Beitebruksplan Leksvik kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beitebruksplan Leksvik kommune"

Transkript

1 Beitebruksplan Leksvik kommune 1

2 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan for Leksvik kommune. Landbruksplanen har definert fire målsettinger for landbruket i Leksvik kommune. Hovedmålsetting nummer 2 lyder som følger: Landbruket i Leksvik skal ha en mangfoldig bruksstruktur og produksjon med fokus på økt verdiskapning og bosetting i grendene. Leksviklandbruket skal beholde sin nåværende markedsandel gjennom 1 % produksjonsøkning hvert år. Delmål Tiltak Gjennomført innen Økt opptak av fôrenheter i utmarka Lage beitebruksplan som belyser potensialet i utmark og hvordan utnytte dette 2013 Ansvarlig Landbrukskontoret, Leksvik sau og geit, Leksvik beite og sankelag Beitebruksplan for Leksvik kommune er utformet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Leksvik Sau og Geit, Leksvik Beite- og sankelag, Leksvik Skogeierlag, Leksvik Bondelag og landbrukskontoret med sekretærfunksjon. 1.2 Beitebrukens omfang og verdi I tidligere tider (før ca. 1850) ble det på gårdsbrukene tradisjonelt drevet et selvbergingsjordbruk, der naturalhusholdning var det dominerende prinsippet. Bruksarealene på gårdene var organisert som innmark og utmark, og innmarksgrensen flyttet seg med rydding, dyrking og intensiv bruk (Norderhaug m. fl. 1999, Nordby og Wagn 2007). Utmarksbeite var det viktigste fôrgrunnlaget for husdyrholdet, der prinsippet var å overvintre så mange dyr som mulig. Vanligvis foregikk både lamming, kalving og kjeing på våren, slik at dyra kunne utnytte beitet det meste av tiden de var i produksjon (Nedkvitne m. fl. 1995). Beiting i utmark har vært et viktig bidrag til norsk matproduksjon, og er det fortsatt. I tillegg leverer også beiting flere andre tjenester til samfunnet, bl.a. kulturlandskap og biologisk mangfold. Samtidig øker utfordringene knyttet til lønnsomhet og organisering i det tradisjonelle beitebruket. Vi ser av tabell 1 og figur 1 at utviklingen av antall storfe i Leksvik har økt jevnt og trutt gjennom perioden fra 2000 til i dag, men med en liten nedgang i Utviklingen fra 2000 til 2012 tilsvarer en økning på 270 % for storfe på utmarksbeite. For sau og lam svinger antall dyr på utmark noe, med en topp i 2003, med 3957 sau og lam på utmarksbeite. Utviklingen av sau og lam på beite fra 2009 til 2014 tilsvarer en økning på 35 %. 2

3 Tabell 1: Utviklingen av antall dyr på utmarksbeite i Leksvik kommune fra 1974 til Ant. Søkere med storfe Ant. kyr Ant. Andre storfe Totalt storfe 500 1) Ant. Søkere med sau Ant. Voksne sau ) Ant. Lam Totalt sau/lam Ant. Geiter Ant. Hester ) Antall ukjent, sannsynlig antall ca ) Sau og lam Storfe Sau Geit Hest Figur 1: Utviklingen av antall dyr på utmarksbeite i Leksvik kommune fra 1974 til

4 Det opplyses i en søknad om kommunalt engasjement fra Leksvik Beite og Sankelag fra 1996 at det er dekar utmarksbeite i Leksvik kommune, og at beitebehovet den gang var på dekar. I området Søndre Røstadlia er det undertegnet vedlikeholdserklæring for sperregjerde. I perioden 1997 til 2004 ble det bygd ca. 32 km med nytt sperregjerde i Leksvik. De totale kostnadene lå på ca. kr ,-, fordelt på halvparten utbetalte tilskudd og halvparten dugnadsinnsats. Etter år 2004 er det satt opp 5-6 km med gjerde, i tillegg er det noe eldre gjerder som fortsatt vedlikeholdes. Totalt ligger det på rundt 40 km med sperregjerder i Leksvik kommune. Tabell 2 og 3 viser verdien av forenheter hentet i utmark for årene 1994 og Tabell 2: Verdien av forenheter som ble hentet i utmark i Forenheter på utmarksbeite: 3366 sau/lam 105 dager 1,0 Fem á kr. 3,00 kr ,- 321 geit/kje 80 dager 1,0 Fem á kr. 3,00 kr ,- 336 storfe 85 dager 4 Fem á kr. 3,00 kr ,- kr ,- Tabell 3: Verdien av forenheter som ble hentet i utmark i Forenheter på utmarksbeite: 3618 sau/lam 105 dager 1,0 Fem á kr. 3,00 Kr ,- 60 geit/kje 80 dager 1,0 Fem á kr. 3,00 Kr ,- 923 storfe 85 dager 4 Fem á kr. 3,00 kr ,- kr ,- Tabell 4 og 5 viser verdien av produksjon av melk, kjøtt og ull fra beitedyr i årene 1994 og Tabell 4: Verdien av produksjon av melk, kjøtt og ull i Samla produksjon av beitedyr: Sau/lam kg ull kr ,- Sau/lam kg kjøtt kr ,- Storfe kg kjøtt kr ,- Geit kg melk kr ,- kr ,- Tabell 5: Verdien av produksjon av melk, kjøtt og ull i Samla produksjon av beitedyr: Sau/lam kg ull kr ,- Sau/lam kg kjøtt kr ,- Storfe kg kjøtt kr ,- Geit (2013) kg melk kr ,- kr ,- 4

5 1.3 Dagens organisering Leksvik Bygdealmenning er en privat eiendom som eies av ca. 200 jordbrukere i Leksvik kommune. Mange av eierne bruker arealer på eiendommen til beite eller til seterhold for husdyr. Eiendommens arealer utgjør ca. 25 % av kommunens totalareal (leksvikba.no). Leksvik Bygdealmenning består av daa. Leksvik Sau og geit og Leksvik Beite- og sankelag har felles styre, med ulik leder. Leksvik Sau og geit er en medlemsorganisasjon for saue- og geitebønder i Leksvik kommune. Laget ble stiftet i 1948 og har ca. 30 medlemmer, både aktive og passive. Hovedoppgaven er å ivareta småfeholdernes interesser: - Avls- og utviklingsarbeid - Utmarks- og beitebruk - Gjeterhundprosjekt - Sosiale arrangementer - Rovdyrproblematikk - Lammering- samsending av slaktedyr Leksvik beite- og sankelag ble etablert i 1994/95 og har per i dag 15 aktive medlemmer. Nord-Trøndelag Radiobjellelag leier ut radiobjeller til ulike beitelag i hele fylket. Leksvik beite- og sankelag leier omtrent 220 radiobjeller årlig. 1.4 Betydning for kulturlandskapet og biologisk mangfold Beiting har i de aller fleste tilfeller en positiv innvirkning på kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet. Husdyrbeiting har vært en naturlig del av økosystemet i flere tusen år. Mange arter har tilpasset seg beiteskapte miljø og er avhengig av fortsatt beiting. På grunn av redusert høsting i utmark er en ganske høy andel av disse i tilbakegang som følge av gjengroing. Naturvern, forvaltning og landbruk burde derfor ha sterke felles interesser i å opprettholde beitebruken i utmark (http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2010/biologisk_mangfold_og_husdyrbeiting_i_utmark/new sitem). 5

6 Figur 2. Viktige naturområder i Leksvik merket med rødt (naturbase.no). 1.5 Beitegrunnlaget og beitekapasitet På landsbasis i dag høster beitedyr 300 millioner forenheter (FEm) i utmarka hvert år. Fôr hentet i utmark har en verdi på opp imot 1 milliard kroner (www.nsg.no). Til sammenligning ble det i 1939 høstet 738 millioner FFE (energimålt feitingsfôreining, nesten samme som FEm) på landsbasis (Nedkvitne m. fl., 1995). Ut i fra tallene fra 1994 er det dekar som er å betegne som utmarksbeite i Leksvik kommune. Med tanke på antall år siden 1994 og den gjengroingen som foregår, anslår vi at dagens utmarksbeiteareal ligger på rundt dekar. Dette tilsvarer om lag 2,8 millioner FEm som kan hentes i utmarka, noe som har en verdi på ca. 7 millioner kroner. (Pris per Fem satt til kr. 2,50.) Yngve Rekdal, skog og landskap, hevder at på utmarksbeiter av høy kvalitet er det kapasitet til sau per km 2, mens på utmarksbeiter av mindre god kvalitet er det en kapasitet på sau per km 2. Hvis man regner på kapasiteten for beiting med sau, vil Leksvik sine utmarksbeiter kunne romme sauer (fordelt på halvparten av beitearealet som godt beite, og halvparten som mindre godt). Til sammenligning beitet 3618 sau/lam, 60 geiter og 923 storfe på utmark i 2014 (minimum 5 uker). 6

7 2 LOVVERK OG RAMMER Det er flere aktuelle lover som må tas i betraktning når det kommer til gjerdehold, beiterett, dyrevelferd og tilskudd. I dette kapittelet nevnes formålene med noen av de viktigste lover og forskrifter. 2.1 Jordloven Jordloven har til formål å legge til rette for at arealressursene kan brukes på en mest mulig tjent måte for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Et samfunnstjenlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Forvaltninga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. 2.2 Beiteloven Beiteloven, lov om ymse beitespørsmål av 16. juni 1961 viser til ansvaret for husdyr (hest, storfe, gris, sau, geit og fjærfe). Eier eller innehaver er ansvarlig for skade som husdyr volder på avling og annen eiendom når disse kommer inn på et område hvor de ikke har rett til å være. Ansvaret kan reduseres eller falle bort dersom skadelidte har medvirket til skaden, især ved å vanskjøtte gjerdeplikt. 2.3 Grannegjerdeloven Det er i praksis først ved uenighet om gjerdeholdet at grannegjerdeloven kommer til anvendelse. Loven gjelder ikke dersom eksempelvis lokal sedvane, hevd eller alders tids bruk bestemmer en annen gjerdeordning. 2.4 Dyrevernloven Formålet med dyrevernloven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. 2.5 Viltloven Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. 2.6 Hundeloven Loven har til formål å bidra til å fremme et hundehold som varetar hensyn til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. Den gir regler for hvordan hundeholdet skal utøves av den enkelte for å vareta slike hensyn. Videre gir loven regler for hvordan enkeltpersoner og det offentlige kan forholde seg til hundehold som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. 7

8 2.7 Forskrift om tilskudd til organisert beitebruk For å redusere gjengroing av utmark og redusere tap av dyr på utmarksbeite, gis det tilskudd til drift av beitelag som utfører organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beitelag. Beitelaget må være godkjent av Fylkesmannen og registrert i Brønnøysundregistrene, enhetsregisteret. Ordningen gjelder for beitelag med sau, geit, hest og storfe som beiter i utmark i minst fem uker. Dyr som melkes er ikke berettiget tilskudd, men sinkyr og -geiter er inkludert. 2.8 Forskrift om transport av levende dyr Formålet med forskriften er å sørge for at dyr under transport behandles godt og beskyttes best mulig. 2.9 Almenningsloven Bygdeallmenning er allmenning hvor eiendomsretten tilligger minst halvparten av de jordbrukseiendommer som fra gammel tid har bruksrett i allmenningen. 8

9 3 PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER 3.1 Gjerdehold - Manglende gjerder i enkelte områder o Nyveien Kråkmo Skaugdalen deler et beiteområde (størst mangel) Søke Vegvesenet om flytting av ferist o Fra Storlia til Tømmerdalsvatnet o Skaugdalen (mangler gjerder ved Alseth Finli Bergmyran) - Flere områder uten beitebrukere - Alle som eier mot utmark har gjerdeplikt o Praksis i dag at beitebrukerne tar ansvar for gjerdeholdet - Ulik innsats fra beitebrukerne i forhold til gjerdehold - Nødvendig å bruke næringsfondet aktivt - 50 % tilskudd fra Fylkesmannen for oppsetting av sperregjerder, sanketrø o.l. - Storfe i utmark o Nødvendig med strøm o Ved mer storfe i utmarka bør det settes opp flere gjerder 3.2 Rovvilt - Utfordring med tap til kongeørn og gaupe 3.3 Gjengroing tap av biologisk mangfold - Stier og traktorveier gror igjen - Arbeid med stier og skilting pågår 3.4 Andre næringsinteresser - I skognæringa var geita et problem, med det anses ikke som et problem lenger. - Stor dyretetthet kan gi en utfordring i nye plantefelt. - Grinder/ferister på skogsbilveger. Ferister blir ødelagt ved kjøring med skogsbiler. Det må legges noe over før feristene passeres. 3.5 Friluftsinteresser - Ødelagte biler/speil (spesielt ved storfe) - Bør være inngjerdede parkeringsplasser ved hytteområder og turområder o Leksvik Bygdealmenning - Hytteeier ansvarlig for å sikre bygningsmassen for dyr - I Leksvik Bygdealmenning er det ikke tillatt å gjerde inn nye hytter - Potensiale til økt hyttemarked o Økt inntekt til kommunen o Økt inntekt til bygdealmenningen o Rom for nytenking - Manglende mobilforhold i noen områder o Utfordring ved bruk av radiobjeller 9

10 4 TILTAKSDEL Tabell 6. Tiltaksplan for beitebruken i Leksvik kommune. UTFORDRING HVORFOR TILTAK ANSVARLIG HVORDAN Manglende Leksvik Beite- og sperregjerder og Sankelag () sanketrøer 1) Gjerdehold Rovvilt Gjengroing Næringsintere sser Friluftsinteres ser Mobildekning Ulik innsats fra beitebrukere ved gjerdehold Eksisterende gjerder ikke konstruert for storfe i utmark Områder uten beitebrukere Manglende/ dårlige ferister Tap til kongeørn/gaupe Traktorveier og stier gror igjen Ferister ødelegges ved skogsbilkjøring Bruk av private veier i sauesankinga Ødelagte biler og bilspeil Beitedyr nær hyttene Bruk av radiobjeller krever mobilnett Avtaler med grunneiere, planlegge nye gjerder. Ansvarlig person i de ulike områdene. Sette opp manglende sperregjerder og sanketrøer. Motivere til dugnad, leie inn arbeidskraft Krever god planlegging: Strømgjerder Egne utmarkstrøer Gjerdehold på dugnad/leie inn. Rekruttering Flytte feristen ved Kråkmo. Innkjøp av elektrisk felås. Radiobjeller e.l. Økt tilsyn tilskudd til forbyggende tiltak (FMNT) Rydde og merke stier Oppfordre til å beskytte ferister før passering Inngå avtale om betaling av veibruk fra Inngjerdede parkeringsplasser ved hytte- og turområder Beitebrukerne () Beitebrukerne med storfe Kommunen Kommunen Beitebrukerne LSG Kommunen Frivilligsentralen Skogeierlaget Skogentreprenør Veilagene Leksvik Bygdeallmenning og aktive grunneiere søker om tilskudd fra FMNT, Bygdealmenningen og næringsfondet søker om tilskudd fra FMNT og næringsfondet Søke SMIL-midler Søke næringsfondet og Vegvesenet om midler Leie radiobjeller Føre jevnlig tilsyn FKNT midler til merking av tursti Formidle tiltak til skognæringa betaler veikort for aktuelle veier bruker v. tilsyn/sanking Samarbeid mellom hytteeiere og grunneiere i aktuelle områder Sikre bygningsmassen Hytteeier Sikre bygninger slik at dyr ikke setter seg fast/ skader seg. Bedre mobilforhold Satellittsendere (Find my sheep) Oppmåling av dekningsgrad i -16 Kommunen LSG Midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak til innkjøp av Find my sheep 10

11 1) Oversikt over eksisterende sanketrøer og hvor det er behov for nye sanketrøer: Juvassetran Liasetran Meskogen Svellestjønna Rolisetran Meltinglia Tømmerbakken Holmåsen Stubsve Røstadsetra Bjørvikdalen Storlia fantes tidligere, behov i dag Elvevatnet strategisk plass her trengs det sanketrø Ellers benyttes setertufter ved behov Tabell 6 viser en konkretisering av tiltak overfor de problemstillinger og utfordringer som er avdekket. Arbeidsgruppen mener det er viktig å sette inn tiltak der det gjør mest nytte. Et av de viktigste punktene i tiltaksplanen er utfordringene med manglende sperregjerder. Her er det derfor behov for en ansvarlig person (en arbeidsleder) for hvert område. Leksvik beite- og sankelag setter opp de ansvarlige. Styret i og arbeidslederen gjør avtaler med aktuelle grunneiere, lager en plan over gjerdetrasé, kostnader og tidsperspektiv. Videre søkes det om midler gjennom organisert beitebruk til FMNT, næringsfondet og Leksvik Bygdealmenning. Gjerdehold i retning Kråkmo har vært mangelfullt, og dette har ført til en del konflikter i området. Kommunen tar initiativ til å få Vegvesenet på banen, slik at en avtale om plassering og vedlikehold av ferist kommer på plass. Gjerding prioriteres i dette området, i tillegg til området Storlia til Tømmerdalsvatnet og i Skaugdalen i samarbeid med Rissa Beitelag. Planlagte gjerdetraséer er vist i vedlagt beitebrukskart for Leksvik. Videre har det vært en del utfordringer knyttet til bruken av private veier i løpet av beitesesongen, og spesielt i sankingen på høsten. Beitebrukerne trenger tilgang på mange private veier i sauesankinga, og ønsker derfor å kjøpe rett til bruk av vei på alle aktuelle veier før beitesesongen setter i gang. Leksvik beite- og sankelag gjør avtaler om bruk av aktuelle veier med de ulike veilag o.l. i kommunen før beitesesongen starter. 5 KARTDEL Eksisterende gjerdetrasé og sanketrøer, samt planlagte gjerder og sanketrøer er inntegnet i elektronisk kart. Kartet oppdateres ved behov. Beitebrukskart for Leksvik kommune 2015 er vedlagt beitebruksplanen i A3-format. 11

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),

Detaljer

Møteinnkalling. Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Møteinnkalling. Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utvalg: Planutvalget Leksvik Møtested: Rissa Rådhus, Storsalen Møtedato: 29.09.2016 Tid: 09:00 Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Konflikt pga. mangelfull planlegging. Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.

Detaljer

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten

Detaljer

Organisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland

Organisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden (litt av toppen og bunnen), det må passe mellom tykk fargelinje

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12: Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering

Detaljer

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Rett og plikt til gjerdehold Fagmøte om gjerding Vinstra 24. mars 2015 advokat Heidi Anita Skjærvik 1. Innledning Store endringer - Endringer i jordbruket - Endringer i regelverket

Detaljer

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 24.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort.

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort. LEKA KOMMUNE Dato: 22.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF. Møtedato: 09.02.2016 Tidspunkt: 14:00-16:30 Møtested: Rådhuset, Kristoffer Uppdal

MØTEPROTOKOLL. Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF. Møtedato: 09.02.2016 Tidspunkt: 14:00-16:30 Møtested: Rådhuset, Kristoffer Uppdal MØTEPROTOKOLL Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF Møtedato: 09.02.2016 Tidspunkt: 14:00-16:30 Møtested: Rådhuset, Kristoffer Uppdal Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for

Detaljer

Gjerdehold i inn- og utmark

Gjerdehold i inn- og utmark Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak 96 % Beitelandet Norge 4 % Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder.

Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder. GAUSDAL FELLESDRIFT Liomseter-,Revsjø-og Tortjønnhamninga Adresse: Klara Karlsen Treahøgda 562 2652 Svingvold 10.08.2015 Langsua Nasjonalparkstyre. Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Radiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Radiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Radiobjelleprosjekt i Sør-Trøndelag Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Bakgrunn Økende tap i organiserte beitelag Redusert dokumentasjon av tapsårsak

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro!

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro! Reindriftsloven konsekvenser for landbruket 1 Vi får Norge til å gro! Utgangspunkter Reindriftsrettens og bufebeiterettens grunnlag: Læren om at reindriftsretten kun er hjemlet i loven er nå en forlatt

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Søgne kommune Arkiv: 19/3 Saksmappe: 2013/1629-4751/2014 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 04.02.2014 Saksframlegg Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra

Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra Nr. 2 revidert 01.06.2016 Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra Nannestad Sau og Geit SANKELAGET - Tlf. 906 90 838 www.nsg.no/akershus/nannestad Dette dokumentet er sendt til: Almenningsdrift

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske

Detaljer

Fagtur i Utmarksrådet - Norsk Sau og Geit august 2012

Fagtur i Utmarksrådet - Norsk Sau og Geit august 2012 1 Møtetid: Lørdag 11. 12. august 2012 Møtested: Sogn og Fjordane Følgende deltok: Tone Våg, Ove Holmås, Karoline Salmila og Kari Anne Kaxrud Wilberg; deltok som sekretær og saksbehandler. Kjetil Granrud

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solgunn Barsleth som sørger for innkalling

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE 2016 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xx Innhold 1.Innledning... 4 2. Bruken av utmarksbeite i Gausdal... 5 2.1 Dyr på utmarksbeite... 5 2.2 Organisering og tilsyn... 6

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

- For deg som er opptatt av småfe

- For deg som er opptatt av småfe - For deg som er opptatt av småfe Visste du at: Vi har hatt sauehold i Norge siden bronsealderen. Norske sauer produserer årlig 4.500 tonn ull med en førstehåndsverdi på 250 millioner kroner. Det er rundt

Detaljer

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 20.10.2015 Jordskifteretten 1 Nedre Buskerud jordskifterett 3 saksbehandlere

Detaljer

Mange utfordringar med meir beiting

Mange utfordringar med meir beiting Mange utfordringar med meir beiting Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der knapt 4% av

Detaljer

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd

Detaljer

Gjerderett og beiterett

Gjerderett og beiterett Gjerderett og beiterett Landbruksdepartementet har hvert år mange spørsmål knyttet til gjerderett og beiterett. Det er derfor utarbeidet en enkel innføring i de sentrale bestemmelsene på dette området,

Detaljer

Sjusjøen i endring - Pihl AS

Sjusjøen i endring - Pihl AS Sjusjøen i endring - Pihl AS Kort om Pihl AS Utviklingen av Sjusjøen - status pr i dag Utvikling og planer Beiteproblematikk Offentlige virkemiddelapparat Pihl AS i Ringsaker - Historien Situasjonen rundt

Detaljer

Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan

Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan Motorferdsel 1) Utkjøring av saltstein 2) Gjerdevedlikehold 3) Henting av sjuke & døde husdyr 4) Skadefelling av rovdyr 5) Utkjøring av lokkefór 6) Vedlikehold

Detaljer

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE 2016-2021 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xx Innhold 1.Innledning... 4 2. Bruken av utmarksbeite i Gausdal... 5 2.1 Dyr på utmarksbeite... 5 2.2 Organisering og tilsyn...

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold OSLO 05.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Retten OMFATTER TO FORHOLD: 1) HOVEDREGEL 2) BEGRENSNINGER I RETTEN

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1 Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret

Detaljer

Foto: Marie Skavnes. Beitebruksprosjektet i Oppland

Foto: Marie Skavnes. Beitebruksprosjektet i Oppland Foto: Marie Skavnes Beitebruksprosjektet i Oppland Rapport 2009-2012 www.fylkesmannen.no/oppland facebook.com/fylkesmannenoppland Foto: Sidsel Røhnebæk 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1 STYRINGSGRUPPAS

Detaljer

EVA LAUGSAND, FRADELING AV TOMT TIL GAMMEL HUSMANNSPLASS, GNR 70/3 - HUSTAD

EVA LAUGSAND, FRADELING AV TOMT TIL GAMMEL HUSMANNSPLASS, GNR 70/3 - HUSTAD Arkivsaknr: 2015/422 Arkivkode: 70/3 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato EVA LAUGSAND, FRADELING AV TOMT TIL GAMMEL HUSMANNSPLASS, GNR 70/3 - HUSTAD Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Arkivsaksnr.: 10/1871-1 Arkivnr.: GNR 51/97 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Hjemmel: Konsesjonsloven

Detaljer

Regional samling april/mai 2014

Regional samling april/mai 2014 Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 13.03.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18.

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter

Detaljer

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid Erling Skurdal, Nortura 2012: Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid 18.11.2013 1 96 % Beitelandet Norge 4 % 1 Beitebruken i Norge 4-5.000

Detaljer

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG)

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG) Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Saksbehandler: Karoline Salmila Telefon: 984 71 193 E-post: ks@nsg.no Vår referanse: 12/1130/06_høring Deres referanse: 2012/14642

Detaljer

Nordland - og veien videre. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB

Nordland - og veien videre. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB Nordland - og veien videre Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB FKT-prosjektet Rovvilt Sau Formål: Forebygge og dempe konfliktene Samarbeid mellom NSG, NB og NBS Finansiering: FKT sentralt

Detaljer

Norges Bondelag og reindrifta

Norges Bondelag og reindrifta Norges Bondelag og reindrifta Hva har Norges Bondelag engasjert seg i? 1 Vi får Norge til å gro! Lovfeste rettigheter 1977: Utvalg for å se særskilt på gjeldende rettsforhold for bønder og den øvrige lokalbefolkning

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 L Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandlr Innvalgsteiefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedsvar)

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune

Kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.02.2013 12025/2013 2010/9914 K44 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/16 Komite for plan, næring og miljø 07.03.2013 Bystyret 21.03.2013 Kommunal

Detaljer

Greibrokk og Mostøl er oppnevnt av Aust-Agder sau og geit. Foss og Kismul er oppnevnt av Fylkesmannens landbruksavdeling.

Greibrokk og Mostøl er oppnevnt av Aust-Agder sau og geit. Foss og Kismul er oppnevnt av Fylkesmannens landbruksavdeling. Organisert beitebruk Utvalget for organisert beitebruk har i 2014 bestått av: Leder: Gunnar Eivind Greibrokk, Evje og Hornnes Tor H.Mosøl Morten Foss, Arendal Sekretær: Lisbeth S. Kismul, FMLA Greibrokk

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer