Møteinnkalling. Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Planutvalget Leksvik Møtested: Rissa Rådhus, Storsalen Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Saghaug Ordfører LE-H Bjørnar Buhaug Varaordfører LE-SP Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Knut Ola Vang Medlem LE-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket Politiske saker: PS 40/16 Gbnr.38/2. Aksel Talmoaune. Deling av eiendom. PS 41/16 Gbnr.86/5 Frode Oxaas - Utvidelse av hytte - Dispensasjon fra byggeforbud i LNF-område i kommunedelplan PS 42/16 Beitebruksplan for Leksvik kommune PS 43/16 Gbnr. 107/21 Valstad Hilde - Uthus - Dispensasjon fra bestemmelse i kommunedelplan for Seter/Hindrem PS 44/16 Gbnr. 32/71 - Macionis Andrius - Utvidelse av garasje - dispensasjon fra bestemmelsen om byggeforbud i LNFområder -2-

3 -3-

4 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 1718/38/2 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 40/16 Planutvalget Leksvik Saksbehandler: Nils Alvin Hindrum GBNR.38/2. AKSEL TALMOAUNE. DELING AV EIENDOM. Vedlegg 1 Kart Sakens bakgrunn og innhold: Saken gjelder deling av driftsenheten Talmoaunet, gbnr. 38/2, hvor det søkes fradelt en skogteig på 21,7 dekar. Erverver er Even Killingberg. Ervervet er konsesjonspliktig. Saksdokumenter: Delingssøknad, Kart Kopi av kjøpekontrakt. Nabovarsel Lovgrunnlag: Jordloven: 12. Plan- og bygningsloven: Vurderingsgrunnlag: Rundskriv M-1/2013. Parsellen: Den omsøkte parsellen er på 21,7 dekar, herav 20,3 da. middels bonitet skog og 1,4 dekar veggrunn. Skogen på teigen er uthogd. Eiendommen Talmoaunet, har i flg. gårdskart dette arealgrunnlag: Fulldyrka jord: 27,3 da. Beite: 1,8 da. Sum jord: 29,1 da. Skog: Produktivt areal: 85,8 da. Uproduktiv skog: 3,8 da. Sum skog. 89,6 da. Myr: 61,2 da. Sum annet areal: 61,2 da. Tun veger: 4,6 da. -4-

5 Sum eiendommen: 184,5 da. Drift på eiendommen er bortleie av jorda. Eiendommen er bebodd. Vurdering: Aksel Talmoaune vil selge den omsøkte teigen til Even Killingberg. Killingberg har fra før kjøpt naboteigen, del av gbnr. 38/4. Killingberg driver aktivt husdyrhold på sin eiendom gbnr. 30/6, og har samtidig stor interesse for skog. Når driftsenheter søkes delt, kan søknaden tilrås i det tilfelle at det er en større fordel for den eiendom som får arealet tillagt, enn ulempen for avgivende eiendom. I denne saken fradeles skogteigen en relativ passivt drevet eiendom og tillegges en eiendom i aktiv drift. I så måte kan rådmannen tilrå søknaden. Oppsummering: Rådmannen kan ikke se at det er forhold ved denne saken, som skulle tilsi at søknaden ikke kan tilrås. Areal går ikke ut av drift, men tillegges en eiendom med en aktiv bruker. Delinga gir en god driftsmessig løsning. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12, og plan- og bygningslovens 26-1 fradeles en skogteig på 21,7 dekar av eiendommen gbnr. 38/2, som omsøkt. Teigen tillegges eiendommen gbnr. 30/6. Rådmannen gis fullmakt til å behandle etterfølgende konsesjonssak, etter delegert fullmakt. -5-

6 -6-

7 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 1718/86/5 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 41/16 Planutvalget Leksvik Saksbehandler: Anne Lise Sætre GBNR.86/5 FRODE OXAAS - UTVIDELSE AV HYTTE - DISPENSASJON FRA BYGGEFORBUD I LNF-OMRÅDE I KOMMUNEDELPLAN Vedlegg 1 Dispensasjonssøknad s. 1 2 Dispensasjonssøknad s. 2 3 Situasjonskart 4 Gbnr. 86/5 - Søknad om dispensasjon for utvidelse av hytte. Fylkeskommunens uttalelse 5 Gbnr. 86/5 - Uttalelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel LNF for utvidelse av hytte med tilbygg 86/5 Leksvik Fylkesmannens uttalelse Sakens bakgrunn og innhold: Eier av gbnr. 86/5 i Leksvik ønsker en utvidelse av hytta på sin eiendom. Tilbygget på 12,0 m 2 som skal plasseres i bakkant av hytta skal benyttes som soverom, og det søkes i tillegg om å få bygge veranda på 18,0 m 2 på østsiden av hytta. Eiendommen ligger innenfor LNF-område med byggeforbud i kommunedelplan for Blankbygda. Vurdering: Det er i utgangspunktet ei lita hytte og utvidelsen vil føre til mer bruk og økt komfort. Til Plan- og bygningslovens 19-1 Det er innsendt grunngitt søknad om dispensasjon. Naboer er varslet og det er ikke innkommet noen merknader til varselet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune har fått saken til uttalelse. Til Plan- og bygningslovens 19-2 Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon med vilkår. Dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt, kan det ikke gis dispensasjon. -7-

8 Fordelene med å gi dispensasjon må i tillegg være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Regionale myndigheter har ikke spesielle merknader til saken. I denne saken vil ikke hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene for tiltakshaver er etter rådmannens vurdering klart større enn ulempene. Det er derfor grunnlag for å kunne gi dispensasjon fra det generelle byggeforbudet som er gitt for LNF-områder i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra bestemmelse 3.1. tilhørende kommunedelplan for Blankbygda som sier at det ikke er tillatt med spredt bolig- eller fritidsbebyggelse innenfor LNF-områder. 2. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-1 gis det tillatelse til oppføring av et tilbygg på 12,0 m 2 som skal benyttes som soverom og oppføring av veranda på 18,0 m 2 som omsøkt. 3. Tiltaket krever ikke ansvarsrett. Tiltakshaver har selv ansvaret for at arbeidene blir gjennomført i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Kontroll Det forutsettes at kontroll foretas i samsvar med foretakets eget system og kontrollplaner for viktige og kritiske områder. Kontrolldokumentasjon skal oppbevares i foretaket og fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig ved kommunens tilsyn. Ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse Tiltaket må ikke tas i bruk før det foreligger ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse, jfr. Plan- og bygningslovens Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest utstedes på bakgrunn av sluttkontroll utført av kontrollansvarlige samt framlagte kontrollerklæringer. Det beregnes ikke gebyr for utstedelse av ferdigattest. Bortfall av tillatelse Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at igangsettingstillatelse er gitt, faller tillatelsen bort, jfr. plan- og bygningslovens Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Bruksendring Bygningen eller del av denne må ikke tas i bruk til annet formål enn denne tillatelsen forutsetter, jfr. Plan- og Bygningslovens 20-1 pkt. d. Gebyrer Faktura for saksbehandlingsgebyr vil bli utsendt separat. -8-

9 Klageadgang Kommunen har fattet vedtak som gjengitt ovenfor, jfr. forvaltningslovens 28 Vedtaket kan påklages til Leksvik kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag da brevet kom fram til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket. Den skal være undertegnet, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for kommunen om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne meldingen kom fram. Forvaltningslovens inneholder bl.a. bestemmelser om adgangen til å forlenge klagefristen og om adgangen til å påklage vedtaket i de tilfeller klagefristen er oversittet. -9-

10 -10-

11 Leksvik kommune 7120 LEKSVIK Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 29619/2016/1718 /86/5/2ASA 16/ Sigurd Kristiansen Leksvik - Søknad om dispensasjon for utvidelse av hytte på eiendommen gnr 86 bnr 5 - Fylkeskommunens uttalelse Nord-Trøndelag fylkeskommune har behandlet saken som plan-, friluftsliv- og kulturminnemyndighet og vi har følgende merknader: Plan- og friluftslivsforhold: Vi har ikke regionale merknader til søknaden. Kulturminner: I brev til kommunene datert og , orienterte vi om hvilke saker vi prioriterer å gi uttalelse til: tiltak som kommer nærmere enn 100 meter fra registrerte automatisk freda kulturminner vesentlige endringer og rivning på bygninger og anlegg eldre enn 1850, jfr kml 25. Vi forutsetter at kommunen har avklart om noen av disse punktene gjelder for denne saken, og vi prioriterer derfor ikke å undersøke denne saken nærmere. Vi viser videre til at synlige automatisk fredete kulturminner og bygninger eldre enn 1900 er systematisk registrert. Disse registreringene finnes i og Vi har ingen ytterligere merknader til saken, jf. Kulturminneloven 9. Denne uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner og heller ikke tiltak og kulturminner i sjø. For slike saker bes det ta kontakt med hhv Sametinget og NTNU/Vitenskapsmuseet. Kulturminner som oppdages under arbeidet skal meldes til kulturminnemyndigheten, og tiltakshaver skal stanse arbeidet, jf. Kultur-minneloven 8.2. Kontaktperson kulturminner i NT fylkeskommune: Inger Marie Kimo, tel Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Avdeling for kultur og regional utvikling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

12 Vennlig hilsen Karl-Heinz Cegla Funksjonsleder Plan og kulturminner Sigurd Kristiansen Rådgiver Plan og friluftsliv Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sametinget - Sámediggi Statens Vegvesen Region midt 2-12-

13 3-13-

14 Leksvik kommune Kommunehuset 7120 Leksvik Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2016/5466 Deres ref.: 29619/2016/1718/86/5/2ASA Uttalelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel LNF for utvidelse av hytte med tilbygg 86/5 Leksvik Fylkesmannen viser til oversendelse av Saken gjelder utvidelse av hytte med tilbygg på gbnr 86/5 i Leksvik kommune. Det søkes om tilbygg på 12 m2 og terrasse på 18 m2. Eiendommen ligger innenfor LNF-område med byggeforbud i kommunedelplan for Blankbygda. Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger som etter dette har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen har ut fra hensynet til regionale og nasjonale landbruksinteresser ingen merknader til søknaden. Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen har ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser ingen merknad til søknaden. Vi minner om at kommunen selv har ansvar for å ta lokale miljøhensyn og vurdere saken etter prinsippene i naturmangfoldloven. Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap: Vi har ingen merknad til søknaden. Reindriftsavdelingen: Reindriftsavdelingen har ingen merknad til søknaden. Med hilsen Anne Sundet Tangen (ef) Assisterende miljøverndirektør Maia Vardenær Seniorrådgiver Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Maia Vardenær 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntmva@fylkesmannen.no -14-

15 Side 2 av 2 Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Svein Bjørk Miljøvernavdelingen: Maia Vardenær Kommunalavdelingen: Hilde Tyldum Stordahl Reindriftsavdelingen: Elsemari Iversen Kopi til: Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER -15-

16 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: V06 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 42/16 Planutvalget Leksvik Saksbehandler: Trine Bjørnerås BEITEBRUKSPLAN FOR LEKSVIK KOMMUNE Sakens bakgrunn og innhold: Beitebruksplan for Leksvik kommune er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Leksvik Sau og Geit, Leksvik beite- og sankelag, Leksvik Skogeierlag, Leksvik Bondelag og landbrukskontoret med sekretærfunksjon. Beitebruksplanen ble listet opp som et tiltak i Landbruksplan for Leksvik kommune Den har til hensikt å belyse potensialet i utmarka og hvordan dette kan utnyttes, synliggjøre felles interesser og konflikter i utmarka, samt foreslå konkrete tiltak som styrker beitebruken og reduserer konflikter. Beitenæringa i Leksvik kommune er i vekst, og beitebruksplanen vil fungere som en rettesnor for utviklinga i beitenæringa framover. Beitebruksplanen har vært ute på offentlig høring i fire uker. Det er kommet fire innspill i løpet av høringsprosessen. Alle innspill er gjennomgått og vurdert av arbeidsgruppen og Landbruksrådet. Beitebruksplanen legges nå frem med endringer og presiseringer gjort ut fra de fire høringsinnspillene. Alle endringer fremkommer av vedlagt oversikt over innspill i saken. Vurdering: Beitebruksplanen har vært ute på offentlig høring etter vedtak i Formannskapet Høringsuttalelsene er nå gjennomgått og vurdert, og det som ble ansett som relevant er hensyntatt i planen. Rådmannens innstilling: Formannskapet godtar planen som den er framlagt. -16-

17 Beitebruksplan Leksvik kommune Beitebruksplan for Leksvik kommune

18 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan for Leksvik kommune. Landbruksplanen har definert fire målsettinger for landbruket i Leksvik kommune. Hovedmålsetting nummer 2 lyder som følger: Landbruket i Leksvik skal ha en mangfoldig bruksstruktur og produksjon med fokus på økt verdiskapning og bosetting i grendene. Leksviklandbruket skal beholde sin nåværende markedsandel gjennom 1 % produksjonsøkning hvert år. Delmål Tiltak Gjennomført innen Økt opptak av fôrenheter i utmarka Lage beitebruksplan som belyser potensialet i utmark og hvordan utnytte dette 2013 Ansvarlig Landbrukskontoret, Leksvik sau og geit, Leksvik beite og sankelag Beitebruksplan for Leksvik kommune er utformet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Leksvik Sau og Geit, Leksvik Beite- og sankelag, Leksvik Skogeierlag, Leksvik Bondelag og landbrukskontoret med sekretærfunksjon. 1.2 Beitebrukens omfang og verdi I tidligere tider (før ca. 1850) ble det på gårdsbrukene tradisjonelt drevet et selvbergingsjordbruk, der naturalhusholdning var det dominerende prinsippet. Bruksarealene på gårdene var organisert som innmark og utmark, og innmarksgrensen flyttet seg med rydding, dyrking og intensiv bruk (Norderhaug m. fl. 1999, Nordby og Wagn 2007). Utmarksbeite var det viktigste fôrgrunnlaget for husdyrholdet, der prinsippet var å overvintre så mange dyr som mulig. Vanligvis foregikk både lamming, kalving og kjeing på våren, slik at dyra kunne utnytte beitet det meste av tiden de var i produksjon (Nedkvitne m. fl. 1995). Beiting i utmark har vært et viktig bidrag til norsk matproduksjon, og er det fortsatt. I tillegg leverer også beiting flere andre tjenester til samfunnet, bl.a. kulturlandskap og biologisk mangfold. Samtidig øker utfordringene knyttet til lønnsomhet og organisering i det tradisjonelle beitebruket. Vi ser av tabell 1 og figur 1 at utviklingen av antall storfe i Leksvik har økt jevnt og trutt gjennom perioden fra 2000 til i dag, men med en liten nedgang i Utviklingen fra 2000 til 2012 tilsvarer en økning på 270 % for storfe på utmarksbeite. For sau og lam svinger antall dyr på utmark noe, med en topp i 2003, med 3957 sau og lam på utmarksbeite. Utviklingen av sau og lam på beite fra 2009 til 2014 tilsvarer en økning på 35 %. Beitebruksplan for Leksvik kommune

19 Tabell 1: Utviklingen av antall dyr på utmarksbeite i Leksvik kommune fra 1974 til Ant. Søkere med storfe Ant. kyr Ant. Andre storfe Totalt storfe 500 1) Ant. Søkere med sau Ant. Voksne sau ) Ant. Lam Totalt sau/lam Ant. Geiter Ant. Hester ) Antall ukjent, sannsynlig antall ca ) Sau og lam Storfe Sau Geit Hest Figur 1: Utviklingen av antall dyr på utmarksbeite i Leksvik kommune fra 1974 til Beitebruksplan for Leksvik kommune

20 Det opplyses i en søknad om kommunalt engasjement fra Leksvik Beite og Sankelag fra 1996 at det er dekar utmarksbeite i Leksvik kommune, og at beitebehovet den gang var på dekar. I perioden 1997 til 2004 ble det bygd ca. 32 km med nytt sperregjerde i Leksvik. De totale kostnadene lå på ca. kr ,-, fordelt på halvparten utbetalte tilskudd og halvparten dugnadsinnsats. Etter år 2004 er det satt opp 5-6 km med gjerde, i tillegg er det noe eldre gjerder som fortsatt vedlikeholdes. Totalt ligger det på rundt 40 km med sperregjerder i Leksvik kommune. Tabell 2 og 3 viser verdien av forenheter hentet i utmark for årene 1994 og Tabell 2: Verdien av forenheter som ble hentet i utmark i Forenheter på utmarksbeite: 3366 sau/lam 105 dager 1,0 Fem á kr. 3,00 kr ,- 321 geit/kje 80 dager 1,0 Fem á kr. 3,00 kr ,- 336 storfe 85 dager 4 Fem á kr. 3,00 kr ,- kr ,- Tabell 3: Verdien av forenheter som ble hentet i utmark i Forenheter på utmarksbeite: 3618 sau/lam 105 dager 1,0 Fem á kr. 3,00 Kr ,- 60 geit/kje 80 dager 1,0 Fem á kr. 3,00 Kr ,- 923 storfe 85 dager 4 Fem á kr. 3,00 kr ,- kr ,- Tabell 4 og 5 viser verdien av produksjon av melk, kjøtt og ull fra beitedyr i årene 1994 og Tabell 4: Verdien av produksjon av melk, kjøtt og ull i Samla produksjon av beitedyr: Sau/lam kg ull kr ,- Sau/lam kg kjøtt kr ,- Storfe kg kjøtt kr ,- Geit kg melk kr ,- kr ,- Tabell 5: Verdien av produksjon av melk, kjøtt og ull i Samla produksjon av beitedyr: Sau/lam kg ull kr ,- Sau/lam kg kjøtt kr ,- Storfe kg kjøtt kr ,- Geit (2013) kg melk kr ,- kr ,- Beitebruksplan for Leksvik kommune

21 1.3 Dagens organisering Leksvik Bygdealmenning eies av ca. 200 bruksberettigede gårdbrukere i kommunen. Mange av de bruksberettigede bruker allmenningen til beite eller til seterhold for husdyr. Allmenningens arealer utgjør ca. 25 % av kommunens totalareal (leksvikba.no). Leksvik Bygdealmenning består av daa. Leksvik Sau og geit og Leksvik Beite- og sankelag har felles styre, med ulik leder. Leksvik Sau og geit er en medlemsorganisasjon for saue- og geitebønder i Leksvik kommune. Laget ble stiftet i 1948 og har ca. 30 medlemmer, både aktive og passive. Hovedoppgaven er å ivareta småfeholdernes interesser: - Avls- og utviklingsarbeid - Utmarks- og beitebruk - Gjeterhundprosjekt - Sosiale arrangementer - Rovdyrproblematikk - Lammering- samsending av slaktedyr Leksvik beite- og sankelag ble etablert i 1994/95 og har per i dag 15 aktive medlemmer. Nord-Trøndelag Radiobjellelag leier ut radiobjeller til ulike beitelag i hele fylket. Leksvik beite- og sankelag leier omtrent 220 radiobjeller årlig. 1.4 Betydning for kulturlandskapet og biologisk mangfold Beiting har i de aller fleste tilfeller en positiv innvirkning på kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet. Husdyrbeiting har vært en naturlig del av økosystemet i flere tusen år. Mange arter har tilpasset seg beiteskapte miljø og er avhengig av fortsatt beiting. På grunn av redusert høsting i utmark er en ganske høy andel av disse i tilbakegang som følge av gjengroing. Naturvern, forvaltning og landbruk burde derfor ha sterke felles interesser i å opprettholde beitebruken i utmark ( sitem). Sau bør ikke slippes på beite før utmarksbeitet har kommet i gang med vekstsesongen. Dette er ikke noe utbredt problem, men det har forekommet. Beitebruksplan for Leksvik kommune

22 Figur 2. Viktige naturområder i Leksvik merket med rødt (naturbase.no). 1.5 Beitegrunnlaget og beitekapasitet På landsbasis i dag høster beitedyr 300 millioner forenheter (FEm) i utmarka hvert år. Fôr hentet i utmark har en verdi på opp imot 1 milliard kroner ( Til sammenligning ble det i 1939 høstet 738 millioner FFE (energimålt feitingsfôreining, nesten samme som FEm) på landsbasis (Nedkvitne m. fl., 1995). Ut i fra tallene fra 1994 er det dekar som er å betegne som utmarksbeite i Leksvik kommune. Med tanke på antall år siden 1994 og den gjengroingen som foregår, anslår vi at dagens utmarksbeiteareal ligger på rundt dekar. Dette tilsvarer om lag 2,8 millioner FEm som kan hentes i utmarka, noe som har en verdi på ca. 7 millioner kroner. (Pris per Fem satt til kr. 2,50.) Yngve Rekdal, skog og landskap, hevder at på utmarksbeiter av høy kvalitet er det kapasitet til sau per km 2, mens på utmarksbeiter av mindre god kvalitet er det en kapasitet på sau per km 2. Hvis man regner på kapasiteten for beiting med sau, vil Leksvik sine utmarksbeiter kunne romme sauer (fordelt på halvparten av beitearealet som godt beite, og halvparten som mindre godt). Til sammenligning beitet 3618 sau/lam, 60 geiter og 923 storfe på utmark i 2014 (minimum 5 uker). Beitebruksplan for Leksvik kommune

23 2 LOVVERK OG RAMMER Det er flere aktuelle lover som må tas i betraktning når det kommer til gjerdehold, beiterett, dyrevelferd og tilskudd. I dette kapittelet nevnes formålene med noen av de viktigste lover og forskrifter. 2.1 Jordloven Jordloven har til formål å legge til rette for at arealressursene kan brukes på en mest mulig tjent måte for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Et samfunnstjenlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Forvaltninga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. 2.2 Beiteloven Beiteloven, lov om ymse beitespørsmål av 16. juni 1961 viser til ansvaret for husdyr (hest, storfe, gris, sau, geit og fjærfe). Eier eller innehaver er ansvarlig for skade som husdyr volder på avling og annen eiendom når disse kommer inn på et område hvor de ikke har rett til å være. Ansvaret kan reduseres eller falle bort dersom skadelidte har medvirket til skaden, især ved å vanskjøtte gjerdeplikt. 2.3 Grannegjerdeloven Grannegjerdeloven regulerer retten til å sette opp gjerde mot nabo samt plikten til å ta del i gjerdehold mot nabo, dersom noe annet ikke følger av andre rettsforhold. 2.4 Dyrevelferdsloven Formålet med dyrevernloven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. 2.5 Viltloven Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. 2.6 Hundeloven Loven har til formål å bidra til å fremme et hundehold som varetar hensyn til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. Den gir regler for hvordan hundeholdet skal utøves av den enkelte for å vareta slike hensyn. Videre gir loven regler for hvordan enkeltpersoner og det offentlige kan forholde seg til hundehold som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. 2.7 Forskrift om tilskudd til organisert beitebruk For å redusere gjengroing av utmark og redusere tap av dyr på utmarksbeite, gis det tilskudd til drift av beitelag som utfører organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beitelag. Beitebruksplan for Leksvik kommune

24 Beitelaget må være godkjent av Fylkesmannen og registrert i Brønnøysundregistrene, enhetsregisteret. Ordningen gjelder for beitelag med sau, geit, hest og storfe som beiter i utmark i minst fem uker. Dyr som melkes er ikke berettiget tilskudd, men sinkyr og -geiter er inkludert. 2.8 Forskrift om transport av levende dyr Formålet med forskriften er å sørge for at dyr under transport behandles godt og beskyttes best mulig. Almenningsloven Bygdeallmenning er allmenning hvor eiendomsretten tilligger minst halvparten av de jordbrukseiendommer som fra gammel tid har bruksrett i allmenningen. Beitebruksplan for Leksvik kommune

25 3 PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER 3.1 Gjerdehold - Manglende gjerder i enkelte områder o Nyveien Kråkmo Skaugdalen deler et beiteområde (størst mangel) Søke Vegvesenet om flytting av ferist o Fra Storlia til Tømmerdalsvatnet o Skaugdalen (mangler gjerder ved Alseth Finli Bergmyran) o Ved oppføring av nytt eller flytting av sperregjerde, skal det i forkant være gjort avtaler med grunneiere - Flere områder uten beitebrukere - Alle som eier mot utmark har i utgangspunktet gjerdeplikt, dette gjelder mellom tidligere innmark og utmark o Praksis i dag at beitebrukerne tar ansvar for gjerdeholdet - Ulik innsats fra beitebrukerne i forhold til gjerdehold - Nødvendig å bruke næringsfondet aktivt - 50 % tilskudd fra Fylkesmannen for oppsetting av sperregjerder, sanketrø o.l. o Ved søknad om tilskudd til tiltak i beiteområder kreves det grunneieravtaler - Storfe i utmark o Nødvendig med strøm o Ved mer storfe i utmarka bør det settes opp flere gjerder 3.2 Rovvilt - Utfordring med tap til kongeørn og gaupe 3.3 Gjengroing tap av biologisk mangfold - Stier og traktorveier gror igjen - Arbeid med stier og skilting pågår 3.4 Andre næringsinteresser - I skognæringa var geita et problem, med det anses ikke som et problem lenger. - Stor dyretetthet kan gi en utfordring i nye plantefelt. o Beitelovens 12 gir adgang til å regulere denne problematikken ved behov. - Grinder/ferister på skogsbilveger. Ferister blir ødelagt ved kjøring med skogsbiler. Det må legges noe over før feristene passeres. 3.5 Friluftsinteresser - Ødelagte biler/speil (spesielt ved storfe) - Bør være inngjerdede parkeringsplasser ved hytteområder og turområder o Leksvik Bygdealmenning - Hytteeier ansvarlig for å sikre bygningsmassen for dyr - I Leksvik Bygdealmenning er det ikke tillatt å gjerde inn nye hytter - Potensiale til økt hyttemarked o Økt inntekt til kommunen Beitebruksplan for Leksvik kommune

26 o o Økt inntekt til bygdealmenningen Rom for nytenking - Manglende mobilforhold i noen områder o Utfordring ved bruk av radiobjeller Beitebruksplan for Leksvik kommune

27 4 TILTAKSDEL Tabell 6. Tiltaksplan for beitebruken i Leksvik kommune. UTFORDRING HVORFOR TILTAK ANSVARLIG HVORDAN Manglende Leksvik Beite- og sperregjerder og Sankelag (LBS) sanketrøer 1) Gjerdehold Rovvilt Gjengroing Næringsintere sser Friluftsinteres ser Mobildekning Ulik innsats fra beitebrukere ved gjerdehold Eksisterende gjerder ikke konstruert for storfe i utmark Områder uten beitebrukere Manglende/ dårlige ferister Tap til kongeørn/gaupe Traktorveier og stier gror igjen Ferister ødelegges ved skogsbilkjøring Bruk av private veier i sankinga Ødelagte biler og bilspeil Beitedyr nær hyttene Bruk av radiobjeller krever mobilnett Avtaler med grunneiere, planlegge nye gjerder. Ansvarlig person i de ulike områdene. Sette opp manglende sperregjerder og sanketrøer. Motivere til dugnad, leie inn arbeidskraft Krever god planlegging: Strømgjerder Egne utmarkstrøer Gjerdehold på dugnad/leie inn. Rekruttering Flytte feristen ved Kråkmo. Innkjøp av elektrisk felås. Radiobjeller e.l. Økt tilsyn tilskudd til forbyggende tiltak (FMNT) Rydde og merke stier Oppfordre til å beskytte ferister før passering Avtale om betaling av veibruk fra LBS Inngjerdede parkeringsplasser ved hytte- og turområder Beitebrukerne (LBS) Beitebrukerne med storfe LBS LBS Kommunen LBS Kommunen Beitebrukerne LBS LSG Kommunen Frivilligsentralen Skogeierlaget Skogentreprenør Veilagene LBS Leksvik Bygdeallmenning og aktive grunneiere LBS søker om tilskudd fra FMNT, Bygdealmenningen og næringsfondet LBS søker om tilskudd fra FMNT og næringsfondet Søke SMIL-midler Søke næringsfondet og Vegvesenet om midler Leie radiobjeller Føre jevnlig tilsyn FKNT midler til merking av tursti Formidle tiltak til skognæringa LBS betaler veikort for aktuelle veier LBS bruker v. tilsyn/sanking Samarbeid mellom hytteeiere og grunneiere i aktuelle områder Sikre bygningsmassen Hytteeier Sikre bygninger slik at dyr ikke setter seg fast/ skader seg. Bedre mobilforhold Satellittsendere (Find my sheep) Oppmåling av dekningsgrad i -16 Kommunen LBS LSG Midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak til innkjøp av Find my sheep Beitebruksplan for Leksvik kommune

28 Det er laget en oversikt over sanketrøer i kommunen, både eksisterende private sanketrøer og i regi av beite- og sankelaget, i tillegg til noen steder det er behov for sanketrø. Dette er kun ment som en generell oversikt. 1) Oversikt over eksisterende sanketrøer og hvor det er behov for nye sanketrøer: Juvassetran Liasetran Meskogen Svellestjønna Rolisetran Meltinglia Tømmerbakken Holmåsen Stubsve Røstadsetra Bjørvikdalen Storlia fantes tidligere, behov i dag Elvevatnet strategisk plass her trengs det sanketrø Ellers benyttes setertufter ved behov, med grunneiers tillatelse Tabell 6 viser en konkretisering av tiltak overfor de problemstillinger og utfordringer som er avdekket. Arbeidsgruppen mener det er viktig å sette inn tiltak der det gjør mest nytte. Et av de viktigste punktene i tiltaksplanen er utfordringene med manglende sperregjerder. Her er det derfor behov for en ansvarlig person (en arbeidsleder) for hvert område. Leksvik beite- og sankelag setter opp de ansvarlige. Styret i LBS og arbeidslederen gjør avtaler med aktuelle grunneiere, lager en plan over gjerdetrasé, kostnader og tidsperspektiv. Videre søkes det om midler gjennom organisert beitebruk til FMNT, næringsfondet og Leksvik Bygdealmenning. Gjerdehold i retning Kråkmo har vært mangelfullt, og dette har ført til en del konflikter i området. Kommunen tar initiativ til å få Vegvesenet på banen, slik at en avtale om plassering og vedlikehold av ferist kommer på plass. Gjerding prioriteres i dette området, i tillegg til området Storlia til Tømmerdalsvatnet og i Skaugdalen i samarbeid med Rissa Beitelag. Planlagte gjerdetraséer er vist i vedlagt beitebrukskart for Leksvik. Videre har det vært en del utfordringer knyttet til bruken av private veier i løpet av beitesesongen, og spesielt i sankingen på høsten. Beitebrukerne trenger tilgang på mange private veier i sauesankinga, og ønsker derfor å kjøpe rett til bruk av vei på alle aktuelle veier før beitesesongen setter i gang. Leksvik beite- og sankelag gjør avtaler om bruk av aktuelle veier med de ulike veilag o.l. i kommunen før beitesesongen starter. Ingen beitebrukere kan benytte private veier uten noen form for avtale. Beitebrukerne er i mange tilfelle avhengig av grunneierne, og en god dialog mellom beitebrukere og grunneierne er viktig for alle parter. Løsninger for felles beste og konstruktive dialoger bør være et felles mål for både grunneiere og beitebrukere. Beitebruksplan for Leksvik kommune

29 5 KARTDEL Eksisterende gjerdetrasé og sanketrøer, samt planlagte gjerder og sanketrøer er inntegnet i elektronisk kart. Kartet oppdateres ved behov. Beitebrukskart for Leksvik kommune 2015 er vedlagt beitebruksplanen i A3-format. Beitebruksplan for Leksvik kommune

30 Høringsuttalelse Arbeidsgruppens vurdering Endringer i planen Anders Haugen På sperregjerde "søndre røstadlia" ble det i 1997, da den ble satt opp, tegnet en vedlikeholdsavtale. Mye har skjedd siden da: bla. nye grunneiere/gårdsoverdragelser. Når sperregjerde nå skal fornyes og flyttes, må det ny avtale på plass, da den eksisterende ikke lenger er aktuell. Leksvik beite- og sankelag representerer beitebrukerne, og har ansvar for at det er gjort avtaler med alle grunneiere før ny oppføring av sperregjerde. «Ved oppføring av nytt eller flytting av sperregjerde, skal det i forkant være gjort avtaler med grunneiere.» «Ved søknad om tilskudd til tiltak i beiteområder kreves det grunneieravtaler.» Tatt med under kapittel 3.1. side 9. Kyrre Sørheim Kommentarer til beitebruksplan: Under tiltaksdelen i plana er det en oversikt over eksisterende sanketrøer, og forslag om nye. Det er her registrert en eksisterende sanketrø på eiendommen Støbsve. Hittil er det en beitebruker som har benyttet det gamle fjøset på Støbsve til noe sanking. Dette kan ikke kalles en eksisterende sanketrø til allmenn bruk for beitebrukerne. Det er heller ingen av dagens beitebrukere som har veirett til Støbsve. Dette er nok også arbeidsgruppen for beitebruksplana smertelig oppmerksom på. De har nemlig et eget kapitel i tiltaksdelen der de omtaler å i ettertid gjøre avtaler om veirett. Her har altså arbeidsgruppen et konkret tiltak om sanketrø på eiendommen Støbsve. Tre avsnitt lengre Beitebruksplanen har ikke til hensikt å framstille eksisterende sanketrøer som allmenne, men det var tenkt som en generell oversikt over eksisterende sanketrøer, både private og i regi av beite- og sankelaget. Dette kan presiseres i planen. Avsnittet om vedlikeholdserklæring ved Søndre Røstadlia tas ut av planen, kapittel 1.2 side 4. «Det er laget en oversikt over sanketrøer i kommunen, både eksisterende private sanketrøer og i regi av beite- og sankelaget, i tillegg til noen steder det er behov for sanketrø. Dette er kun ment som en generell oversikt.» Tatt inn øverst på side 12, kapittel

31 ned på samme side har de et kapitel der de sier at de er avhengig av veirett, og skal til våren gjøre avtaler om dette. Ved at arbeidsgruppen velger en slik fremgangsmåte vitner det om liten forståelse for privat eiendom. De velger her en destruktiv fremgangsmåte som ødelegger tilliten mellom beitebruker og grunneier. Beitebruksplana skal være et verktøy for beitebrukerne for en periode frem i tid, men angår selvsagt også grunneierne. En vet at det årlig oppstår mange konflikter angående beitebruk. Disse er selvsagt av forskjellig art, og kan også oppstå av forskjellige årsaker. Undertegnede savner derfor en konstruktiv dialog mellom beitebrukere og grunneiere. Dette burde også vært fremgangsmåten ved arbeidet med beitebruksplana. I beitebruksplana sier de at de skal komme i kontakt med grunneierne, men gjør det motsatte. Ved å ha lagt mer arbeid i planarbeidet ville arbeidsgruppen oppnådd å gi landbruket i Leksvik en langt bedre, og mer forutsigbar beitebruksplan. Uttalelse til beitebruksplan: Punkt om vedlikeholdserklæring for sperregjerde søndre Røstadlia tas ut av beitebruksplan for Leksvik. Vedlikeholdserklæringen var for en tidsbegrenset periode som nå er utløpt. Ved at den ikke er fornyet har den derfor ingen gyldighet i dag. Beitebruksplanen har ikke til hensikt å inngripe på privat eiendom ved å antyde at private veier kan benyttes fritt. Beitebruksplanen er laget for å fungere som et verktøy for beitebrukerne og forvaltningen. Det er forsøkt synliggjort mulige konflikter/problemstillinger og hvordan man kan løse/unngå disse. Faglagene Leksvik sau og geit, Leksvik beiteog sankelag, Leksvik skogeierlag og Leksvik Bondelag har deltatt i arbeidet med beitebruksplanen. Gårdbrukere i Leksvik er orientert om oppstarten av arbeidet med en beitebruksplan gjennom Landbruksnytt. Viser til arb.gruppens vurdering under innspill fra Anders Haugen. «Ingen beitebrukere kan benytte private veier uten noen form for avtale.» Tas inn under kapittel 4, side 12. Avsnittet om vedlikeholdserklæring ved Søndre Røstadlia tas ut av planen. Kapittel 1.2 side

32 Tiltak om sanketrø på Støbsve tas ut av beitebruksplan for Leksvik. Det vil ikke bli gitt veirett til sanketrø på Støbsve. Arbeidsgruppen har vært for utydelig i sin framstilling av sanketrøer i Leksvik kommune, da det oppfattes som at alle sanketrøer opplistet i planen som eksisterende sanketrøer er til allmenn bruk for beitebrukerne. Innspill om ønsket sperregjerde ved Prestlia. Eier av Prestlia gnr 6, bnr 1 og 2 etterlyser initiativ til et sperregjerde på Prestlia. Eier av Prestlia ber arbeidsgruppen for beitebruksplan vurdere et sperregjerde på Prestlia. Nytt punkt i beitebruksplanen: Beitebrukerne er i mange tilfelle avhengig av grunneierne, og en god dialog med grunneierne er viktig for oss. Det er derfor en målsetting for oss å arbeide aktivt for oppnå konstruktive dialoger, og løsninger for felles beste. Med dette vil vi få færre nye konflikter og trolig løse noen eksisterende. Da vi har med beitedyr å gjøre, vil det likevel være helt umulig å unngå at det kan oppstå episoder / konflikter. Ved slike tilfeller vil vi snarest mulig komme i tale med grunneier. Martin Graven Det er lagt opp til en svært offensiv plan for bruk av utmark til beite med sau og storfe. Leksvik har vært kjent for å ha en meget dårlig skogtilstand og fikk derfor ca.1970 status som skogreisingskommune med ekstra midler til Eksisterende gjerde ved Prestlia anses å være i god stand, derfor er ikke dette området prioritert for å sette opp nytt sperregjerde i denne omgang. Det har vært ønskelig at arbeidet med beitebruksplanen skal legge til rette for økt forståelse og dialog mellom grunneiere og beitebrukere. Dagens omfang av storfe med lite avgrensning i utmark kan vi ikke se har et avgjørende skadepotensiale på skogen. Det er i beitebruksplanen foreslått å opprette egne utmarkstrøer for storfe som et mulig tiltak til «Beitebrukerne er i mange tilfelle avhengig av grunneierne, og en god dialog mellom beitebrukere og grunneierne er viktig for alle parter. Løsninger for felles beste og konstruktive dialoger bør være et felles mål for både grunneiere og beitebrukere.» Tas inn i kapittel 4 side

33 skogkultivering (rydding-planting av ny skog). Det ble videre på 1980 tallet gjennomført en såkalt helseundersøkelse av skogen i N-T der Leksvik kom dårligst ut med en råteandel på ca.80% i stående eldre skog. Med bakgrunn i disse fakta og erfaring fra egen skog vil jeg si at å satse på økt beite med storfe i utmarka setter skogbruksnæringen i komm år tilbake i tid. Råteskadene på den eldre stående skog kommer idet alt vesentlige fra tråkk på røtter av storfe og av barking av unge trær av geit. Det forekommer og noen skader idag i nyplantinger når sauer slippes for tidlig om våren. I følge slakteriorg.er det idag en overprod.av sau/lam,er det da riktig å stimm.til økt produksjon? Det er og som nemdt i planforslaget ett beiteretts-spørsmål knyttet til privat utmark. I punkt 2.1 Jordloven- omfatter bruken av arealressursene nokså mye mere enn beitebruk! Skogbruk har ut fra markedsundersøkelser vist å ha 3-4 g. større ringv.i form av å skape andre arb.plasser tilknyttet skog-prod.enn jordbr.relaterte produksjoner. Det er og ett klimaregnskap som det "snakkes" mye om.håper de fleste vet hva skogen står for der. Som aktiv skogeier/bruker føler jeg at skoginnteressene blir overkjørt av alt for ensrettede beiteinteresser. Henv.til tiltaksdel 4.(Ellers benytte setertufter ved behov). Er det greit å bruke priv.inngj.setert.uten grunneiers tillatelse? utfordringen det kan være hvis det blir mye storfe i utmarka. I dag beiter det kun geiter i avgrensede og inngjerdede områder. Det kan umulig settes en fast dato for når sauen kan slippes på utmark, men alle beitebrukere bør vente med beiteslipp til det er mat i utmarka. Det er ikke kun snakk om å øke produksjonen av sau/lam, men å utnytte ressursene på en best mulig måte. Det er ikke greit å bruke private inngjerdinger uten grunneiers tillatelse. «Sau bør ikke slippes på beite før utmarksbeitet har kommet i gang med vekstsesongen. Dette er ikke noe utbredt problem, men det har forekommet.» Tas inn under kapittel 1.4. side 5. Punktet det refereres til blir seende slik ut: «Ellers benyttes setertufter ved behov, med grunneiers tillatelse.» Kapittel 4 side

34 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Pkt. 1.3 Dagens ordning Riktig påpekt Første avsnitt kapittel 1.3. side 5 endres fra «Leksvik Bygdealmenning er en privat eiendom som eies av ca. 200 jordbrukere i Leksvik kommune. Mange av eierne bruker arealer på eiendommen til beite eller til seterhold for husdyr. Eiendommens arealer utgjør ca. 25 % av kommunens totalareal (leksvikba.no). Leksvik Bygdealmenning består av daa.» til «Leksvik Bygdealmenning eies av ca. 200 bruksberettigede gårdbrukere i kommunen. Mange av de bruksberettigede bruker allmenningen til beite eller til seterhold for husdyr. Allmenningens arealer utgjør ca. 25 % av kommunens totalareal (leksvikba.no). Leksvik Bygdealmenning består av daa.» 1.5 Beitegrunnlag og beitekapasitet Vurderes å være tilnærmet riktig 2. Lovverk og rammer Jordloven og Hundeloven bør nevnes 2.3 Grannegjerdeloven Forslag om ny ordlyd tas til etterretning Under kapittel 2.3 side 7 endres «Det er i praksis først ved uenighet om gjerdeholdet at grannegjerdeloven kommer til anvendelse. Loven gjelder ikke dersom eksempelvis lokal sedvane, hevd eller alders tids bruk bestemmer en annen gjerdeordning.» til «Grannegjerdeloven regulerer retten til å sette opp gjerde mot nabo samt -34-

35 2.4 Dyrevernloven Riktig navn er «dyrevelferdsloven». Hanndyrloven, friluftsloven og naturmangfoldloven kan listes opp som relevante lovverk å forholde seg til. plikten til å ta del i gjerdehold mot nabo, dersom noe annet ikke følger av andre rettsforhold.» Overskrift kapittel 2.4 side 7 endres fra «Dyrevernloven» til «Dyrevelferdsloven». 3.1 Gjerdehold Teksten presiseres Strekpunkt i kapittel 3.1 side 9 endres fra: «Alle som eier mot utmark har gjerdeplikt» til «Alle som eier mot utmark har i utgangspunktet gjerdeplikt, dette gjelder mellom tidligere innmark og utmark.» 3.4 Andre næringsinteresser Vise til beiteloven 12. Under strekpunkt to i kapittel 3.5 side 9 tas følgende tekst med som underpunkt: «Beitelovens 12 gir adgang til å regulere denne problematikken ved behov.» 3.5 Friluftsinteresser I almenningen er det bestemt at nye hyttefelt ikke skal gjerdes inn. Dermed er hver og en hytteeier ansvarlig for å sikre sin egen bygningsmasse på forsvarlig vis (jft. bruksregler bygdealmenning) 4. Tiltaksdelen Gjengroing av stier og traktorveier har sammenheng med bruken av utmark og tilgjengeligheten i utmark. -35-

36 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 1718/107/21 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 43/16 Planutvalget Leksvik Saksbehandler: Anne Lise Sætre GBNR. 107/21 VALSTAD HILDE - UTHUS - DISPENSASJON FRA BESTEMMELSE I KOMMUNEDELPLAN FOR SETER/HINDREM OG BYGGEFORBUD I 100- METERSBELTET LANGS SJØ Vedlegg 1 Kart 2 Gbnr. 107/21 Valstad Hilde - Søknad om dispensasjon, uthus 3 Gbnr. 107/21 - Fylkeskommunens uttalelse sendt fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune 4 Gbnr. 107/21 - Uttalelse til dispensasjon fra kommunedelplan og 100-metersbelte langs sjø for oppføring av uthus Sakens bakgrunn og innhold: Hilde Valstad, eier av eiendom 107/21, søker dispensasjon fra bestemmelse 2.9. i kommunedelplan for Seter/Hindrem som sier «For området mellom Rv. 755 og sjøen er ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse ikke tillatt (unntatt er nytt byggeområde for fritidsbebyggelse), for å kunne bygge et uthus på 22,0 m 2 BRA. Tiltakshaver opplyser at uthuset blant annet skal benyttes til lagring av hagemøbler og gressklipper. På mange av de tilstøtende eiendommene er det blitt oppført liknende uthus/boder. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune har hatt saken til uttalelse: Fylkeskommunen har ingen merknader til tiltaket, men minner om den generelle meldeplikten og at arbeidet skal stanses dersom kulturminner avdekkes i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket. Miljøvernavdelinga til Fylkesmannen påpeker at saken ikke bare må behandles som en dispensasjon i forhold til bestemmelse i kommunedelplanen, men også i forhold til byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø. Saken må dermed vurderes opp mot hensynene som ligger til grunn for bygge og delingsforbudet. -36-

37 Utsnitt av Miljøvernavdelingas uttalelse; «Omsøkte tiltak ligger nært område registrert som friluftslivsområde Sæterbukta med lokal bruksverdi, og videre utbygging av området vil kunne ha en privatiserende effekt med hensyn til allmennhetens tilgang til området. Tiltaket ligger imidlertid i tilknytning til eksisterende fritidsbebyggelse og med samme avstand til sjøen som denne. I statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning i strandsonen (SPR 2011) defineres Leksvik som en kommune med mindre press på strandsonen. Det er i naturbase eller artsdatakart ikke funnet registreringer av biologisk mangfold-verdier av nasjonal eller regional verdi. Miljøvernavdelingen har ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser ingen merknad til søknaden. Vi minner om at kommunen selv har ansvar for å ta lokale miljøhensyn og vurdere saken etter prinsippene i naturmangfoldloven.» Både Fylkesmannens og Fylkeskommunens uttalelse i sin helhet vedlegges. Vurdering: Vurdering etter naturmangfoldloven I henhold til Naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Følgende vurderinger gjøres henhold til dette: Naturmangfoldlovens 8 (kunnskapsgrunnlaget) Kommunen kjenner ikke til spesielle miljøverdier i området som blir vesentlig påvirket av tiltaket, jfr. registreringer i naturbasen. Generelt er det god kunnskap om hvilke verdier som arealene nær vann og vassdrag har både i forhold til allmenn ferdsel, landskapsbilde og miljøverdier. Kommunene vurderer at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken. Naturmangfoldlovens 9 (føre-var-prinsippet) Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig føre-var-prinsippet kommer ikke til anvendelse. Naturmangfoldlovens 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Saksbehandler vurderer at omsøkte tiltak ikke medfører vesentlig presedens. Slik vurderes det derfor at tiltaket ikke er i strid med naturmangfoldlovens 10. Naturmangfoldlovens 11(kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver) Det anses ikke at tiltaket fører til miljøforringelser som gjør det aktuelt å kreve kostnadsdekning for eventuelle skader. Naturmangfoldlovens 12 (miljømessige teknikker og driftsmetoder) Prinsippet anses ikke å være relevant i denne saken. Dispensasjon: Til lovens Det er innsendt grunngitt søknad om dispensasjon. Naboer er varslet og det er ikke innkommet noen merknader til tiltaket. Regionale og statlige myndigheter har fått saken til uttalelse. Til lovens Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon med vilkår. Dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt, kan det ikke gis dispensasjon. Fordelene med å gi dispensasjon må i tillegg være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. -37-

38 Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Rådmannen mener at hverken hensynene bak bestemmelsen i kommunedelplanen eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt i denne saken. Fordelene for tiltakshaver ved å få sette seg opp uthus er klart større enn ulempene for allmenheten etter en samlet vurdering. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra bestemmelse 2.9. tilhørende kommunedelplan for Seter/Hindrem, samt PBL 1-8 som omhandler byggeforbud langs strandsonen for å oppføre uthus på 22,0 m 2 som omsøkt. Følgende forutsetninger stilles til grunn for tillatelsen: Uthuset skal ikke innredes som et anneks med sengeplasser. Når uthus er oppført skal det sendes melding til kommunen på skjema 5188 Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt. -38-

39 -39-

40 -40-

41 -41-

42 -42-

43 -43-

44 Leksvik kommune 7120 LEKSVIK Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 28914/2016//2AS A 16/ Sigurd Kristiansen Leksvik - Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus på eiendommen gnr 107 bnr 21. Fylkeskommunens uttalelse Nord-Trøndelag fylkeskommune har behandlet saken som plan-, friluftsliv- og kulturminnemyndighet og vi har følgende merknader: Plan- og friluftslivsforhold: Søknaden gjelder oppføring av mindre uthus i forbindelse med eksisterende bebyggelse. Vi har ikke regionale merknader til søknaden. Kulturminner: I brev til kommunene datert og , orienterte vi om hvilke saker vi prioriterer å gi uttalelse til: tiltak som kommer nærmere enn 100 meter fra registrerte automatisk freda kulturminner vesentlige endringer og rivning på bygninger og anlegg eldre enn 1850, jfr kml 25. Vi forutsetter at kommunen har avklart om noen av disse punktene gjelder for denne saken, og vi prioriterer derfor ikke å undersøke denne saken nærmere. Vi viser videre til at synlige automatisk fredete kulturminner og bygninger eldre enn 1900 er systematisk registrert. Disse registreringene finnes i og Vi har ingen ytterligere merknader til saken, jf. Kulturminneloven 9. Denne uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner og heller ikke tiltak og kulturminner i sjø. For slike saker bes det ta kontakt med hhv Sametinget og NTNU/Vitenskapsmuseet. Kulturminner som oppdages under arbeidet skal meldes til kulturminnemyndigheten, og tiltakshaver skal stanse arbeidet, jf. Kultur-minneloven 8.2. Kontaktperson kulturminner i NT fylkeskommune: Inger Marie Kimo, tel Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Avdeling for kultur og regional utvikling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER