Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga?

Transkript

1 Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga? Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk Førde, 16. april 2012

2 Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Atle Mysterud, Leif Egil Loe, Vebjørn Veiberg, Barbara Zimmermann, Erling L. Meisingset

3 Merkeområder: Nordmøre, Romsdal og Sør-Trøndelag Gradienter: - Sør-Nord - Kyst-Innland - Topografi - Bestandstetthet - Rovdyr Sunnfjord og Sogn Hedmark Hordaland Buskerud Rogaland

4 Antall hjort merka med GPS halsbånd Region Koller Bukker Sum Buskerud (09-10) Hordaland (09-11) Sogn og Fjordane (05-10) Møre & Romsdal/Sør- Trøndelag (07-11) Hedmark (02-11) Rogaland (04-07) Alle Hjortmerk 318 dyr med kun øremerker i tillegg

5

6 Hjortens trekk Sesongtrekk Spredning Sesongtrekk Trekk vår og høst mellom (tradisjonelle) sommer- og vinterområder Spredning Å utvandre permanent fra fødestedet (moras leveområde)

7 Sesongtrekk trekk dyr Sommer 14 km Vinter

8 Men ikke alle trekker; Noen dyr bruker samme område hele året - Stasjonær Høst Vinter Sommer

9 Trekkdyr Stasjonære dyr Stasjonære dyr med høsteksursjon Irregulær arealbruk

10 Data fra HjortAreal Litt over halvparten av kollene er trekkdyr

11 Andel trekkende koller per studieområde

12 Andel trekkdyr Møre og Sør-Trøndelag

13 Hvorfor trekke? Økt energiforbruk og risiko Hva får dyra igjen for det? Trekke Should eller I stay ikke or should trekke? i go! Det er spørsmålet!

14 Hvis alle behov kan dekkes hjemme hele året: Hvorfor ikke bli «hjemme»? Mordillo

15 Høst trekk Drevet av snø Hypoteser 1-5 Vår trekk

16 Hypoteser om trekk SNØEN hindrer permanent etablering i høyereliggende områder og i mange innlandsområder Men, Hvorfor trekke opp og innover i landet om våren? H1. Plantefenologi H2. Konkurranse H3. Sosiale hindre (H4. Predasjon) H5. Parasitter vinter område Hypoteser 1-5 Vår trekk sommer område Høst trekk Drevet av snø

17 Plante fenologi hypotesen Beitekvalitet høyest i unge planter Avveining mellom beitekvalitet og biomasse Hjorten søker å maksimerer energi inntaket

18 H1. Hjortens trekk og plantefenologi Fra S/V til N/Ø Fra kyst til innlandet

19 Vinter område Sommer område

20 Gain in springness (Δ IRG)

21 Økt grønnhet Resultater Trekkdyr får mer og lengre vår enn stasjonære dyr Trekkdyr får mer og lengre vår enn om de hadde forblitt stasjonære i vinterområdet Trekkdyr følger den grønne bølge ~ 80%

22 Surfer den grønne bølge

23 Fart green-up vs Fart hjortetrekk (km)

24 Surfing vs. Hopping Surfing Hopping

25 Hva mer? Plantefenologi er opplagt en viktig forklaringsfaktor for å forklare hvorfor hjorten trekker. MEN hvorfor trekker ikke da alle dyra? Plantefenologien er alene ikke nok til å forklare variasjonen i trekkmønster; detaljer passer ikke inn. Trekker raskere enn plantene grønnes - verdi av å komme tidlig fram? Andre «tar» området d(vs. sosiale hindre)?, kalving?, læring?

26 Resultater (Mysterud et al 2011) Analyser av andelen som trekker stor variasjon Andel trekkende øker hvis variabel topografi Støtter H1 plantefenologi Tilgang på en variert topografi er avgjørende en variert topografi (på kommunenivå) gir større andel migrerende dyr, men lokal topografi kan også spille inn. Andel trekkende synker med økende tetthet Motsatt av H2 konkurranse Støtter H3 sosiale hindre (trenger mer dokumentasjon hva dette egentlig er) Tidspunkt: seinere høsttrekk der høy tetthet Støtter H2 - konkurranse Dyr som migrerer i en høytetthetskommune har en utsatt høstmigrasjon sammenligna med kommuner med lavere tetthet. Men flere faktorer spiller nok også inn: Habitatkvalitet eks tilgang på produktive arealer, innmarks arealer Topografiske barrierer Læring Rovdyr og parasitter

27 Andel trekkhjort Sammenheng tetthet og andel trekkdyr ,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Bestandstetthet i merkekommunen (felte dyr pr 10 km2)

28

29 Vinter Sommer Lokal topografi er viktig for dyras trekkmønster

30 Hvor langt trekker kollene? Gjennomsnitt: 21,4 km

31 Hvor langt trekker bukkene?

32 Maksimum trekkdistanse 100,8

33 Prosent Andelsvis fordeling av trekkdistanser 40,0 35,0 30,0 25,0 60 % av bukkene trekker 20 km 43 % av kollene trekker 20 km 20,0 15,0 Koller Bukker 10,0 5,0 0, km km km km km km km Trekkavstand Over 100 km

34 Sammenheng mellom andel trekkdyr (koller) og distanse Trekkdistanse reduseres også markert med økende bestandstetthet

35 Hjortene trekker til høyereliggende sommerområder 9% trakk til lavereliggende sommerområder (hovedsakelig Hedmarkshjort)

36 Relativ andel Trekk - tidspunkt Vår trekk: snitt 4. mai Høst trekk: snitt 15. sept mak s

37 Dato Dato Når foregår trekket? Haugalandet Hedmark Nordmøre-ST Sunnfjord Buskerud Høst mak s min Haugalandet Hedmark Nordmøre-ST Sunnfjord Buskerud Vår Liten variasjon mellom fylkene

38 Høsttrekket (årlig variasjon) Startdato: Stor individuell variasjon Ingen forskjell mellom år Ingen forskjell mellom kjønna Snittdato: 20. sept (median: 16. sept) Koller 21. sept (15. sept) Bukker 19. sept (16. sept)

39 Fordeling av høsttrekket 1.sept 30 % av dyra starta trekket før 10. sept. 50 % før 17. sept.

40 Relativ andel Varighet av trekket Vår trekk - Vårtrekket tar lengre tid en høsttrekket - Lenger varighet der de trekker langt Høst trekk Dager

41 Antall dager høsttrekket Koller: 5 dager (median 2 dager) Bukker: 10 dager (median 5,5 dager)

42 En gang trekkdyr alltid trekkdyr? 48 dyr med min 2 sesonger (15 bukker og 33 koller). Alle dyra ble klassifisert i samme klasse i de to etterfølgende sesongene. 32 av 33 trekkdyr gjentok samme trekk. Av 89 trekkdyr var det 4 dyr (4,5 %) som ikke hadde overlappende vinterområde med året før.

43 Spredning - Hjortmerkdata

44 Fordeling av gjenfangst

45 Avstandskategorier - gjenfangst Utvandring 25 % av kollene 65 % av bukkene Utvandrende bukker drar til områder med lavere tetthet De som utvandrer er tyngre i snitt

46 Hjortens leveområder og skala i forvaltningen

47 Hva mener vi med skala i forvaltningen? To nivå: Dyras arealbruk Dyras faktiske arealbruk gjennom året Tidspunkt for trekk eller variasjon i bruk av arealer Organisering av forvaltningen Størrelse på forvaltningsområder eks vald, kommuner, fylker Jakttider

48 Vi har et godt utgangspunkt for å si noe om skala!

49 Utfordringen! Felte dyr i Sogn og Fjordane

50 Stor variasjon i bestandstetthet mellom kommunene og mellom valda Utfordringen! Antall felt dyr pr km2 på valdnivå

51 Hjortens arealbruk gjennom året utfordringer for den lokale forvaltninga Er dagens forvaltning tilpassa hjortens arealbruk? Klarer vi å ta i bruk kunnskapen om hjortens arealbruk i forvaltninga? Er dagens vald av hensiktsmessig størrelse?

52 Kor blir du skutt?

53 Antall kommuner brukt av GPS dyra 90 % av kollene bruker 1 eller 2 kommuner, mens 10 % av kollene bruker 3 65 % av bukkene bruker 1 eller 2 kommuner, mens 35 % av bukkene bruker 3

54 Antall vald brukt av GPS dyr 54 % av kollene bruker 3 vald; 37 % av kollene bruker 5 vald 25 % av bukkene bruker 3 vald; 67 % av bukkene bruker 5 vald; 31 % 10 vald Antall vald et dyr er innom: Forskjell mellom kjønn Avhengig av trekkdistanse Avhengig av topografi

55 Fordeling av valdareal Spm: Hva er en optimal valdstørrelse?

56 Optimal valdstørrelse

57 Optimal valdstørrelse Et gjennomsnittlig vald (30 km²) har i dag potensiale til å fange opp om lag % av kollene og 30 % av bukkene, men er avhengig av form og beliggenhet av valdet. Det finnes per i dag ingen klare kriterier for å si hvor stor andel av hjorten man må ha innenfor et område for å kunne kalle det en forvaltning på bestandsnivå. Hjortens arealbruk tilsier at et optimalt vald bør være mellom 50 og 300 km² avhengig av beliggenhet for å kunne fange opp hjortens årlige arealbruk. Et vald på om lag 50 km² fanger opp om lag 80 % av kollene, men bare 40 % av bukkene Ved et areal på rundt 300 km² kan man forvente å ha 80 % av bukkene innenfor valdet hele året. Siden hjortens trekk går inn fra kysten og til høyereliggende områder og at trekka ofte er retningsbestemt, så bør valda utstrekning også ligge i den aksen. Med andre ord, det er viktigere for grunneierne å samarbeide langs dyra trekkruter eks daler og naturlig topografisk tilhørende områder enn med nabodalen

58 Er forvaltning på kommunenivå forenlig med hjortens arealbruk? JA, hvis: Mange stasjonære dyr og korte trekkdistanser (avskytning vil kunne ha langvarige lokale effekter)

59 Kart Hitra Surnadal

60 Er forvaltning på kommunenivå forenlig med hjortens arealbruk JA, hvis: Mange stasjonære dyr og korte trekkdistanser NEI, hvis: Hvis stor andel trekkdyr og lange trekkdistanser (avskytning vil ha mindre effekt) Hvis NEI; samarbeid må til «Vinterkommuner» og «sommerkommuner» Regioner

61

62

63 Hvilke grep bør forvaltninga ta: Vi må over fra å forvalte vald til å forvalte bestander. Større vald eller i det minste samkjøring av forvaltning og avskytningspolitikk over flere vald (samarbeid om utarbeiding av felles bestandsplaner) forståelse og felles målrammer. Interkommunalt samarbeid felles rammeverk over kommunegrensene også over fylkesgrensene. En jobb må gjøres med forståelse, involvering, og kunnskap ut i de tusen vald! Viktig suksesskriterier er fortsatt en god overvåkning av bestanden! Sluttrapporten for Merkeprosjektet i Sogn og Sunnfjord vil foreligge i løpet av våren!

64 Takk for oppmerksomheten! Tingvoll Bukk hvit 58 Merka: 6/2-09, Storset, Vågbø Skutt: 13/9-09, Holtavatnet, Tingvoll Slaktevekt: 136 kg