BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER"

Transkript

1 BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015

2 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på grunnlag i færre og færre raser. Ved å ta vare på husdyrenes genetiske variasjoner har man en forutsetning for å kunne tilpasse seg framtidige behov som f.eks endringer i miljø produksjon sykdomsmønster annen etterspørsel en det som er i dagens fokus

3 BIOLOGISK MANGFOLD, GENETISK VARIASJON Innen art i form av genetisk variasjon mellom raser

4 BIOLOGISK MANGFOLD, GENETISK VARIASJON Genetisk variasjon innen rase Vestlandsk fjordfe Gammelnorsk spælsau

5 NASJONAL RASE Etablert i Norge før 1950 Uten vesentlig innkryssing av importert avlsmateriale Ha eller ha hatt næringsmessig og kulturhistorisk betydning

6 GRAD AV TRUETHET BESTEMMES AV RETNINGSLINJENE TIL FAO Raser som er truet eller kritisk truet regnes er definert som bevaringsverdige. Høy reproduksjonskapasitet Lav reproduksjonskapasitet Kritisk Truet Sårbar Kritisk Truet Sårbar Antall avlshunndyr < 100 < < < 300 < < 6 000

7 STATUS TIL DE NASJONALE HUSDYRRASENE I NORGE Bevaringsverdig Sårbar Ikke truet Storfe 6 1 Sau Geit 1 1 Fjørfe 3 Hest 4 Hund 6 1 Bier 1 Kanin 1 TOTALT Foto: Magnus Enger

8 BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER - STORFE Sidet trønderfe og nordlandsfe Telemarkfe Truet Kritisk truet Vestlandsk fjordfe 561 Truet kyr Vestlandsk raudkolle Kritisk truet Østlandsk rødkolle Kritisk truet Dølafe Kritisk truet Kilde: Kuregisteret pr

9 BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER - SAU Blæset Rygja Grå trøndersau Gammelnorsk spæl Steigar Fuglestadbrogete Gammelnorsk sau/villsau Dala

10 NASJONALE OG KOMMERSIELLE RASER Raser som ikke er truet og som står for hoveddelen av vår matproduksjon. De har nasjonalt avlsprogram organisert av en avlsorganisasjon. Art Rase Avlsorganisasjon Storfe Norsk rødt fe (NRF) Geno Svin Norsk landsvin Norsvin Sau Norsk kvit sau (NKS), spælsau, sjeviot og norsk pelssau Norsk Sau og Geit (NSG) Geit Norsk melkegeit Norsk Sau og Geit (NSG) Verpehøns Kylling ingen nasjonale raser ingen nasjonale raser

11 HVA KJENNETEGNER NORSK AVLSARBEID FAO kom med den første globale statusrapporten om tilstanden for verdens husdyrgenetiske ressurser i 2007 Avlsarbeidet har lyktes med å utvikle høyproduktive dyr, men at hensynet til god funksjonalitet og bærekraft i avlsarbeidet ofte er neglisjert Interessant for Norge er beskrivelsen av avlsarbeidet for norsk rødt fe (NRF) et praktisk eksempel på at produksjon og funksjonelle egenskaper kan balanseres på en vellykket måte i et bærekraftig avlsarbeid Fokus på funksjonelle egenskaper så som helse og fruktbarhet gjenspeiles også i avlsprogrammene til de andre artene i Norge

12 BÆREKRAFTIG AVLSARBEID BLIR DOKUMENTERT På oppfordring fra Genressursutvalget for husdyr publiseres følgende i årsmeldingene til avlsorganisasjonene Effektiv populasjonsstørrelse (Ne) Genetiske endringer for andre egenskaper enn produksjon Foto:Geno Foto: K Stensgård/NIBIO Foto: N Sæther/ Norsk genressurssenter

13 KONSEKVENSEN AV DAGENS AVLSARBEID De kommersielle rasene med nasjonale avlsprogram er avlet for å Vokse raskt Være effektive fôrutnyttere Produsere kvantum (kjøtt og melk) Konsekvensen blir at dyrene krever fôr med høyt energiinnhold, og en stor andel kraftfôr. Levendevekten til dyra øker og sammensetningen i muskler og melk endrer seg.

14 For å klare økt melkeytelse, må kua legge om kostholdet og ete mer kraftfôr. Det blir behov for mer protein- og energirikt fôr enn det vanlige, norske graset alene kan gi. Mens ei ku som melker 6000 liter pr. år kan klare seg med 25 % kraftfôr og for øvrig ete gras, må ei ku som melker liter ha minst 45 % kraftfôr. I tillegg må innholdet i kraftfôret endres, med økt innhold av soya og raps og mindre korn. Laila Aass og Odd Magne Harstad, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Foto:Geno

15 Når en selekterer for økt tilvekst, viser erfaring at også voksenvekten øker. På grunnlag av slaktevekter i Sauekontrollen er det anslått at levendevekt hos søyer av rasen norsk kvit sau vil øke med drøyt 7 kg på 10 år med den avlsframgangen vi har i dag for tilvekst. Inger Anne Bomann og Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Foto: K Stensgård/NIBIO

16 MELKEKVALITET Kartlegging av melkeprotein ble undersøkt hos 17 nordiske raser i 1999 Allelfrekvensen til ulike melkeproteiner ble undersøkt, og påvist å variere mellom rase k-kasein B har stor betydning for ysting Proteinvarianter, storfe (Lien et al 1999) Melken fra de bevaringsverdige storferasene har et signifikant høyere innhold av proteinet som ger ostemasse, og egner seg dermed godt til osteproduksjon.

17 VARIASJON I MØRHET I NORSK STORFEKJØTT Kartlegging av arvelig variasjon i mørhet hos NRF-okser Testokser fra Øyer (460 okser, slaktes yngre enn vanlige slakteokser) 17 slakt fra STN Egenskaper Gj.snitt NRF Gj.snitt STN Slaktekvalitet Slaktealder (mnd) 12,8 19,5 Slaktevekt (kg) ,5 EUROP-klasse O- P+ EUROP- fett 2 2+ Kjøttkvalitet WB-mørhet (N) 65,4 39,8 IMF (%) 1,16 2,0 Warner Bratzler- verdier lavere enn 50 regnes som mørt kjøtt IMF= intramuskulært fett Laila Aass m.fl.

18 VARIASJON I MØRHET I NORSK STORFEKJØTT Kartlegging av arvelig variasjon i mørhet hos NRF-okser Konklusjon Stor variasjon WB og IMF. Gjennomsnittet viser et merkbart seigt kjøtt 17 slakt fra STN Konklusjon Stor variasjon i slaktealder og slaktevekt Få dyr ingen sikre resultater, men en indikasjon Liten variasjon i mørhet jevnt over mørt kjøtt Laila Aass m.fl.

19

20

21 BRUK AV BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER Et potensiale før storfekjøtt på gourmetmarkedet. URFE AS selger kjøtt av de bevaringsverdige storferasene til ca. 60 hotell og restauranter, og til fire spesialbutikker i Oslo. URFE gir bonden et ekstra tillegg. Selbu spinneri pigmentert ull med verdi Spinner garn av ull fra de bevaringsverdige sauerasene. Spinneriets engasjement har blant annet ført til at ullstoff fra grå trøndersau vises på London Design festival september. Foto: VARP & VEFT Produksjon av ost Melk fra de bevaringsverdige storferasene egner seg godt til osteproduksjon da de har mer av «ysteproteinet» enn NRF.

22 GODE LANDSKAPSPLEIERE De bevaringsverdige storferasene egner seg godt som landskapspleiere ved at de er lettere og ikke like kresne i matfatet som høyproduktive raser. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at besetninger med bevaringsverdige storferaser utnytter utmarksbeite i større grad enn landsgjennomsnittet. Kyr Mankehøyde Brystomfang Vekt NRF Hereford Vestlandsk fjordfe Vestlandsk raudkolle NRF ved siden av ei vestlandsk raudkolle

23 GODE LANDSKAPSPLEIERE STN går og leiker mer enn NRF NRF står mer enn STN Ingen forskjeller i beitemønster på næringsrik og artsrik vegetasjon Men på mindre næringsrike beiter med færre plantearter Tendens til at NRF beita mer i de mest næringsrike områdene i forhold til STN Sæther et al. 2006

24 GODE LANDSKAPSPLEIERE Beiting av kystlyngheier med gammelnorsk sau = villsau Foto: Hilde Buer

25 GODE LANDSKAPSPLEIERE Spælsau viser en tettere flokkadferd under rovdyr stimuli enn Norsk Kvit sau (Hansen et al., 2001)

26 Det som var idealet for 100 år siden er ikke det samme i dag, og hva vil idealet være om 100 år? Vi trenger mangfoldet for å beholde evnen til tilpassing! Takk for oppmerksomheten!

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011 Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data Fredag 28. oktober 2011 Norsk genressurssenter > Norsk genressurssenter ble etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap. >

Detaljer

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

Bevaring av nasjonale hunderaser

Bevaring av nasjonale hunderaser Bevaring av nasjonale hunderaser Nina Sæther, PhD Leder for Norsk genressurssenter Etisk og bærekraftig hundeavl Seminar på IHA, NMBU 11. mai 2017 Dagens tema Norsk genressurssenter Hva er en nasjonal

Detaljer

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Smårasemøte 14. mars 2007 Randsvangen hotell Nina Sæther, Norsk genressurssenter Side 1 Hva er husdyrgenetiske ressurser? Husdyr

Detaljer

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen, Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene

Detaljer

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen

Detaljer

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER. Turid Trötscher

NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER. Turid Trötscher NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB 16.03.2016 UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER Turid Trötscher BAKGRUNN FOR NYE SKJEMA Ikke forøyd med utforming av skjema Skjemateknologien

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Norske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem?

Norske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem? Norske truede storferaser Hva brukes de til og hvor finner vi dem? 1 Norske truede storferaser Norge har seks nasjonale og truede storferaser; dølafe, vestlandsk raudkolle, telemarkfe, vestlandsk fjordfe,

Detaljer

Sauerasenes sterke og svake sider

Sauerasenes sterke og svake sider Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE

HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE 2008-2010 Nina Sæther Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING

Detaljer

Norsk genressurssenters. Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser

Norsk genressurssenters. Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016-2019 November 2016 Forord Norsk genressurssenters handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016-2019 er et styringsverktøy

Detaljer

Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser RAPPORT TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 RAPPORT NR. 4 / 2016 12.02.2016 Rapport: Avdeling: Utforming av nasjonal tilskuddsordning

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 01/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalgets arbeid i perioden 2000-2005 er nå ferdig. Planen ble sendt ut til ekstern høring hos 40 instanser som er involvert i forvaltningen

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

Norske truede storferaser. Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de?

Norske truede storferaser. Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de? Norske truede storferaser Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de? DØLAFE Dølafeet har sin opprinnelse i Gudbrandsdalen, Østerdalen og på Hedemarken hvor det var lett tilgang på rikt fjellbeite.

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Bakgrunn I Individualdistanse

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Nytt liv for gammelt fe. Snakk om å få nytt liv! Her har et gammelt dølafe endt opp som korsett.

Nytt liv for gammelt fe. Snakk om å få nytt liv! Her har et gammelt dølafe endt opp som korsett. 08.12.06 Nytt liv for gammelt fe Snakk om å få nytt liv! Her har et gammelt dølafe endt opp som korsett. Spælsau på slaget En gammel spælsau kan brukes til så mangt. Som krage på en designerdrakt, for

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying FOTO: VERA GJERSØE bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying I Norden drives det i dag et aktivt arbeid for å bevare, samt å øke bruken av våre tradisjonelle husdyrraser. Via

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2013 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato

Detaljer

1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2011 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato

Detaljer

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET Fagsamling PT Jens Windju

JORDBRUKSOPPGJØRET Fagsamling PT Jens Windju JORDBRUKSOPPGJØRET 2016 Fagsamling PT 30.08.2016 Jens Windju ØKONOMISK RAMME TILSKUDD FOR HUSDYR - Satsøkninger i de laveste intervallene for melkeku og sau for å styrke økonomien på små og mellomstore

Detaljer

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 Sted: Randsvangen hotell, Jevnaker Tid: Tirsdag 14. mars kl. 10.30 onsdag 15. mars kl. 13:00 Deltakere: Representanter fra raselag av sau og geit, Animalia (Sauekontrollen),

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Nøkkeltall om de bevaringsverdige storferasene 2016

Nøkkeltall om de bevaringsverdige storferasene 2016 Nøkkeltall om de bevaringsverdige storferasene 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 95 2017 Nina Sæther og Anna Rehnberg Norsk genressurssenter, Divisjon for kart og statistikk/arealundersøkelser TITTEL/TITLE

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff

Detaljer

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 10. mars 2005 Referat

Detaljer

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-052 B Søknadsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysninger

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** *****

Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** ***** Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.2.2015-22.2.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 23.02.2015 Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms

Detaljer

Bærekraftig storfeproduksjon

Bærekraftig storfeproduksjon Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010 Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010 1. Innledning Hva er husdyrgenetiske ressurser? Norsk genressurssenter, desember 2008 Husdyrgenetiske ressurser

Detaljer

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske

Detaljer

Vestlandsk Raudkolle.. i gammal og ny tid. Nr 21 SOMMER 2012 Årgang 10

Vestlandsk Raudkolle.. i gammal og ny tid. Nr 21 SOMMER 2012 Årgang 10 Vestlandsk Raudkolle. i gammal og ny tid. Nr 21 SOMMER 2012 Årgang 10 Styret Leiar: Olav Svoen 6817 Naustdal Tlf. 57 81 81 76 Nestleiar: Gunnar Skadberg 4370 Egersund Tlf. 979 89 142 Styremedlem: Marit

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid SLF-052 N Søknadsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysningar Har

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid SLF 052 N Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid 1. Grunnopplysningar Søknadsfrist 20.1.2012 Søknaden kan sendast frå og med registreringsdato

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

1. Grunnopplysningar SLF 052 N. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

1. Grunnopplysningar SLF 052 N. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid SLF 052 N Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid 1. Grunnopplysningar Søknadsfrist 20.1.2011 Søknaden kan sendast frå og med registreringsdato

Detaljer

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Svarskjema/uttalelse fra

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Svarskjema/uttalelse fra Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Felles høringssvar fra Ring 41 Oppland alle 11 avdelinger og fra Oppland Sau og Geit. Vi føler at det er noe uklart hva avlsrådetets oppgave og ansvar er. Særlig er

Detaljer

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger NSG - Norsk Sau og Geit Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Inger Anne Boman, Norsk Sau og Geit Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Ronald M. Lewis,

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Referat Møte i Avlsrådet for sau Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Tilstede: Medlemmer Bjørn Høyland - leder Øivind Gurandsrud Per Liahagen Rolf Aass Tormod Åndnøy

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Rase-fakta om pelssauen Den yngste norske sauerasen (godkjent i 1968) Avla fram gjennom krysning

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP. www.umb.no Effekter av flystøy på husdyr Inger Lise Andersen Professor i etologi (atferdsbiologi) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) Husdyr som det

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Vekst uten økt volum?

Vekst uten økt volum? Vekst uten økt volum? Fremtiden for norsk melkeproduksjon Eivinn Fjellhammer Astrid Een Thuen Rapport 4 2014 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Eivinn Fjellhammer og Astrid Een Thuen Vekst uten

Detaljer

Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam

Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Hvordan kan slik kvalitet brukes til å markedsføre norsk lammekjøtt Fagmøte Prosjekt sau og utmark

Detaljer

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen

Detaljer

Svar på prosjektsøknad " Within breed genetic diversity in the Norwegian Lundehund: comparison between genealogical and molecular data " Dok.

Svar på prosjektsøknad  Within breed genetic diversity in the Norwegian Lundehund: comparison between genealogical and molecular data  Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 23.8.2010-29.8.2010, Dokumenttype:,, Status: J,A 18.10.2010 Svar på prosjektsøknad " Within breed genetic diversity in the Norwegian Lundehund: comparison

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer