forbindelse med dette tiltaket, langs etablert kjørespor, vil etter rådmannens vurdering ikke føre til vesentlig skade eller ulempe på natur eller naturmiljø - med dens biologiske og økologiske prosesser, jfr Naturmangfoldloven Rådmannen foreslår med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag at Gausdal fjellstyre får tillatelse til transport av materialer og utstyr i forbindelse med bygging av ny bru over Liumseterbekken. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal Fjellstyre søker om tillatelse til transport av materialer og utstyr i forbindelse med bygging av ny bru over Liumseterbekken. Transporten vil foregå med ATV langs kjørespor fra enden av Liumsetervegen og fram til Liumseterbekken. Dette er en stekning på ca 100 m. Brua over Liumseterbekken begynner å bli preget av tidens tann. Bygging av ny bru er et samarbeid mellom fjellstyret og DNT. De som har Liumseter som utgangspunkt for turer innover fjellet benytter seg av denne brua. Brua bygges slik at det er mulig å kjøre over med snøscooter vinterstid. Brua bygges tilsvarende brua som går over Fossbekken. Etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2,3,4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Før event tillatelse kan gis, skal transportbehovet vurderes mot mulig skade og ulemper for natur og naturmiljø. Det følger videre av Motorferdselloven at den ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som skal reguleres. Saker vedr bruk av motorkjøretøyer i utmark skal videre vurderes etter Naturmangfoldlovens Side 17 av 73

18 Sak 41/18 VURDERING: Formålet med motorferdselloven er - «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark med sikte på vern om naturmiljøet og fremme trivselen». Det følger videre av loven at den ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. I Gausdal kommune er det en streng praksis når det gjelder motorferdsel i utmark, dette gjelder spesielt barmarkskjøring. Det kan likevel tillates et begrenset antall turer der transporten kanaliseres til etablerte kjørespor og hvor transporten ikke fører til vesentlig skade eller ulempe for natur og naturmiljø. Etter rådmannens vurdering er dette en kurant sak. Transporten vil foregå langs etablert kjørespor fra enden av Liumsetervegen og fram til Liumseterbekken. Dette er en stekning på ca 100 m. Tiltaket har stor betydning for friluftslivet og bruken av fjellet. Tiltaket har etter rådmannens vurdering et anerkjent nytteformål. Bruk av ATV for transport av materialer og utstyr i forbindelse med dette tiltaket, langs etablert kjørespor, vil etter rådmannens vurdering ikke føre til vesentlig skade eller ulempe på natur eller naturmiljø - med dens biologiske og økologiske prosesser, jfr Naturmangfoldloven Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får Gausdal fjellstyre tillatelse til transport av materialer og utstyr i forbindelse med bygging av ny bru over Liumseterbekken. Tillatelsen gjelder på følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder sesongen Tillatelsen gjelder bruk av ATV for transport langs etablert kjørespor fra enden av Liumsetervegen og fram til Liumseterbekken. -Transporten skal begrenses til et minimum og til det som er absolutt nødvendig. - All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. - Det må innhentes tillatelse etter vernebestemmelsene for Langsua NP og Dokkfaret LVO. Side 18 av 73

19 Gausdal kommune 19 Ark.: K46 Arkivsaksnr.: 18/1058 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 42/18 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD Vedlegg: Bestandsplan for elg Vestre Gausdal utmarksråd Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Målsettinger for forvaltning av hjortevilt SAMMENDRAG: Vestre Gausdal utmarksråd søker om godkjenning av bestandsplan for elg for Det søkes om en totalkvote på 600 dyr for planperioden 120 dyr pr. år. Elgstammen som oppholder seg i Vestre Gausdal under jakt skal holdes stabil i planperioden og ikke overstige 0,4 sett elg pr jegerdagsverk. Etter rådmannens vurdering vil omsøkt kvote for planperioden, planlagt avskytingsprofil og målsetting av bestandsstørrelse og utvikling ivareta målene som er satt i bestandsplanen og de kommunale målsettingene for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune. Rådmannen foreslår med hjemmel i 16 i forskrift om forvaltning av hjortevilt at planutvalget godkjenner bestandsplan for elg for Vestre Gausdal utmarksråd for perioden SAKSOPPLYSNINGER: Vestre Gausdal utmarksråd søker om godkjenning av bestandsplan for elg for Iht. forskrift om forvaltning av hjortevilt kan kommunene godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig, bestandsplan for elg. Planen skal inneholde målsettinger for bestandsutvikling og bestandsstørrelse og en plan for årlig avskyting fordelt på alder og kjønn. Når godkjent bestandsplan foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Det har vært et mål innen forvaltningen av hjortevilt at et større ansvar for forvaltningen skal legges på rettighetshaverne og at en skal stimulere til en bestandsvis forvaltning. Planens målsettinger skal være i samsvar med kommunens målsettinger for forvaltning av hjortevilt. Nedenfor følger en oversikt over målsettingene i Bestandsplan for elg Vestre Gausdal Utmarksråd: Overordna mål Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares for framtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for næring og friluftsliv. Hjorteviltets helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Man skal sikre en balansert forvaltning av elgstammen innenfor årsleveområdet og finne et riktig nivå på vinterstammen for å forebygge/minimalisere beiteskader på skogen og antall dyr som blir skadet/drept i trafikken. Bestandsmål Bestandsstørrelse, sammensetning og avskytning Optimal produksjon og avkastning av elgstammen. Side 19 av 73

20 Sak 42/18 I planperioden tas det sikte på å opprettholde produksjonskrafta i stammen, samtidig som det tas sikte på så stort uttak at vinterstammen ikke øker. Elgstammen som oppholder seg i Vestre Gausdal under jakt skal holdes stabil i planperioden og ikke overstige 0,4 sett elg pr jegerdagsverk. I planperioden tas det sikte på å ta ut: 15 % eldre ku (2 ½ og eldre over 150 kg) 25 % eldre okser (2 ½ og eldre over 170 kg) 60 % kalv /ungdyr (inkl. eldre ku / eldre okse under vektgrensen og piggukser) Kvote Det søkes om en totalkvote på 600 dyr for planperioden 120 dyr pr. år. Gjennomføring av planen Valdet fordeler 80 % av kvoten til de enkelte jaktfelt før jakta. Under jakta tildeles tilleggsdyr. Utvikling i elgstammen, bestandsstørrelse, fellingsresultatene, stammens sammensetning, beiteforhold og beiteskader vil være faktorer som vurderes for tildeling av årlig kvote og tilleggsdyr. Bestandsutvikling Vestre Gausdal Fig. Utvikling i elgbestanden i Vestre vist som sett elg pr jdv for perioden Kommunale målsettinger for forvaltning av hjortevilt Som nevnt innledningsvis skal målsettingene i bestandsplanene være i samsvar med de kommunale målsettingene. Det er vedtatt nye målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal for perioden Mål for bestandsstørrelse for elg er vist som bestandsmatrise for elg. Side 20 av 73

21 Sak 42/18 Kritisk nivå Hensyns nivå Anerkjent nivå Uoptimalt nivå Fig. Bestandsmatrise - nivå for bestandsstørrelser i Gausdal kommune (sett elg pr jegerdagsverk) vist som underoptimalt nivå, anerkjent nivå, hensyns nivå og kritisk nivå. De kommunale målene for bestandsstørrelse skal ta hensyn til bestandsmessige forhold som kondisjon og helsetilstand, beitegrunnlaget, trafikkulykker, beiteskader på jord og skog med mer. Det betyr at det vil være en gradient fra lave bestandsstørrelser, hvor det er få konflikter i forhold til de hensynene som skal ivaretas, til bestandsstørrelser som helt klart vil være kritisk i forhold til et eller flere hensynsområder. Dette vist som underoptimalt nivå, anerkjent nivå, hensynsnivå og kritisk nivå. Innenfor bestandsstørrelser definert som anerkjent nivå, fra 0,2 sett elg pr jdv til 0,5 sett elg pr jdv, vil en bestandsplan bli godkjent hvis den tilfredsstiller de forvaltningsmessige og formelle kravene til planen. Når det gjelder Hovedmålsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune vises det til - Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune , kap. 7. VURDERING: Etter den nye forskriften om forvaltning av hjortevilt skal kommunen vedta kommunale målsettinger for utviklingen i hjorteviltbestandene. Det er også et krav at bestandsplanene skal ha målsettinger om bestandsutviklingen. Etter rådmannens vurdering er det viktig at disse målsettingene er konkrete og etterprøvbare. I Gausdal kommune har man valgt å benytte sett elg pr jdv som indikator for bestandsstørrelse, og knyttet de kommunale målsettingene og målsettingene i bestandsplanene til dette. I Vestre Gausdal har det vert en jevn økning i elgbestanden fra 2006 til l forrige bestandsplanperioden ble det satt som mål at elgbestanden ikke skulle overstige 0,4 sett elg pr jdv. I 2013 var sett elg pr jdv 0,38. Etter rådmannens vurdering er erfaringen med konkrete målsettinger knyttet til sett elg pr jdv positive. I Vestre Gausdal har man greid å stabilisere utviklingen i elgbestanden og gjennomsnittet i sett elg pr jdv for forrige bestandsplanperiode ble på 0,38. Man merker også at det i dag er større fokus på bestandsstørrelse og bestandsutvikling og en mere analytisk tilnærming til hvordan avskytingsprofil påvirker bestandsstørrelse og bestandsutvikling. I bestandsplanen for elg for Vestre Gausdal for perioden er målsettingene mht til bestandsstørrelse og bestandsutvikling videreført og det er satt som et mål at sett elg pr jdv ikke skal overstige 0,4. Dette er i samsvar med de kommunale målsettingene for bestandsstørrelse på elg. Side 21 av 73

22 Sak 42/18 Rådmannen mener videre at omsøkt kvote for planperioden og planlagt avskytingsprofil vil ivareta målene som er satt i bestandsplanen og de kommunale målsettingene for forvaltning av hjortevilt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 16 i forskrift om forvaltning av hjortevilt godkjennes bestandsplan for elg for Vestre Gausdal utmarksråd for perioden Side 22 av 73

23 Gausdal kommune 23 Ark.: K46 Arkivsaksnr.: 18/1059 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 43/18 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG SAMARBEIDSORGANET FOR UTMARKSNÆRING I GAUSDAL M.FL. Vedlegg: Bestandsplan for elg for Samarbeidsorganet for utmarksnæring i Gausdal m.fl. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Målsettinger for forvaltning av hjortevilt SAMMENDRAG: Samarbeidsorganet for utmarksnæring i Gausdal, Follebu jakt- og oksehold, Roåker utmarkslag, Musdal utmarkslag og Øyer vestside jakt og veglag søker om godkjenning av bestandsplan for elg for Det søkes om en totalkvote på 420 dyr for planperioden 84 dyr pr. år. Det er et mål at sett elg pr jegerdagsverk (jdv) skal holdes under 0,45 i planperioden. Etter rådmannens vurdering vil omsøkt kvote for planperioden, planlagt avskytingsprofil og målsetting mht. bestandsstørrelse og utvikling ivareta målene som er satt i bestandsplanen og de kommunale målsettingene for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune. Rådmannen foreslår med hjemmel i 16 i forskrift om forvaltning av hjortevilt at planutvalget godkjenner bestandsplan for elg for Samarbeidsorganet for utmarksnæring i Gausdal, Follebu jakt- og oksehold, Roåker utmarkslag, Musdal utmarkslag og Øyer vestside jakt og veglag for perioden SAKSOPPLYSNINGER: Samarbeidsorganet for utmarksnæring i Gausdal, Follebu jakt- og oksehold, Roåker utmarkslag, Musdal utmarkslag og Øyer vestside jakt og veglag - heretter kalt Østre og Øyer vestside - søker om godkjenning av bestandsplan for elg for Iht. forskrift om forvaltning av hjortevilt kan kommunene godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig, bestandsplan for elg. Planen skal inneholde målsettinger for bestandsutvikling og bestandsstørrelse og en plan for årlig avskyting fordelt på alder og kjønn. Når godkjent bestandsplan foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Det har vært et mål innen forvaltningen av hjortevilt at et større ansvar for forvaltningen skal legges på rettighetshaverne og at en skal stimulere til en bestandsvis forvaltning. Planens målsettinger skal være i samsvar med kommunens målsettinger for forvaltning av hjortevilt. Nedenfor følger en oversikt over målsettingene i Bestandsplan for elg Vestre Gausdal Utmarksråd: Overordna mål Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares for framtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for næring og friluftsliv. Hjorteviltets helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Side 23 av 73

24 Sak 43/18 Man skal sikre en balansert forvaltning av elgstammen innenfor årsleveområdet og finne et riktig nivå på vinterstammen for å forebygge/minimalisere beiteskader på skogen og antall dyr som blir skadet/drept i trafikken. Bestandsmål Bestandsstørrelse, sammensetning og avskytning Optimal produksjon og avkastning av elgstammen. I planperioden tas det sikte på å opprettholde produksjonskrafta i stammen, samtidig som det tas sikte på å redusere vinterstammen. Det er ønskelig at andelen «Storokser» øker. Det er et mål at ¼ av oksene er «storokser». Elgstammen som oppholder seg i Vestre Gausdal under jakt, reduseres i forhold til forrige bestandsplanperiode. Det er et mål at sett elg pr jegerdagsverk (jdv) skal holdes under 0,45 i planperioden. I planperioden tas det sikte på å ta ut: 20 % eldre ku ( 2 ½ og eldre over 150 kg) 25 % eldre okser (2 ½ og eldre over 170 kg) 55 % kalv /ungdyr ( inkl eldre ku / eldre okse under vektgrensen og piggukser) Kvote Det søkes om en totalkvote på 420 dyr for planperioden 84 dyr pr. år. Gjennomføring av planen Valdet fordeler 75 % av kvoten til de enkelte jaktfelt før jakta. Under jakta tildeles tilleggsdyr. Utvikling i elgstammen, bestandsstørrelse, fellingsresultatene, stammens sammensetning, beiteforhold og beiteskader vil være faktorer som vurderes for tildeling av årlig kvote og tilleggsdyr. Bestandsutvikling Østre og Øyer vestside Side 24 av 73

25 Sak 43/18 Fig. Utvikling i elgbestanden i Østre og Øyer vestside vist som sett elg pr jdv for perioden I planperioden ble det felt 387 dyr av en totalkvote på 400 dyr. Fellingsresultatene viser et uttak på 20, 4 % eldre ku, 26,3 % eldre okse og 53,3 % kalv/ungdyr av dette 23 % kalv. Kommunale målsettinger for forvaltning av hjortevilt Som nevnt innledningsvis skal målsettingene i bestandsplanene være i samsvar med de kommunale målsettingene. Det er vedtatt nye målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal for perioden Mål for bestandsstørrelse for elg er vist som bestandsmatrise for elg. Kritisk nivå Hensyns nivå Anerkjent nivå Uoptimalt nivå Fig. Bestandsmatrise - nivå for bestandsstørrelser i Gausdal kommune (sett elg pr jegerdagsverk) vist som underoptimalt nivå, anerkjent nivå, hensyns nivå og kritisk nivå. De kommunale målene for bestandsstørrelse skal ta hensyn til bestandsmessige forhold som kondisjon og helsetilstand, beitegrunnlaget, trafikkulykker, beiteskader på jord og skog med mer. Det betyr at det vil være en gradient fra lave bestandsstørrelser, hvor det er få konflikter i forhold til de hensynene som skal ivaretas, til bestandsstørrelser som helt klart vil være kritisk i forhold til et eller flere hensynsområder. Dette vist som underoptimalt nivå, anerkjent nivå, hensynsnivå og kritisk nivå. Innenfor bestandsstørrelser definert som anerkjent nivå, fra 0,2 sett elg pr jdv til 0,5 sett elg pr jdv, vil en bestandsplan bli godkjent hvis den tilfredsstiller de forvaltningsmessige og formelle kravene til planen. Når det gjelder Hovedmålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal kommune vises det til - Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune , kap. 7. VURDERING: Etter den nye forskriften om forvaltning av hjortevilt skal kommunen vedta kommunale målsettinger for utviklingen i hjorteviltbestandene. Det er også et krav at bestandsplanene skal ha målsettinger om bestandsutviklingen. Etter rådmannens vurdering er det viktig at disse målsettingene er konkrete og etterprøvbare. I Gausdal kommune har man valgt å benytte sett elg pr jdv som indikator for bestandsstørrelse, og knyttet de kommunale målsettingene og målsettingene i bestandsplanene til dette. I Østre og på Øyer vestside var det en jevn økning i elgbestanden i perioden fra fra 2004 til l forrige bestandsplanperioden ble det satt som mål at elgbestanden ikke skulle overstige 0,5 Side 25 av 73

26 Sak 43/18 sett elg pr jdv. Totalkvoten for planperioden ble økt fra 300 dyr til 400 dyr og det ble lagt opp til å skyte en større andel eldre ku 20 %. Tidligere var det en målsetting om uttak av 15 % eldre ku. I 2013 var sett elg pr jdv 0,61. I 2014 og i 2015 var sett elg pr jdv nede på hhv 0,48 og 0,49, men bestanden (sett elg pr jdv) har steget noe igjen i slutten av planperioden. Sett elg pr jdv ble i gjennomsnitt 0,54 for planperioden. Til tross for økt kvote og høy avskyting, og et større uttak av eldre kyr, har elgbestanden vært noe høyere enn målsettingen som ble satt i forrige planperiode. Østre og Øyer vestside ønsker å redusere elgstammen ytterlige og har satt som mål at bestanden skal ned på 0,45 (sett elg pr jdv) i planperioden. De ønsker å øke kvoten til 420 dyr i planperioden og holde avskytingen på eldre ku oppe på 20 %. I tillegg ønsker Østre og Øyer vestside og oppheve fredningen av «tvillingku med kalver». Etter rådmannens vurdering vil fortsatt høy avskyting og høyt uttak av eldre ku bidra til å redusere elgbestanden. I forhold til dette er det etter rådmannens vurdering fornuftig å oppheve fredningen av «tvillingku». Etter rådmannens vurdering vil omsøkt kvote for planperioden og planlagt avskytingsprofil ivareta målene som er satt i bestandsplanen og de kommunale målsettingene for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 16 i forskrift om forvaltning av hjortevilt godkjennes bestandsplan for elg for Samarbeidsorganet for utmarksnæring i Gausdal, Follebu jakt- og oksehold, Roåker utmarkslag, Musdal utmarkslag og Øyer vestside jakt og veglag for perioden Side 26 av 73

27 Gausdal kommune 27 Ark.: K46 Arkivsaksnr.: 18/1060 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 44/18 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG GAUSDAL OG TORPA STATSALLMENNING Vedlegg: Bestandsplan for elg Gausdal og Torpa Statsallmenning Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Målsettinger for forvaltning av hjortevilt SAMMENDRAG: Gausdal- og Torpa fjellstyre søker om godkjenning av bestandsplan for elg for Det søkes om en totalkvote på 550 dyr for planperioden 110 dyr pr. år. Elgstammen som oppholder seg i planområdet under jakt skal holdes på dagens nivå og ikke overstige 0,4 sett elg pr jegerdagsverk for planperioden. Etter rådmannens vurdering vil omsøkt kvote for planperioden, planlagt avskytingsprofil og målsetting mht. bestandsstørrelse og utvikling ivareta målene som er satt i bestandsplanen og de kommunale målsettingene for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune. Rådmannen foreslår med hjemmel i 16 i forskrift om forvaltning av hjortevilt at planutvalget godkjenner bestandsplan for elg for Gausdal- og Torpa statsallmenning for perioden SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal- og Torpa fjellstyre søker om godkjenning av bestandsplan for elg for Iht. forskrift om forvaltning av hjortevilt kan kommunene godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig, bestandsplan for elg. Planen skal inneholde målsettinger for bestandsutvikling og bestandsstørrelse og en plan for årlig avskyting fordelt på alder og kjønn. Når godkjent bestandsplan foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Det har vært et mål innen forvaltningen av hjortevilt at et større ansvar for forvaltningen skal legges på rettighetshaverne og at en skal stimulere til en bestandsvis forvaltning. Planens målsettinger skal være i samsvar med kommunens målsettinger for forvaltning av hjortevilt. Nedenfor følger en oversikt over målsettingene i Bestandsplan for elg Gausdal Statsallmenning og Torpa Statsallmenning. Overordna mål Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares for framtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for næring og friluftsliv. Hjorteviltets helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Man skal sikre en balansert forvaltning av elgstammen innenfor årsleveområdet og finne et riktig nivå på vinterstammen for å forebygge/minimalisere beiteskader på skogen og antall dyr som blir skadet/drept i trafikken. Bestandsmål Bestandsstørrelse, sammensetning og avskytning Side 27 av 73

28 Sak 44/18 Optimal produksjon og avkastning av elgstammen. I planperioden tas det sikte på å opprettholde produksjonskrafta i stammen, samtidig som det tas sikte på så stort uttak at vinterstammen ikke øker. Elgstammen som oppholder seg i planområdet under jakt skal holdes på dagens nivå og ikke overstige 0,4 sett elg pr jegerdagsverk i gjennomsnitt for planperioden. I planperioden tas det sikte på å ta ut: 18 % eldre ku ( 2 ½ og eldre) 25 % eldre okser (2 ½ og eldre) 60 % kalv /ungdyr ( inkl. eldre ku / eldre okse under vektgrensen og piggokser) Kvote Det søkes om en totalkvote på 550 dyr for planperioden 110 dyr pr. år. Gjennomføring av planen Valdet fordeler 80 % av kvoten til de enkelte jaktfelt før jakta. Under jakta tildeles tilleggsdyr. Utvikling i elgstammen, bestandsstørrelse, fellingsresultatene, stammens sammensetning, beiteforhold og beiteskader vil være faktorer som vurderes for tildeling av årlig kvote og tilleggsdyr. Bestandsutvikling Gausdal og Torpa Statsallmenning Fig. Utvikling i elgbestanden i Gausdal og Torpa Statsallmenning vist som sett elg pr jdv for perioden Kommunale målsettinger for forvaltning av hjortevilt Som nevnt innledningsvis skal målsettingene i bestandsplanene være i samsvar med de kommunale målsettingene. Det er vedtatt nye målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal for perioden Mål for bestandsstørrelse for elg er vist som bestandsmatrise for elg. Side 28 av 73

29 Sak 44/18 Kritisk nivå Hensyns nivå Anerkjent nivå Uoptimalt nivå Fig. Bestandsmatrise - nivå for bestandsstørrelser i Gausdal kommune (sett elg pr jegerdagsverk) vist som underoptimalt nivå, anerkjent nivå, hensyns nivå og kritisk nivå. De kommunale målene for bestandsstørrelse skal ta hensyn til bestandsmessige forhold som kondisjon og helsetilstand, beitegrunnlaget, trafikkulykker, beiteskader på jord og skog med mer. Det betyr at det vil være en gradient fra lave bestandsstørrelser, hvor det er få konflikter i forhold til de hensynene som skal ivaretas, til bestandsstørrelser som helt klart vil være kritisk i forhold til et eller flere hensynsområder. Dette vist som underoptimalt nivå, anerkjent nivå, hensynsnivå og kritisk nivå. Innenfor bestandsstørrelser definert som anerkjent nivå, fra 0,2 sett elg pr jdv til 0,5 sett elg pr jdv, vil en bestandsplan bli godkjent hvis den tilfredsstiller de forvaltningsmessige og formelle kravene til planen. Når det gjelder Hovedmålsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune vises det til - Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune , kap. 7. VURDERING: Etter den nye forskriften om forvaltning av hjortevilt skal kommunen vedta kommunale målsettinger for utviklingen i hjorteviltbestandene. Det er også et krav at bestandsplanene skal ha målsettinger om bestandsutviklingen. Etter rådmannens vurdering er det viktig at disse målsettingene er konkrete og etterprøvbare. I Gausdal kommune har valgt å benytte sett elg pr jdv som indikator for bestandsstørrelse, og knyttet de kommunale målsettingene og målsettingene i bestandsplanene til dette. I Gausdal og Torpa Statsallmenning var det en økning i elgbestanden i perioden fra 2005/2006 til I 2005/2006 var sett elg pr jdv 0,27 og i 2012 var sett elg pr jdv 0,47. Det ble i 2013 satt som mål at elgbestanden ikke skulle overstige 0,5 sett elg pr jdv. Det er nå satt som mål at sett elg pr jdv ikke skal overstige 0,4 for planperioden (gjennomsnitt). Etter rådmannens vurdering er erfaringen med konkrete målsettinger knyttet til sett elg pr jdv positive. I Gausdal og Torpa Statsallmenning har man greid å redusere elgbestanden i forhold til 2012 og gjennomsnittet i sett elg pr jdv for forrige bestansplanperiode ble på 0,41. Man merker også at det i dag er større fokus på bestandsstørrelse og bestandsutvikling og en mere analytisk tilnærming til hvordan avskytingsprofil påvirker bestandsstørrelse og bestandsutvikling. I bestandsplanen for elg for Gausdal og Torpa Statsallmenning for perioden er målsettingene mht. til bestandsstørrelse og bestandsutvikling redusert fra 0,5 sett elg pr jdv til 0,4. Dette er i samsvar med målsettingen om at Side 29 av 73