en mulighet eller umulighet
|
|
- Ranveig Kristiansen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet
2
3
4
5 Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten. Må vurdere påsettsau i forb. med høstbeite, i forhold til utvalg og avlsarbeid. Disse dyra skal sørge for produksjonen og inntektene kommende år. Hold, kondisjon, alder osv avgjør hvordan vi legger opp innefôringa.
6 Årshjulet! Høstbeiting Innsett Paring Drektighet Lamming Vårbeite Sommerbeite
7 Høstbeite Livlam skal ha det beste beitet. Disse settes inn først om høsten. Dyr i vekst trenger mye næring Innmarksbeiter må ikke snaubeites, av hensyn til varighet på enga og innvoldssnyltere. Tidspunkt for innsett vurderes ut fra beitekvalitet.
8 «Inneperioden» Klipping. Grovfôr av god kvalitet. Kraftfôr til gimrer og påsettlam. Friskt vatn, mineralnæring og salt til alle. Scanning og sortering etter antall foster. Lamming og utover appetittfôring med grovfôr og kraftfôr etter behov. Sjekk at alle lam får tilstrekkelig (rå)melk Raskt ut på godt vårbeite, 2-3 døgn etter lamming
9 Vårbeite Godt næringsrikt vårbeite eng. Tilleggsfôring med kraftfôr den første tiden. Næringsbehovet må dekkes fra første dag. Lam som får en knekk på innmarksbeite, klarer ikke å «ta igjen seg». Veiing ved fødsel og beiteslipp for å få en indikasjon på moras melkeevne
10 Erfaringer fra innmarksbeite Rendalen «Ulveårene» Fullt mulig å holde vektene på lammene ( lam av spælsau kg ved levering ) Må se drifta gjennom hele året. Planlegging Skiftebeiting Mange dyr over kort periode
11 Erfaringer fra innmarksbeite Rendalen «Sau hele sommeren». Krever mye flytting av sau stor arbeidsbelastning. Gjerding, flytting, vatning, pussing, gjødsling Fri tilgang på mineralnæring Krever gode, solide gjerder Sauen blir «dritlei» samme arealet og leter etter muligheter for å rømme. Krever mye strøm Permanente gjerder er en fordel
12 Erfaringer fra innmarksbeite Rendalen Kan levere lam tidlig. Når det er gode priser. Krever dårlig beite for tikkene for å unngå jurbetennelse
13 Erfaringer fra innmarksbeite Rendalen Sau tåler dårlig å bare bruke innmarksbeite. For kraftig fôr gir betennelsestilstander i fordøyelsen. Feil beinstilling på framføttene Tilvekst på lammene stuper, når sauen kommer på utmarksbeite igjen
14 Praktisk beitebruk 1 dekar pr dyr Holder til beite og vinterfôr Noe areal blir ikke beitet på våren høstes! Vår/forsommer - overskudd av areal Høsten krever dobbelt areal Ikke samme arealet høstes første og andre gang.
15
16
17 Skjematisk framstilling av beiteområder Inngjerda utmark Inngjerda innmark raigras eng eng
18 Skjematisk modell, mellom områder 1 3 2
19 Praktisk beitebruk Lam som skal vokse må ha fôret servert på «fôrbrett»! Tilstrekkelig beite, lett tilgjengelig Unngå koksidiose, innvoldssnyltere. Må ha kantvegetasjon og le / skygge Vurdere klipping på sommeren
20 Praktisk beitebruk Leskur / uteløer kan bli rene bakteriebomber Ekstra behandling mot involdsnyltere og koksidiose Pukk og kalking ved samlingsplasser Innenfor grinder, ved uteløer
21 Bruk vegetasjonskartet! Må tenke store områder - hele bygda, setergrenda eller hele dalen. Normalt ikke på eiendomsnivå. Trenger dokumentasjon for beitekvaliteten Må sette inn tiltak der det er mest å hente.
22 Stort potensiale for utvidelse av beitebruken
23
24
25 Beiteprosjektet i Vingelen
26
27 Konklusjon / tilrådning 1 dekar fulldyrket areal pr dyr er tilstrekkelig!? Normalt for hjemmebeiting = 2,8 dekar Maks 3 uker på hvert skifte 30% raigras og 70% eng. Omlegging hvert 4.år Krever gjødsling og beitepussing. 40 kg kg gjødslinger i sesongen Pussing etter hver avbeiting Aldri reint raigrasbeite. Sikori, høstrug??
28 Kommunal forankring av tiltakene Strategisk næringsplan - SNP Kommunal temaplan - beitebruksplan Økt verdiskapning fra landbruket Økt bruk av utmarksbeite Velge ut egnede områder Avtaler med grunneiere
29 Økonomiske forhold Investeringstiltak i beiteområder 40% av kostnadsoverslag. Godkjenner 40,-kr pr meter. Utgjør 16,- kr/meter gjerde. Tillegg for ferister, gjerdeklyv, samlekve. SMIL-midler kan brukes til rydding av gjerdetrasè. Kostnader 60-70,- kr/meter ferdig oppsatt gjerde. Trasè-rydding kommer i tillegg. Kan bli opptil 80-90,- kr/meter
30 Beiteprosjektet i Vingelen
31 Beiteprosjektet i Vingelen
32 «Offentlige krav»! Tillatelse av forvaltningsmyndigheter. Arealstatus i arealplana Verneforskrifter Styr utenom verneområder Plan og Bygningsloven Nabovarsel Sperregjerder behandles etter PBL
33
Storfeinngjerding - Åsan
Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet
DetaljerBeitebruk for kjøttproduksjon 1
Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon
DetaljerBeitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015
Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon
DetaljerBeiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak
Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike
DetaljerBeiteprosjektet i Vingelen
Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag
DetaljerValg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst
Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no
DetaljerIkkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras
Fokus på beite, viktig både for økonomien og omdømmet til sauebonden Grovfôrkonferansen 2018 Av Finn Avdem, fagsjef småfe Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Ei søye kan godt produsere 750-800
DetaljerTema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau
Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
DetaljerPresentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal
Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerGodt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst
Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe
DetaljerStorfeinngjerding - Åsan
Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet
DetaljerNy Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerØkonomi i oppdrett av overskotslam
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at
DetaljerHvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?
Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.
DetaljerAmmeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura
Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren
DetaljerVår, søye med lam: Høsten, lam / søye:
Beite til sau vår, sommer og høst Beitebrukskonferanse Raddison Blu Resort, Beitostølen; 19. 20. september 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Løken Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerTjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS
Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerFôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt
DetaljerBeite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
DetaljerFôring med halm til sau og lam
Fôring med halm til sau og lam i ei tid med lite grovfôr Tore Oftedal, Fatland Jæren Rådgiver og sauebonde Kva er situasjonen? Kva utfordringar står me føre og korleis rusta oss for god prouksjon 2019?
DetaljerParasitter hos sau. Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud
Parasitter hos sau Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud Hva skjer i 2019? Vaksineprosjekter munnskurv leddbetennelse (Streptococcus dysgalactiae) Mastitt hos søye Mosjon i drektigheten
DetaljerHvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?
Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet
DetaljerFôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv
Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid
DetaljerForskrift om gjødslingsplanlegging
Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan
DetaljerKonflikt pga. mangelfull planlegging.
Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken
DetaljerForedrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:
Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring
DetaljerNr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal
TEMA Nr. 16 - Desember 2012 Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen, Sigrun Aune, Annette Bär og
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerFylkesmannen i Oppland. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt - Ber om uttalelse
1O/.86 Fylkesmannen i Oppland Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Deres referanse Vår referanse 2010/2184-0 434.10 KJR Saksbehandler Kjell Joar Rognstad, tlf. 61 26 61 63 Avdeling
DetaljerAVTALE MED GRUNNEIERNE I OMRÅDET
Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Åfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot Daapmaa.
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerUtvikling av OBB i Regionalt miljøprogram
Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe
DetaljerDyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle
Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles
DetaljerHistorikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014
Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerDrøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no
Drøv Kraftfôr til sau og geit www.norgesfor.no 2 Foto: Stine Vhile Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Kraftfôr til sau og geit Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og
DetaljerRovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag
Rovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag Framsida Kristian Wibe, Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag En beskrivelse av situasjonen Ingen ønsker en slik omlegging av saueholdet, men det er nødvendig
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerVi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt.
12. Beiting Av Line Elisabeth Bringe Norsk Landbruksrådgiving Salten Innledning Det finnes ulike typer beite, som utmarksbeite, kulturbeite og innmarksbeite. Disse beitene kan være langvarige beiter, ettårige
DetaljerÅrsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)
0812345678 OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18 Årsrapport 2017 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer 123 2 125 Gimrer 91 15 106 Para søyer 214 17 231 Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings
DetaljerBeitebruksplan Leksvik kommune
Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan
DetaljerÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og
Sb Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Ãfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
Detaljer-Stålkontroll med Sauekontroll
NSG - Norsk Sau og Geit -Stålkontroll med Sauekontroll Forfatter Mina Klaseie, Sauekontrollen/Animalia Sammendrag Marianne Aas og Arne Rud fra Nannestad i Akershus har vært medlemmer i sauekontrollen i
DetaljerVEILEDNING/ KOMMENTAR
Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerNORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk
Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk
DetaljerKg kraftfôr per kg kjøtt!
Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
DetaljerBeite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel
Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Stråholmen aug. 2008 Full City ulykken Stråholmen- samfunnet ca 1958 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i
DetaljerResultater fra forsøk ved NMBU:
Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit
DetaljerTidlig nedsanking av sau og bare innmarksbeite
Tidlig nedsanking av sau og bare innmarksbeite Sats per dyr og dag ved mer innmarksbeite NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 100 2017 Ole Kristian Stornes Divisjon for kart og statistikk/driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE
DetaljerBeitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær
Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter 2008 - Grunnbevilgning (Fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerØkonomi ved å ta i bruk jordbruksarealer ute av drift
www.norsok.no Økonomi ved å ta i bruk jordbruksarealer ute av drift NORSØK FAGINFO 8/2018 Norsk senter for økologisk landbruk Rose Bergslid og Martha Ebbesvik NORSØK rose.bergslid@norsok.no, martha.ebbesvik@norsok.no
DetaljerGrovfôrbasert norsk kjøtt
Godt beite gull verdt Storfe 2016 Oddbjørn Kval-Engstad Grovfôrbasert norsk kjøtt Norge et grasland 2/3 av dyrka areal til grovfôr Grovfôrgrunnlaget, inkl utmark, vårt beste argument for produksjon av
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerKraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer
Kraftfôrblandinger til sau og geit www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer 2 Foto: Frida Meyer Bredt sortiment småfefôr Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og geit har fått
DetaljerBEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF
BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse
DetaljerBeitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon
DetaljerGEITDAGENE AUG 2015
GEITDAGENE 21. 23. AUG 2015 ÅNDERVÅG GÅRD Naafs / Mørstad Landbruk DA 280 melkgeit 10-12 Ammekyr Ponnier 4 personer i drifta Naafs Kjøttforedling AS ( under oppstart) ARKTISK KJE Organisering av prosjektene
DetaljerHvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil
Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil 19.07.2018 Stein Jørgensen Grovfôrrådgiver NLR Innlandet Tiltak for mest mulig grovfôr Enga du har: Tenk mengde, ikke kvalitet Smålapper setervanger
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerMer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre
DetaljerInformasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019
Informasjon fra Mattilsynet Regionmøter 2019 Ny dyrehelseforskrift kom i juli 2018 Bekjempelsesforskriften var moden for revisjon Ny dyrehelselov i EU Alvorlige dyresykdommer på dørstokken til Norge Åpne
DetaljerInformasjonsmøte for beitelaga
Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag
DetaljerDet viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.
Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. For lammekjøtt fastsetter Nortura en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår.
DetaljerRundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak
Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Dette temaarket er basert på heftet Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter 2008 - Grunnbevilgning (Fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerAvslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".
Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau". Av Audun Meland, leiar i Fagutval småfe i Nortura Nortura har eit prosjekt gåande som heiter 100 000 fleire lam. Underskotet av lam har vore betydeleg
DetaljerTekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit
Tekniske løsninger i fjøset, trender 2017 Hedmark og Oppland sau & geit Fjøssystemer Etablert i 1980 av Åge Stenumgård Hovedkontor i Fåvang Avdelinger på Heimdal, Steinkjer, Nordfjordeid, Fåvang, Rudshøgda,
DetaljerBeiteressursar i Nord Østerdalen
Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerHvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef
Hvordan søke om avlingsskade v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef Saksgangen På landbrukskontoret er det Linn Kristin og meg som vil behandle søknadene. Sakene vil bli tatt fortløpende. Vi skal kontrollere
DetaljerAvlsutvikling - NKS - O-indeks
Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer
DetaljerBeitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen
Beitebruk og rovvilt Torbjørn Kristiansen Beitebruk i Østfold Beiteressurser 2,2 2,4 mill utmarksbeite av god eller svært god kvalitet. 19 500 daa innmarksbeite Beitebruk 30 960 husdyr på beite i Østfold
DetaljerÅ rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013
Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013 På Widding gård er målet å gi elevene kunnskap og erfaringer om: - Gården som bedrift. - Samhandling. - Hel kunnskap (å se sammenheng). - Mestring. - Styrking
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 29.11.2018 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4 timar.
DetaljerDyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad
Dyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad Husdyras fem friheter(brambell) Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet
DetaljerUtfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012
Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),
DetaljerGod dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen
God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og
DetaljerNye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen
NSG - Norsk Sau og Geit Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen Forfatter Inger Hansen, Bioforsk Nord Tjøtta Sammendrag I Malangen i Troms fylke har det i flere beiteområder
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerTil Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 16.august 2017
Til Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Landbruks- og matminister Jon Georg Dale 16.august 2017 Oppfølgingsbrev etter møtet på Lygnasæter 4. august 2017 Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit og Norsk Bonde-
DetaljerRådgivning og omorganisering gav større utbytte
Økosau: Rådgivning og omorganisering gav større utbytte - Alle tiltak i den nye drifts - planen er ennå ikke gjennomført, men om det hadde vært det, tror jeg faktisk at jeg ville ha sittet igjen med dobbel
DetaljerLønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten
NSG - Norsk Sau og Geit Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten Forfatter Anne-Cath. Grimstad, NSG Sammendrag Med bevisst avlsarbeid, og andre produksjonsfremmende tiltak, har Gerd Bøe på Fogn i Finnøy
DetaljerSau og lam. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst. FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi
Sau og lam FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi Pluss-produkter Livsviktig med mineraler og vitaminer Norsk sauehold er i stadig
DetaljerNattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 72 2007 Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit Jørgen Todnem Bioforsk Øst Sæter Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no
Detaljer1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerBeitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Gjerdeseminar Norsk Landbruksrådgiving 12.11.2009 1 Disposisjon Kort
DetaljerKommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15
Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...
DetaljerRadiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Radiobjelleprosjekt i Sør-Trøndelag Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Bakgrunn Økende tap i organiserte beitelag Redusert dokumentasjon av tapsårsak
DetaljerErfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune
Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første
DetaljerKartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr.18 2011 Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovdyrsikker inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen,
Detaljer