Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap
|
|
- Liv Økland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap
2 Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK Tilsynsprosjektet Beiteprosjektet 2009 og TICKLESS TICKDEER Foto Reidar Mehl
3 % lammetap fordelt på fylke, 2009 (frå Organisert beitebruk) Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest- Agder Aust- Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold Landet %
4 14,0 Utvikling i lammetap Møre og Romsdal - landet (Tal frå Organisert beitebruk) 12,0 10,0 8,0 % 6,0 4,0 2,0 Møre og Romsdal Landet 0,0
5 Bakgrunn De størst velferdsutfordringene med sau på beite er: Sjodogg Fluelarver Alveld Rovdyr Flått (Ixodes ricinus) kan overføre bakterien Anaplasma phagocytophilum som forårsaker sjukdommen sjodogg (tick-borne fever) Flått kan også overføre andre sjukdomsfremkallende agens: Borrelia, Bartonella, Babesia, TBE Utbredelsen av flått ser ut til å øke: gjenngroing mildere klima økt bestand av vilt Viltforvaltning Humanhelse
6 Bakgrunn Lav vekt hos lam: - 3,8 kg? -1,34 kg? Store tap i enkeltbesetninger: > 30% Beregnet at ca lam blir smittet hvert år Høy feber, sterile værer, abort Nedsatt immunforsvar over lang tid og sekundære infeksjoner Leddbetennelser, lungebetennelser, blodforgiftninger
7
8
9
10
11
12
13 Forbygging Forebyggende tiltak: hell på preparater, rydde kratt, drenere og tidlig infeksjon hell på preparater er vanskelig med sau på utmarksbeite pga kort virketid Risiko for at flått utvikler resistens Økologisk landbruk: Fokus på forebyggende tiltak og robuste dyr
14 Tilsynsprosjektet 2008 Oppdragsgiver er LMD/SLF Møre og Romsdal fylke, Bioforsk Økologisk, Mattilsynet, NVH Tilsyn i beitesesongen Bruk av radiobjeller Fokus på sjukdom som tapsårsak i Møre og Romsdal Prøver fra 35 besetninger med store tap Prøver fra sjuke dyr og fra friske dyr Påvist A.phagocytophilum bakterien og/eller antistoff i alle besetningene I 26 av besetningene var alle prøvene positive Infeksjon er UTBREDT
15 Tilsynsprosjektet Blodprøver 2008 Blodprøver fra tilsynsprosjektet 2008
16 Beiteprosjektet 2009 Oppdragsgiver er LMD/SLF Møre og Romsdal fylke, Bioforsk Økologisk, Mattilsynet, NVH Studere utvalgte besetninger med fokus på tapsårsak Gjennomføring: 10 besetninger + kontrollbesetninger Bruk av radiobjeller Prøvetaking + vektregistrering av lam ved fødsel, etter vårbeite, etter sommerbeite Prøvetaking av sjuke/døde dyr Bekrefte tapsårsak Besetningsgjennomgang/helseutgreiing Mineralstatus
17 Beiteprosjektet 2009 Spørsmål : Tapsårsak Infeksjonstidspunkt Vektutvikling i ulike perioder: født-vår og vår-høst Ko-infeksjoner: Er det flere flåttbårne sjukdomsagens tilstede hos sjuke dyr? Analysering av prøver: Serum analyseres for antistoff (A.phagocytophilum) (>800 prøver) EDTA-blod analyseres for variant av bakterien A.phagocytophilum Analysere for andre flåttbårne sjukdomsagens: Babesia, Borrelia, Bartonella
18 Besetningsstørrelse og tapshistorikk Gård Antall slipte dyr 2009 Taps % lam 2007 Taps % lam 2008 Taps % lam 2009 Tingvoll ,7 19,1 20,5 Tingvoll ,4 5,4 17,2 Aure ,9 32,4 26,9 Vestnes ,7 8,7 13,5 Isfjorden ,2 12,5 35,7 Tresfjorden ,1 14,5 Sykkylven ,6 35,6 38,3 Sykkylven ,1 39,5 23,4 Vannylven ,8 17,3 25,0 Vannylven ,4 35,3 29,7
19 Tilvekst besetninger med store tap Ti besetninger: Tilvekst Født vår Tilvekst Vår høst Tilvekst Født høst Snitt høstvekt Snitt landet ,2 Snitt M&R ,8 Tingvoll ,1 Tingvoll ,4 1 Aure ,1 Vestnes * 40,2* Isfjorden1 276* 154* 194* 33,5* Tresfjorden ,7 Sykkylven ,3 Sykkylven ,5 Vannylven ,2 Vannylven ,0
20 Tilvekst eksempel Ti Tilvekst Tilvekst Tilvekst Snitt besetninger: Født vår Vår høst Født høst høstvekt Snitt landet ,2 Snitt M&R ,8 Isfjorden1 276* 154* 194* 33,5* * Sauekontrolldata Svært lav tilvekst vår-høst Ikke problemer med parasitter B 12 /Kobolt er OK. Kobber er OK. Selen noe lavt for 3 av 5 dyr. Tapsprosent i 2009: 35,7%
21 350 Tilvekst lam Isfjorden g/dag Vår - høst Født - høst Født - vår
22 Oppsummering Beiteprosjektet 2009 Lav tilvekst! Stor variasjon i tilvekst innen besetning Til tross for radiobjeller så ble svært få døde lam funnet = ukjent dødsårsak Ingen tydelig sporstoffmangler, men noe lavt selen på enkelte gårder Sannsynlig at tap skyldes sjodogg
23 SWATICK Bioforsk Økologisk Sjodogg hos sau omfanga av tap, forebyggende tiltak og robusthet i forhold til flåttbåren sjukdom Finansiert av: Forskningsrådet, Animalia og Nortura. Samarbeid med: Universitet for Miljø og Biovitenskap/Nofima - Ingrid Olesen NVH Snorre Stuen Glasgow University, Skottland Mike Stear Rosilin Institute, Skottland Stephen Bishop
24 SWATICK har som mål å besvare: WP 1: Omfang av produksjonstap som skyldes Sjodogg (Tick-borne fever). WP 2: Best mulig tidspunkt for beiteslipp og betingelser for at lam skal utvikle immunitet på flått-infisert beite. WP 3A: Variasjon mellom raser i motstandskraft mot Sjodogg. WP 3B: Beregne arvbarhet på overlevelse på flåttinfisert beite. Foto Kari Grøva
25 1 Omfang av produksjonstap Sunndal, Todal og Ålvundeid værering Blodprøve av tvillinger og trillinger (ikke kopplam og fosterlam) Høst 2007: 974 blodprøver fra lam fra 12 besetninger Høst 2008: 246 blodprøver fra lam fra 3 besetninger Totalt 1220 blodprøver
26 Blodprøver analysert for antistoff mot sjodogg ved Sveriges Veterinærmedisinske Anstalt Data fra Sauekontrollen (vekt, kjønn, burd, far, mor mv) Sammenligne antistoffpositive og -negative dyr Foto Steffen Adler
27 Resultat 11 av 12 gårder hadde lam med antistoff mot sjodogg (2007) 56 % av blodprøvene var antistoff positive (2007 og 2008) 8 av 12 gårdene hadde >50% positive prøver Tilsynsprosjektet: alle 35 gårder hadde infiserte lam (2008) Infeksjon er utbredt
28 Resultat Spørreskjema: Observert flått på beite? 2/12 gardbrukere sa NEI % infiserte lam på disse gårdene: 10 % og 96 % Bruker flåttmiddel? 8/12 gardbrukere sa JA % infiserte lam på disse gårdene: 0-90 %
29 Results 1,34 kg forskjell i høstvekt mellom infiserte og ikke-infiserte lam s.e. ± , p< 0.01 Ulike varianter av Anaplasma phagocytophilum.
30 WP2: Tidspunkt for beiteslipp og immunitet Vår Feltforsøk: To besetninger i problemområder med flått: Tingvoll og Sandnes ca 45 søyer per besetning og år: ca 360 lam To behandlinger: 1: 3-7 dager gamle lam slippes på flåttbeite 2: > 3 uker gamle lam slippes på flåttbeite
31 Effekt av tidlig beiteslipp Lammingstidspunkt: gr 1 15 søyer gr 3 15 søyer gr 2 15 søyer Slippetid: gr 3
32 Registreringer Registereringer på lammene i vårbeiteperioden: vekt temperatur flått klinisk sjukdom Blodprøver av lam (serologi - antistoff): 2 dager, 8 uker + høst Overvåkning av innvollsparasittstatus og jevnlig forebyggende behandling
33 Hvordan gikk det med TIDLIG (2) gruppen i fht SEIN gruppen (1 og 3)? (Ts=beiteslipp v 3-7 dagersalder St og Ss=beiteslipp >3 ukers alder) LSM differanse 2 vs 1+3 p-verdi Tilvekst født høst (g/dag) < Tilvekst født vår (g/dag) Tilvekst vår høst (g/dag) < Gompertz vekstkurve estimat: A (estimert sluttvekt) B (estimert maksimal tilvekts) < C (estimert alder ved maksimal tilvekst)
34 WP2: Resultat Beregnet vekstkurver for alle lam som ble sammenlignet: Tydelig bedre tilvekst hos lam med tidlig beiteslipp
35 Feber, klinisk sjukdom og døde lam Feber og klinisk sjukdom ble observert på begge gårdene begge årene. Klinisk sjukdom som ble observert: Nedsatt almenntilstand Luftvegssymptomer Halthet / leddbetennelser Døde lam: Døde hovedsakelig i løpet av sommerbeiteperioden. Resultat: Andel vårsmitta lam med feber var signifikant forskjellig mellom år, men ikke mellom gård og forsøksledd
36 Andellam(%)medfeber(<40.5)ogannenklinisksjukdompåvårbeite,samtandeldødelam påvårbeiteogpåsommerbeiteideulikeforsøksleddene(st,ts ogss). Forsøksledd Gard og år Andel lam med feber (>40.5 o C) Gard A Gard A Gard B Gard B Andel lam med annen klinisk sjukdom Gard A Gard A Gard B Gard B Andel døde lam vårbeite (sommerbeite) Gard A (7) 0 (10) 0 (10) Gard A (9) 0 (17) 0 (17) Gard B (3) 0 (3) 4 (0) Gard B (0) 0 (0) 0 (0)
37 Maternale antistoff Ulik grad av maternale antistoff: H = høy grad med antistoff titer 3.1 L = lav grad av antistoff titer 1.9 H L H vs L (se) p-verdi Tilvekst født høst (11) 0.28 Tilvekst født - vår (13) 0.08 Tilvekst vår - høst (14) 0.75 Gompertz: B (maks tilvekst) (13) 0.12
38 Konklusjon Tidlig beiteslipp, i løpet av første leveuke, kan anbefales på beiter med flått Dette er i tråd med tidligere funn i smitteforsøk hvor unge lam viser en svakere respons til smitte enn eldre lam
39 WP3: Motstandskraft mot sykdom WP3A: Genetisk variasjon?: Data fra væreringer i flåttinfiserte områder (ca 150 værer lam). Estimere arvbarhet av overlevelse på flåttinfisert beite. WP3B: Rase forskjeller?: Smitteforsøk m Norsk Kvit Sau og Gammelnorsk sau / Villsau. Lammene podes med bakterien A.phagocytophilum.
40 WP3B: Raseforskjell i robusthet? Høst Smitteforsøk ved NVH, Seksjon for småfeforskning, Sandnes Sammenligne respons ved smitte av Anaplasma phagocytophilum mellom to raser: 1. Gammelnorsk sau (Villsau) 2. Norsk Kvit Sau (NKS) 16 lam fra hver rase Observerer klinisk sjukdom og serologi etter smitte og resmitte
41 WP3B Resultater Variasjon både mellom og innen rase Tendens til at Gammelnorsk sau gir mindre alvorlig sjukdom Noe ulike resultat i 2008 og 2009 Kan driftsopplegg med utegang være en viktig faktor?
42 Oppsummering Store tap i enkelte besetninger, og små tap i andre besetninger Mange varianter of A.phagocytophilum og ulike varianter gir ulik respons på smitte Hvis flått på vårbeitene tidlig beiteslipp! Villsauen er ikke tydelig mer robust enn NKS, men det ser ut til at det finnes genetisk variasjon i respons til smitte
43 Nytt flåttprosjekt: TICKLESS Finne robuste beitedyr Saukontrolldata Feltforsøk / smitteforsøk Bekjempelse av flått Forekomst av flåttens naturlige fiender? Sopp kan regulere flåttbestand. Kulturlandskap beitedyr - flått Flåttens økologi / livssyklus og beitedyras rolle i fht flåttbestanden og utbredelse av flåttbårne sykdommer. Vegetasjonstyper, mikroklima, dyreart på beite, dyretetthet og flåttbåren sykdom sammenhenger.
44 Mange takk! Foto: Kari Grøva
Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:
Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø
DetaljerResultater fra SWATICK: TICKLESS:
Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011
DetaljerEffekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått
NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard
DetaljerBeiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009:
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 76 2010 Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009: Sjukdom, med fokus på sjodogg, som årsak til lammetap i Møre og Romsdal Endelig rapport Lise Grøva Bioforsk Økologisk
DetaljerFlåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?
Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid
DetaljerSjukdom som årsak til lammetap
Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem
DetaljerMATFONDAVTALEN Søknad sendt NFR 01.09.2010 kl 12:28
Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerFlått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerBeiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009:
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 173 2009 Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009: Sjukdom, med fokus på sjodogg, som årsak til lammetap i Møre og Romsdal Foreløpig rapport pr 1. desember 2009
DetaljerTickless. Foto Lise Grøva - redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak. Lise Grøva, Bioforsk Økologisk
Tickless Foto Lise Grøva - redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak Lise Grøva, Bioforsk Økologisk MATFONDAVTALEN Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerEndret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått)
Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Foto: Ulla Falkdalen Foto: Kristina Norderup Hanne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Kulturlandskap Herdalssetra_Geiranger Skogsholmen_Vega
DetaljerFLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?
MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerRapport. Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008
Rapport Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008 Rapport-nr.: 21/2008 17. desember 2008 Rapport: Avdeling: Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerFlått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?
Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold
DetaljerOSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014
OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerEstimert innsamlet beløp husvis pr
Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerTilsynsprosjektet i Møre og Romsdal 2008
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 53 2009 Tilsynsprosjektet i Møre og Romsdal 2008 Sjukdom, med fokus på sjodogg, som årsak til lammetap i Møre og Romsdal Lise Grøva Bioforsk Økologisk Hovedkontor/Head
DetaljerNord-Trøndelag Sau og Geit
Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
Detaljer*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?
*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerDyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle
Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles
DetaljerRadioaktivitet i sau på utmarksbeite
Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite
DetaljerPankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet
Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
Detaljer- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger
Direktoratet for naturforvaltning Viltseksjonen Tungasletta 2 NO-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 643/09-642.31/HBr Trondheim 24. juni 2009 Endret status for antall familiegrupper av gaupe
DetaljerFiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala
Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:
DetaljerHUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER
HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen
DetaljerOm statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper
Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerElektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset
Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid
Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre
DetaljerKartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006
Rapport 11 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006 Anne Margrete Urdahl Veterinærinstituttets rapportserie 11 2007 Tittel
DetaljerElgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring
DetaljerNesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe
DetaljerBenchmarkundersøkelse
Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190
DetaljerOm tabellene. Februar 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerOm tabellene. Mars 2015
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerPRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)
Emne: PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY (forkorta versjon) Av Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/tine Norske Meierier Ås Innledning Optima ph er en spenespray
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 74 620 2,8 2 882 4 Delvis ledige 19 671 0,7 437 2 Arbeidssøkere på tiltak 9 915 0,4 154 2 Kvinner Helt ledige 34 961 2,8 819 2 Delvis
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerMeningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid
Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, desember 2015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt
DetaljerSkolebidragsindikatorer i videregående skole analyse
Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK
DetaljerRapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås
Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold
DetaljerAvsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg
Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10
DetaljerRadioaktivitet i utmarksbeitende husdyr
Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 5 Radioaktivitet i utmarksbeitende
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerOm tabellene. Juni 2014
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. Juli 2014
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. Mars 2014
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerMeningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid
Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, desember 2014 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt
DetaljerDet nasjonale beiteprosjektet
Det nasjonale beiteprosjektet Beitekonferanse 2012 Oppdal ved Christian Rekkedal 1 Beiteprosjektet, organisering og mandat Organisering - Tildeling frå jordbruksoppgjeret, 5 6 mill kr pr år - Styringsgruppe
DetaljerOm tabellene. Oktober 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerOm tabellene. September 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerOm tabellene. November 2012
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om
DetaljerOm tabellene. Desember 2013
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
Detaljerhos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken
Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret. Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon
DetaljerOm tabellene. August 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerOm tabellene. Juli 2015
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerNasjonale resultater
Nasjonale resultater 2 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS alkohol Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon i Norge. Til tross for at voksne i dag ser ut til å drikke mer alkohol enn tidligere, har de unges
DetaljerOm tabellene. Januar 2017
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. Mai 2017
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. September 2017
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. November 2017
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. Juli 2017
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. August 2017
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer
Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk Behandling Forebygging
DetaljerOm tabellene. Mars 2017
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerOm tabellene. Oktober 2017
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken
Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret. Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon
Detaljer*** Spm. 1 *** Er du...
*** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1
DetaljerYngleregistreringer av jerv i Norge i 2003
Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger
DetaljerMARKEDSRAPPORT FRA NHR. FOR FEBRUAR OG ÅRET SÅ LANGT PR
MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FOR FEBRUAR OG ÅRET SÅ LANGT PR. 28.02 SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE Norsk Hotellrådgivning er nok det eneste konsulentselskapet som presenterer
Detaljer