Dyrevelferd hos sau i utmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dyrevelferd hos sau i utmark"

Transkript

1 Dyrevelferd hos sau i utmark Beiteatferd Øystein Holand, Nicolai Jørgensen & Geir Steinheim, IHA Oslo

2 Beiteatferd - sau Bakgrunn Rammeverk Sau Genotype*miljøsamspill i to ulike beitemiljø 2

3 3

4 Sauebeiting krever areal Et moderat beitebelegg 35 sau/km m 2 per sau sau på utmarksbeite Arealkrav: km 2 Vi kan doble sauetallet konsekvenser? (Rekdal, 2015)

5 Ei kort Norgeshistorie

6 Sauebeiting hindrer gjengroing - bjørk Speed et al Betydningen for klimaregnskapet?

7 Beitedyr bruker landskapet aktivt 7

8 Beslutninger i både rom og tid 8

9

10 Fitnessfunksjon (O,V R) nsg.no

11 Selektiv beiting Selektiv beiting hvis opptatt biomasse er ulik et tilfeldig utvalg av tilgjengelig fôr Beitedyra vil oftest ta opp fôr med høyere næringsinnhold enn i tilbudt fôr Ikke alltid anledning til å selektere, f.eks. ved sterk beitekonkurranse lang tid til å bryte ned fôret - drøvtygging

12 «The multiple effect» Selektiv beiting Fordøyelighet % Tørrst.inntak (g/dag) Omsettelig E (KJ/dag) Vektøkning (g/dag) (White 1983) Beinhardt seleksjonspress for selektiv beiting, for å maksimere energi opptaket

13

14 Prosent LSMEAN for vedfôrbeiting Vedfôrbeiting - dala, pels- & spælsau GS Gard E E N N2 B H H Pels Gard og Dala forsøkssesong Spæl - Prosent av beitetid brukt på beiting av lauv, kvister & bark Steinheim et al. (2005)

15 Miljøvariasjon oppdatert kart på veg Slaktevekter av lam Steinheim & Taubøll (1998)

16 Haustvekter (kg) Samvariasjon i haustvekter 47 Rogaland - Hordaland - Sogn&Fjord _Rogaland 12_Hordaland 14_SognogFjord 16

17 Genotype*miljøsamspill arealbruk og beiteatferd Tittel på presentasjon 17

18 Studieområder, vegetasjonskartlagt (NIBIO) 18

19 (M. Angeloff)

20 (M. Angeloff)

21

22 Bratthøa vs Spekedalen, beiteverdi 22

23 Søyer GPS klaver logging hver time Rase Spekedalen NKS 7 6 SP 7 3 Bratthøa NKS 9 6 SP

24 Aktivitetsloggere 24

25 Tittel på presentasjon 25

26 Ett dyr i Spekedalen gj. sesongen Saltstein 26

27 Tittel på presentasjon 27

28 Stor variasjon stort overlapp 28

29 Jørgensen m.fl

30 Jørgensen m.fl

31 «Homerange» gjennom sesongen Jørgensen m.fl

32 «Homerange» NKS vs Spæl Jørgensen m.fl

33 «Akkumulert homerange» over tid på to ulike romlige skala Spekedalen Bratthøa Spekedalen Bratthøa Tittel på presentasjon 33

34 «Akkumulert homerange» over tid på to ulike romlige skala Spæl Norsk kvit Spæl Norsk kvit Jørgensen m.fl. upubl 34

35 Beitebruken gjennom heile sesongen Tittel på presentasjon 35 Jørgensen m.fl. 2017

36 Beitebruken gj.sn. (timeobs.) Tittel på presentasjon 36 Jørgensen m.fl. 2017

37 Seleksjonsindeks; gj. sn. per 5 dagers intervall Jørgensen m.fl. upubl 37

38 Seleksjonsindeks; gj. sn. per dag basert på time obs. Jørgensen m.fl. upubl 38

39 Gj. sn. døgnaktivitet, «klin lik» Jørgensen m.fl. upubl 39

40 Gj. sn. distanse gått per døgn (blå: NKS, oransje: Spæl) Jørgensen m.fl. upubl 40

41 Konkl. «Scale matters» Områdebruk Bruk og seleksjon av vegetasjonstyper Stor individuell forskjell Forbausende liten forskjell mellom NKS og Spæl Miljøet er avgjørende Viktig i arelbrukssammenheng Tittel på presentasjon 41

42 Takk til Sauebøndene i Spekedalen & Bratthøa NIBIO Rune Granås, NØ Småfefondet NRF NMBU 42

Utmarksbeite: Fra klorofyll til kjøtt

Utmarksbeite: Fra klorofyll til kjøtt Utmarksbeite: Fra klorofyll til kjøtt NSG leiarsamling, Hordaland 16.10.2015 Øystein Holand, NMBU Utmarksbeite: Fra klorofyll til kjøtt Bakteppet «Sau i drift» utmarksdelen Tevekst Synkroni Områdebruk

Detaljer

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Bakgrunn I Individualdistanse

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &

Detaljer

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima Ragnhild Mobæk, UMB INNHOLD Introduksjon Formål Materialer og metoder Presentasjon av resultater Diskusjon og konklusjon 2 NORWEGIAN UNIVERSITY

Detaljer

Sauerasenes sterke og svake sider

Sauerasenes sterke og svake sider Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS

Detaljer

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr

Detaljer

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk NSG - Norsk Sau og Geit Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk Forfatter Ole G. Hertzenberg, NSG Sammendrag Småfebønder omsetter varer og tjenester for 5,2 mrd. kroner, sysselsetter 17 400 mennesker

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245

Detaljer

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Rase-fakta om pelssauen Den yngste norske sauerasen (godkjent i 1968) Avla fram gjennom krysning

Detaljer

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren

Detaljer

Ny teknologi i beitenæringa Honne 24. oktober 2018

Ny teknologi i beitenæringa Honne 24. oktober 2018 Beiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa Honne 24. oktober 2018 1.Beitebrukerens perspektiv v/pål Kjorstad, Oppland radiobjøllelag: Hvilke tekniske løsninger er tilgjengelig i dag og hvordan kan

Detaljer

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam

Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam NSG - Norsk Sau og Geit Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Geir Steinsheim, Institutt for husdyr- og akvakulturvitskap, UMB Gunnar

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012 SauKlim No. 192864 Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift Avsluttningskonferanse 19. april 2012 1 Prosjektets hovedfokus Del 1: Romlig struktur og synkroni Bleka et al.

Detaljer

Forskningsutfordringer for reindrifta i Nordland

Forskningsutfordringer for reindrifta i Nordland Forskningsutfordringer for reindrifta i Nordland Hvilke ressurspersoner i NIBIO kan være relevante samarbeidspartnere i framtidige arbeider Svein Morten Eilertsen 21.06.2017 Avdeling for Utmarksressurser

Detaljer

Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe

Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Miljø i sauefjøset hva er best for dyra? Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Dette skal jeg snakke om: Sauens naturlige adferd Adferdsbehov

Detaljer

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark 2014-2018 Grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for anvendt

Detaljer

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.

Detaljer

Sau på utmarksbeite i Gol

Sau på utmarksbeite i Gol Sau på utmarksbeite i Gol Informasjon om fargebruk og adresseliste Merking sauer på utmarksbeite i Gol Hver sommer slippes ca 4 400 sau på utmarksbeite i Gol kommune. Igjennom Gol beitelag SA samarbeider

Detaljer

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk

Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk Ulike merkeprosjekter på hjort med bruk av GPS halsbånd Nordmøre, Romsdal og Sør-Trøndelag Sunnfjord og Ytre Sogn Hedmark

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe

Detaljer

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga?

Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga? Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga? Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk Førde, 16. april 2012 Innmark og utmark som

Detaljer

Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter

Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter NSG - Norsk Sau og Geit Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter Forfatter Odd-Jarle Øvreås, NIBIO Sammendrag I forskingsprosjektet Sau i Drift - studieområde vest, har ein undersøkt

Detaljer

Utmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal

Utmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal Utmarksbeitet i Møre og Romsdal Yngve Rekdal 15.02.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Beitekvalitet Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst

Detaljer

Hjortetrekket om våren. Atle Mysterud

Hjortetrekket om våren. Atle Mysterud Hjortetrekket om våren Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens

Detaljer

Tilvekst hos lam av norsk kvit sau og spælsau på godt og dårlig utmarksbeite. Kine-Marita Eines

Tilvekst hos lam av norsk kvit sau og spælsau på godt og dårlig utmarksbeite. Kine-Marita Eines Tilvekst hos lam av norsk kvit sau og spælsau på godt og dårlig utmarksbeite Weight gain in Norwegian white sheep and Spælsheep on high and low quality rangeland pasture Kine-Marita Eines Institutt for

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer

Detaljer

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud Hjortens trekkmønstre i Norge Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens

Detaljer

Norsk Sau og Geit. Beredskapsplanens del om beitedyr Versjon 1. juni 2019

Norsk Sau og Geit. Beredskapsplanens del om beitedyr Versjon 1. juni 2019 Norsk Sau og Geit Beredskapsplanens del om beitedyr Versjon 1. juni 2019 Formål Beredskapstiltakenes mål er å sikre nødvendige opplysninger om beitedyr, dyreeiere og beitelag til bruk under skadefelling.

Detaljer

Framtidas saueavl. Thor Blichfeldt. Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, Avlssjef Norsk Sau og Geit

Framtidas saueavl. Thor Blichfeldt. Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, Avlssjef Norsk Sau og Geit Framtidas saueavl Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, 22.02.2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Dagens temaer (17:00-18:50) Overordnet mål for avlsarbeidet på sau Genomisk seleksjon

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

en mulighet eller umulighet

en mulighet eller umulighet Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse

Detaljer

Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av

Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av 12.11.2012 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Høring om avlsarbeidet i NSG 1. Innledning, bakgrunn 2. Organisasjonsmessige problemstillinger

Detaljer

Oversikt over. merking. av sauer på utmarksbeite. Nannestad Sau og Geit.

Oversikt over. merking. av sauer på utmarksbeite. Nannestad Sau og Geit. NANNESTAD Oversikt over merking av sauer på utmarksbeite -- Tlf. Tlf. 906 906 90 90 838 838 www.nsg.no/akershus/nannestad www.nsg.no/akershus/nannestad Revideres Revideres hvert hvert år år Oppdatert Oppdatert

Detaljer

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009

Detaljer

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på

Detaljer

BeiteForsk Setesdal Vesthei beitetrykk Setesdal Vesthei forbedring av beitetrykk-estimater

BeiteForsk Setesdal Vesthei beitetrykk Setesdal Vesthei forbedring av beitetrykk-estimater BeiteForsk Informasjonsorgan for "Ecological effects of sheep grazing and the economy of sustainable husbandry in alpine habitats". NFR-"Landskap i endring"; pr.nr. 134361/S30 http://folk.uio. no/atlemy/sauindeks.htm

Detaljer

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Fokus på beite, viktig både for økonomien og omdømmet til sauebonden Grovfôrkonferansen 2018 Av Finn Avdem, fagsjef småfe Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Ei søye kan godt produsere 750-800

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

Referat fra spælsaumøte

Referat fra spælsaumøte Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra spælsaumøte Tid: 25.

Detaljer

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge

Detaljer

Tilslutt skal mor og far Fløttum ha sin hyllest for korrekturlesing og oppmuntring gjennom hele skriveprosessen. Takk for det!

Tilslutt skal mor og far Fløttum ha sin hyllest for korrekturlesing og oppmuntring gjennom hele skriveprosessen. Takk for det! Forord Denne oppgaven er skrevet ved Institutt for husdyr- og akvakultur ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, våren 2014. Denne masteroppgaven markerer slutten av mine fem år som student

Detaljer

Innmarksbeiter som ressurs for økt kjøttproduksjon i Ringsaker. Kartlegging av innmarksbeiter og nye muligheter

Innmarksbeiter som ressurs for økt kjøttproduksjon i Ringsaker. Kartlegging av innmarksbeiter og nye muligheter Innmarksbeiter som ressurs for økt kjøttproduksjon i Ringsaker Kartlegging av innmarksbeiter og nye muligheter Innmarksbeite i Nybygda. Foto: Sigurd Bakken Av Sigrun Sigurjonsdottir, Gerd Solberg og Sigurd

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag. Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen

Detaljer

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau næringsinnhald og bruk til sau TORSTEIN H. GARMO¹, ANDERS BRAANAAS², SAMSON L. ØPSTAD 3 OG MARIANNE AAS HALSE 4 Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NLH¹, FoU-prosjektet Lauv som ressurs i SF²,

Detaljer

Regional samling april/mai 2014

Regional samling april/mai 2014 Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1

Detaljer

Møte m/ob 24/11 2010. Generellt Rovvilt Jordbruksavtala

Møte m/ob 24/11 2010. Generellt Rovvilt Jordbruksavtala Møte m/ob 24/11 2010 Generellt Rovvilt Jordbruksavtala NSG sine logoer NSG fakta/tal Stifta 1947 18 fylkeslag, 390 lokallag og ikring 12500 medlemmar Mange år kontorlokaler i Oslo, selde eigedommen i 2008

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...

Detaljer

Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren

Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 32 2009 Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren Jørgen Todnem Bioforsk Øst Sæter Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no Bioforsk

Detaljer

Elgbeitetakst 2009 Gol

Elgbeitetakst 2009 Gol Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol

Detaljer

Beiteprosjektet i Vingelen

Beiteprosjektet i Vingelen Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag

Detaljer

Bjørn i Nordland. Gro Kvelprud Moen og Ole-Gunnar Støen 26. september 2016

Bjørn i Nordland. Gro Kvelprud Moen og Ole-Gunnar Støen 26. september 2016 Bjørn i Nordland Gro Kvelprud Moen og Ole-Gunnar Støen 26. september 2016 1 Oppdraget Sammenfatte relevant kunnskap om bjørnen i Skandinavia for å kunne vurdere følgende momenter: Antall bjørner og arealkrav

Detaljer

Radiobjøller Telespor.no GSM-teminal - Radiobjella

Radiobjøller Telespor.no GSM-teminal - Radiobjella Radiobjøller Telespor.no GSM-teminal - Radiobjella Gevinster for kundene - Effektiv sanking, tilsyn og flytting - Forebygge og dokumentere rovdyrskade - SMS varsling ved en unormal situasjon - Spore dyrenes

Detaljer

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Oppsummering av resultat for hjortens arealbruk Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen

Detaljer

FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1

FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1 FRAMTIDAS SAU 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1 Med 4 % dyrka mark i Norge, må målet være maks produksjon fra utmark.(20kg- 120dg- R+-3% intramuk.feitt)?? 2 MOUFLON SAU Kroppslege trekk

Detaljer

Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei

Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei En analyse av påkjørsler og posisjonsdata fra hjort Erling L. Meisingset Øystein Brekkum Leif Egil Loe Atle Mysterud Utvikling i antall trafikkdrepte (påkjørt

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

Radiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Radiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Radiobjelleprosjekt i Sør-Trøndelag Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Bakgrunn Økende tap i organiserte beitelag Redusert dokumentasjon av tapsårsak

Detaljer

Yngve Rekdal, Røros

Yngve Rekdal, Røros Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal

Detaljer

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Konflikt pga. mangelfull planlegging. Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken

Detaljer

2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene Følgende gjelder alle avlsbesetninger som er med i avkomsgransking av rasene:

2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene Følgende gjelder alle avlsbesetninger som er med i avkomsgransking av rasene: Regelverk for væreringene/avlsbesetningene 2017/18 Regler for væreringer og væreholdslag er fra 2012, og er ikke oppdatert på punktene nedenfor. Det er hva som står i her som gjelder, ikke det som står

Detaljer

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld

Detaljer

Sau. Atferd og velferd hos sau. Naturlig atferd

Sau. Atferd og velferd hos sau. Naturlig atferd Sau Atferd og velferd hos sau NORSØK FAGINFO NR 5/2018, ISBN: 978-82-8202-068-8 Norsk senter for økologisk landbruk Johanssen, J. R. E. & Sørheim, K. M., NORSØK rosann.johanssen@norsok.no kristin.sorheim@norsok.no

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Seminar om rovvilt og beitenæring i Oppland Bruk av radiobjøller på lam -Prosjekt Fron Vest

Seminar om rovvilt og beitenæring i Oppland Bruk av radiobjøller på lam -Prosjekt Fron Vest Seminar om rovvilt og beitenæring i Oppland 16.1.19. Bruk av radiobjøller på lam -Prosjekt Fron Vest 2018-2019 Prosjekt Fron Vest 2018-2019 o Prosjekt Fron Vest vart sett i gang våren/sommaren 2018. o

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN NORSØK RAPPORT VOL. 2 /NR. 10 /2017 GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN Forfattere: Rose Bergslid, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest TITTEL: Grøvdalen sambeite en vurdering av beitekapasiteten

Detaljer

Telespor AS Spidsbergseter Egil M. Pettersen

Telespor AS Spidsbergseter Egil M. Pettersen Telespor AS Spidsbergseter 05.03.2017 Egil M. Pettersen Innhold Radiobjellas løsningsskisse og toveis kommunikasjon Nøkkeltall for Radiobjella 2013 2016 Nytt 2016 /2017 med eksempler Fra rovdyr - til driftsfokus

Detaljer

Regional reindriftsforvaltning Areal- og ressursutfordringer

Regional reindriftsforvaltning Areal- og ressursutfordringer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regional sforvaltning Areal- og ressursutfordringer Reindriftsdirektør Helge Hansen Fylkesmannens nye oppgaver Plan- og bygningsloven Innsigelser med grunnlag i Reindriftsloven

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Referat Møte i Avlsrådet for sau Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Tilstede: Medlemmer Bjørn Høyland - leder Øivind Gurandsrud Per Liahagen Rolf Aass Tormod Åndnøy

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet

Detaljer

Rapport fra Saltsteinsavleserprosjektet 2009.

Rapport fra Saltsteinsavleserprosjektet 2009. Rapport fra Saltsteinsavleserprosjektet 2009. 1. Sammendrag Prosjektet går ut på å utvikle og studere nytteverdien av RFID-avlesere plassert ved saltsteinsavlesere i beiteområder for sau. Avleserne skal

Detaljer

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Lammedødelegheit - genetiske parametre NSG - Norsk Sau og Geit Lammedødelegheit - genetiske parametre Forfatter Leiv Sigjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Sammendrag Tal lam per vinterfôra sau, og slaktevekt og -kvalitet på lammeslakta, er dei økonomisk

Detaljer

Beiting og skjøtsel. Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen. Dato 22.05.14

Beiting og skjøtsel. Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen. Dato 22.05.14 Beiting og skjøtsel Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen Ragnhild Dato 22.05.14 Kulturlandskap Landskapet er dynamisk og alltid i endring. Etter 2.verdskrig store endringar i landskapet pga. utbygging

Detaljer

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003 Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003 Møtested: Lagskontoret i Parkveien 71, Oslo. Landsrådets faste medlemmer møtte på onsdag etter kl 16:00 i Parkveien 71 for diskusjoner. Deltakere:

Detaljer