Mange utfordringar med meir beiting

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mange utfordringar med meir beiting"

Transkript

1 Mange utfordringar med meir beiting Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der knapt 4% av arealet er dyrka, og hovuddelen er skog og vidde. Målsettinga i Stortingsmelding 9 om framtidig landbruk frå , er at «Noreg skal fortsatt vera eit husdyr-/beiteland der utmarksbeita dannar grunnlag for næring, busetting og kulturlandskap». I husdyrhaldet har beitebruken gått ned dei siste ti-åra grunna endringar i struktur og driftsopplegg i landbruket: Det er blitt større driftseiningar og auka krav til effektivitet. Regjeringa vil forsterke denne utviklinga. Men kva vil fleirtalet på Stortinget? Tidlegare var det vanleg at dei same bruka både nytta utmarksbeite og samstundes dreiv planteproduksjon på innmark. Her har det skjedd ei endring når mange avviklar husdyrhaldet. No er det færre brukarar med beitedyr, færre eigarar som er interessert i å halde gjerder, meir attgroing og ny utnytting av utmarka gjennom hytteutbygging o.l. I dei fleste tilfella er det nok utmarksbeite. Hovudutfordringa er oftast den praktiske beitebruken som fører til utfordringar og konfliktar: - Dyra vandrar meir, dyra beitar eller oppheld seg på område dei ikkje har rett til å vere - Lite beitetrykk - Einsidig beitetrykk - Det er ofte dei beste beita som fyrst vert omregulert til andre formål enn beiting, t.d. hyttebygging, ofte utan at beiteretten er avløyst - Tilsåing langs vegar og hytter dreg til seg beitedyr - Inngjerding sperrar etablerte og naturlige dyretråkk - Lokalt store rovdyrplager - Færre dyrehaldarar aukar arbeidspresset m.o.t. tilsyn for dei som er att - Redusert kunnskap og forståing om beitebruk og gjeldande lovverk - Konflikt med jakt og sank av dyr i utmark - Skader på dyrkamark og skog - Auke i beiteande ammekyr av kjøttferasar stiller større krav til gjerda Beiting krev reguleringar og avgrensingar Det å ha god kontroll på dyra ein slepper på beite er avgjerande i praktisk beitedrift. Dette har vore nedfelt og utvikla i norsk lovverk i meir enn 1000 år. I dei fleste tilfelle trengst gjerding, også om dyra blir gjeta. Historisk vart ein gard utan beiterett sett på som verdilaus, og i utgangspunktet har alle bruk ein beiterett som er ein del av grunneigedomsretten. Men beiteretten kan òg vere ein bruksrett på annan manns grunn, ein kan ha åleine eller saman med andre (sameige), lagt til i eit bestemt område med ein rett til å sleppe eit visst tal dyr. Beiteretten er oftast ikkje kartfesta eller avklart geografisk, ikkje matrikkelført og har ofte uavklart storleik. Den blir heller ikkje borte om han ikkje blir nytta, eller ved ei om regulering av areal som t.d. hytteutbygging. Då kan retten bli erstatta eller avløyst.

2 Beiterett på framand grunn er regulert på ulike måtar. Grunnlag for beiterett kan vere;- avtale, hevd, alders tids bruk og lokal sedvane. Streif beiting er beiting på tvers av beiterettsgrenser og er ikkje omfatta av noko lovverk. Dyr må derimot sleppast der eigar har beiterett. Fram til 1860 galdt prinsippet; «kvar fredar si innmark». Etter den tid er prinsippet endra og er no regulert av to lover frå 1961 som i praksis ikkje er samstemte og dels opplevast motstridande; - beitelova og gjerdelova. Dette har ført til ufred og mange tvistar som igjen har gitt løn til mange advokatar. Hovudregelen i beitelova er at husdyreigar har plikt til å sørgje for at dyra ikkje oppheld seg på stader dei ikkje har rett til å vere,- altså ei vaktarplikt. Brot på denne plikta kan føre til erstatningsansvar og dyre eigaren kan bli bøtlagt for dei skadane dyra har gjort,- om det har skjedd med forsett eller i vanvare. Gjerdelova handlar om retten til å sette opp og plikta til halde gjerde. Alle har rett til å sette opp eller oppretthalde gjerde mot granneeigendom dersom ein kostar det sjølv. Gjerdeplikt gjeld når gjerde er til nytte for begge partar. I tillegg må summen av nytte for begge eigedomar overstige kostnadene ved oppsetting. Men lova omhandlar òg plikt til å vedlikehalde gjerde, sjølv om ein sluttar med dyr. Vilkåret er at kostnadene er mindre enn nytta for begge eigedomane til saman,- uavhengig av om berre den eine har økonomisk nytte av gjerdet. Med nytte i loven meiner ein: For dyre eigar;- reduserte utgifter til vakthald, redusert fare for erstatningsansvar. For innmarkseigar;- reduserte skadar på åker/eng, hindrar tråkk av uvedkommande. For bustad eigar;- markerar eigedomsgrensa, hindrar innsyn, hindrar trakk av uvedkommande, auka marknadsverdi. Gjerdelova gjeld òg for beiterettsgrenser, men ikkje for sperregjerder. Kven og kva gjerder ein for?

3 Jordskiftelova frå 1979 er resultatorientert og eit verktøy for å få til praktiske løysingar mellom to eller fleire partar i landbruket. Får ein til løysingar her utanom det ordinære rettsapparatet vil ein kunne minske konfliktar og spare store summar. Her er nokre stikkord: Jordskifteretten gir hjelp ;- i tvist om rettar, -når ein er usamde om tiltak, til bistand til rettsavklaring/organisering. Jordskifteretten har verkemiddel til; -rettsfastsetting (avklare grenser /beiterett),- rettsendring til fellestiltak (sperregjerde) og bruksordning /reglar om beitebruk utan endring av eigedomstilhøva Saksgangen i jordskifte; - avklare beiteretten, - avklare gjerdeplikta, fastsette beitebonitet, vurdere egna trase for gjerde, vurdere kostnader og ulemper ved etablering og vedlikehald av gjerde og nytteverdi. Viktige moment ved gjerding: Gjerding handlar om kvalitet, kunnskap og tilsyn. Oppsett og vedlikehald bør utførast av kompetent personell. Ansvarleg for vedlikehald bør vere definert. Gjerdehald vert regulert gjennom m.a. gjerdelova, men også dyrevelferdslova. Lovene inneheld reglar om utføring, oppsetting og vedlikehald av gjerder samt rettar og plikter for grunneigar og husdyreigar. Gjerde skal vere slik at dyr ikkje vert utsett for unødige påkjenningar og belastningar. Den ansvarlege skal føre naudsynt tilsyn og gjennomføre naudsynte tiltak «for å kunne oppdage, førebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenningar og belastningar.» Gjerde med sjeldan tilsyn bør vere av typen permanent gjerde utan straum. Ikkje berre vakkert,--også farleg. Dyrevernlova vart i 2009 erstatta av Lov om dyrevelferd. Etter lova sin 15 er det forbod med piggtråd i gjerde for å regulere dyr sin ferdsel. Lova har ikkje tilbakeverkande kraft, men forbodet gjeld også eksisterande gjerde som treng vedlikehald der gjerdetråd skal skiftast ut,- heilt eller delvis. Piggtråd i gamle gjerder som har falle ned bør fjernast for å hindre at dyr blir skada. Fleire kommunar har hatt lokale forskrifter, men desse er no fjerna.

4 Piggtråd i gjerder som har falle ned, bør fjernast for å hindre at dyr blir skada. Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje anna er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna. Men alt varar ikkje evig Også geita har respekt for god gjerding.

5 Tilskot til gjerding/beitebruk Det er tre mogelege søknadskjelder: Tilskot til tiltak i beiteområder Fylkesmannen(FM) Tilskot til førebyggjande tiltak mot rov vilt skader og konfliktdempande tiltak FM Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Kommunane I tillegg kan nokre kommunar ha sine støtteordningar Ny offentleg forskrift har slikt formål: legge til rette for best mogeleg utnytting av beite i utmark redusere tap av dyr på utmarksbeite fremje fellestiltak i beiteområda Vilkåra er at tilskot kan bli gitt til lag eller foreiningar (beitelag, grunneigarlag mv.) føretaket må vere registrert i Enhetsregisteret føretak som har rett til produksjonstilskot der det ikkje ligg til rette for samarbeid Ta elles kontakt med lokalt landbrukskontor for informasjon og hjelp til søknad. Beitedyr og solid gjering gir eit vakkert kulturlandskap.

6

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1 Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som

Detaljer

JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde.

JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde. JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde. Ein stadig større andel av garsbruka vert nedlagt, eller eigarane

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

Jordskifteretten. Tilretteleggjar og problemløysar

Jordskifteretten. Tilretteleggjar og problemløysar Gjerding Beiting. 21.02.2012 Jordskifteretten Tilretteleggjar og problemløysar Jordskiftedommar Ola Hauge Om jordskifteretten Særdomstol ut frå jordskifteloven, Arbeider med saker som er kravd Avgjerder

Detaljer

Gulatingslova: Jordskifteretten

Gulatingslova: Jordskifteretten Gulatingslova: Gjerde fremjar grannefreden. Historisk framstilling om beite og gjerdelovgjevinga Før 1860: Christian V Norske Lov: Hovudregelen var at ein sjølv må verne jorda si, dvs at den som ikkje

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 20.10.2015 Jordskifteretten 1 Nedre Buskerud jordskifterett 3 saksbehandlere

Detaljer

Gjerdehold i inn- og utmark

Gjerdehold i inn- og utmark Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak 96 % Beitelandet Norge 4 % Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Rettleiingshefte for Tilskot til organisert beitebruk i Regionalt miljøprogram for Rogaland 2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Førebels satsar: kr 20 per heimsanka sau/geit/storfe Regionalt miljøprogram

Detaljer

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Rett og plikt til gjerdehold Fagmøte om gjerding Vinstra 24. mars 2015 advokat Heidi Anita Skjærvik 1. Innledning Store endringer - Endringer i jordbruket - Endringer i regelverket

Detaljer

Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald

Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald Jordskifteoverdommar Magne Reiten Innleiing Gjerdeplikt er eit tema som ofte vekker debatt. I mitt arbeid har eg ofte spørsmål om dette, og særleg når hausten nærmar

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken

VEDTEKTER FOR. Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken VEDTEKTER FOR Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken 1. BEITELAGET HØMROBEKKEN- TØSOBEKKEN Beitelaget Hømrobekken- Tøsobekken, nedanfor kalla laget, er eit organisert fellesskap mellom beiterettshavarar under

Detaljer

Jordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar

Jordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar Jordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar Jordskifteretten 1 Tema for kvelden - Sakstyper kva kan jordskifteretten løyse jskl 1-4 - Vegsaker kva gjer vi Jordskifteretten

Detaljer

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013 Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013 Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte

Detaljer

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Konflikt pga. mangelfull planlegging. Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten

Detaljer

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Ål kommune Ingvild Sundgot og Marit Torsrud Nerol Tre søknadskilder: 1 : Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) - kommunen 2 : Tilskot til tiltak i

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.

Detaljer

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande

Detaljer

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),

Detaljer

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid Erling Skurdal, Nortura 2012: Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid 18.11.2013 1 96 % Beitelandet Norge 4 % 1 Beitebruken i Norge 4-5.000

Detaljer

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,

Detaljer

Nord- og Midhordland jordskifterett Møtedag: Stad: Jordskiftedommaren. Liv Poole ved advokat Vegard Austgulen

Nord- og Midhordland jordskifterett Møtedag: Stad: Jordskiftedommaren. Liv Poole ved advokat Vegard Austgulen RETTSBOK Domstol: Nord- og Midhordland jordskifterett Møtedag: 19.06.2013 Stad: Statens hus i Bergen Sak nr.: 1200-2012-0047 STRØMME, gnr. 21 Saka gjeld: Krav om sak etter jordskiftelova 2, 88 og 88a.

Detaljer

Velkomne! Bilete av eit permanent elektrisk gjerde

Velkomne! Bilete av eit permanent elektrisk gjerde Sauen røktar Kystarven, eit delprosjekt under Kystarven Møte om gjerding og gjerdelov tysdag 12. mars kl. 19.30 i Askvoll rådhus. Gjerdetype og kostnader, v/ Endre Bell Fossen, bonde i Gaular, tlf 911

Detaljer

Stranda kommune Næring og teknisk

Stranda kommune Næring og teknisk Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø

Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø Beiterettslige problemstillinger Liv Nergaard Jordskiftelagdommer Hålogaland lagmannsrett Tema Tilbakeblikk Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Båndtvang

Detaljer

FAGDAG 4.April 2013 TIL JORDSKIFTERETT VELKOMNE. Nordfjord. Samhandlingsarena for kommunane og jordskifteretten

FAGDAG 4.April 2013 TIL JORDSKIFTERETT VELKOMNE. Nordfjord. Samhandlingsarena for kommunane og jordskifteretten VELKOMNE TIL FAGDAG 4.April 2013 10.15 Velkommen ved jordskifterettsleiar Eivind Helleland 10.30 Jordskifterettsleiar Trond Berge Sør-Rogaland jordskifterett Erfaringar med skjønn ved jordskifteretten

Detaljer

87/2014 Formannskap /2014 Kommunestyret Uttale til høring av forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

87/2014 Formannskap /2014 Kommunestyret Uttale til høring av forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Miljø, Teknisk, Næring Arkivsak: 2014/781-2 Arkiv: Saksbehandlar: Silke Hansen Dato: 06.10.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 87/2014 Formannskap 13.10.2014 63/2014 Kommunestyret 16.10.2014 Uttale

Detaljer

Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS

Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar 2012 Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS 1 FELLES UTMARK NABO A NABO B Gustav Bonde VEG/JERNBANE 2 FELLES UTMARK NABO A NABO B GUSTAV VEG/JERNBANE

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Prosjekt sau og utmark

Prosjekt sau og utmark Årdal, Lærdal og Aurland Prosjekt sau og utmark 2012-2016 prosjektplan søknad om prosjektmidlar Innhald 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Tiltak korleis nå måla?... 4 4. Organisering og roller... 4 5. Økonomi...

Detaljer

ETNE KOMMUNE FØRESEGNER E 134 STORDALEN, LAUAREID-HÅLAND-BAKKA PLANENDRING 10.12.12 Utskrift 26.2.2013

ETNE KOMMUNE FØRESEGNER E 134 STORDALEN, LAUAREID-HÅLAND-BAKKA PLANENDRING 10.12.12 Utskrift 26.2.2013 FØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR E134 STORDALEN PLAN R-121 1 Føremål Føremålet med planen er å betre trafikktryggleiken med færre ulukker og nestenulukker, betre støytilhøva i nærmiljøet, og betre omsynet

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Hovudmål. Landbruket i Nord-Gudbrandsdal er ei bærekraftig næring med gode arbeidsplassar.

Hovudmål. Landbruket i Nord-Gudbrandsdal er ei bærekraftig næring med gode arbeidsplassar. REGIONRÅDET FOR NORD-GUDBRANDSDAL BU-ordninga Vedtatt i Regionrådet 19. februar 2010, med endringar vedtatt i BU-styresak 1/2012 (reglar vedtatt 19.02.2010 gjeld for alle saker som er ferdig innlevert

Detaljer

Beitebruksplan Leksvik kommune

Beitebruksplan Leksvik kommune Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan

Detaljer

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

- omfang og målsetting - organisering - tilrettelegging

- omfang og målsetting - organisering - tilrettelegging Erling Skurdal, Nortura 2017: Beiting i utmark - omfang og målsetting - organisering - tilrettelegging 29.03.2017 1 Historia beiterett, gjerdeplikt 29.03.2017 2 96 % Beitelandet Norge 4 % Beitebruken i

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta

Detaljer

VEDTEKTER for Lusetermorkje beitelag

VEDTEKTER for Lusetermorkje beitelag VEDTEKTER for Lusetermorkje beitelag 1 LUSETERMORKJE BEITELAG Lusetermorkje beitelag, nedanfor kalla laget, er eit organisert fellesskap mellom beiterettshavarane og grunneigarane i Lusetermorkje. Som

Detaljer

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Modum-bonde, Svein Burud, med godt utsyn over delar av beitearealet og finn at sauene ser ut til å vokse godt og ha det bra i fjellet. «Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Fyrste beitesesongen

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold OSLO 05.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Retten OMFATTER TO FORHOLD: 1) HOVEDREGEL 2) BEGRENSNINGER I RETTEN

Detaljer

STRAND KOMMUNE. Deres ref. Vår ref. JournalpostID: Arkivkode Dato 13/ /

STRAND KOMMUNE. Deres ref. Vår ref. JournalpostID: Arkivkode Dato 13/ / STRAND KOMMUNE Landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. JournalpostID: Arkivkode Dato 13/4456-16 16/19582 025 16.09.2016 Høyringsuttale - Framlegg om lovendring av

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet

Møteinnkalling for Formannskapet Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 26.06.2013 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00 Synfaring sak 053/13. Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den

Detaljer

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret 03.05.2004 1. Reglane gjeld for Reglane vert gjort gjeldande for tiltak innan jord- og skogbruk, innanfor midlar avsett til slike formål

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Regional samling april/mai 2014

Regional samling april/mai 2014 Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID.

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET 2017 2020. FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. Tilskot til særskilde miljøtiltak (SMIL), tradisjonelle tiltak. Tilskot til særskilde miljøtiltak

Detaljer

Lesja kommune Forvaltning og utvikling

Lesja kommune Forvaltning og utvikling Lesja kommune Forvaltning og utvikling Landbruks- og matdepartementet Vår ref Dykkar ref: Sakshandsamar Dato 2014/833/3/V13 61244111 04.11.2014 Høyringsuttale - Forslag til ny forskrift om produksjonstilskot

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:

Detaljer

Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12: Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst

Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Å prøva å finna hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst er ein god overordna lesestrategi for lesing av slike tekstar. ARTIKKEL SIST

Detaljer

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber

Detaljer

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid 21. mars 5. april 2017 Anne Kari Birkeland, Solfrid Mygland og Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust-

Detaljer

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune SMIL strategi og bruk av midlar - Erfaringar frå Hjelmeland kommune Landbruket i Hjelmeland: 200 søknadar om produksjonstilskot. Snitt ca 200 da pr bruk, snautt halvparten dyrka. Ca 6,2 mill. liter kumjølkkvote

Detaljer

BRUK AV JORDSKIFTERETTEN FOR FASTSETTELSE AV REGULERENDE VEDTAK FOR VEGEN

BRUK AV JORDSKIFTERETTEN FOR FASTSETTELSE AV REGULERENDE VEDTAK FOR VEGEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/4267-1 Arkiv: Q11 Sakbeh.: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: BOLLOVEGEN BRUK AV JORDSKIFTERETTEN FOR FASTSETTELSE AV REGULERENDE VEDTAK FOR VEGEN Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Jordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra

Jordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra Jordlova Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV-2013-06-21-100 fra 01.01.2016, LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015 Føremålet med lova 1.1Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette

Detaljer

Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova

Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker Jordvern og jordlova Christian Rekkedal Nordfjordeid 5. april 2016 1 Sterke statlege føringar om at jordvern er viktig Dyrka og dyrkbar jord har

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30 MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: 11.04.2011 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/11 11/339

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Vedteke i POU-møte 18.5.2016 sak 03/18 Med bakgrunn i "Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8. Administrasjon, klage og dispensasjon"

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

ÅRSMELDING ØVRE TELEMARK JORDSKIFTERETT 2006

ÅRSMELDING ØVRE TELEMARK JORDSKIFTERETT 2006 ÅRSMELDING ØVRE TELEMARK JORDSKIFTERETT 2006 1 Innleiing Jordskifteretten er ein særdomstol; jf. domstollova 2 pkt. 2, som byggjer på vanlege domstolsprinsipp. Dette betyr at retten har eit avgrensa saksfelt

Detaljer

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER Naustdal kommune TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING VED SØKNAD OM PLEIE OG OMSORGSTENESTER - 2 - INNHALD: SAKSHANDSAMING Side 3 1. Grunnlag for tildeling av tenester 2. Sakshandsaming / saksgang 3. Klage

Detaljer

Høyringsbrev med forslag til endring av lov 21. juni 2013 (jordskiftelova)

Høyringsbrev med forslag til endring av lov 21. juni 2013 (jordskiftelova) Adressatar ifølgje liste Deres ref Vår ref Dato 15/140-28.01.2015 Høyringsbrev med forslag til endring av lov 21. juni 2013 (jordskiftelova) 1. Kva høyringsbrevet gjeld Ny jordskiftelov blei fastsett 21.

Detaljer

VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.

VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET. Varsel: Kantklipping av kommunale vegar og plassar. Det vil foregå kantklipping frå 4. Juli og utover sommaren. VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Statsråd: Heidi Grande Røys KONGELEG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 200703632 Dato: 17.12.2008 Forskrift om mellombels unnatak frå konkurranselova for avtaler

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok

Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok Hovudmål Redusere tap av dyr på beite Delmål Planlegge og førebu (forberede) beitesesongen Kartlegge moglege tapsårsaker i beitet Iverksetjing av effektive

Detaljer

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE.

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. Vedtekne av styret i Kvinnherad Energi AS, 17.10.2005, sak: 19/05. HØGSPENTLUFTKABEL 1. KE SINE RETTAR

Detaljer

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer

Detaljer

Servitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1.

Servitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1. Servitutter Definisjon: Begrenset bruksrett til andres eiendom Servitutter Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Servitutter Ref. engelsk:

Detaljer

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av

Detaljer

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første

Detaljer

Andel i sameige/sams jakt

Andel i sameige/sams jakt Strandsone-innmark-utmark Andel i sameige/sams jakt Nordfjord jordskifterett Fagdag 3. og 4. april 2013 Strandsona Historisk sterk rett til utnytting av området ut frå eige land. Landslott- avgift til

Detaljer

Løyve til tillatelse til tiltak uten ansvarsrett gnr. 84 Bnr 1

Løyve til tillatelse til tiltak uten ansvarsrett gnr. 84 Bnr 1 MODALEN KOMMUNE Teknisk etat Anders Steinsland Modalevegen 2326 5729 MODALEN Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Kjell Langeland 14.10.2016 Vår: 16/31-16/1813 kjell.langeland@modalen.kommune.no Løyve

Detaljer

REVIDERING AV FORSKRIFT - TILSKOT TIL YMSE JORD- OG SKOGBRUKSFORMÅL UTLEGGING PÅ HØRING

REVIDERING AV FORSKRIFT - TILSKOT TIL YMSE JORD- OG SKOGBRUKSFORMÅL UTLEGGING PÅ HØRING Arkivsak-dok. 16/00878-1 Saksbehandlar Viel Ribberud Saksgang Hovudutval Plan og Ressurs REVIDERING AV FORSKRIFT - TILSKOT TIL YMSE JORD- OG SKOGBRUKSFORMÅL UTLEGGING PÅ HØRING Saka vert avgjort av: Hemsedal

Detaljer

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Det er kome inn fleire merknader til føresegnene i fredingssaka. I sjølve vernesaka er reglane

Detaljer

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen

Detaljer

Ulv i beiteprioriterte områder Overraskande? NEI!!

Ulv i beiteprioriterte områder Overraskande? NEI!! Ulv i beiteprioriterte områder 2017 Overraskande? NEI!! Utgangspunktet Tosidig målsetting bestandsmål av freda rovvilt og mulighet til alle til å kunne bruke beiteretten sin. 1.5: Kommunene i rovviltområdene

Detaljer

Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit

Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn Oppland Sau og Geit Lover/Forskrifter: Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig

Detaljer

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262

Detaljer

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning Førde kommune Heimel: Fastsett av Førde Bystyre dd. månad 20xx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Detaljer

Sakspapir. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turi Ottersland Tjøstheim K2 - K40 15/5

Sakspapir. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turi Ottersland Tjøstheim K2 - K40 15/5 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turi Ottersland Tjøstheim K2 - K40 15/5 Saksnr Utval Type Dato 053/17 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMTutvalet) Forskrift om bandtvang på hund - Suldal

Detaljer

Vik kommune Plan/forvaltning

Vik kommune Plan/forvaltning Vik kommune Plan/forvaltning Landbruks- og Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Direktenr Arkiv Dato: 13/255-9 Veronika Seim K2-V20 25.03.2013 Bech melding om vedtak 21.03.2013

Detaljer

Beitebruksplan for Gol Kommune

Beitebruksplan for Gol Kommune Beitebruksplan for Gol Kommune Vedteken av kommunestyret i K-sak 26/14 i møte 27. mai 2014 Føreord Utarbeidinga av beitebruksplanen for Gol har vore organisert som eit prosessarbeid med brei samansetning.

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Praktisering av drivepliktsbestemmelsene

Praktisering av drivepliktsbestemmelsene Praktisering av drivepliktsbestemmelsene MARIT H. FJELLTUN LANDBRUKSSJEF I DRAMMEN, LIER, RØYKEN OG HURUM Regelverk Det er jordlovens 8 og 8a, i tillegg til forpaktningsloven, som regulerer driveplikt

Detaljer