Gjerdehold i inn- og utmark

Transkript

1 Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak

2 96 % Beitelandet Norge 4 %

3 Historisk grunnlag år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite viktig for busettinga av landet, beite seter gard Haustinga i utmarka var på det høgste i siste halvdel av 1800 talet, % over dagens (f.e.) Lovverk fra år 1000

4 Adam av Bremen 1075 (om folkene i Skandinavia): På arabisk vis held folk buskapen sin lenge i øydemarkene, og dei held livet oppe på den måten at dei nyttar mjølka av feet til mat og ulla til kledning.

5 Beiterett Gard utan beiterett var verdilaus Alle bruk har ein beiterett Avgrensa i størrelse og rom, men ikkje i tid: - retten ligg til eit bestemt område - rett til å sleppe et visst antall dyr - står ved lag til evig tid. Mange lover, hovedlova Beiteloven (Lov om beiting i utmark)

6 Gjerdeplikt Gulatingslova frå før år gjerde sett fred mellom grannar Magnus Lagabøters landslov den som vil frede eige innmark, sett opp gjerde Dei fleste gardar har gjerdeplikt. Mange lover, hovedlova gjerdeloven (Lov om grannegjerde) Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje anna er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.

7 Gjerdehald En forutsetning for all beitebruk, også i dag Samla lengde på eksisterende gjerde i Norge tilsvarende 3 runder rundt ekvator Sperregjerde i beiteområde - sikrer at dyra holder seg på plass - skaper ro for dyreeier og beitedyr - forutsigbarhet en viktig forutsetning for at storfe blir sluppet på utmarksbeite

8 Dagens beitebruk

9 Innmark

10 Utmark

11

12 Dyr på utmarksbeite 2012 /i org. beitelag 2012: 889 beitelag / 30 % / 30% / 30% / 80% 800

13 Omfang. Verdi bruk med sau og bruk med storfe på utmarksbeite Beitedyra høster 300 mill f.e./år Verdi: 1 milliard Kulturlandskap

14 Attgroing

15 Kulturlandskap

16 Produksjon av mat

17 Status Norge produserer 46 % av sin eigen mat. Skal auke med 20 % innan

18

19 : da omdisponert

20 42% av dyrka areal er leigejord. Gjerdeholdet forsømmes.!

21 Kilde: Institutt for skog og landskap

22 Målsetting: Norge skal fortsatt vera eit husdyr- /beiteland der utmarksbeita danner grunnlag for næring, busetting og kulturlandskap, jfr. ny St.mld. om framtidig landbruk (Meld. St. 9. ( ).

23 Utfordringer gjerdehold

24 Utfordringer Rovvilt Andre interessegrupper (jakt, turisme) Omdisponering av utmark. Manglende planlegging Manglende gjerdehold

25 Årsaker til problem med gjerde Færre bruk med husdyr. Ofte bare 1 husdyrslag. Bruk som ikke lenger har dyr: ser bort fra gjerdeplikta. Flere deltids. Mindre tid og ressurser, strengere prior. Større buskaper. Kjøttfe Omdisponering av beiteareal. Gjerde rundt boliger og hytter: - manglende regler og oppfølging fra rettighetshaver/ grunneiger/kommune

26

27

28 Konflikt pga. mangelfull planlegging.

29 Fritidsboliger Konflikter 1970: :

30

31

32

33

34

35 Tiltak

36 1. Førebyggjande arbeid Informasjonsmøter, informasjonsmateriell. Ta opp problema før dei blir for store gjennom beitelag, sau- og geitalslag, grunneigarlag, småbrukarlag, bondelag osv. Landbrukskontoret bør delta. Beitebruksplanar.

37

38 Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter

39 Beitebruksplan Vise hva beitebruken betyr i kommunen. Synliggjøre beitebrukernes behov i plansammenheng. Bevisstgjøre beitebrukerne

40 Beitebruksplan 1. Historikk. 2. Dagens situasjon 2. Problem. Utfordringer. 3. Framtidige behov. Tiltaksplan, ofte inkludert gjerding i inn- og utmark 4. Vedlegg. Kart.

41 Vedteke av Hovudutval for landbruk og plansaker

42

43 Fôropptak Tal sau på utmarksbeite *1 f.e. er sett til 2,80 kr Tal dagar på utmarksbeite pr. år 95 Fôropptak, f.e./år Verdi av fôropptak, kr* Fôropptak, f.e./dag Tal geit på utmarksbeite 734 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 80 Fôropptak, f.e./dag Tal kyr på utmarksbeite Tal dagar på utmarksbeite pr. år 64 Fôropptak, f.e./dag Tal ungdyr av storfé på utmarksbeite 925 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 64 Fôropptak, f.e./dag Tal hest på utmarksbeite 13 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 80 Fôropptak, f.e./dag Tal rein på vinterbeite Tal dagar på vinterbeite 273 Fôropptak, f.e./dag Tal rein på sommarbeite Tal dagar på sommarbeite 92 Fôropptak, f.e./dag SUM

44 Tiltaksplan (1) TILTAK KOMMENTAR ANSVARLEG KOSTNAD TIDSPUNKT FOR GJENNOMFØRING Undersøke om det er mogleg å fastsetje ein felles sankedato i alle beiteområda i samsvar med måling av radioaktivitet Kommunen Våren 2001 Inngjerding av større område nær gardsbruka for felles hamning Tavler med info om beitedyr, påminning om bandtvang for hundar og adresser/ tlf.nr. til kontaktpersonar/saueeigarar Aktuelt både med tanke på dei som ikkje har seter og med tanke på rovdyrproblematikken. Først og fremst aktuelt for storfé. Medfører større moglegheit for å få melding om rovdyrskader, sjuke dyr mm., hindre laushunder mm. Enkeltbrukarar, grunneigarar, kommunen Beitelaga, kommunen 45 kr pr. m gjerde inkl. arbeid kr pr. tavle, i tillegg kjem skilt Undersøkingar 2001, inngjerding Info til bygdafolk om beiting, beiterett, verdiskapning mm. Gir større forståing/verdsetting av næringa. Samordna utlegging av Arbeids- og saltstein (både saueeigarar og kostnadseffektivt. storféeigarar) Beitelaga, kommunen kr + arbeid (info til husstander) 2001 Beitelaga Våren 2002

45 Tiltaksplan (2) TILTAK KOMMENTAR ANSVARLEG KOSTNAD TIDSPUNKT FOR GJENNOMFØRING Følgje opp gjerdeplikta til innmarks-/ tomteeigarar Konfliktforebyggande på sikt. Kommunen 2002 TILTAK KOMMENTAR ANSVARLEG KOSTNAD TIDSPUNKT FOR GJENNOMFØRING Fjerne nedfalne gjerder Gjerderestar og piggtrådrestar er ei fare både for beitedyr, vilt og menneske. Distriktsveterinæren, grunneigar, kommunen 2002 Vegetasjonskartlegging Viktig for å kunne nytte utmarka på best mogleg måte, også når det gjeld friluftsliv mm. Kommunen (evt. med nabokommunane) 1,5 mill kr 2002 (heile kommunen bortsett frå nasjonalparke n og deler av Griningsdalen som allereie er kartlagt) Fagmøter/temamøter for beitelaga Legg til rette for eit godt miljø i næringa samstundes som ein får fagleg oppdatering. Beitelaga, Husdyrkontrollen, Hed-Opp, Forsøksringen, Distriktsveterinæren, kommunen Kontinuerleg prosess

46 Tal sau og lam sleppt pr. beitelag Kilde: Institutt for skog og landskapskartlegging

47 Beitebruksplan Gjennomføring Idéelle: - Ønske fra kommunen - Vedtak om gjennomføring - Legges fram. Sluttbehandles. Status: - kommunedelplan - sektorplan - landbruksplan

48

49 2. Vedlikehold av gjerde Gjerde skal settast opp og vedlikehaldast slik at det ikkje er til fare for folk eller husdyr. Gjerdet skal vera 1.10 m høgt og så sterkt og tett at det fredar mot hest, naut og sau. Farlege gjerderestar skal fjernast.

50 Manglende gjerdehold. Farlige gjerder Gjerdelova Dyrevernlova Gjennomgang/ kontroll - kommunen - Mattilsynet - Fjellstyre - Beitelag

51 3. Gjerde ved fritidseiendom Ja eller nei til gjerde. Gjerde rundt hytter regler (Ringebu) Hyttefelt samla inngjerding - felles ansvar, bedre vedlikehold - enklere å få til felles standard - kan sløyfe gjerde mellom hyttene Opplysning overfor kjøper om retter og plikter.

52 Gjerdehold rundt hytter - ved/rundt hver hytte - rundt hele feltet - type gjerde - kommunale regler?

53

54

55 Regler for: - høyde opp på tak - åpning under hytter - åpning under porter/grinder

56 4. Sperregjerde Målsetting: Halde dyra vekk frå innmark, vegar, bustadfelt m.m. Avgrense/frigjera store beiteområde Halde dyra vekk frå rovviltområde (eks. nær bygda) eller ha eit fysisk skille mellom husdyr og rovvilt Redusere kostnadane ved investering/vedlikehald

57

58

59 Sperregjerde (1) God planlegging - ta omsyn til rettforholda (eigedomsrett, gjerdeplikt - ikkje gå for fort fram, informasjon - inkludere ulike brukargrupper - inngå avtaler; enkle, langsiktige - finansiering - vedlikehald

60 Informasjon

61 Samspill

62 Ansvar/eigar: o Beitelag o Gjerdelag o Grunneigarlag

63 Sperregjerde (2) Valg av trasé - mest mulig rett - minst mulig vedlikehald - rydding/plannering av trasé, 2 m - unngå område med kraftig krattvekst, bruk myr - unngå å sette gjerdet i grensa mellom dyrka mark og utmark Avgrensing i endane Dyreslag Valg av gjerdetype

64 Rydding av trasé

65 Kryssepunkt

66 Gjerding på myr

67 Netting-gjerde - mindre dagleg ettersyn - overtråd viktig! - stolpeavstand: maks 1,75 m - bruk dyraste nettingen

68

69 Permanent el. gjerde: - Permanent i utmark. Elektrisk gjerde - Enklast: impregnert stolp, 3-4 metalltrådar. - Treng god jording. - Sikker strømkjelde. - Treng meir og jamnare tilsyn enn netting. - Merking med skilt. - Dyra bør vera vande med el.gjerde før slepping.

70 Permanent el.-gjerde

71

72 Isolatorer

73 Jording det svake punkt

74 Info el.gjerde Midt-Troms forsøksring

75

76

77 5. Rovviltgjerde

78 Tenke nytt

79 Behov for å tenkje nytt? For få beitedyr til å oppretthalde nåverande kulturlandskap. Tal beitebrukare går ned, færre til å gjera arbeidet med gjerding, tilsyn osv. Strengare krav til dyreeigaren mot. tilsyn Rovviltskader. Annan bruk av beiteområda omdisponering av areal. Derfor: Meir rasjonelt gjerdehald (sperregjerde, nye gjerdetyper) Konsentrering av beitebruken i utmarka

80 Beiteråd og heiestyre. Landbruksnemnd Oppgaver: - hjelpe til med beiteskipnad - planlegge sams tiltak - rettleie ved avtaler om gjerdehald - skaffe oversikt over unytta beiteareal og kva som trengs m.m. Landbruksnemnda har tatt over beiterådet/heiestyret sine oppgaver.

81 Tvist Prøve å finne fram til ei frivillig løysing: - klarlegging av rettar og plikter - oppsetting av gjerde (oppfylle gjerdeplikt, sperregjerde) - betre kontroll med kvar dyra går (utslakting, saltstein, tilsyn) - korrigere sleppetid/sanketid. Jordskifte. Vanleg rettsak. Skjønn.

82

83 Tvist. Ny avgjerd Gjerdeskjønn. Skjønn for jordskifteretten (gjerde i LNF-område) Jordskifteretten. Kan krevja ny avgjerd i gjerdehalds- og gjerdedelingssaker etter 15 år.

84 Problemløsning

85 Gjerdeloven (Lov om grannegjerde)

86 Område Gjeld når anna ikkje går fram av særlege rettshøve eller avtale (deklaratorisk). Gjeld ikkje gjerdehald ved offentleg veg og jernbane.

87 Nytte for den som ikkje har dyr Markering av grenseliner. Ulemper med framande beitedyr med omkostningar, problem og tidsspill. Inngjerding kan auke eigedomsverdien. Ved eventuell seinare omlegging av drift til husdyrbruk.

88 Nytte - kostnad Gjerde i utmark utan beitedyr: Kostnaden normalt større enn nytta. Ikkje gjerdeplikt. Gjerder i utmark med beitedyr på båe sider: Avhengig av størrelsen på beitearealet. For lange gjerdestrekningar - Kostnaden normalt større enn nytta. Ikkje gjerdeplikt. Gjerde mellom skog og utmark med beitedyr: Nytta normalt større enn kostnaden, men avhengig av type beitedyr og om det er snakk om ungskog eller ikkje. Gjerdeplikt. Gjerde mellom utmark med beitedyr og innmark: Nytta normalt større enn kostnaden. Gjerdeplikt. Gjerde mellom utmark med beitedyr / innmarksbeite og boligeigedom: Nytta normalt større enn kostnaden: Gjerdeplikt.

89 Forutsetninger for ein framtidig auke av beitebruken i utmarka Nødvendig økonomisk grunnlag. Politisk vilje. Rovviltproblemet/-konflikten må reduserast Betre planlegging/arealforvaltning i utmarka. Ein mer rasjonell beitebruk inkludert organisering og gjerdehald

90 Plikt til gjerde Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje anna er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna. Kan krevja gjerdehald dersom: båe eigedommane har nytte av gjerdet nytta er klart større enn kostnaden (nytteprinsippet) Gjerde kan leggjast ned dersom: vedlikehaldskostnadane er større enn/lik nytta for båe eigedommane til saman. Utmarkseigar har ikkje plikt til å halde gjerde mot hyttetomt i utmark.

91 Fordeling av gjerdekostnader Vanlegvis: 1/2-deling. Kan endrast dersom dette er urimeleg, der hus eller anna byggverk er ein del av gjerdet.