Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum"

Transkript

1 Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

2 Norsk egendekning av mat Egendekning av mat på norske råvarer prosent Egendekning av mat om all beiting flyttes til innmark i prosent Egendekning av mat om all beiting flyttes til innmark i 2050 ( forutsetter ca 1 mill fler innbyggere, samme nedbyggingstakt på innm) prosent

3 Målsetting: Norge skal fortsatt vera eit husdyr- /beiteland der utmarksbeita danner grunnlag for næring, busetting og kulturlandskap, jfr. ny St.mld. om framtidig landbruk (Meld. St. 9. ( ). Er det realistisk? Er det mulig?

4 Beitebruken i Norge år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite viktig for busettinga av landet, beite seter gard Haustinga i utmarka var på det høgste i siste halvdel av 1800 talet, % over dagens (f.e.) Lovverk fra år 1000

5 Landskyld. Betalingsmiddel. Landskyld etter dyretal, fastsett i naturalia (Landslova) Ull, vadmel, ragg, skinn, hud, horn, talg, klauver osv. som betalingsmiddel Eksport i mellomalderen

6 Lovverk Landskapslovene Gulatingslova ca beite - setring - gjerde sett fred mellom grannar Magnus Lagabøte landslova gjerdehald; den som vil verne må gjerde - krav om at ein måtte ha antal beitedyr i forhold til innmarksareal - innmarka til korn, behov for gjødsel - almenning Landslova avløyst av Kristian 5. norske lov i

7 Beiterett Gard utan beiterett var verdilaus Alle bruk har ein beiterett Avgrensa i størrelse og rom, men ikkje i tid: - retten ligg til eit bestemt område - rett til å sleppe et visst antall dyr - står ved lag til evig tid. Mange lover, hovedlova Beiteloven (Lov om beiting i utmark)

8 Utviklingstrekk i dyrehold og beitebruk Alt fôr fra utmarka : Mer geit enn sau, x5, kjøtt/talg/skinn/ragg : Mer sau enn geit, meir storfe Storleik: storfe 1.0 m/150 kg, småfe cm/25 kg Trass i skiftebruk utarming, for lite gjødsel Vinterfôret problemet. Sveltefôring (fjord- og fjellbygdene) Hjelpefôr- lauv, lav, skav, ris, tang/tare, fiskeslo m.m. Fehandel fra flatlandet/kysten til fjells (vår) og i retur om høsten (markeder) Stort behov for arbeidskraft

9 Utviklingstrekk i samfunnet på 1800-tallet Sterk auke i folketalet 1815: 90 % i bygdene, stort press, låg løn Deling av gardar. Husmannsbruk rydda Utvandring Amerika og Nord-Norge : , 70 % frå fjellbygdene Men: Folketalet tot. gjekk ikkje ned. Industriutbygging (tekstil, tre), flytting til byane Stort behov for landbruksvarer Siste halvdel: for lite arbeidsfolk i landbruket, sterk lønnsauke Utbygging av jernbane, vegar

10 Utviklinga i folketal i Norge

11 Utvikling husmannsbruk

12 Nedgang i beitebruk i utmark Mindre behov fra siste halvdel av 1800: - for liten tilgang på arbeidsfolk, haustingslandbruket redusert - import av billig korn, dampbåt og jernbane, meir dyrkamark til beite og fôr, dyrking av havre - bruk av kunstgjødsel, større avlinger - betre jordarbeiding, grøfting, gjødselkjellar - bruk av kraftfôr - levering av mjølk på ysteri, setrer uten veg nedlagt - større kuraser, utmarksbeite for dårleg Landbruket generelt i positiv utvikling

13 1900-talet Haustingslandbruket i utmarka sterkt red., slutt i 50 åra Likevel: 25% av slåttearealet i utmarka i 1907 Betre fôring av dyra, høgare avdrått Omlegging frå mjølk til kjøtt rundt byane Sterk konkurranse mellom bygdene, ingen regulering Samvirke; slakteri, ysteri, innkjøpslag Regulering. Omsetningslova 1937 Sterk mekanisering Bureising og nydyrking i beiteområde Beitebruken i utmarka endra form: - færre beitebrukare, men større buskapar - beiting på tvers av beiterettsgrenser

14 Utvikling i bruk av utmarksbeite

15 Gjeting, tilsyn

16 Barnegjeting 16

17 Kvifor gjeting Rovvilt Halde dyra på riktig område (beiterett) Halde dyra vekk frå utmarksslåttar Kubrems (skjening)

18

19

20

21

22 Bilde: Bolette Bele, Bioforsk 22

23 Fôrhøsting

24

25

26 Organisert beitebruk Berre sau ved starten i 1978

27 Storfe litt seinare

28 Felles beitelag

29 Gjerde Ein forutsetning for all beitebruk, også i dag Samla lengde på eksisterande gjerde i Norge tilsvarande 3 rundar rundt ekvator Sperregjerde i beiteområde - sikrar at dyra held seg på plass - skaper ro for dyreeigar og beitedyr - forutsigbarheit ein viktig forutsetning for at storfe blir sleppt på utmarksbeite

30 Sperregjerde, netting Målsetting: halde dyra vekk frå innmark, vegar, boligfelt m.m. avgrense/frigjera store beiteområde redusere kostnadane ved investering/vedlikehold

31 Ansvar/eigar: o Beitelag o Gjerdelag o Grunneigarlag

32 Mangelfullt gjerdehald

33 Årsaker til problem med gjerde Færre bruk med husdyr. Bruk som ikke lenger har dyr: ser bort fra pålagt gjerdeplikta. Flere deltids. Færre tilsette pr. bruk. Mindre tid og ressurser, strengere prior. Større buskaper. Gjerde rundt boliger og hytter: manglende regler og oppfølging fra rettighetshaver/grunneiger/kommune

34 Utfordringar Rovvilt Omdisponering av utmark Manglande gjerdehald

35 Konflikter Fritidsboliger 1970: :

36

37 Konflikt pga. mangelfull planlegging.

38

39 Omkretsende gjerde og ferister

40 1970-talet: Fredning av dei store rovviltartane

41

42

43 Gjengroing uten beitedyr

44 Skogkultur Beitedyr

45 Omfang. Verdi bruk med sau og bruk med storfe på utmarksbeite Beitedyra høster 300 mill f.e./år Verdi: 1 milliard Kulturlandskap

46 Beite - korn 300 mill f.e. = da korn Potensiale utmark: 1 mill f.e. = 2.5 mill da korn Kornareal i Norge: 3.5 mill da Reduksjon/år siste 10 år: da

47 Norsk utmarksbeite mill f.e. totalproduksjon 150 mill f.e. hjortedyr mill f.e. tamrein 300 mill f.e. husdyr på beite 250 mill f.e. ikke i bruk

48 Behov for å tenkje nytt For få beitedyr til å oppretthalde nåværande kulturlandskap. Tal beitebrukare blir stadig færre, færre til å gjera arbeidet. Rovviltområde, sonering (?) Annan bruk av beiteområda omdisponering av areal. Beitebruken må leggjas om/fornyast: - konsentrerast/styrast? Korleis? - mer rasjonelt gjerdehold (sperregjerde, nye gjerdetyper

49 Spesielt i Modum Felles fortid og problemstilling Fire utmarksoner Individuelle svar, men får en felles framtid Forslag til løsning: Gjerdelag Behovsgjennomgang Beitelag, grunneierlag, kommune, velforeninger og alle som påvirkes. Finansiering: Fylke, kommune, beitebrukere, enkeltgrunneiere Hvem setter i gang?

50 Takk for meg. Foto: Anders Braanaas

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid Erling Skurdal, Nortura 2012: Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid 18.11.2013 1 96 % Beitelandet Norge 4 % 1 Beitebruken i Norge 4-5.000

Detaljer

Gjerdehold i inn- og utmark

Gjerdehold i inn- og utmark Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak 96 % Beitelandet Norge 4 % Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite

Detaljer

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013 Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013 Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte

Detaljer

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Mange utfordringar med meir beiting

Mange utfordringar med meir beiting Mange utfordringar med meir beiting Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der knapt 4% av

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

- omfang og målsetting - organisering - tilrettelegging

- omfang og målsetting - organisering - tilrettelegging Erling Skurdal, Nortura 2017: Beiting i utmark - omfang og målsetting - organisering - tilrettelegging 29.03.2017 1 Historia beiterett, gjerdeplikt 29.03.2017 2 96 % Beitelandet Norge 4 % Beitebruken i

Detaljer

Gulatingslova: Jordskifteretten

Gulatingslova: Jordskifteretten Gulatingslova: Gjerde fremjar grannefreden. Historisk framstilling om beite og gjerdelovgjevinga Før 1860: Christian V Norske Lov: Hovudregelen var at ein sjølv må verne jorda si, dvs at den som ikkje

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer

Innhaldet i beitebruksplan i Gol

Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhald Føreord Samandrag Innleiing Beitebruk i Gol Organisert beitebruk -Gol Beitelag Problemstillingar og utfordringar med gjerdeplikt og beiterett Gjerdehald Gjerdelova

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Konflikt pga. mangelfull planlegging. Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken

Detaljer

Beitebruksplan Leksvik kommune

Beitebruksplan Leksvik kommune Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

Jordskifteretten. Tilretteleggjar og problemløysar

Jordskifteretten. Tilretteleggjar og problemløysar Gjerding Beiting. 21.02.2012 Jordskifteretten Tilretteleggjar og problemløysar Jordskiftedommar Ola Hauge Om jordskifteretten Særdomstol ut frå jordskifteloven, Arbeider med saker som er kravd Avgjerder

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald

Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald Jordskifteoverdommar Magne Reiten Innleiing Gjerdeplikt er eit tema som ofte vekker debatt. I mitt arbeid har eg ofte spørsmål om dette, og særleg når hausten nærmar

Detaljer

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),

Detaljer

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1 Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som

Detaljer

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom

Detaljer

JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde.

JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde. JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde. Ein stadig større andel av garsbruka vert nedlagt, eller eigarane

Detaljer

Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12: Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette

Detaljer

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av

Detaljer

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer

Detaljer

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten

Detaljer

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008

Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008 Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008 Desse møtte: Halvar Espeseth, Leif Brekken, Margaret Skåre, Tom Idar Kvam og Eli Berge Ness. Sak 30/08 Referat og meldingar Møte sankelaga i Sogn,

Detaljer

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Modum-bonde, Svein Burud, med godt utsyn over delar av beitearealet og finn at sauene ser ut til å vokse godt og ha det bra i fjellet. «Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Fyrste beitesesongen

Detaljer

Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal

Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Fjellgardane og seterdalane i øvre Sunndal T Utvalde kulturlandskap: Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Felles synfaring:

Detaljer

Nordland - og veien videre. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB

Nordland - og veien videre. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB Nordland - og veien videre Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB FKT-prosjektet Rovvilt Sau Formål: Forebygge og dempe konfliktene Samarbeid mellom NSG, NB og NBS Finansiering: FKT sentralt

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 20.10.2015 Jordskifteretten 1 Nedre Buskerud jordskifterett 3 saksbehandlere

Detaljer

Det nasjonale beiteprosjektet

Det nasjonale beiteprosjektet Det nasjonale beiteprosjektet Beitekonferanse 2012 Oppdal ved Christian Rekkedal 1 Beiteprosjektet, organisering og mandat Organisering - Tildeling frå jordbruksoppgjeret, 5 6 mill kr pr år - Styringsgruppe

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Fagtur i Utmarksrådet - Norsk Sau og Geit august 2012

Fagtur i Utmarksrådet - Norsk Sau og Geit august 2012 1 Møtetid: Lørdag 11. 12. august 2012 Møtested: Sogn og Fjordane Følgende deltok: Tone Våg, Ove Holmås, Karoline Salmila og Kari Anne Kaxrud Wilberg; deltok som sekretær og saksbehandler. Kjetil Granrud

Detaljer

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Ål kommune Ingvild Sundgot og Marit Torsrud Nerol Tre søknadskilder: 1 : Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) - kommunen 2 : Tilskot til tiltak i

Detaljer

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Organisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland

Organisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden (litt av toppen og bunnen), det må passe mellom tykk fargelinje

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...

Detaljer

Andel i sameige/sams jakt

Andel i sameige/sams jakt Strandsone-innmark-utmark Andel i sameige/sams jakt Nordfjord jordskifterett Fagdag 3. og 4. april 2013 Strandsona Historisk sterk rett til utnytting av området ut frå eige land. Landslott- avgift til

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første

Detaljer

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Småfehold og beitebruk Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Hovedmål for Mattilsynet Sikre: Dyrevelferd Folkehelse Dyrehelse Regelverk Dyrevelferdslova : 3. Generelt om behandling av dyr

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Møtedato: 05.10.2010 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 17:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til

Detaljer

Usynlig gjerde for beitedyr

Usynlig gjerde for beitedyr Behov vi ønsker å dekke Samfunnsmessige Landskapspleie Krattskogbekjempelse Gjerdetvister Utmarksressurser til matproduksjon Bøndenes Bedre håndtering av rovdyrproblematikk Kontroll med og forhindring

Detaljer

Regional samling april/mai 2014

Regional samling april/mai 2014 Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Levanger kommune Postboks 130 7601 Levanger Deres ref: Vår ref: LIAS 2007/7392 Dato: 17.08.2007 Høringsdokumenter - Forslag til ny forskrift - "Forskrift

Detaljer

Ulv i beiteprioriterte områder Overraskande? NEI!!

Ulv i beiteprioriterte områder Overraskande? NEI!! Ulv i beiteprioriterte områder 2017 Overraskande? NEI!! Utgangspunktet Tosidig målsetting bestandsmål av freda rovvilt og mulighet til alle til å kunne bruke beiteretten sin. 1.5: Kommunene i rovviltområdene

Detaljer

Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2009

Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2009 Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2009 Årsmeldinger fra: Dyrevernnemnda for Oppdal og Rennebu Felleskjøpet Agri, avd Oppdal Fjellfôr BA 4H-arbeidet i Oppdal Fjellmandel Oppdal BA GAIA lab as Hjorteviltforvaltningen

Detaljer

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar Tap av beitedyr Mattilsynet sin rolle og ansvar Hovedmål og organisering av Mattilsynet Direktorat. Består av 3 nivå, nasjonalt, regionalt og lokalt. Med få unntak foretas alt operativt tilsyn av lokalt

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Beiteprosjektet i Vingelen

Beiteprosjektet i Vingelen Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag

Detaljer

Vi håpar at planen blir nytta i det daglege arbeidet med beitespørsmål i åra som kjem. Skjåk 27. januar 2006. Styringsgruppa BAKGRUNN

Vi håpar at planen blir nytta i det daglege arbeidet med beitespørsmål i åra som kjem. Skjåk 27. januar 2006. Styringsgruppa BAKGRUNN BEITEBRUKS- OG BEREDSKAPSPLAN FOR SKJÅK FORORD Etter innspel frå fleire beitebrukarar vart beitebruksplan i Skjåk sett på kartet i 2003, da miljø og næringsutvalet vedtok å få utarbeidd ein beitebruksplan.

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

VI MÅ SEIE FRÅ! Jostein Sande

VI MÅ SEIE FRÅ! Jostein Sande VI MÅ SEIE FRÅ! Seterbruket har vore - og er - ein stillferdig del av landbruket. Stort sett fråverande i landbrukspolitikken og uorganisert inntil interesseorganisasjonen Norsk seterkultur vart skipa.

Detaljer

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET. Fjellandbruk er framtid November. er 2016

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET. Fjellandbruk er framtid November. er 2016 INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Fjellandbruk er framtid November er 2016 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ BYGDEMØTE «Fjellandbruk er framtid»

Detaljer

Forprosjekt nydyrking BLEKJE

Forprosjekt nydyrking BLEKJE Forprosjekt nydyrking BLEKJE Foto: Deler av dyrkingsområdet sett frå møllepunkt B2 Prosjekteigar Styringsgruppe Forprosjektleiar/rådgjevar Fitjar Grunneigarlag Harald Rydland (leiar) Reidar Kloster Tore

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

OF Oversetting norsk - fremmedspråk

OF Oversetting norsk - fremmedspråk OF-308 2 Oversetting norsk - fremmedspråk Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 OF-308 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 OF-308-15/12-2015 Skriveoppgave Manuell poengsum OF-308 2 Oversetting norsk -

Detaljer

Nystad, 40 mål, ikke hverken eller..

Nystad, 40 mål, ikke hverken eller.. Nystad, 40 mål, ikke hverken eller.. Norsk Hjorteavlsforening. 1988 1 Vedtekter 1. Årsmøtet er høyeste organ 2. Typisk årsmøte 1. Ivareta medlemmers interesser 2. Opprettholde kontakt og dialog overfor

Detaljer

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro!

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro! Reindriftsloven konsekvenser for landbruket 1 Vi får Norge til å gro! Utgangspunkter Reindriftsrettens og bufebeiterettens grunnlag: Læren om at reindriftsretten kun er hjemlet i loven er nå en forlatt

Detaljer

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

Avslutningsinnlegg for seminaret Stordrift med sau. Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau". Av Audun Meland, leiar i Fagutval småfe i Nortura Nortura har eit prosjekt gåande som heiter 100 000 fleire lam. Underskotet av lam har vore betydeleg

Detaljer

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Geit i Vekst Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Kva er Geit i Vekst? Treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal,

Detaljer

Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan

Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan Motorferdsel 1) Utkjøring av saltstein 2) Gjerdevedlikehold 3) Henting av sjuke & døde husdyr 4) Skadefelling av rovdyr 5) Utkjøring av lokkefór 6) Vedlikehold

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering

Detaljer

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket

Detaljer

Sjusjøen i endring - Pihl AS

Sjusjøen i endring - Pihl AS Sjusjøen i endring - Pihl AS Kort om Pihl AS Utviklingen av Sjusjøen - status pr i dag Utvikling og planer Beiteproblematikk Offentlige virkemiddelapparat Pihl AS i Ringsaker - Historien Situasjonen rundt

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: 23.03.2015 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00. Gloppen kommune 17.

GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: 23.03.2015 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00. Gloppen kommune 17. GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAK Møtedato: 23.03.2015 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00 Gloppen kommune 17. mars 2015 Anders Ryssdal ordførar Jan Kåre Fure Rådmann SAKLISTE: Sak nr.

Detaljer

Utmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal

Utmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal Utmarksbeitet i Møre og Romsdal Yngve Rekdal 15.02.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Beitekvalitet Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst

Detaljer

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG)

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG) Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Saksbehandler: Karoline Salmila Telefon: 984 71 193 E-post: ks@nsg.no Vår referanse: 12/1130/06_høring Deres referanse: 2012/14642

Detaljer

Kyss meg over gjerdet - om porter, gjerder og 1800-tallets hageidealer. Widerøe, Hedmarksmuseet

Kyss meg over gjerdet - om porter, gjerder og 1800-tallets hageidealer. Widerøe, Hedmarksmuseet Kyss meg over gjerdet - om porter, gjerder og 1800-tallets hageidealer Widerøe, Hedmarksmuseet Ny skigard på Hedmarksmuseet Hedmarksmuseet Hva er et gjerde? Per Hvamstad, etnolog, Alvdal / Nord-Østerdalen,

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,

Detaljer

Fritidsbustader og fritidsbuande: Utfordringar og mulegheiter dagens situasjon og framtidas bilde

Fritidsbustader og fritidsbuande: Utfordringar og mulegheiter dagens situasjon og framtidas bilde Fritidsbustader og fritidsbuande: Utfordringar og mulegheiter dagens situasjon og framtidas bilde Mariann Villa Norsk senter for bygdeforskning Værnes 23.03.11 Forskingsprosjekt ved Bygdeforskning Kjelder:

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer