Rapport. Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008

Transkript

1 Rapport Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008 Rapport-nr.: 21/ desember 2008

2 Rapport: Avdeling: Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008 ARA Dato: Ansvarlig: Turid Vollmo Bidragsytere: Rapport-nr.: 21/2008 Kristian Wibe, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Åshild Melkeraaen, Møre og Romsdal fylke Forsterka tilsyn på utmarksbeite 1

3 2 Forsterka tilsyn på utmarksbeite

4 Innholdsliste Innholdsliste Bakgrunn Rammene for prosjektet i Om rapporten Resultater fra beitesesongen Prosjektets omfang Status og utvikling dyr som går tapt og blir funnet Status og utvikling på dødsårsak Status og utvikling skadde og syke dyr Forsøk med radiobjeller og prøvetaking av dyr...15 Radiobjeller...15 Prøvetaking Erfaringer andre prosjekter og tiltak i Norge Forvaltningsopplegget 2008 og tilbakemeldinger fra fylkene Forvaltningsopplegget Ressursbruken i fylkene Tilbakemelding fra fylkene...19 Viktigste resultater og erfaringer fra tilsynsprosjektet...19 Observasjon av mange dyr vs det å lete etter kadaver...20 Radiobjeller og prøvetaking...20 Samordning med andre tiltak som bidrar til bedre dokumentasjon og mindre tap...21 Rapportering og dokumentasjon...21 Betalt tilsyn...21 Forsterka tilsyn på utmarksbeite 3

5 4 Oppsummering og tilråding fra SLF Vurdering rundt resultatoppnåelse SLFs tilråding rundt videreføring av tilsynsprosjektet...23 Vedlegg Statistikk på beitelagsnivå (pilotbesetningene)...25 Rapport fra Mattilsynet i Møre og Romsdal (flåttbårne infeksjoner)...31 Rapport om radiobjeller fra Ytre Tingvoll beitelag Forsterka tilsyn på utmarksbeite

6 Forsterka tilsyn på utmarksbeite 5

7 1 Bakgrunn Hvert år dør ca sauer og lam på utmarksbeite i Norge. I tillegg blir en del dyr skadd eller syke mens de er på beite. På åttitallet lå tapsprosenten i gjennomsnitt på 3,9 prosent, men stiger jevnt utover 1990-tallet. Etter 2000 har tapet ligget i overkant av 6 prosent (kilde: Organisert beitebruk). Næringen har ikke nok informasjon om og dokumentasjon av årsakene til tap av dyr som beiter i utmark. Det kan være vanskelig å slå fast tapsårsakene fordi mange dyr ikke blir funnet, mens andre blir funnet for sent til å fastslå tapsårsak. Det er et ønske fra forvaltningen og næringen om å vite mer om hva tapene av dyr på utmarksbeite skyldes, for å kunne sette inn tiltak for å redusere tapene. I 2006 ble det derfor bestemt å gjennomføre et prøveprosjekt i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag med tilskudd til forsterka tilsyn av dyr på utmarksbeite. Tilskuddsordningen har virket for beitesesongene 2007 og ble videreført og utvidet i Målet med tilskuddsordningen og opplegget har vært å skaffe mer dokumentasjon på tilsyn av dyr på utmarksbeite, hvilke tap som skjer på utmarksbeite og hva som er de typiske tapsårsakene. Tilskudd gis til utvalgte beitelag i de to fylkene som kompensasjon for ekstra tilsyn og arbeid med dokumentasjon/administrasjon. 1.1 Rammene for prosjektet i 2008 Statens landbruksforvaltning ble i brev fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) av gitt i oppdrag å utforme et forslag til regelverk og forvaltningsopplegg for gjennomføring av prosjektet i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag innenfor en ramme på 4,0 mill. kroner for Det ble forutsatt at berørte fylkesmenn, Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning involveres i regelverksarbeidet og at organisasjonene høres på egnet måte før regelverket fastsettes. Departementet ga i tillegg føringer om at det skulle tas utgangspunkt i erfaringene fra pilotprosjektet i 2007 og anbefalingene fra arbeidsgruppen, bl.a. at ulik tapshistorikk med kjente og ukjente tapsårsaker skal dekkes og at det skal stilles krav til en kvalitet på tilsynet som bidrar til høy gjenfinningsgrad av kadaver og dokumentasjon av tapsårsaker. Det ble lagt vekt på behovet for fleksibel samordning med bruk av andre tiltak som har som mål å sikre bedre dokumentasjon og redusere tap av dyr på utmarksbeite. Regelverk og forvaltningsopplegg for 2008 skulle ta høyde for en utvidelse av ordningen for 2009 til andre fylker. SLF fikk dessuten i oppdrag å rapportere til LMD. På basis av oppdrag fra LMD og dialog med fylkene har SLF gitt retningslinjer for tilpasninger i brev til prøvefylkene av Her fremgår det bl.a. at midler fra prosjektet kan nyttes til å prøve ut radiobjeller på sau i utsatte områder og at Møre og Romsdal kan bruke noen midler på prøvetaking for å fastslå dødsårsaker ved sykdom. 1.2 Om rapporten Denne rapporten omhandler beitesesongen 2008, men det er lagt vekt på å se utviklingen over to år. For øvrig vises det til fjorårets rapportering på ordningen (SLF-rapport nr. 21/2007). Årets rapport er utformet etter noenlunde samme mal som i fjor. For å gjøre rapporten mest mulig oversiktlig har vi valgt å legge rapporteringen på beitelagsnivå i vedlegg og omtale hovedtrender i teksten. 6 Forsterka tilsyn på utmarksbeite

8 Resultat og vurderinger i rapporten bygger på rapportering fra fylkene (oppsummering fra beitelagene og fylkesmannens 1 erfaringer med ordningen). I tillegg er det hentet erfaringer fra konferanse i Molde og evalueringsrapporter. Vi har også hentet erfaringer fra prosjekt i Sogn og Fjordane og Hordaland med noenlunde samme formål som dette prosjektet. I kapittel 2 er det lagt vekt på resultater fra prosjektet knyttet til tap og funn av dyr, årsaker til død/sykdom hos dyr på beite, mens kapittel 3 omhandler ulike sider ved forvaltningsopplegget og fylkesmennenes erfaringer med ordningen. I kapittel 4 gir vi en kort vurdering av resultatoppnåelsen av prosjektet og peker på forhold som det bør tas hensyn til ved eventuell utvidelse av ordningen. 1 I Møre og Romsdal er fylkeskommunen og fylkesmannen integrert i et regionalt organ som benevnes Møre og Romsdal fylke, derfor brukes denne benevnelsen videre i rapporten. Forsterka tilsyn på utmarksbeite 7

9 2 Resultater fra beitesesongen 2008 Resultater fra prosjektet kan være flersidige. Selv om redusert tap av dyr på beite ikke har vært et hovedformål med ordningen er det interessant å se om tapsprosenten har gått tilbake over tid som følge av økt tilsyn. Andre relevante indikatorer er hvor mange dyr som blir funnet og type dødsårsak eller årsak til sykdom og skade på dyra som avdekkes som følge av økt tilsyn. Antall dagsverk brukt på tilsyn er også en indikator som kan belyse resultatoppnåelse ved prosjektet. Dette er forhold som er omtalt nedenfor. For å belyse utviklingen i prosjektperioden har vi sammenholdt tall fra 2007 og Vi har også hentet konklusjoner fra et lignende prosjekt som Mattilsynet har gjennomført i Sogn og fjordane og Hordaland. 2.1 Prosjektets omfang I 2008 har hele eller deler av 23 beitelag deltatt i prosjektet. Dette er en økning på 11 beitelag fra i fjor. Kartet/ene nedenfor (figur 1 og 2) viser hvilke beitelag som har deltatt og hvor beiteområdene ligger i fylket (kilde: Informasjossystem for beitebruk i utmark, IBU 2 ). Beitelagene som har deltatt i prosjektet er plukket ut av fylkesmannen/fylket, der det særlig er plukket ut beitelag med høye tapstall. I Nord-Trøndelag er det lagt vekt på beitelag der rovdyr har vært hovedårsak til tap og i Møre- Romsdal er beitelag plukket ut der tapsårsakene er mer sammensatte. 2 Vi har mottatt oppdaterte grenser for beitelagene i Nord-Trøndelag fra fylkesmannen. 8 Forsterka tilsyn på utmarksbeite

10 Figur 1: Kart over Nord-Trøndelag Forsterka tilsyn på utmarksbeite 9

11 Figur 2: Kart over Møre og Romsdal Beitelagene som har deltatt har til sammen over dyr på beite. I prosjektet er det prøvd ut over 1000 radiobjeller (869 i Nord-Trøndelag og 124 radiobjeller/92lammemedaljonger i Møre og Romsdal). I Møre og Romsdal er det tatt 481 blodprøver fra 35 besetninger. Sammenlignet med 2007 har det vært en fordobling i antall dagsverk forsterka tilsyn i Økningen har i all hovedsak skjedd i Nord-Trøndelag, jf. figur nedenfor. I 2008 ble det til sammen gått ca 2000 dagsverk forsterka tilsyn, dvs dagsverk i Nord-Trøndelag og 484 i Møre og Romsdal. I tillegg gjennomførte forsøkslagene basistilsyn gjennom organisert beitebruk på noenlunde samme nivå i Møre og Romsdal. I Nord-Trøndelag er det rapportert inn 148 prosent mer basistilsyn sammenlignet med forsterket tilsyn, dvs. at det er gått enn noe høyere andel basistilsyn her enn i Møre og Romsdal. Samtidig må det bemerkes at innrapporteringen av basistilsyn er mangelfull for noen lag og det har vært arbeidskrevende å få inn tall på basistilsynet fra beitelagene. 10 Forsterka tilsyn på utmarksbeite

12 Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Figur 3: Utvikling i antall dagsverk forsterka tilsyn i Status og utvikling dyr som går tapt og blir funnet Tabell 1: Dyr sluppet, tapt og funnet pr. fylke 2008 (pilotbesetninger) Fylke Slepte dyr Tapte dyr Funnet dyr (% kadaver) Sau Lam Sau Lam Sau/lam Nord-Trøndelag ,72% (5,3%) (14,4) Møre og % Romsdal (3,3%) (10,5%) SUM ,36% I 2008 gikk totalt sau og lam tapt på utmarksbeite i Møre og Romsdal (1125 sau og 5887 lam) og Nord-Trøndelag (1471 sau og 5966 lam) (kilde: Organisert beitebruk som omfatter ca 80 prosent av all sau i Norge). Av disse kom 4239 (29,3 prosent) av de tapte dyrene fra lagene som har deltatt i prøveprosjektet, jf. tabell 1. Tapet av lam utgjør over 80 prosent av det totale tapstallet. Av de dyrene som blir rapporter som tapt i pilotbesetningene ble litt over 8,36 prosent funnet igjen i Dette er lavere gjenfinningsgrad enn i fjor, da denne lå på 9 prosent i gjennomsnitt. Gjenfinningsgraden er økt med 2 prosentpoeng i Møre og Romsdal og gått ned med 1,32 prosentpoeng i Nord-Trøndelag. Nord- Trøndelag rapporterer at det er høyest kadaverfangst i områder med bjørn som skadevolder, mens det er meget vanskelig å finne kadaver når gaupe, jerv og kongeørn gjør skade. Bjørn gjorde større skade i 2007 enn i 2008, det var dermed enklere å finne kadaver i I 2008 er det gaupe og jerv som har voldt største skade i vesentlige deler av fylket. Det er forholdsvis store forskjeller mellom lagene når det gjelder gjenfinningsgraden. Enkelte lag i Møre og Romsdal har over 30 prosent gjenfinningsgrad mens flere lag finner igjen under 5 prosent av Forsterka tilsyn på utmarksbeite 11

13 den tapte besetningen. I Nord-Trøndelag varierer gjenfinningsgraden mellom beitelagene fra 0-32 prosent. Dette kan ha sammenheng med at enkelte beiteterreng er mer avgrenset og oversiktlige, mens andre er kupperte og uoversiktlige. I tillegg må det nevnes at det er meget vanskelig å finne kadaver etter rov av gaupe og jerv. Spesielt jerven flytter kadavrene til gjemmesteder eller graver ned byttet. Åtselfugler kan plukke sund kadaverrester på få timer, og fluemark og biller fjerner rester i løpet av få dager. I Møre og Romsdal er det observert over dyr i løpet av 484 dagsverk med tilsyn, dette er nesten en fordobling av det som ble rapportert inn i fjor. I snitt observeres da rundt 10 dyr pr. dagsverk, men dette varierer mellom lagene fra 2-25 dyr. Observasjonsantallet ved tilsynet synes å være lavt. Årsaken til variasjonen mellom lagene kan i stor grad ha med terreng og vanskelig topografi å gjøre, samt at dyra deler seg i mindre flokker. Antall observerte dyr i løpet av tilsynsrunden vil også avhenge av om en går tilsyn for å se mange dyr eller om en går for å finne kadaver, se kapittel 3.3. I Nord-Trøndelag har fylkesmannen et klart inntrykk av at tilsynet har vært gjort på en måte som har sikret at mange dyr er observert på tilsynsturene 3. Å redusere tapsantallet har ikke vært et hovedformål med prosjektet. Samtidig er økt tilsyn et tiltak som kan virke inn på hvor mange dyr som blir tapt. Tilsyn kan bl.a. bidra til at syke dyr oppdages og kan reddes tidligere og at rovdyr blir skremt bort fra saueflokken. Mer indirekte kan tilsyn bidra til at riktige forebyggende tiltak kan settes i verk fordi en kan få et bedre bilde av hva som er hovedårsaker til tap. Ser vi på utviklingen over to år kan det virke som om hovedtendensen er at tapsprosenten går nedover i de fleste beitelagene som har deltatt. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at dette skyldes økt tilsyn. Lagene selv (Møre og Romsdal) mener i stor grad at prosjektet i seg selv ikke har bidratt til lavere tap. I flere av lagene som har deltatt i prosjektet er det også gjennomført forebyggende tiltak som sannsynligvis har påvirket tapsprosenten, bl.a. seint slipp og tidlig heimsanking. To beitelag i Møre og Romsdal har gjennomført tidlig sanking som et forebyggende tiltak mot rovviltskader i 2007 og 2008 (Rindal og Kårvatn). I ett av beitelagene i forsøket i Nord-Trøndelag har en besetning et rovviltsikkert beredskapsgjerde for bruk i akutte situasjoner med rovviltangrep (Grong/Harran Vest). I dette laget har tapsprosenten gått ned med 7, 46 prosentpoeng fra 2007 til Tabellen under (Nord-Trøndelag til venstre og Møre og Romsdal til høyre) sier også noe om resultatoppnåelse dersom tapsprosenten i beitelaget som er med i forsøket viser en mer positiv utvikling i tapsprosent enn beitelag som ikke er med. En slik tendens kan spores i Nord-Trøndelag, særlig på sau. Her er beitelag i forsøket sammenlignet med andre beitelag i fylket. I Møre og Romsdal er forsøksdelen av beitelaget sammenlignet med hele beitelaget. Her er det en viss nedgang å spore i 2007 både for sau og lam, I 2008 er dette utlignet, bortsett fra at tre beitelag (Fræna, Vestnes og Tresfjord) opplevde en positiv utvikling i tapsprosenten i Tallgrunnlaget er for svakt til å si noe sikkert om det er forsterket tilsyn som har medført lavere tapstall. 3 Vi har ikke mottatt endelige tall på observasjonsturer for Nord-Trøndelag innen ferdigstillelse av rapporten, men dette kan skaffes ved behov. 12 Forsterka tilsyn på utmarksbeite

14 Tap av sau og lam P ro s e n t Tap sau % Tap lam % Tap sau % Tap lam % Tap sau % Tap lam % Hele fylket Beitelag med forsøk 2008 Beitelag uten forsøk Tap sau % Tap lam % Tap sau % Tap lam % Tap sau % Tap lam % Beitelag med forsøk Beitelag uten forsøk Figur 4: Endring i tapsprosent over tid for beitelag i forsøket sammenlignet med andre beitelag (Nord-Trøndelag til venstre og Møre og Romsdal til høyre) Tabell 1 viser også at det er forskjeller mellom fylkene når det gjelder tapsprosent. Forskjellen mellom lagene er imidlertid enda større og varierer mellom 7,2 til 17 prosent (gjennomsnitt for både lam og sau) i Nord-Trøndelag og 4,8 til 12 prosent i Møre og Romsdal. De fleste lagene har hatt en noenlunde lik andel tap i 2007 og 2008, men i Nord-Trøndelag skiller Sørfjella, Juldal/Kverndal, Kråka og Grong/Harran seg ut med 4 prosentpoeng nedgang eller mer fra 2007 til I Møre og Romsdal er det kun Vanylven beitelag som har rundt 4 prosentpoeng endring fra , da med en oppgang, mens Fræna og Ytre Tingvold har hatt en nedgang på rundt 3 prosentpoeng fra i fjor. 2.3 Status og utvikling på dødsårsak Tabell 2: Rapporterte dødsårsaker for de dyrene som er funnet Døde dyr Dødsårsak Fylke Sau og lam Rovvilt Sykdom Ulykke Ukjent Nord-Trøndelag Møre og Romsdal SUM Endring siden er dokumentert drept av freda rovvilt og 31 er antatt drept av rovvilt (godkjent som rovvilttap hos SNO). Forsterka tilsyn på utmarksbeite 13

15 Tabell 2 viser antallet døde dyr som ble funnet i 2008 gjennom det forsterka tilsynet og hvilke dødsårsaker som har blitt oppgitt. Tabellen viser også at det er funnet 122 flere døde dyr i 2008 sammenlignet med 2007 og at det er dokumentasjon av antall rovviltskader som har økt mest. I følge tall fra fylkesmannen varierer dokumentasjonen av dødsårsaker mellom lagene fra 0 65 dyr i Nord- Trøndelag og fra 2-18 dyr i Møre og Romsdal (vedlegg). Rovdyr er den klart største årsaken til tap av dyr i Nord-Trøndelag (bjørn, jerv, gaupe og kongeørn) og sykdom er den største kjente årsaken til tap av dyr i Møre og Romsdal. Andelen dyr som i prøveperioden har fått dokumentert dødsårsak fremgår av figuren nedenfor. Dette viser at årsakene holder seg noen lunde stabil over toårsperioden mellom fylkene, men at andelen dokumentert tatt av hhv. rovvilt i Nord-Trøndelag og sykdom i Møre og Romsdal øker. Det er best dokumentasjon av skadeårsak i områder med bjørn som skadevolder, noe som sannsynligvis henger sammen med høyest gjenfinningsgrad i disse områdene. Alveld og flåttinfeksjoner er de viktigste sjukdomsårsakene i Møre og Romsdal. Det er derimot en svært stor andel ukjente årsaker. Årsaken til dette kan være at kadaveret er i en slik forfatning ved funn at det er umulig å fastslå dødsårsak. Dødsårsak Rovvilt Sykdom Ulykke Ukjent Møre og Romsdal 2007 Møre og Romsdal 2008 Nord-Trøndelag 2007 Nord-Trøndelag 2008 Figur 5: Andel dødsårsak på dyr funnet i 2007 og 2008 i prøvebesetningene 2.4 Status og utvikling skadde og syke dyr I 2008 ble det rapportert om funn av 140 syke eller skadde dyr på beite i Møre og Romsdal, dette er en økning på 92 dyr siden i fjor, da det kun ble rapportert inn 48 funn av skadde eller syke dyr. SLF har ikke fått innrapportert årsaker til sykdom fra fylkene i 2008, men i Møre og Romsdal er det jobbet spesielt med å påvise sykdommer/infeksjoner i besetningene som deltar i prosjektet. Disse prøvene er analysert av Mattilsynet på Nord-Møre og foreløpige resultater gjengis i sin helhet i vedlegg. 14 Forsterka tilsyn på utmarksbeite

16 2.5 Forsøk med radiobjeller og prøvetaking av dyr Radiobjeller I 2008 er det gjennomført forsøk med radiobjeller for om mulig å finne kadaver så tidlig som mulig. I Verran kommune i Nord-Trøndelag gikk 869 søyer med bjeller og forsøket ble evaluert av Trøndelag forskning og utvikling (kilde: Radiobjeller -Framtida for sauenæringa? Brukernes erfaringer med radiobjeller i Verran i Trøndelag forskning og utvikling, 2008). Brukerne er grunnleggende positive til systemet når det fungerer etter intensjonen og vil svært gjerne fortsette å bruke det også neste år. De fleste mener at systemet ikke er komplett før lamma overvåkes sammen med søya. Brukerne trekker fram følgende fordeler med radiobjeller: Bedre dokumentasjon på hvor dyrene beiter og årsaker til tap (større andel av tapene kan dekkes ved erstatning), redusert tidsbruk knyttet til sanking og at det blir mer interessant å være sauebonde. Forhold som bør bedres er knyttet til både tekniske og økonomiske forhold. Mobildekningen er generell for dårlig, det er behov for forbedringer av webapplikasjonen og tekniske forbedringer av selve radiobjella. Leveransen av radiobjeller må også komme tidsnok før beiteslipp. I følge brukerne må også totalkostnadene knyttet til bruk av radiobjeller reduseres. Det må inn vesentlige tilskudd hvis systemet skal kunne tas i bruk i noe omfang, både pga investeringskostnader og kostnader til vedlikehold, lisenser og abonnement. Muligheten for bedre dokumentasjon ved hjelp av radiobjeller er omtalt i rapporten. De som førte tilsyn med sauene gjennom prosjektet forsterket tilsyn har i liten grad utnyttet opplysninger fra radiobjelleutprøvingen. Hovedårsaken er at det i de enkelte besetninger har vært svært få eller ingen radiobjeller og tilsynet har sett det som sin oppgave å overvåke så stort område som mulig. De har derfor ikke vært inne på nettsidene til Telespor for å sjekke hvor det befinner seg når dagens ruter ble lagt opp. Ved dødsvarsling har de vært ute to turer for å avklare dødsårsak (1 tilfelle var jerv og 1 var feilmelding). Tilsynet etterlyser mer opplæring i bruken og hvordan de best kan utnytte systemet. I rapporten heter det at det grunn til å spørre seg om tilsynspersonellet kunne utnyttet opplysningene fra radiobjelleprøvingen bedre for å gjøres seg kjent med hvor størstedelen av sauene beitet. I Møre og Romsdal vart det i utgangspunktet brukt 6 radiobjeller i hvert beiteområde. I Tingvoll beitelag ble det brukt 33 bjeller og 14 lammemedaljonger. Flere bjeller og medaljonger var bestilt, men produksjonen til Telespor var begrenset. I tillegg til i Tingvoll, ble lammemedaljongene også brukt i Grepstad Aure beitelag. Til sammen ble det brukt 124 radiobjeller og 92 lammemedaljonger i Møre og Romsdal. Forsøket ble litt amputert, siden bjellene kom alt for sent i forhold til beiteslipp. Dette førte til at andre dyr enn de som i utgangspunktet var tiltenkt, ble utstyrt med bjeller og medaljonger. Det ble likevel høstet en del verdifulle erfaringer i de ulike områdene. I områdene der det var god dekning, og bjellene fungerte, var folk svært fornøyde. Alle hadde likevel en del små innvendinger. Lammemedaljongene var det en del plunder med. Defekte og mangelfulle bjeller ble sendt tilbake til Telespor. Den totale økonomiske oversikten er derfor ikke helt klar ennå. Rapport fra Ytre Tingvoll beitelag, som hadde flest radiobjeller, er i følge Møre og Romsdal fylke beskrivende for innvendinger fra flere av de andre beitelagene. Rapporten fokuserer i all hovedsak på tekniske utfordringer knyttet til bruk av radiobjellene og medaljongene. Rapporten finnes i vedlegg. Prøvetaking Rapporten fra Mattilsynet viser at det var vanskelig å få nok kadaver fra selve tilsynet som kunne tas prøver av (5 kadaverprøver og 48 blodprøver av syke dyr). I tillegg tok Mattilsynet blodprøver av sauebesetninger med store tap, noe som viser at flåttbåren smitte er svært utbredt. Flere av beitelaga/besetningene har over flere år hatt store tap og en del sjukdom som kan relateres til flåttbårne Forsterka tilsyn på utmarksbeite 15

17 infeksjonssjukdommer. Men også i besetninger i høgfjellsbeita er en stor andel dyr smitta, selv om flått ikke har vært oppfatta å være noe problem. I Møre og Romsdal er det gjennom prosjektet gitt midler til Bioforsk for å analysere prøver fra kadavre som er funnet på beite for å påvise om eventuelt dødsfallet skyldes alveld. Resultatene fra Bioforsk foreligger ikke tidsnok til å inngå i denne rapporten. 2.6 Erfaringer andre prosjekter og tiltak i Norge Mattilsynet har gjennomført et sammenlignbart prosjekt i Hordaland og Sogn og Fjordane i perioden for å redusere lammetap på beite. Målet med prosjektet har vært å kartlegge omfanget og årsakene til tap på beite og de dyrevernmessige utfordringene dette medfører i en del beiteområder. I likhet med prosjektet i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal konsentrerte man seg om besetninger med høyt lammetap. I dette konkrete prosjektet ble det valgt ut besetninger med over 20 prosent lammetap. (Kilde: Reduserte lammetap på beite frå 27 til 11 prosent på to år. Rapport frå lammetapsprosjektet til Mattilsynet i Hordaland og Sogn og Fjordane , Mattilsynet). Prosjektet konkluderer med at lammetapet på beite ble redusert fra 27 til 11 prosent på to år, i tall utgjør dette 1100 lam som ble berget i løpet to beitesesonger. Et hovedfunn er også at det er regionale forskjeller i tapsårsaker, der alveld er hovedproblem i nord, rovdyr i Indre Sogn, mens det er mer sammensatte problemstillinger lenger sør, men er ofte knyttet til parasittangrep (fluemark, flått). Prosjektet peker også på hva som er de mest effektive tiltakene for å redusere tap på beite og en del tiltak ble også satt i verk i løpet av prosjektperioden når en avdekket hva som var hovedproblem i bestetningene første året. Eksempel på forebyggende tiltak som ble gjennomført var bedre parasittbehandling og undersøkelse av parasittstatus, økt tilsyn, tidlig hjemsanking og skifte av beite/flokk. For nærmere omtale av årsaker til lammetap og forslag til tiltak i rapporten fra Mattilsynet. 16 Forsterka tilsyn på utmarksbeite

18 3 Forvaltningsopplegget 2008 og tilbakemeldinger fra fylkene 3.1 Forvaltningsopplegget Forvaltningsopplegget for ordninga ble i hovedsak lagt i fjor. Det er beitelag som er målgruppe for tilskuddsordningen. Det inngås avtale med hvert enkelt beitelag, der krav og plikter går fram. Det ble kun gjort små endringer i avtalen i Møre og Romsdal for å inkludere bruk av radiobjeller og prøvetaking av syke og døde dyr. For å fremskaffe bedre dokumentasjon over tid ble det stilt krav om at beitelag som deltok i fjor skulle fortsette i prosjektet i I tillegg ble det lagt vekt på å få med flere beitelag i prosjektet. I 2008 ble det også åpnet for bruk av midler over prosjektet til delfinansiering av kostnader med anskaffelse av elektronisk overvåkingsutstyr. I Møre og Romsdal ble det lagt opp til å bruke en del midler på prøvetaking for å fastslå dødsårsakene ved sykdom (se egen omtale i kapittel 2). Tilskuddsatsene er holdt på samme nivå som i fjor, dvs kroner per dag med tilsyn ut over det lovbestemte kravet om et tilsyn i uka, samt kroner til hvert beitelag for å dekke deler av utgifter til GPS (4500 kr) og kompensasjon for å rapportere inn tilsyn (5000 kr). Det er stilt vilkår om bruk GPS tilsynet og i dokumentasjonen for å motta tilskudd. Beitelagene rapporterer inn tilsynsaktiviteten hver 4. uke (hver 2. uke i 2007), men første gangs rapportering skjer etter 14. dag som grunnlag for utbetaling av tilskudd til dekning av kostnader med lønn. Ved funn av døde eller skadde dyr, skal dette innrapporteres innen 2 dager. Innrapportering skjer på fastsatt skjema til fylkesmannen. Dette skjemaet ble forenklet fra i fjor. Fylkesmannen/fylket har brukt informasjonen til å holde seg oppdatert internt, og til å oppdatere Mattilsynet om situasjonen. Fylkesmannen har stått for oppfølging av prosjektet i fylket. 3.2 Ressursbruken i fylkene I alt har hele eller deler av 23 beitelag deltatt i prosjektet i 2008, noe som er en økning på 12 lag siden i fjor. Det er særlig Nord-Trøndelag som har utvidet ordningen til å gjelde for flere beitelag fra i fjor (fra 4 til 12). I tillegg til at flere beitelag har deltatt, har også enkelte lag som deltok i fjor blitt utvidet med flere deltagere. I tabell 3 nedenfor vises tildelte og brukte ressurser på prosjektet i Forsterka tilsyn på utmarksbeite 17

19 Tabell 3: Forsterket tilsyn 2008 fordelt på beitelag, kroner Forsterket Administrasjon Radiobjeller Prøvetaking Tildelt Forbruk tilsyn Vanylven Ytre Tingvoll Sykkylven Fræna Tresfjord Vestnes Kårvatn Rindal Grepstad Aure Aure Isfjorden Sum Møre og Romsdal Dalbygda Nordsjø Meråker Juldal Kverndal Kråka Skjækerfjella Sørfjella Malm Verrastranda Namdalseid Skjækra Grong Sum Nord- Trøndelag Av midlene som er utbetalt over ordningen er 1,4 mill kr finansiert over DNs ordning med forebyggende tiltak ifht rovdyrskader, mens resten er finansiert over LUF. Møre og Romsdal har et underforbruk på kr til forsterka tilsyn som bl.a. skyldes at ett beitelag (Sunndal) trakk seg fra prosjektet. I noen beitelag ble det forsinket beiteslipp i forhold til det som var 5 Her inngår også kr. til konferanse der oppsummering av tilsynsprosjektet var tema. I tillegg ble det fokusert på tapsårsakene rovdyr, alveld og flått. Det var ca 250 deltakere på konferansen. 6 Her inngår også kr til Trøndelag forskning og utvikling a/s for å vurdere brukernes erfaring med bruk av radiobjeller på sau, jf. avsnitt Forsterka tilsyn på utmarksbeite

20 planlagt, og således færre tilsynsdager. I Møre og Romsdal er det totalt brukt kr på blodprøvetaking og analyser. Disse utgiftene fordeler seg på kr til selve blodprøvetakingen, kr til analysekostnader og kr til Bioforsk for å analysere resultatene. Nord-Trøndelag har et underforbruk på kr i 2008 som følge av at 3 beitelag fikk vansker med å leie inn tilstrekkelig tilsynspersonell de siste ukene av beiteperioden. 3.3 Tilbakemelding fra fylkene Viktigste resultater og erfaringer fra tilsynsprosjektet Nord-Trøndelag trekker fram følgende resultater og erfaringer med prosjektet: Forsterket tilsyn har svært begrenset skadereduserende effekt Forsterket tilsyn har økt kadaverfunn og økt mulighetene for dokumentasjon av skadeårsak. Dette har bl.a. positiv effekt i fht. erstatningsoppgjør for rovvilttap. Forsterket tilsyn har bedret kunnskapen om dyrevelferden i utmarksbeiteperioden Tilsynsforsøket har hevet kvaliteten på basistilsynet. Det drives mer samordnet planlegging av tilsynet i beitelaget Følelsen av fellesskap i beitelaget har økt Kontakten mellom beitelag og landbruksforvaltning/rovviltforvaltning og Mattilsynet har økt Samarbeidet mellom beitebrukere, beitelag og SNO fungerer godt Miljøvernavdelingen i Nord-Trøndelag mener det har vært enklere å gi mange skadefellingstillatelser når tilsynet har ført til god dokumentasjon av en situasjon i tidlig fase. Det er noe annet at skadefellingstillatelser på jerv og bjørn i barmarksesongen ikke fører til felling og dermed i begrenset grad virker skadereduserende Møre og Romsdal trekker fram følgende resultater og erfaringer fra prosjektet (kilde: Foredrag konferanse i Molde ) Gode rapporteringsrutiner og dokumentasjon på tilsyn og kadaverfunn! Vanskelig å finne kadaver selv med mye tilsyn Helt nødvendig med prøvetaking av kadaver og syke dyr for å finne tapsårsaker Positivt å få erfaringer med radiobjeller- stort potensiale! Forsterka tilsyn på utmarksbeite 19

21 Positivt med økt fokus på problematikken Men hva kan vi gjøre for å redusere tapene? Begge fylkene som har deltatt i prosjektet virker positive til vider satsing på tilsyn med dyr på utmarksbeite, men peker også på noen utfordringer framover som også omtales nedenfor. Observasjon av mange dyr vs det å lete etter kadaver I år var det i Møre og Romsdal på forhånd sagt at en i mindre grad skulle gå på topper og få oversyn, men heller prøve å legge turene til randområder der det var størst sjanse for å finne syke dyr/ kadaver. Dersom en leter etter syke dyr, er det kanskje naturlig å observere færre dyr. I Nord-Trøndelag har fylkesmannen et klart inntrykk av at tilsynet har vært gjort på en måte som har sikret at mange dyr er observert på tilsynsturene. På den andre siden har dette i noen grad vært utfordrende for tilsynet. Tilsynet har hatt to viktige oppgaver i Nord-Trøndelag; observere mye av flokken og finne kadaver. Dette er to oppgaver som ikke nødvendigvis enkelt kan kombineres. Observasjon av mange dyr krever bevegelse på høydedrag og i områder uten tett vegetasjon. Kadaverleiting krever vandring lang bekkefar, på myrer og i vegetasjon hvor bjørn og jerv gjemmer kadavrene. Denne todelte oppgaven har vært utfordrende, og fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener tilsynet har gjort prioriteringer ut fra situasjonen i det enkelte beitelag til enhver tid. Radiobjeller og prøvetaking I følge fylkesmannen i Nord-Trøndelag fører radiobjeller til at basistilsynet blir mer målrettet til de områdene hvor husdyreier har dyr. Tilsynet gjennomføres slik at husdyreier sjekker hvor dyra befinner seg før tilsynet starter. Da slipper en å leite etter dyra, og kan effektivisere tilsynet i stor grad. Erfaringer fra beitesesongen 2008 viser i følge fylkesmannen i Nord-Trøndelag at basistilsynet har økt vesentlig i kvalitet gjennom bruk av radiobjellene, mens det har vært for svak samordning mellom radiobjelleforsøket og tilsynspersonene i tilsynsforsøket. Ellers peker fylkesmannen på at radiobjellene er så dyre at de bør/kan best brukes på en del av flokken for å få informasjon om hvor sauene går. I tillegg bør radiobjeller suppleres med forsterket tilsyn i noe omfang. Om radiobjeller sier bl.a. Møre og Romsdal fylke: Skal ein kartlegge forholda i utmarka, må ein nytte teknikken som finnast. Radiobjellene er eit fantastisk hjelpemiddel dersom dei fungerar. Ved utstrakt bruk av desse, vil ein få svar på dei fleste spørsmål. Prisen er framleis alt for høg, og det er fleire tekniske forbetringar som må gjerast. Vi meiner ein offentlig sponsing av slike bjeller ville vere ei god investering for å få svar på dei spørsmåla som blir stilt. Møre og Romsdal mener at det har vært svært verdifullt for kartleggingsarbeidet av sauetapene i fylket at det er gjort prøvetaking og analyser for å avdekke utbredelsen av flått-problematikken. De peker også på at det er viktig å komme nærmere et svar på alveldgåten som det forskes på ved Universitetet i Oslo, biologisk institutt. Møre og Romsdal håper også at det blir mulighet for å fortsette med prøvetaking av dyr i samarbeid med Mattilsynet. Møre og Romsdal er også opptatt av at det bør legges vekt på mindre forskningsprosjekter som kan bidra til økt kunnskap om sykdom (flått og alveld) i påvente av at store prosjekter på temaet skal vinne fram i Forskningsrådet. 20 Forsterka tilsyn på utmarksbeite

22 Samordning med andre tiltak som bidrar til bedre dokumentasjon og mindre tap I to av beitelagene som var med i prosjektet i Møre og Romsdal (Rindal og Kårvatn), ble det gitt tilskudd til utvidet tilsyn av midler bevilget til forebyggende tiltak mot rovviltskader. Det er også rapportert inn til prosjektet fra dette tilsynet. Møre og Romsdal peker på at det er muligheter for ytterligere samordning når det gjelder rapportering fra ulike tilskuddsordninger. I de områdene i fylket der det er dokumentert tap til freda rovvilt, gis det tilskudd til utvida tilsyn. Det er alle muligheter til å kople en klausul om rapportering etter mal fra tilsynsprosjektet til utbetaling av dette tilskuddet. Det bevilges midler gjennom de fylkesvise regionale miljøprogrammene til beitelag i de fleste fylker. Til disse midlene kan det også knyttes vilkår om mer detaljert rapportering. Nord-Trøndelag rapporterer at enkelte tilsyn sier at de har funnet mange flere kadaver når de har med hund enn om de ikke hadde med hund. Det vises også til positive erfaringer med rovdyrsikkert gjerde i et beitelag i Nord- Trøndelag, jf. kapittel 2.2. Det er potensiale for mer samordning mellom bruk av radiobjeller og forsterket tilsyn, jf. kapittel 2.3. Rapportering og dokumentasjon Møre og Romsdal fylke mener basistilsynet i organisert beitebruk kan videreutvikles med tanke på rapportering og at det ytes tilskudd for denne jobben. Tilsynsprosjektet i Møre og Romsdal har vist at auka tilsyn ikkje gir vesentleg betre svar på utfordringane vi har i utmarka, i allefall ikkje samanlikna med ressursane som brukast på dette. Dersom ein kunne få rapportert opplysningane frå basistilsynet på same måte som, ville ein få om lag like gode svar, og god dokumentasjon. Det er mykje arbeid knytt til rapporteringa, og det må løyvast ein godtgjersle for dette. Ein kan også tenkje seg at det kan løyvast ein mindre sum knytt til tilsynet for å få registrerte opplysningar kvar veke. Fylkesmannen peker også på at det bør brukes GPS i lokalisering av dyr og at det må utarbeides et nettbasert rapporteringssystem. GPS skulle brukes for å lokalisere kadaver, særlig i rovviltområder der SNO skal verifisere tap forårsaket av freda rovvilt, samt for å dokumentere tilsynsrutene. I følge Møre og Romsdal fylke ble bruk av GPS vanskelig for noen pga dårlig opplæring på forhånd. Betalt tilsyn I begge fylkene ser det ut til å ha gått forholdsvis greitt å få nok tilsynspersonell og tilskuddsatsene er på et rimelig nivå. Flere av lagene i Møre og Romsdal kunne tenke seg å bruke innleid hjelp, men var en utfordring å finne de rette personene som kjenner terrenget og som vet hvor dyra beiter. Når det gjelder tilskuddsatsene kommenterer fylkesmannen i Nord-Trøndelag at det nok er enkelte beitelag som har lagt til noe selv, eks kjøreutgifter. Ved eventuell videreføring er det sannsynligvis nødvendig å justere opp satsene noe, ettersom satsen har stått fast i to år. Enkelte lag har etterspurt noen kroner som kompensasjon av hundeholdskostnader. I flere beitelag er det behov for flere GPS er og Møre og Romsdal fylke mener at satsen for innkjøp av GPS kunne vært 5000 kr. Forsterka tilsyn på utmarksbeite 21

23 4 Oppsummering og tilråding fra SLF 4.1 Vurdering rundt resultatoppnåelse Generelt er det grunn til å peke på at de resultatdata som er samlet inn gjelder forhold i naturen som er sammensatte og som viser stor variasjon i tid og rom. Resultatene fra pilotprosjektet gjelder begrensede områder over et tidsrom på to år. Det er viktig at en har dette som bakgrunn når resultatene vurderes som grunnlag for prioriteringer for det videre arbeidet. Tapsprosenten har gått litt nedover for de aller fleste lagene i prosjektperioden. To år er imidlertid for kort tid til å si noe om hvorvidt prosjektet i seg selv har hatt virkning ifht lavere tap av dyr på beite. Vi vet imidlertid at det å delta i prosjektet bidrar til økt bevissthet og forståelse for hvilke tiltak som bør settes inn for å forhindre tap. En kan heller ikke se bort i fra at en økning av tilsynsaktiviteten i seg selv har virket positivt mht. å forhindre rovdyrangrep, uten at dette nødvendigvis kan dokumenteres gjennom statistikk. Mer målretta tiltak i forkant av beiteslipp antas også å ha god virkning, jf. bl.a. erfaringene fra Mattilsynets prosjekt i Sogn og Fjordane og Hordaland. I Nord-Trøndelag kan de også vise til gode erfaringer og reduserte tap pga rovdyr som følge av gjerding. Gjennom prosjektet er det dokumentert at årsaken til tap er forskjellig fra område til område. Dette er nyttig funn for å kunne sette inn mer målrettede tiltak. Samtidig er det behov for å se utviklingen over lengre tid for å se om årsakssammenhengene knyttet til tap av dyr på beite endrer seg. Det er også vanskelig å fastslå dødsårsak på en forholdsvis stor andel av de dyra som blir funnet og det er derfor behov for å gå nærmere inn på dette i det videre arbeidet. Her er det viktig å få et godt faglig fundament for å komme videre, noe som fordrer samarbeid med bl.a. veterinærtjenesten og miljøforvaltningen. På sykdomssiden ser det også ut til å være behov for mer forskning. Tilsynsaktiviteten på utmarksbeite har vært høyere enn forventet dersom prosjektet ikke har blitt gjennomført. Det har vært et mål å finne flere av dyra som går tapt. I prøveperioden har det vist seg vanskelig å øke gjenfinningsgraden av dyr bl.a. pga uoversiktlig beiteterreng og type dødsårsak. Det er også vanskelig å få fastsatt dødsårsak. Det bør settes inn mer målretta tiltak for å finne flere av dyrene som går tapt, raskere, noe som vil være ressurskrevende. I Møre og Romsdal kan de bl.a. vise til en viss økning i gjenfinningsgraden og her har de også gått mer målrettet inn for å finne døde/syke dyr på tilsynsrundene. Erfaringen fra begge fylker tilsier bl.a. at det bør sikres en tydeligere bedre kobling mellom bruk av radiobjeller og dokumentasjon fra (det forsterka) tilsynet. Prosjektet har bidratt til noe bedre dokumentasjon av årsaker til tap, av lokalisering av dyr som er skadde, syke eller døde og av tilsynsaktiviteten. Ny teknologi for dokumentasjon er testet ut og tatt i bruk gjennom prosjektet (GPS og radiobjeller for lokalisering av funn) og det er gjennomført blodprøvetaking og analyser for å avdekke mulig omfang av sykdommer. Nord-Trøndelag rapporterer om at prosjektet har fått mye omtale i media, og ikke minst har vært et samtaleevne i sauemiljøene. I Møre og Romsdal ble det gjennomført en konferanse om prosjektet med vekt på helseproblematikken. Dette er tiltak som er viktig for å øke bevissthet og kunnskap i næringa omkring problematikken og som også synliggjør for allmennheten hva landbruket gjør for å bedre situasjonen rundt tap av dyr på beite. SLF vurderer at prosjektet har bidratt til aktiviteter og møteplasser som har styrket kontakten og samarbeidet med rovdyrforvaltningen både sentralt og på fylkesplan. 22 Forsterka tilsyn på utmarksbeite

24 4.2 SLFs tilråding rundt videreføring av tilsynsprosjektet Generelt mener SLF det har gått for kort tid (toårig prøveprosjekt) til å kunne tilrå eventuell sluttføring av tilsynsprosjektet. Resultatene fra prøveprosjektet er ikke av en slik art at vi kan si det har vært et mislykket forsøk, derimot er det pekt på flere positive erfaringer fra prosjektet i kapittel 2. Gjennom pilotprosjektet er det vunnet erfaringer som bør utnyttes til å videreføre arbeidet med tilsyn og dokumentasjon i en eller annen form. I det videre arbeidet bør det legges vekt på følgende forhold: Det er behov for å ha et klart formål med midlene som er etterprøvbart og som det er mulig å måle resultater fra i etterkant. Det bør også legges vekt på tiltak som antas å ha overførbare resultater til andre områder der det er utfordringer med tap av dyr på utmarksbeite. Eksempel på resultater kan være prosesser og tiltak som fører til lavere tapsprosent (et tilsyn som fører til at en raskere kan iverksette riktig type tiltak til rett tid, samordning mellom tilsyn og forebyggende tiltak osv), økt gjenfinningsgrad (et tilsyn som gjennomføres på en slik måte at flere dyr finnes raskere, eks syke dyr reddes), økt kunnskap om hva som er dødsårsaker og hvordan disse best kan fastslås. Det er behov for mer målrettet tilsyn for å si at ordningen nytter. Dette innebærer bl.a. behov for høyere gjenfinningsgrad og raskere avklaring av årsaker til tap. Mer målrettet tilsyn kan bl.a. innebære at det ikke nødvendigvis gås tilsyn over hele beiteområdet men der det er størst mulighet for å finne dyr, eks. intensivere tilsynet i perioder med høyt rovdyrtap, kobling mellom radiobjelleforsøk og hvor tilsynet går osv. Det er behov for god samordning med og avgrensing mot andre tiltak som har til formål å redusere tap av dyr på beite og sikre bedre rapportering/dokumentasjon. Dette kan være alt fra samordning med andre tilskuddsordninger, utviklingsprosjekter og forskningsprosjekter. Det kan også være behov for å vurdere nye tiltak mot tap av dyr på beite, som ikke ivaretas av andre ordninger. I Hedmark jobbes det bl.a. med bytte av beiter som tiltak for å redusere dyretap. Her kan erfaringer med prosessen med å få dette til, eventuelt fulgt opp med tilsyn for å dokumentere endring i tapsprosent være interessante resultat. Generelt bør det legges opp til forvaltningseffektive løsninger. Forsterka tilsyn på utmarksbeite 23

25 24 Forsterka tilsyn på utmarksbeite

26 VEDLEGG Statistikk på beitelagsnivå (pilotbesetningene) Tabell 4: Slepte og tapte dyr i pilotbesetninger i Møre og Romsdal (forts. neste side) Møre og Romsdal Slept sau/lam Slept sau Slept lam Tapt sau Tapt lam Taps% sau Taps% lam Slept sau/lam Slept sau Slept lam Tapt sau Tapt lam Taps% sau Taps% lam Vanylven , ,4 15 Sykkylven , ,7 16 Grepstad Aure Vestnes , ,2 9 Tresfjord , ,5 12 Fræna , ,3 9 Ytre Tingvoll , ,4 19 Kårvatn , ,9 25 Rindal , ,2 9 Aure Isfjorden SUM ,4 13, ,2 12,3 Grepstad Aure beitelag er fradelt fra Sykkylven beitelag fra Det blir dermed feil å sammenligne tall fra Sykkylven beitelag i år med talla fra i årene før. Forsterka tilsyn på utmarksbeite 25

27 Slept sau/lam Slept sau Slept lam Tapt sau 2008 Tapt lam Taps% sau Taps% lam Taps% totalt 2008 Taps% totalt 2007 Møre og Romsdal ,5 17,7 12,5 8,7 Vanylven ,4 17,5 11,2 10,4 Sykkylven ,1 12,8 8,6 0 Grepstad Aure ,3 6,0 3,6 6,1 Vestnes ,5 8,8 6,3 7,8 Tresfjord ,6 3,2 3,0 6,2 Fræna ,2 13,4 8,9 11,7 Ytre Tingvoll ,7 18,4 14,8 14 Kårvatn ,9 7,6 5,4 5,6 Rindal ,8 14,1 9,0 0 Aure ,7 15,8 12,4 0 Isfjorden ,3 10,5 SUM 26 Forsterka tilsyn på utmarksbeite

28 Tabell 5: Slepte og tapte dyr i pilotbesetninger Nord-Trøndelag (forts. neste side) Nord- Trøndelag Slept sau/lam Slept sau Slept lam Tapt sau Tapt lam Tap sau % Tap lam % Slept sau/lam Slept sau Slept lam Tap sau Tap lam Tap sau % Tap lam % Dalbygda ,1 25, ,37 23,77 Nordsjø ,62 29, ,35 28,26 Meråker ,62 20, ,21 13,16 Juldal Kverndal ,04 20, ,75 18,36 Kråka ,21 30, ,83 15,85 Skjækerfjella ,54 9, ,36 10,46 Sørfjella ,72 31, ,95 34,53 Malm ,79 16, ,72 12,77 Verrastranda ,83 6, ,48 12,4 Namdalseid ,57 21, ,46 14,52 Skjækra ,95 5, ,45 9,87 Grong (Harran) ,76 18, ,12 18,26 SUM , , , , Forsterka tilsyn på utmarksbeite 27

29 2008 Gj.snitt tap 2008 sau/lam Gj.snitt tap 2007 sau/lam Slept sau/lam Slept sau Slept lam Tap sau Tap lam Tap sau % Tap lam % Nord- Trøndelag ,74 25,23 16,985 15,57 Dalbygda ,25 31,37 18,31 19,305 Nordsjø ,89 16,29 11,09 9,185 Meråker ,48 14,61 9,545 13,555 Juldal Kverndal ,38 12,93 9,655 13,84 Kråka ,64 10,17 7,905 7,91 Skjækerfjella ,73 13,83 9,78 21,24 Sørfjella ,88 11,89 7,885 8,245 Malm ,19 13,91 9,05 8,94 Verrastranda ,94 15,85 9,395 9,99 Namdalseid ,8 5,62 7,21 10,16 Skjækra ,97 10,93 11,95 18,19 Grong (Harran) , , SUM 28 Forsterka tilsyn på utmarksbeite

30 Tabell 6: Antall dagsverk tilsyn og totalt dyr observert Forsteket tilsyn Basistilsyn Sum dagsverk Antall dyr Møre og Romsdal (betalt) observert Vanylven Sykkylven Grepstad Aure Vestnes Tresfjord Fræna Ytre Tingvoll Kårvatn beitelag Rindal beitelag Aure Isfjorden SUM Tabell 7: Antall dagsverk tilsyn og totalt antall dyr observert Nord-Trøndelag Forsterket tilsyn Basistilsyn Sum dagsverk (betalt) Dalbygda 73 Nordsjø 78 Meråker 201 Juldal 151 Kverndal Kråka 42 Skjækerfjella 151 Sørfjella 73 Malm 175 Verrastranda 49 Namdalseid og Osen 240 Skjækra samb. lag 77 Grong (Harran) 130 SUM Forsterka tilsyn på utmarksbeite 29

31 Tabell 8: Rapportert dødsårsaker på kadaver funnet pr beitelag i Nord-Trøndelag, 2008 Freda rovvilt, stedfesta Freda rovvilt, ikke stedfesta Annet* Ukjent Nord-Trøndelag Dalbygda Nordsjø Meråker Jukdal Kverndal Kråka 0 Skjækerfjella Sørfjella Malm Verrastranda Namdalseid Skjækra sambeite Grong (Harran) SUM * påkjørsel av bil og tog, jaging av hund eller ATW, drukning Sum kadaver Tabell 9: Rapporterte dødsårsaker på kadaver funnet pr beitelag i Møre og Romsdal, 2008 Møre og Romsdal Rovvilt Sykdom Ulykker Ukjent Sum kadaver Vanylven Sykkylven Grepstad Aure Vestnes Tresfjord 2 2 Fræna Ytre Tingvoll Kårvatn 7 7 Rindal Aure 3 3 Isfjorden 8 8 SUM Forsterka tilsyn på utmarksbeite

32 Rapport fra Mattilsynet i Møre og Romsdal (flåttbårne infeksjoner) BEITETILSYNSPROSJEKTET FORELØPIG STATUS SJUKDOM Kristin Sørheim, Seniorinspektør i Mattilsynet, DK Nordmøre, Formålet med denne delen av prosjektet var å forsøke å finne ut mer om hva som var tapsårsaken i beitelag/besetninger med store tap som ikke skyldes rovdyr. Gjennom tilsynsprosjektet skulle en samle inn blodprøver av sjuke dyr og organprøver fra kadaver og analysere disse mtp Anaplasma phagocytophilum. A. phag. forårsaker sjukdommen sjodogg hos lam, og bakterien overføres av flått (Ixodes ricinus). På samlingene før tilsynet starta, ble symptomer, enkel obduksjon og prøvetaking gjennomgått. Det ble inngått avtaler om ekstra godtgjørelse til privatpraktiserende veterinærer som ville ta ut prøver. Mattilsynet påtok seg å ta en del prøver dersom det ble nødvendig og ikke gikk ut over andre oppgaver. Blodprøvene skulle analyseres for antistoff (serum-prøver) og eventuelt også PCR for nærmere bestemmelse av variant. Det ble ikke gjort mange kadaverfunn som var slik at de kunne prøvetas. Til sammen har vi 5 kadaverprøver. Vi har 48 blodprøver av sjuke dyr. Ved beitesesongens slutt ble det bestemt å ta prøver fra ulike besetninger med store tap, ca 10 prøver fra hver besetning, samtidig med innhenting av informasjon om driftsopplegg og en klinisk vurdering av dyra. Fra 3 besetninger ble det tatt ca 80 prøver fra hver, for å sammenholde med analysesvar fra fjoråret og foreta en beregning av evt vekttap på smitta dyr i forhold til ikke smitta dyr. Til sammen har vi 481 blodprøver. Alle prøvene er nå analysert mtp antistoff mot Anaplasma phagocytophilum. Kadaverprøvene og en del prøver fra sjuke dyr er sendt til Veterinærinstituttet for PCR-analyse. Resultatet så langt er: Fra besetninger der det er tatt inntil 20 prøver/besetning: Av 234 prøver som er analysert er 210 prøver (90 %) er positive (antistoff). I tillegg er det tatt ca 80 prøver fra 3 besetninger, der hhv 15 %, 65 % og 84 % er smitta. Av 34 gårder som er prøvetatt, er det bare 1 besetning som er negativ. I 25 besetninger er alle prøvene positive (100 %) I 3 besetninger er 30 % eller mindre smitta. Resten ligger mellom 65 % og 100 %. Dette viser at smitten er svært utbredt i Møre og Romsdal. I alle beitelaga er det besetninger med opp mot 100 % smitta lam. Flere av beitelaga/besetningene har over flere år hatt store tap og en del sjukdom som kan relateres til flåttbårne infeksjonssjukdommer. Men også i besetninger i høgfjellsbeita er en stor andel dyr smitta, selv om flått ikke har vært oppfatta å være noe problem. De fleste besetningene behandler forebyggende med Coopersect eller Bayticol (flått-repellent), men dette synes ikke å ha noen betydning for smitten. Forsterka tilsyn på utmarksbeite 31