Hva er verdien av beitegraset?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er verdien av beitegraset?"

Transkript

1 Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk og fakta Stølsdrift Høsting i utmark Beitebruksplaner og organisert beitebruk Sidsel Røhnebæk

2 Fakta om Oppland og Valdres: 1. Oppland: innbyggere og Valdres: innbyggere (9 % av opplendingene bor i Valdres) 2. Areal: Oppland: km2 og Valdres: km2 (22 % av Oppland = Valdres) 3. Dyrka mark: Oppland: daa dyrka mark og Valdres: daa dyrka mark (14 % av dyrka mark i Oppland) 4. I Oppland brukes 80 % til gras (eng og beite) og 20 % til åker 5. I Valdres brukes 99 % til gras (eng og beite), og 1 % til korn, poteter, grønnsaker og frukt daa brukes til korndyrking i Valdres mest i Sør- Aurdal og Vestre Slidre Derfor: Valdres = Fjell-landbruk, med grasproduksjon og drøvtyggere!

3 Fakta om landbruket i Oppland og Valdres tall fra Landbruksdirektoratet Oppland er fylket med flest driftsenheter: foretak (11 % av alle foretak i Norge) (Rogaland: 4 109, Hedmark: 3 169) 2. Oppland er fylket med nest mest areal dyrka mark: daa (10 % av all dyrka mark i Norge) (Hedmark: daa, Rogaland : daa) 3. Oppland er et stort husdyrfylke med nest mest husdyr 4. Valdres har 772 foretak 17 % av alle foretak i Oppland 5. Valdres har daa dyrka mark 14 % av dyrka mark i Oppland Oppsummert: Valdres har store utmarksarealer og lang tradisjon for stølsdrift og beiting = høster forenheter i utmarka!

4 På utmarksbeite i Valdres: søyer og lam (15 % av sau i Oppland) mjølkekyr og ammekyr (23 % av storfe i Oppland) storfeungdyr (20 % av ungdyr i Oppland) geiter (46 % av geit i Oppland) 160 hester (20 % av hest i Oppland) tamrein (50 % av tamrein i Oppland) Beiteopptaket i utmarka i Valdres har en årlig verdi på millioner kroner og i Oppland en verdi på ca. 140 millioner kroner årlig På utmarksbeite i Oppland: søyer og lam mjølkekyr og ammekyr storfeungdyr geiter 800 hester tamrein

5 Mjølkeproduksjon = motor i norsk landbruk - allsidig forbehov, allsidig produksjon; mjølk og kjøtt Tall fra Landbruksdirektoratet per : 1.Norge: mjølkekyr og besetninger Snitt: 26 kyr per besetning 2. Oppland: mjølkekyr og besetninger Snitt: 24 kyr per besetning, og 12 % av alle mjølkekyr og 13 % av alle besetninger i Norge 3. Valdres: mjølkekyr og 257 besetninger Snitt: 17 kyr per besetning, og 17 % av alle mjølkekyr i Oppland og 23 % av alle besetninger i Oppland Konklusjon: Valdres en stor og viktig region for mjølkeproduksjon i Oppland Nær en 1/5 av alle mjølkekyr og nær en ¼ av alle besetninger i Oppland Besetningene i Valdres er mindre enn snitt i Oppland og Norge

6 Stølsdrift i Valdres 1. Oppland er landets største seterfylke med nær 340 enkeltsetre og 25 fellessetre i aktiv drift hver sommer 2. Øystre Slidre er den største stølskommunen i Norge med mjølkeproduksjon på vel 60 støler. Kommune Antall enkeltstøler Antall fellesstøler Etnedal 8 0 Sør-Aurdal 7 0 Nord-Aurdal 39 3 Øystre Slidre 62 1 Vestre Slidre 42 0 Vang 31 0 Sum Valdres 189 4

7 Store beitedyrfylker - omgjort til saueenheter (1 sau = 1 sau,1 storfe = 5 sau, 1 hest = 6 sau, 1 geit =1,5 sau) 1. Oppland: saueenheter (14 %) 2. Rogaland: saueenheter 3. Nordland: sauenheter 4. Sogn og Fjordane: saueenheter 5. Hordaland: saueenheter 6. Sør-Trøndelag: saueenheter 7. Møre og Romsdal: saueenheter 8. Hedmark: saueenheter På utmarksbeite i Norge: saueenheter = storfe og sau NIBIO sier Oppland har beitekapasitet til 50 % mer.

8 18 beitelag i Valdres God oppslutning blant saueprodusenter, mindre/varierende oppslutning blant storfeprodusenter Antall lag med sau og storfe Antall medlemmer Etnedal 13 Sør-Aurdal 3 24 Nord -Aurdal 5 49 Øystre Slidre 3 32 Vestre Slidre 3 21 Vang 4 40 Sum Valdres Sum Oppland

9 Kommune Verdi av foropptaket til sau på utmarksbeite i Valdres Antall sau sluppet på utmarksbeite 1 f.e per dag/ sau Verdi av foropptak. 1 f.e =kr 3.50 Verdi avrundet ved 100 beitedager Etnedal Kr Kr. 0,8 mill Sør-Aurdal Kr Kr. 1,4mill Nord-Aurdal Kr Kr. 4,0 mill Øystre Slidre Kr Kr. 2,7 mill Vestre Slidre Kr Kr. 1,1 mill Vang Kr Kr. 2,8 mill Sum Valdres Kr Kr. 12,7 mill

10 Kommune Verdi av foropptaket til storfe på utmarksbeite i Valdres Antall mj.ku/ ammeku på utmarksbeite x 4,2 f.e per dag/ mj.ku/ ammeku Antall ungdyr på utmarksbeite x 3,2 f.e per dag/ ungdyr Forbehov storfe i utmarka (avrundet) Verdi av foropptak. 1 f.e =kr 3.50 Verdi avrundet ved 100 beitedager Etnedal Kr. 0,6 mill Sør-Aurdal Kr. 1,4 mill Nord-Aurdal Kr.3,0 mill Øystre Slidre Kr. 2,5 mill Vestre Slidre Kr. 2,6 mill Vang Kr.1,8 mill Sum Valdres Kr.12 mill

11 Verdi av foropptaket til sau og storfe på utmarksbeite i Valdres Kommune Verdi av foropptak sau v/100 beitedager i utmark Verdi av foropptak mj.ku/ammeku og ungdyr v/100 beitedager i utmark Verdi av foropptak sau og storfe avrundet ved 100 beitedager Etnedal Kr.0,8 mill Kr. 0,6 mill Kr. 1,4 mill Sør-Aurdal Kr. 1,4 mill Kr. 1,4 mill Kr. 2,8 mill Nord-Aurdal Kr. 4,0 mill Kr. 3,0 mill Kr.7,0 mill Øystre Slidre Kr. 2,7 mill Kr. 2,5 mill Kr.5,2 mill Vestre Slidre Kr. 1,1mill Kr. 2.6 mill Kr 3,7 mill Vang Kr. 2,8 mill Kr. 1,8 mill Kr. 4,6 mill Sum Valdres Kr. 12,7 mill Kr. 12 mill Kr. 25 mill

12 Beitetrykk i Valdres: 1. Nord-Aurdal: sauenheter 2. Øystre Slidre: saueenheter 3. Vang: saueenheter 4. Vestre Slidre: saueenheter 5. Sør-Aurdal: saueenheter 6. Etnedal: saueenheter Sum Valdres = saueenheter (15 % av saueenheter i Oppland) Verdi av foropptak i Valdres gjennom beitesesongen er beregnet til kr. 25 millioner årlig. I tillegg kommer stølsdrift! Beitegraset i utmarka er en fornybar ressurs husk fotosyntesen!

13 Oppsummert: Beitenæringa i Valdres er viktig! Verdi av foropptaket til beitedyra: Kr millioner Oppfordrer til full gjennomgang og revisjon av beitebruksplaner i alle kommuner Samarbeid gjennom organisert beitebruk gir økt fellesskap kan ha økt oppslutning blant storfe Stølsdrift = utnytting av fjellbeiter for både mjølk og kjøttproduksjon, men antall aktive støler er i nedgang Ellers i tida: Landbruk og klima gode tiltak er god agronomi med blant annet rett gjødsling, riktig grøfting og optimal bruk av beiteressursene god dyrevelferd og landbruksprodukter med høg kvalitet Takk for invitasjon til landbrukskonferanse!

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer

Detaljer

Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal

Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal Sør-Fron kommunehus 7.nov. 2016 Om landbruk og beitenæringa i Oppland Statistikk og fakta OBB, RMP og tilskudd til tiltak i beiteområder Møteplasser

Detaljer

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld

Detaljer

Oppland Sau og Geit - Regionmøter jan 2011

Oppland Sau og Geit - Regionmøter jan 2011 Oppland Sau og Geit - Regionmøter 10-11-12 jan 2011 Faktatall om småfenæringa i Oppland Orientering om FKTgjennomførte tiltak i 2010, aktuelle tiltak i 2011 Oppland innlandsfylke med store utmarksressurser.

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

Overvåkningsmålinger 2016

Overvåkningsmålinger 2016 Overvåkningsmålinger 2016 Oppdateringer per 29.7.2016 Runhild Gjelsvik Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Østerås, 2016 Innhold/Contents 1 Innledning 6 2 Levende-dyr målinger

Detaljer

Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side

Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Årsmøte Oppland Sau og Geit, Gjøvik 6. mars 2016 Fakta og statistikk fra Oppland Regelverk Besetningslister Søknadsskjema Refleksjoner Sidsel Røhnebæk Sauehold

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),

Detaljer

Beiteressursar i Nord Østerdalen

Beiteressursar i Nord Østerdalen Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel

Detaljer

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev LANDBRUKSKONTORET Informasjonsbrev Nr. 2/2016 Innholdsfortegnelse 1. Avlingsskade på grunn av klima 2. Investeringsmidler tradisjonelt landbruk 3. Kartlegging av beiter 4. Ny beitebruksplan 5. Fagtur Mer

Detaljer

Utmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal

Utmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal Utmarksbeitet i Møre og Romsdal Yngve Rekdal 15.02.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Beitekvalitet Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 22. august 2014 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap

Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder

Detaljer

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12: Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk

Detaljer

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket

Detaljer

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013 Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013 Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte

Detaljer

Landbruket i Oslo og Akershus

Landbruket i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo

Detaljer

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 Foto: Martin Blom 3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 3.4.1 Røyrvik 7 3.4.2 Snåsa 7 3.4.3 Levanger

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3

Detaljer

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker Presentasjon TYR (TYR/1506201odf/2017) Dyregodagane 03.09.2017 Oddbjørn Flataker Utvikling storfehold areal og antall kyr Utviklingstrekk som påvirker storfeholdet i Norge Utvikling av areal korn og grovfôr

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Arealressurser i Ringsaker Total areal 1 280 km2 192 000 daa jordbruksareal 164 000 daa fulldyrket 29 000 daa innmarksbeiter Ca. 1500 eiendommer

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 19. august 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/

Saksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/ Saksframlegg Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/1520-15 Saksbehandler: Rannveig Mogren BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Beitebruksplan for Gausdal kommune 2016-2021 2. Kart- Beitebruk

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Sommerovervåkningsrapport nr. 3, 29.september 2017 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Klima- og miljødepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 14/1215/06/kakw Deres referanse:

Detaljer

Det nasjonale beiteprosjektet

Det nasjonale beiteprosjektet Det nasjonale beiteprosjektet Beitekonferanse 2012 Oppdal ved Christian Rekkedal 1 Beiteprosjektet, organisering og mandat Organisering - Tildeling frå jordbruksoppgjeret, 5 6 mill kr pr år - Styringsgruppe

Detaljer

Sau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik

Sau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik Sau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik 3.1.1 Vestre Slidre 7 3.1.2 Vang 7 3.1.3 Øystre Slidre 7 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 7 3.3.1 Ål 7 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 8 3.4.1

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Konflikt pga. mangelfull planlegging. Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012 Sommerovervåkningsrapport nr 3, 21. september 212 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 212 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 2013 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Resultater fra spørreundersøkelsen Politikkseminar 1. september 2016 Eivinn Fjellhammer Mot 2024 og 2034 I 2003 besluttet Stortinget å innføre «Løsdrift for alt

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Foto: Olaug Gjelsvik

Foto: Olaug Gjelsvik Foto: Olaug Gjelsvik 3.1.1 Vestre Slidre 7 3.1.2 Vang 7 3.1.3 Øystre Slidre 7 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 7 3.3.1 Ål 7 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 7 3.4.1 Luster 7 3.5.1 Namsskogan 8 3.5.2

Detaljer

Yngve Rekdal, Røros

Yngve Rekdal, Røros Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Sommerovervåkningsrapport nr 2, 23. august 213 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 213 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 4

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 15. juli 2016 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart En av strategiene for å øke produksjon og forbruk av økologisk mat, landbruksdepartementes

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr

Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 5 Radioaktivitet i utmarksbeitende

Detaljer

Beiting er politisk korrekt

Beiting er politisk korrekt Beiting er politisk korrekt St.meld.nr.19 (1999-2000) Norsk landbruk og matproduksjon Gjennom opprettholdelse av landbrukets kulturlandskap bevares og forvaltes viktige miljøgoder som biologisk mangfold,

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 27.august 2017 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Martin Blom Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens

Detaljer

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen Aktivt fjellandbruk årskonferansen 2017 23. mars, Røros Cecilie M. Mejdell Marianne Gilhuus Gunvor Elise Nagel Alne Christine Kluge

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2011

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2011 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 22. juli 211 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 211 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: M. Blom & A.Gjelsvik Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland

Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland 2 Innhold: Ny organisering av beitelag Beitelag i Oppland side 3 Beitebruk side 3 Tiltakplan i beitelag

Detaljer

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark 2014-2018 Grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for anvendt

Detaljer

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe

Detaljer

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Redegjør for kanaliseringspolitikken fra 1950- tallet Redegjør kort for den regionale spesialiseringen vi har hatt i norsk

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI

TILTAKSSTRATEGI TILTAKSSTRATEGI 2010 2013 Kommune Folldal UTFORDRINGER, MÅL OG STRATEGIER FOR ARBEIDET MED JORDBRUK OG MILJØUTFORDRINGER (2010 2013) 1. UTFORDRINGER. 1.1. Utfordringer for kulturlandskapet generelt Folldal

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32

Detaljer

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første

Detaljer

Gjennomgang av årets jordbruksavtale

Gjennomgang av årets jordbruksavtale Gjennomgang av årets jordbruksavtale Prosess 26. april: Faglaga legg fram sitt samla krav med ramme på 1 450 mill. kr 5. mai: Staten overleverer sitt tilbod. Ramme på 410 mill. kr 9. mai: Jordbrukets forhandlingsutval

Detaljer