Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras"

Transkript

1 Fokus på beite, viktig både for økonomien og omdømmet til sauebonden Grovfôrkonferansen 2018 Av Finn Avdem, fagsjef småfe

2 Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Ei søye kan godt produsere g lammetilvekst per dag, berre på godt vårbeite Foto: Dag Arne Eide 2

3 Fôrkrav i høve til vedlikehaldsbehov eit bilete på krav til grovfôrkvalitet Totalt fôrbehov i / vedlikehaldsbehov i 3,5 Beitedyr 3 2,5 2 1,5 Type sau 1 0,5 0 Søye etter avvenning Søye som skal flushes Høgdrektig søye 3 foster Søye med tre lam Påsettlam Lam på intensiv sluttfôring 3

4 Fôrprisar brukt i utrekningane: Fôrslag Bakgrunn for prisen Pris kr / 1 kraftfôr Felleskjøpets sine prisar på sauekraftfôr 1 Kalkylar for produksjon av konservert rundballesurfôr der ein leiger ein grovfôr entreprenør til pressing og 1 innmarksbeite pakking Kalkylar for å produsere gras på innmark 4,20 2,90 2,30 1,00 1,30 Sparte kostnader kr / ved bruk av innmarksbeite 4

5 Utrekningar gjort med Nortura Sauefôring: Behovnormar frå: AAT - systemet for sau Brukt til å lage eit system for å forutsi grovfôropptak ved appetittfôring Gjennomførte fôringsforsøk med kjent: - Fôrkvalitet - Dyr - Vekt - Før/etter lamming Nortura Sauefôring

6 Kostnader med å fôre søyer etter lamming 85 kg søye, godt hold 1 lam 400 g/dag 2 lam 350 g/dag 3 lam 300 g/dag Grovfôr 0,93 /kg tørrstoff og kraftfôr grovfôropptak kraftfôr Kr/dag Vårbeite 1,04 /kg tørrstoff og kraftfôr beiteopptak kraftfôr Kr/ dag Forskjell kr/dag dag ved bruk av beite 2,0 0,0 4,6 2,9 0 3,8-0,8 2,0 0,95 8,6 2,9 0 3,8-4,8 2,0 1,6 11,3 2,9 0,2 4,6-6,7 Sparte kostnader ved vårbeiting: ca kr 5 per dag per sau 6

7 Kostnader ved sluttfôring av lam Lam 35 kg -45 kg levandevekt 400 g tilvekst per dag Sluttfôringskostnader kr/lam Sluttfôring på raigras/hå-beite 1,07 /kg tørrstoff beite kraftfôr Sluttfôring på godt surfôr 0,93 /kg tørrstoff og kraftfôr surfôr kraftfôr Sparte kostnader ved sluttfôring på beite: ca kr 75 lam 7

8 Beitebasert oppdrett av overskotslam Overskots-lam 25 kg 45 kg levande-vekt Beiting på raigrasgjenvekst 1,07 /kg tørrstoff 300 g tilvekst per dag beite kraftfôr Fôring på godt surfôr 0,93 per kg tørrstoff og kraftfôr 400 g tilvekst per dag surfôr kraftfôr Sluttfôringskostnader kr/lam Sparte fôrkostnader beitebasert oppdrett av overkotslam, kr 145 minus redusert slakteoppgjer pga seinare slakting kr 72 = Ca kr 75 per lam 8

9 Sauen på utmarksbeite Viktig å kjenne utmarksbeitet sitt og leggje opp drifta på garden etter det: 1) Rett sleppe- og sanketidpunkt 2) Styre sauen til dei beste beiteområda Foto: Kari Mørkve Jordalen 9

10 Tilvekstresultat på ulike utmarksbeite i Aust-Agder: 10

11 Konklusjon: Det er pengar å hente ved å ha fokus på beite! Foto: Marit Henjum Halsnes 11

12 Ein stor del av inntektene til sauebonden kjem frå staten Sauen og sauebonden leverer fellesgoder Landbruk og busetnad over heile landet Rein, trygg mat produsert på marginale ressursar Svanemerka, slitesterk ull Foto: Kari Sandviken Rusten Tre tilskot er direkte knytt til beiting: Beitetilskot Utmarksbeitetilskot Kulturlandskapstilskot Sauenæringa leverer godt på dette i dag. Det må vi halde fram med! 12

13 Sal av lam handlar også om sal av ei historie Det må vi ta vare på 13

14 Importen av kraftfôrråvarer Beitebasert oppdrett av overskotslam: ca 20 kg kraftfôr/lam Kraftfôrbasert oppdrett av overskotslam: ca 90 kg kraftfôr/lam Formel lam har ein norsk andel på 49 %,17 % importert protein Beitebasert oppdrett spare ca 35 kg kraftfôrimport inkludert ca12 kg protein 14

15 Sauen og klimagassutslepp? Godt beite bør vera positivt i klimaregnskapet fordi: Krev ingen industriell prosess eller konservering Konsentrert fôr propionsyregjæring i vomma-> mindre metan Utmarksbeitet treng ikkje ein gong gjødsling og pussing 15

16 Konklusjon: Meir bruk av beite er difor i høgste grad med på å bevare sauebondens gode rykte som produsent av kvalitetsmat og kvalitetsfiber, produsert på lokale, kortreiste ressursar som berre sauen kan hauste. Foto: Kari Sandviken Rusten Takk for meg! 16

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Kg kraftfôr per kg kjøtt! Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen

Detaljer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten det er drøye

Detaljer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten men det er

Detaljer

Fôring av sau med lite heimeavla grovfôr

Fôring av sau med lite heimeavla grovfôr NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av sau med lite heimeavla grovfôr Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Tørke mange stader i sør-noreg gjev ein svært utfordrande situasjon for mange når det gjeld å skaffe

Detaljer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på

Detaljer

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit ved Jo Risløv Geitebonde og rekneskapsførar Geitedagane 2015 Kvifor fôra fram kje til slakt? For å sleppa å slå kjea i hel rett etter fødsel For at næringa skal ha eit

Detaljer

Fôring med halm til sau og lam

Fôring med halm til sau og lam Fôring med halm til sau og lam i ei tid med lite grovfôr Tore Oftedal, Fatland Jæren Rådgiver og sauebonde Kva er situasjonen? Kva utfordringar står me føre og korleis rusta oss for god prouksjon 2019?

Detaljer

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Kor norsk kan kraftfôret bli? Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon

Detaljer

Fôring av sau og lam

Fôring av sau og lam Fôring av sau og lam Fôring av sau Livskraftige lam med god fødselsvekt og søyer med mykje opplagsnæring å mjølke av etter lamming er målet med god vinterfôring. Alderen på søya, holdet ho er i, talet

Detaljer

Temahefte. Økonomisk sauehald

Temahefte. Økonomisk sauehald Temahefte Økonomisk sauehald Økonomi er læra om forvaltning av knappe ressursar. Det treng såleis ikkje berre vera i samband med pengar vi kan bruke omgrepet økonomi. Det å økonomisere med noko er difor

Detaljer

Temahefte. Fôring av sau og lam

Temahefte. Fôring av sau og lam Temahefte Fôring av sau og lam Fôring av sau Livskraftige lam med god fødselsvekt og søyer med mykje opplagsnæring å mjølke av etter lamming, er målet med god vinterfôring. Alderen på søya, holdet ho er

Detaljer

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

Avslutningsinnlegg for seminaret Stordrift med sau. Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau". Av Audun Meland, leiar i Fagutval småfe i Nortura Nortura har eit prosjekt gåande som heiter 100 000 fleire lam. Underskotet av lam har vore betydeleg

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri Vårmøte 2018 Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri Agenda Grovfôranalyser (NIR og mineralar) Produktsortiment kraftfôr og tilskotsfôr Grovfôrmangel, kva no? Fôring fram til og omkring beiteslepp

Detaljer

Fôring av sau og lam

Fôring av sau og lam Fôring av sau og lam Fôring av sau Livskraftige lam med god fødselsvekt og søyer med mykje opplagsnæring å mjølke av etter lamming er målet med god vinterfôring. Alderen på søya, holdet ho er i, talet

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

en mulighet eller umulighet

en mulighet eller umulighet Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.

Detaljer

Fôring med lite grovfôr

Fôring med lite grovfôr Fôring med lite grovfôr 19.07.2018 1 Grovfôråret 2018 Venter fortsatt på oversikt over innhold og total mengde Lite analyser kommet inn pdd Høsten 2018? Beiter Antall slåtter/mengde totalt Start sparing

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta

Detaljer

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? Margrete Eknæs Prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Sau og Geit 2018 Gardermoen Bakgrunn Tida rundt lamming representerer

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren

Detaljer

Sau og lam. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst. FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi

Sau og lam. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst. FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi Sau og lam FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi Pluss-produkter Livsviktig med mineraler og vitaminer Norsk sauehold er i stadig

Detaljer

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt - Ber om uttalelse

Fylkesmannen i Oppland. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt - Ber om uttalelse 1O/.86 Fylkesmannen i Oppland Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Deres referanse Vår referanse 2010/2184-0 434.10 KJR Saksbehandler Kjell Joar Rognstad, tlf. 61 26 61 63 Avdeling

Detaljer

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere

Detaljer

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Resultater fra forsøk ved NMBU: Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit

Detaljer

Team småfe i Vestfold:

Team småfe i Vestfold: Team småfe i Vestfold: Rådgjevar: Torhild Sisjord: tlf: 90204121 epost: torhild.sisjord@nortura.no Allsidig sauerådgjeving, Økonomi/Driftsplan, Sauekontroll Tilførselssjef: Erling Skurdal: tlf: 90091319

Detaljer

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet

Detaljer

2 Oppdrett av alle kje til avvenjing.xlsx

2 Oppdrett av alle kje til avvenjing.xlsx Dyretal Geiter som skal kjea 100 Gjennomsnittleg tal fødde kje pr geit 1,6 Påsett til eigen buskap (%) 30 % Tal fødde kje 160 Dødfødde og avliva kje 10 t.d. pga sjukdom, storleik, utanfor sesong Kje som

Detaljer

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Fôring med lite grovfôr til geit

Fôring med lite grovfôr til geit 1 Fôring med lite grovfôr til geit Avlingssvikt på grunn av tørkesommaren gjer det aktuelt å tenke fôringsopplegg som innebærer mykje kraftfôr og lite grovfôr komande sesong. Dei som har svært stor avlingsreduksjon

Detaljer

5 Oppdrett av alle kje til haust, med retur for eige sal.xlsx

5 Oppdrett av alle kje til haust, med retur for eige sal.xlsx Dyretal Geiter som skal kjea 100 Gjennomsnittleg tal fødde kje pr geit 1,6 Påsett til eigen buskap (%) 30 % Tal fødde kje 160 Dødfødde og avliva kje 20 t.d. pga sjukdom, storleik, utanfor sesong Kje som

Detaljer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2

Detaljer

Fôring av kopplam - slik lykkes du

Fôring av kopplam - slik lykkes du NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av kopplam - slik lykkes du Forfatter Linn Hege Engen, Nortura SA Vibeke Tømmerberg, HT Sau - Animalia Sammendrag Lammetallet hos den norske sauen har økt betraktelig de

Detaljer

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for om produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for om produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for om produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Luster 27. april 2017 Bakgrunn Store summar utbetalt årleg

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Prosjekt sau og utmark

Prosjekt sau og utmark Årdal, Lærdal og Aurland Prosjekt sau og utmark 2012-2016 prosjektplan søknad om prosjektmidlar Innhald 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Tiltak korleis nå måla?... 4 4. Organisering og roller... 4 5. Økonomi...

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid 21. mars 5. april 2017 Anne Kari Birkeland, Solfrid Mygland og Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust-

Detaljer

-Setter du pris på graset ditt?

-Setter du pris på graset ditt? NSG - Norsk Sau og Geit -Setter du pris på graset ditt? Forfatter Petter Klette, Grovfôr 2020 Torger Gjefsen, Grovfôr 2020 Sammendrag Om noen uker er det vår. Allerede nå kan det være klokt å begynne å

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019 Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.

Detaljer

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA 30-70% redusert 1 slått Gjenveksten på 2 slått er svært dårlig 2 Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner

Detaljer

Kvar kjem maten vår frå?

Kvar kjem maten vår frå? Kvar kjem maten vår frå? Jobben til den norske bonden er å skaffe alle god mat. I denne boka kan du lære meir om korleis dyr og plantar på garden blir til mat for deg og meg. På garden jobbar bonden. Det

Detaljer

Vår, søye med lam: Høsten, lam / søye:

Vår, søye med lam: Høsten, lam / søye: Beite til sau vår, sommer og høst Beitebrukskonferanse Raddison Blu Resort, Beitostølen; 19. 20. september 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Løken Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet

Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 194 2009 Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet Foreløpig rapport til oppdragsgiverne Nortura SA Team sau, Småfeprogram for fjellregionen

Detaljer

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau næringsinnhald og bruk til sau TORSTEIN H. GARMO¹, ANDERS BRAANAAS², SAMSON L. ØPSTAD 3 OG MARIANNE AAS HALSE 4 Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NLH¹, FoU-prosjektet Lauv som ressurs i SF²,

Detaljer

Ekstensiv storfekjøtproduksjon på kastratar for redusert attgroing i fjellbygder og utmark

Ekstensiv storfekjøtproduksjon på kastratar for redusert attgroing i fjellbygder og utmark TEMA Nr. 9 - Juni 2012 Ekstensiv storfekjøtproduksjon på kastratar for redusert attgroing i fjellbygder og utmark Leif Jarle Asheim, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forsking og Tor Lunnan, Bioforsk

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 29.11.2018 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4 timar.

Detaljer

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Temahefte. Fôring av okser til slakt Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Fôring av kje og unggeiter. Småfesamling 16.01.09 Skei.

Fôring av kje og unggeiter. Småfesamling 16.01.09 Skei. Fôring av kje og unggeiter Småfesamling 16.01.09 Skei. Mål l for fôring første f året: Godt utvikla og robust dyr v. 1 kjeing Dyra skal bli gode og uthaldande mjølkegeiter God og jamn tilvekst Ynskjeleg

Detaljer

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Økologisk sauehald. kort innføring. Martha Ebbesvik, Lise Grøva og Turid Strøm Bioforsk Økologisk. www.bioforsk.no

Økologisk sauehald. kort innføring. Martha Ebbesvik, Lise Grøva og Turid Strøm Bioforsk Økologisk. www.bioforsk.no www.bioforsk.no FOKUSBioforsk I Vol. 7 I Nr. 7 I 2012 Økologisk sauehald kort innføring Martha Ebbesvik, Lise Grøva og Turid Strøm Bioforsk Økologisk Økologisk sauehald kort innføring Martha Ebbesvik,

Detaljer

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T

Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T Litt om meg Heiter: Anders Konglevoll - 42 år, har jobba som byggmester og byggeleder. - Med i «Team» Knarrhult hovedansvar for bygg. - Ansatt i Reime

Detaljer

Innmarksbeite til sau

Innmarksbeite til sau Innmarksbeite til sau Foto: Anders Braanaas Norsk Landbruksrådgiving 1.0 Økonomi ved godt beitebruk Godt beitebruk gjev mange fordelar både for sauen og bonden. Ingen ting kan måle seg med fôrkvaliteten

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1 Veksemåte Raudkløver

Detaljer

Flytting og opplasting av sau

Flytting og opplasting av sau Flytting og opplasting av sau Foto: Atelier Klingwall. God tilrettelegging ved flytting og opplasting av sau er viktig. Dette sikrar: 1. Dyrevenleg behandling av dyra 2. Rasjonelt arbeid for sauebonden

Detaljer

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt) 0812345678 OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18 Årsrapport 2017 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer 123 2 125 Gimrer 91 15 106 Para søyer 214 17 231 Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings

Detaljer

Fôring av økologisk geit. Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE

Fôring av økologisk geit. Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE Fôring av økologisk geit Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE Sjølvberande system Basere drifta på eigne lokale og fornybare ressursar Sjølvberande system med resirkulering

Detaljer

Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit

Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn Oppland Sau og Geit Lover/Forskrifter: Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig

Detaljer

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Jordbruksavtalen 2016

Jordbruksavtalen 2016 Jordbruksavtalen 2016 Jordbruksavtalen var tema på leiarsamlinga i Førde i oktober i år. Medlemmar har vore oppfordra til å kome med innspel både på Facebook-sida til Sogn og Fjordane Sau og Geit, og gjennom

Detaljer

Sogn og Fjordane Sau og Geit

Sogn og Fjordane Sau og Geit Sogn og Fjordane Sau og Geit Til Styret i Norsk Sau og Geit Sogn og Fjordane Bondelag Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag Innspel til jordbrukstingingane 2017 Generelle krav Sogn og Fjordane Sau og

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok

Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok Hovudmål Redusere tap av dyr på beite Delmål Planlegge og førebu (forberede) beitesesongen Kartlegge moglege tapsårsaker i beitet Iverksetjing av effektive

Detaljer

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie Har jeg som bedriftsleder tilstrekkelig kompetanse til å ta alle mine beslutninger? Hvor og hvordan henter jeg nødvendig kompetanse? Kunnskap lønner seg - søk råd!

Detaljer

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Fjellandbrukskonferansen 2016: Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Fjellandbrukskonferansen 2016 04.11.2016 1 Tema Klimaavtrykk og klimagassar

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014

ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014 ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014 Bremanger Sau og Geit Bakgrunn Idéen om eit «lammehotell» var til i februar 2013, då kring 30 sauebønder i Bremanger var samla for å sjå videoen «Helse og

Detaljer

ØKONOMI I SAUEHOLDET VED TILGANG PÅ EKSTRA INNMARKSBEITE

ØKONOMI I SAUEHOLDET VED TILGANG PÅ EKSTRA INNMARKSBEITE NORSØK RAPPORT VOL.1/ NR.4/ 2017 ØKONOMI I SAUEHOLDET VED TILGANG PÅ EKSTRA INNMARKSBEITE Martha Ebbesvik og Rose Bergslid, NORSØK Lise Grøva, Unni Støbet Lande og Håvard Steinshamn, NIBIO TITTEL Økonomi

Detaljer