Elektronisk overvåkning av sau i Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

Transkript

1 Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

2 Merkesavleseren

3 Radiobjellene

4 Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva avdekkes av årsaker til død/sykdom/skade? 2. Hvordan brukes overvåkningsutstyret i tilsynet? 3. Hvordan fungerer alarm og avlesing? 4. Hvilke tiltak settes inn som følge av tilsynet? 5. Andre forhold som kommer fram? 6. Hvilke forhold knyttet til dyras velferd på beite får en bedre oversikt over? 7. Har bruk av elektronisk overvåkning ført til mer effektiv beitebruk? 8. Hvordan vurderes økonomiske sider ved bruk av radiobjeller?

5 Problemstillinger forts. 9. Har brukerne fått god nok opplæring i bruk av utstyret? 10. Hvordan vurderes dekningsgraden av radiobjeller i ulike områder og sauebesetninger? 11. Hvordan blir informasjonen fra radiobjellene utnyttet i planleggingen og gjennomføring av tilsyn? 12. Hvilke forhold ble oppdaget, og eventuelt hvilke tiltak ble satt i verk pga. informasjon fra radiobjellene? 13. Hvordan vurderes den tapsreduserende effekten av radiobjellene? 14. Hvordan organiseres innkjøp, bruk og drifting av overvåkningsutstyret? 15. Hvordan finansieres utstyret? 16. Hvordan er samordningen mellom miljø- og landbruksforvaltningen når det gjelder bruk av overvåkningsutstyr og tilsyn med dyr på utmarksbeite?

6 Datainnsamlingen

7 Noen prioriteringer Med 16 problemstillinger og 9 datainnsamlinger: Krevende å sammenstille godt! Vi har prioritert men resten kan leses i rapporten Gode kvalitative rapporter fra fylkene Utfordringer med kvantitativt skjema

8 Tap og dokumentasjon - radiobjeller

9 Direkte effekt: Sau A: Radiobjelle på sau A -Gjenfinnes -Berges -Dokumenteres

10 Tall fra spørreundersøkelse: Sau uten radiobjelle: Sauer med radiobjelle: Alle sauer: Lam: Antall: Andelen tapte dyr: 3,9 % 1,1 % 3,3 % 13 % Andelen døde dyr som ble gjenfunnet: Andelen av gjenfunne dyr der dødsårsak ble funnet: Andelen med kjent dødsårsak som skyldes rovdyr: Andelen tapte dyr der tapsårsak kan fastslås: Andelen tapte dyr som er påvist rovdyrdrept1: 19 % 92 % 25 % 10 % 67 % 48 % 62 % 68 % 30 % 38 % 32 % 50 % 13 % 44 % 15 % 6,7 % 3,9 % 17 % 4,8 % 3,4 %

11 Indirekte effekt: Radiobjelle på sau A Flokkdyr, finner flere i samme område Sau B, C osv -Gjenfinnes -Berges -Dokumenteres

12 Utsagn fra saueeiere: Det rapporteres om funn av syke, skadde og døde lam og sauer uten radiobjelle på grunn av info fra radiobjellesystemet En berger sauer på veg mot farlige området, oppdager rovdyr Mer kunnskap om beitebruken Mer effektivt tilsyn og sanking Vil avhenge av dekningsgrad

13 Langsiktig indirekte effekt: Radiobjelle på sau A Informasjon fra bjellene brukt til å velge avlsdyr Flere sauer som beiter i områder med: -Lite rovdyrtrykk - Lite skårfeste -Høy lammevekt -Lite alveld -Med mer... Redusert tap, økt dyrevelferd

14 Utsagn fra saueeiere: Mange forventer en slik effekt og vil bruke informasjonen i avl Ideer om kombinasjon med lammevekter, kunnskap om rovdyrområder og gode beiter Kan ikke dokumenteres ennå

15 Utfordringer med bjellene

16 Hva påvirker bruks-/nytteverdi på radiobjellene

17 Hva påvirker bruks-/nytteverdi på merkesavleseren

18 Verran radiobjellelag 1023 radiobjeller til 2087 søyer alarmer (juni, juli og august) timersalarmer (72 %) timersalarmer (25 %) metersalarmer (2 %) 91 lav batterispenning (1 %) Alarmene i stor grad generert av 190 problembjeller (rekord: timersalarmer) 4 reelle alarmer -> funn av sau

19 Verran 2009: (Tabellen under er hentet fra notat 2009:18)

20 Sendere på lam Det er et savn at en ikke har lammenoder Den viktigste informasjonen fra merkesavleserne er om lam og mor holder sammen Utprøving av lammenoder i Verran et uferdig produkt

21 Flere funn: Opplæring: har fungert brukbart Kostnad: For dyrt om en må kjøpe radiobjeller selv merkesavleser er billigere Bruk: Mangfoldig... Tidsbruk: Går ned kun i sankinga men flere observerte sauer i beitesesongen

22 PS1: Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn, og hva avdekkes av årsaker til død/sykdom/skade? Det finnes sjuke og skadde dyr ved hjelp av elektronisk overvåkning i så å si alle fylkene i prosjektet. Jurbetennelse, brukket fot, skårfeste, morløse lam og alveld er noen av årsakene til sykdom/skade. Både prosjektdeltakernes egne vurderinger og det sammenstilte tallmaterialet tyder på at radiobjellene øker gjenfinningsgraden av død sau. Også merkesavleserne kan ha en viss indirekte gjenfinningseffekt. Dyrene som finnes igjen er død både av sjukdom, skade og rovdyrangrep. I utvalget vårt var 17 prosent av de tapte radiobjellesauene drept av rovdyr.

23 PS2: Hvordan brukes overvåkningsutstyret i tilsynet? Den viktigste bruksformen er å finne ut hvor sauene er for å treffe dem ved tilsyn og sanking. Alarmene brukes også, men kompliseres av hyppige feilalarmer hos mange med radiobjeller. Både GPS og kartet i webapplikasjonen brukes for å finne sauen i terrenget. Merkesavlesernes viktigste informasjon er om sau og lam holder sammen.

24 PS3: Hvordan fungerer alarm og avlesing? Det er mange tekniske/driftsmessige utfordringer med radiobjellene, noe mindre med merkesavleserne. De største problemene er mange feilalarmer og ustabil mobildekning. Likevel er brukerne av radiobjellene forholdsvis fornøyde og positive til teknologien.

25 PS4: Hvilke tiltak settes inn som følge av tilsynet? Tidlig nedsanking, innhenting av dyr på veg mot uønskede områder, nedhenting av morløse lam, berging av skårfast sau. Behandling av sjuke sauer som ble oppdaget.

26 PS5: Andre forhold som kommer fram? En vil avle på de sauene som den elektroniske overvåkningen viser at holder seg i gode beiteområder med lite rovdyr. Mange lærer nye ting om sauens beitemønster. Det er mangfold i strategiene for hvilke sauer som får bjeller, og i bruksmåtene ellers. Merkesavleserne kan brukes som effektive sankefeller om høsten.

27 PS6: Hvilke forhold knyttet til dyras velferd på beite får en bedre oversikt over? En ser av unormale bevegelser at dyr er sjuke/skadde, og om de er på veg til trafikkert veg, farlige myrområder eller andre uønskede steder. En får gjennomført mer målrettet tilsyn og får sett flere sauer på tilsynsturene. Sanking og ettersanking blir mer effektiv. Et stort flertall av fylker og prosjektdeltakere mener radiobjellene har viktige dyrevelferdsmessige sider.

28 PS7: Har bruk av elektronisk overvåkning ført til mer effektiv beitebruk? Det er ikke mer effektiv utnyttelse av beiteressurser på grunn av radiobjellene dette året, men dette er en effekt som flere forventer å få etter som de bruker informasjon fra radiobjellene i avlsarbeidet. Et eksempel som nevnes er å sammenholde lammevekter med hvor sauen har beitet for å finne de beste beiteområdene.

29 PS8: Hvordan vurderes økonomiske sider ved bruk av radiobjeller? Radiobjellene vurderes som for kostbare å kjøpe uten tilskudd, sett i forhold til verdien på dyret og dekningsbidrag pr. søye. Den økonomiske effekten av bedre tilsyn er til stede, men veier ikke opp for radiobjellens kostnader. Prosjektdeltakerne vurderer at kroner pr. år/bjelle er maks beløp som kan forsvares. Merkesavleserne er klart rimeligere pr. sau enn radiobjeller.

30 PS9: Har brukerne fått god nok opplæring i bruk av systemet? Det er gjennomført en form for felles/organisert opplæring i de fleste beitelagene. Et mindretall (16 prosent) har ikke fått opplæring og savner dette. Det har ikke vært opplæring for merkesavleserbrukerne, men de oppfatter selve systemet som enkelt å lære seg på egen hånd.

31 PS10: Hvordan vurderes dekningsgraden av radiobjeller? Det er en fordel med radiobjeller på høg andel av sauene og med merkesavlesere på flest mulig saltplasser. I prosjektet har andelen sau med radiobjelle variert mellom 5 og 100 prosent, og det er rapportert god nytte av ned til 20 prosent. Det er behov for høyere dekningsgrad for Norsk kvit sau på skogsbeite enn for spelsau/villsau på fjellet.

32 PS11: Hvordan blir informasjon fra radiobjellene utnyttet i planleggingen og gjennomføringen av tilsynet? Deltakerne i prosjektet får brukt tiden ute i terrenget mer effektivt til tilsyn, slik at de får observert flere dyr. Noen har plassert bjeller strategisk på streifende dyr. Den totale tidsbruken i beiteperioden (inkludert foran PC-en) er ikke mindre med elektronisk overvåkning. Det er store fordeler og stor tidsbesparing i sankingen. Tekniske problemer og mangel på radiobjeller til lammene virker negativ for utnytting av informasjonen fra radiobjellene.

33 PS12:Hvilke forhold ble oppdaget/tiltak satt i verk pga. informasjon fra radiobjellene? Flere har oppdaget rovdyrangrep pga. unormale bevegelser hos dyra. Det er oppdaget alveld, og noen har brukt informasjon fra systemet for å avgjøre hvor i beitet alveld oppstår.

34 PS13: Hvordan vurderes den tapsreduserende effekten? Prosjektdeltakerne er mer usikre på den tapsreduserende effekten, men de fleste har tro på en viss tapsreduserende effekt av bedre/mer tilsyn og varsel når sauer beveger seg i farlige områder. I utvalget vårt var andelen tapte sauer med radiobjelle lavere enn for sauer uten radiobjelle. Merkesavleserne blir også vurdert å ha en indirekte tapsreduserende effekt.

35 PS14: Hvordan organiseres innkjøp, bruk og drifting av overvåkningsutstyret? For det meste er det beitelag e.l. som er momsregistrert som har fått tilskudd til innkjøp av utstyr. Det er bare noen få lag som har erfaring med drifting over flere år, men det er å anbefale at modellen fra Verran vurderes.

36 PS15: Hvordan finansieres utstyret? I all hovedsak er det midler fra det nasjonale beiteprosjektet som er brukt til å kjøpe inn utstyret. I en viss grad har også miljøvernmyndighetene bidratt. Det er normalt med en egenandel, men den dekker i de fleste tilfellene bare driftskostnadene.

37 PS16: Samordning mellom miljø- og landbruksforvaltning? Få kommenterer samordningen, men i den grad det er kommentert oppfattes det som uproblematisk.