Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011

Transkript

1 Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011 Beitekonferanse Oppdal 9. feb Seniorrådgiver Gunnar Nossum Seniorrådgiver Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling

2 Disposisjon: Innledning og kontekst Om oppdraget og historikken Populært i sauenæringa Stor grad av fornøydhet blant brukere radiobjeller/lammenoder, store forventninger Utfordringer med lammenodene Erfaring Trenger framover? Radiobjellene Direkte effekter/indirekte effekter Kostnader Vurderinger av dekningsgrad og effekt Sauerase Rovdyrtrykk Streifdyr av rovdyr (ulv/bjørn) Anbefalinger for videre bruk Avrunding/spørsmål

3 Radiobjellene

4 Slik ser de ut (Telespor):

5 Foto: Blixgård

6 Hva har vi i TFoU gjort: 4 år med ulike evalueringer problemstillinger: Hvordan overvåkingsutstyret brukes i tilsyn og planlegging Tapsreduksjon, gjenfinning av døde dyr og fastslåing av tapsårsak Dekningsgrad og teknisk funksjon Dyrevelferd og tiltak som settes inn Effektivitet, tidsbruk og økonomi Opplæring, finansiering og organisering Vurdering av hvordan elektronisk overvåkingsutstyr kan nyttes i norsk beitenæring framover Rapportene finnes på

7 Fungerer lammenodene etter forventningene? Ja Nei Ikke svart på spørsmålet (skrevet andre kommentarer)

8 Hvor fornøyd er du totalt sett med bruk og effekt av radiobjeller i sesongen 2011? 16,2 5 6,3 40,1 32,5 Svært misfornøyd Misfornøyd Både og Fornøyd Svært fornøyd

9 Merkesavleseren

10 Lammenodene Foto: Blixgård

11 Lammenodene forts To utfordringer i dagens type: Innfesting av nodene stram nok om våren og ikke for stram om høsten Tett - må ikke sleppe inn vann To ønsker: Må kunne få alarm dersom søye lam kommer bort fra hverandre Peileutstyr

12 Hvordan oppfattes nytten av radiobjellene? Saueeierne er overveiende positive og de er tålmodig! Det har vært mange tekniske utfordringer Opplæring har fungert greit de fleste steder Mange mener at dyrevelferden bedres kraftig, en del mener tap reduseres.

13 Motiverende og populær teknologi! -På trass av ein del tekniske problem er tilbakemeldingane frå beitelaga positive. Utprøvinga har vore interessant og lærerik, bidrege til godt miljø og til å setje fokus på tilsyn på beite og beitevanar. (Sitat fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordanes rapport om tiltak i det nasjonale beiteprosjektet 2011) Jeg synes det er veldig spennende og interessant med radiobjeller. I år har jeg hatt sendere på om lag 25 prosent av søyene, og jeg er så fornøyd med dette at jeg ønsker å ha GPS-er på alle de 90 søyene mine hvis det er mulig. - Jeg har blant annet problemer med at flere dyr tar seg over til Nittedal og Hakadal. Der mangler det gjerder, og jeg kan ved hjelp av radiobjellene avverge konflikter med beboere og grunneiere der ved å hente hjem dyra. - Jeg vil også velge ut påsett etter hvor dyra holder seg gjennom beitesesongen, sier Ronny Bjørkdahl i Nannestad. (Sitat og bilde hentet fra Akershus Sau og Geits rapport om radiobjeller 2011)

14 Effekter av radiobjellene: Direkte effekter: For de dyra som har radiobjelle Indirekte effekter: For hele besetningen/flokken Direkte/ indirekte effekter: Direkte/ indirekte effekter: Direkte/ indirekte effekter:

15 Direkte effekter: Tapsreduksjon, gjenfinning og dødsårsak Antall: Tapsandel: Sau m/bjelle Sau u/bjelle Lam Sau m/bjelle Sau u/bjelle Lam ,1 % (36) 3,9 % (467) 13 % (3.058) 4,5 % (344) 5,1 % (1.443) 13 % (8.152) Andel tapte gjenfunnet: 92 % (33) 19 % (89) 10 % (310) 43 % (148) 29 % (415) 9,3 % (755) Andel av gjenfunne med fastslått dødsårsak: 48 % (16) 67 % (60) 68 % (210) 61 % (90) 53 % (219) 51 % (384) Andel av tapte der dødsårsak ble funnet: 44 % 13 % 6,7 % 26 % 15 % 4,7 %

16 I 2011:Omtrent like høy tapsprosent med og uten bjelle. 2010: Noe lavere med bjelle, men små tall. Liten direkte effekt på tapsreduksjon Økt gjenfinning med radiobjeller Tall fra 2011 modererer funn fra 2010 om økt gjenfinning, men samme tendens: Klar direkte effekt på gjenfinning I 2011: Noe høyere andel gjenfunne dyr med radiobjelle får fastslått dødsårsak enn uten. En viss direkte effekt på fastslåing av dødsårsak

17 Hvorfor er ikke direkte effekter 100 %? Mobildekning for dårlig (32 prosent) Teknisk trøbbel, feilalarmer, ustabilt (23-27 prosent) Gjenfinning/finne dødsårsak er av og til krevende til tross for posisjon: Vanskelig, utilgjengelig terreng (går for lang tid) Dødsårsak ikke åpenbar (ingen ytre tegn etc.) Rovdyr som hamstrer/gjemmer maten (og bjella)

18 Indirekte effekter Effekter for hele flokken/besetningen Vanskelig å måle hva skal en sammenligne med? Samme besetning året før? Tap varierer naturlig mellom år. Nabobesetninger uten bjeller? Geografiske forhold er sjelden helt like. De med store tap prioriteres ved tildeling (skjevt utvalg) Våre data er basert på erfaringer/vurderinger fra brukerne og fra Fylkesmennene

19 Minst enig i disse effektene Cirka halvparten er enig/svært enig Stor enighet om disse effektene

20 Brukerne mener: Indirekte tapsreduserende effekter gjennom effektiv sanking og bedre tilsyn Ser når dyra beveger seg til farlige/ugunstige områder (79 prosent) Forebygger høsttap (77 prosent) Ser uro i flokken som indikerer rovdyrangrep (52 prosent) Usikkerhet rundt å oppdage sykdom (18 prosent, mange svarer vet ikke).

21 Indirekte effekter for gjenfinning og klarlegging av dødsårsak Liten effekt for lam (17 prosent) En viss effekt for å finne syke/skadde/døde sauer uten radiobjelle (44 prosent)

22 Effekter av radiobjellene: Liten eller moderat direkte effekt. Omforent, men ikke tallfestet indirekte effekt

23 Effekter av radiobjellene: Klar direkte effekt gjenfinning Usikker/moderat indirekte effekt for sauer Liten indirekte effekt for lam

24 Kostnader med radiobjeller: Cirka kroner per år per radiobjelle. Innkjøp: Cirka 1700,- ekskl. mva (2012), cirka 1500,- ved tidlig bestilling og forskuddsbetaling. Forventet levetid 5 år gir ,- per bjelle/år Fylkesmannen i Nord-Trøndelag anslo 200,- per bjelle/år i totale reelle driftskostnader (2010) Abonnement etc. : 135,- per år (Telespor 2012) I tillegg: Evt. lodd/motvekt, ekstra batteri, bytte ut reservedeler, sende inn til reparasjon, kapitalkostnad

25 Brukerne vurderer dette som for dyrt til å kjøpe radiobjeller til alle dyrene Med dekningsbidrag per søye på cirka kroner (NILF/Norkap 2012) er 500 kr/år relativt mye. Ordninger med utleie av subsidierte bjeller ( kr/år) er utbredt (55 prosent), eventuelt i kombinasjon med noen egne (9 prosent). En av tre brukere har imidlertid kjøpt alle radiobjellene selv!

26 Dekningsgrad viktig Respondentene i undersøkelsen har radiobjeller på gjennomsnittlig prosent av dyrene sine Vurderer det slik at de skulle hatt cirka 50 prosent dekning (gjennomsnitt) Stor variasjon i hvor lav andel en mener gir nytte og effekter. Metodisk vanskelig spørsmål (strategiske svar, alltid best med 100 prosent osv )

27 Brukernes vurdering av dekningsgrad:

28 Ulike forhold ulike behov?

29 Rovdyrtrykk og dekningsgrad: Minste andel med bjeller (prosent): Alle (N=273) Svært store ulveproblemer (N=9) Svært store jerveproblemer (N=30) Svært store gaupeproblemer (N=17) Svært store bjørneproblemer (N=14) NB: Dette er basert på små tall (N=9-30) for de med beiteområder med svært store rovdyrproblemer (tap over 15 prosent).

30 Sauerase og dekningsgrad: Minste andel med bjeller (prosent): NKS/tyngre rase (N=153): 57 Alle (N=273) 54 Spelsau/lett rase (N=51): Basert på de som har valgt ytterpunktene (verdien 2) på skalaen Tung rase (NKS) Lett rase (f. eks spelsau) i spørreskjemaet.

31 Erfaringer fra Hedmark: Fylkesmannen i Hedmark: Det er viktigst å sette radiobjeller på dyr i prioriterte beiteområder som av og til får besøk av streifdyr av ulv/bjørn. Gjør det mulig å oppdage uforutsigbare stormassakre og begrense skadene Disse rovdyra har også et atferdsmønster der det ofte er mulig å oppdage uro i flokken via dataskjermen Også i avsidesliggende jerveutsatte områder der det er tidkrevende å føre tilsyn

32 Våre anbefalinger for videre bruk 1: Prioritering av teknologien for å maksimere tapsreduserende effekter i rovdyrutsatte områder. Fortsette dagens praksis med å prioritere beitebrukere i rovdyrutsatte områder. Spesielt bjørneområder (tar voksne sau) Områder utsatt for streifdyr, spesielt ulv og bjørn Fjellområder langt unna veg/tidkrevende tilsyn og jerveskader Høyere dekning hos Norsk kvit sau enn spelsau LAMMENODER!

33 2: Bruke radiobjeller til å utforske ukjente tapsårsaker Lære av biologer/ninas telemetriundersøkelser, bruke stikkprøveprinsippet Utstyre besetninger med store tap med mange bjeller/lammenoder for ett år lære mer om årsakene Lar flere brukere ha glede av samme sett med radiobjeller (hvert sitt år) Indirekte tapsreduserende effekt fordi en lærer om årsaker og forhold i beitet

34 3: Minimere systemets sårbarhet for dårlig mobildekning Mobildekning er i dag en skranke, systemet taper effekt i mobilskyggen Bør kunne bruke alle mobilnett i området, ikke låses til en leverandør Findmysheep.com sin lavbanesatellittløsning er spennende (men blir datatrafikken dyr?) Prioritere: Først prøves f. eks Telenors nett, deretter Netcoms nett, deretter lavbanesatellitt

35 4: Hvem skal betale? Fellesskapet (Staten/Fylkesmannen) betaler når goder vi som samfunn nyter godt av (biomangfold, matsikkerhet/selvforsyning) går ut over produksjon av bondens private goder (sauekjøtt/ull for salg) Også rekreasjonsbrukere av området nyter godt av goder som understøttes av ei fortsatt aktiv beitenæring: Kulturlandskap, mindre gjengroing, vakker utsikt fra hytta og turstien Kan en se for seg modeller der også disse gruppene er med og betaler for teknologi som motiverer og bidrar til fortsatt bruk av utmarka til matproduksjon?

36 Takk for oss!