Gjerdehold i inn- og utmark
|
|
- Christian Christiansen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak
2 96 % utmark Beitelandet Norge 4 % innmark
3 Historisk grunnlag år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite viktig for busettinga av landet beite seter gard Haustinga i utmarka var på det høgste i siste halvdel av 1800 talet, % over dagens (f.e.) Lovverk fra år 1000
4 Adam av Bremen 1075 (om folkene i Skandinavia): På arabisk vis held folk buskapen sin lenge i øydemarkene, og dei held livet oppe på den måten at dei nyttar mjølka av feet til mat og ulla til kledning.
5 Beiterett Gard utan beiterett var verdilaus Alle bruk har ein beiterett Avgrensa i størrelse og rom, men ikkje i tid: - retten ligg til eit bestemt område - rett til å sleppe et visst antall dyr - står ved lag til evig tid. Mange lover, hovedlova Beiteloven (Lov om beiting i utmark)
6 Grunnlag for beiterett På eigen grunn: bunde til grunnretten På annan grunn: - hevd, 50 år i aktsom god tro - alder tids bruk, år på kvar eigedom - lokal sedvane, allmenn rettsoppfatning - avtale, minst 10 år
7 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten 7
8 Gjerdeplikt Gulatingslova frå før år gjerde sett fred mellom grannar Magnus Lagabøters landslov den som vil frede eige innmark, sett opp gjerde Dei fleste gardar har gjerdeplikt. Mange lover, hovedlova gjerdeloven (Lov om grannegjerde) Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje anna er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.
9 Gjerdehald En forutsetning for all beitebruk, også i dag Samla lengde på eksisterende gjerde i Norge tilsvarende 3 runder rundt ekvator Sperregjerde i beiteområde - sikrer at dyra holder seg på plass - skaper ro for dyreeier og beitedyr - forutsigbarhet en viktig forutsetning for at storfe blir sluppet på utmarksbeite
10 Andre lover som regulerer gjerdehald og beitebruk Allmenningslovene inkl. fjelloven Jordloven Servituttloven Plan- og bygningsloven Friluftsloven Vegloven Dyrevernloven m. fl.
11 Dagens beitebruk
12 Innmark
13 Utmark
14
15
16
17
18
19
20
21
22 Setrer. Fellessetrer
23 Beitebruk i utmarka pr tal dyr og eigare / 30 % / / / / 1.900
24 Dyr på utmarksbeite/i org. beitelag 2016: 750 beitelag / 30 % 30% 30% 80%
25 Organisert beitebruk Tiltak: - tilsyn/sanking - investeringstiltak
26 Omfang. Verdi bruk med sau og bruk med storfe på utmarksbeite Beitedyra høster 300 mill f.e./år Verdi: 1 milliard Kulturlandskap
27 Attgroing
28 Vinje Tinn Kilde: Skog og landskap
29 Torpo Lier Kilde: Skog og landskap
30 Kulturlandskap
31 Produksjon av mat
32 Status Norge produserer 46 % av sin eigen mat. Skal auke med 20 % innan
33
34 : da omdisponert
35 42% av dyrka areal er leigejord. Gjerdeholdet forsømmes.!
36 Kilde: Institutt for skog og landskap
37 Areal utmarksbeite nytta % av total Kilde: Institutt for skog og land
38 Målsetting: Norge skal fortsatt vera eit husdyr- /beiteland der utmarksbeita danner grunnlag for næring, busetting og kulturlandskap, jfr. ny St.mld. om framtidig landbruk (Meld. St. 9. ( ).
39 Utfordringer gjerdehold
40 Utfordringer Rovvilt Andre interessegrupper (jakt, turisme) Omdisponering av utmark. Manglende planlegging Manglende gjerdehold
41 Årsaker til problem med gjerde Færre bruk med husdyr. Ofte bare 1 husdyrslag. Bruk som ikke lenger har dyr: ser bort fra gjerdeplikta. Flere deltids. Mindre tid og ressurser, strengere prior. Større buskaper. Kjøttfe Omdisponering av beiteareal. Gjerde rundt boliger og hytter: - manglende regler og oppfølging fra rettighetshaver/ grunneiger/kommune
42
43
44 Konflikt pga. mangelfull planlegging.
45 Fritidsboliger Konflikter 1970: :
46
47
48 Hyttefelt ofte lagt i solvendte lier som er gode vårbeiter
49 Kva med inngjedring reglar?
50
51 Hedmark og Oppland Reiv ned gjerder i Lusetermorkje Kurt Oddekalv reiv onsdag gjerde til ein hytteeigar i Lusetermorkje i Heidal. Hytteeigaren vil melde rivinga til politiet. Oppdatert , kl. 08:49 Leiar i Norges miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, reiv i går ned gjerdet rundt hytta til Bjørn Emil Vinnan i Lusetermorkje i Heidal. Hyttestriden i området er svært gammal, og i april vart tre gardbrukarar frikjend av Nord Gudbransdal tingrett etter å ha rivi hyttegjerde i området. Teknisk sjef i Sel, Ola Næprud seier dei vil avvente med å ta ned eventuelle ulovlege gjerder, fordi statsadvokaten i desse dager skal ta stilling til eit forslag om å anke domen. Oddekalv seier til NRK at aksjonen vart gjennomført for å kaste nytt lys på striden om hyttegjerda på Lusæter. Ifølgje Gudbrandsdølen Dagningen kjem hytteigar Vinnan til å melde rivinga til politiet
52 Tiltak
53 Allgrønn/Okkenhaug: Når man ikke tar hensyn... Disse avisoppslagene i Gd viser hvor galt det kan gå når ikke reiselivsnæring og landbruksnæring blir harmonisert. Lemonsjøsaken handler også om å velge en strategi for hytteutvikling som tar i seg eksisterende næringer i en sårbar distriktskommune. Saken om Lusætermarka har foregått i nabokommunen Sel, men parallellen til Lemonsjøsaken i Vågå er åpenbar.
54 1. Førebyggjande arbeid Informasjonsmøter, informasjonsmateriell. Ta opp problema før dei blir for store gjennom beitelag, sau- og geitalslag, grunneigarlag, småbrukarlag, bondelag osv. Landbrukskontoret bør delta. Beitebruksplanar.
55 Kommunal forvaltning Avklaring av rettigheter i forkant av utbygging og planprosesser Bestemmelser om gjerde i reg.plan Beitebruksplaner (Tilskuddsordninger) Jordskifteretten 56
56
57 Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter
58 Beitebruksplan Vise hva beitebruken betyr i kommunen. Synliggjøre beitebrukernes behov i plansammenheng. Bevisstgjøre beitebrukerne
59 Beitebruksplan, innhold 1. Historikk. 2. Dagens situasjon 2. Problem. Utfordringer. 3. Framtidige behov. Tiltaksplan, ofte inkludert gjerding i inn- og utmark 4. Vedlegg. Kart. OBS: Må ikke være for lang. Legg mest mulig som vedlegg.
60 Vedteke av Hovudutval for landbruk og plansaker
61
62 Fôropptak Tal sau på utmarksbeite *1 f.e. er sett til 2,80 kr Tal dagar på utmarksbeite pr. år 95 Fôropptak, f.e./år Verdi av fôropptak, kr* Fôropptak, f.e./dag Tal geit på utmarksbeite 734 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 80 Fôropptak, f.e./dag Tal kyr på utmarksbeite Tal dagar på utmarksbeite pr. år 64 Fôropptak, f.e./dag Tal ungdyr av storfé på utmarksbeite 925 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 64 Fôropptak, f.e./dag Tal hest på utmarksbeite 13 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 80 Fôropptak, f.e./dag Tal rein på vinterbeite Tal dagar på vinterbeite 273 Fôropptak, f.e./dag Tal rein på sommarbeite Tal dagar på sommarbeite 92 Fôropptak, f.e./dag SUM
63 Tiltaksplan (1) TILTAK KOMMENTAR ANSVARLEG KOSTNAD TIDSPUNKT FOR GJENNOMFØRING Undersøke om det er mogleg å fastsetje ein felles sankedato i alle beiteområda i samsvar med måling av radioaktivitet Kommunen Våren 2001 Inngjerding av større område nær gardsbruka for felles hamning Tavler med info om beitedyr, påminning om bandtvang for hundar og adresser/ tlf.nr. til kontaktpersonar/saueeigarar Aktuelt både med tanke på dei som ikkje har seter og med tanke på rovdyrproblematikken. Først og fremst aktuelt for storfé. Medfører større moglegheit for å få melding om rovdyrskader, sjuke dyr mm., hindre laushunder mm. Enkeltbrukarar, grunneigarar, kommunen Beitelaga, kommunen 45 kr pr. m gjerde inkl. arbeid kr pr. tavle, i tillegg kjem skilt Undersøkingar 2001, inngjerding Info til bygdafolk om beiting, beiterett, verdiskapning mm. Gir større forståing/verdsetting av næringa. Samordna utlegging av Arbeids- og saltstein (både saueeigarar og kostnadseffektivt. storféeigarar) Beitelaga, kommunen kr + arbeid (info til husstander) 2001 Beitelaga Våren 2002
64 Tiltaksplan (2) TILTAK KOMMENTAR ANSVARLEG KOSTNAD TIDSPUNKT FOR GJENNOMFØRING Følgje opp gjerdeplikta til innmarks-/ tomteeigarar Konfliktforebyggande på sikt. Kommunen 2002 TILTAK KOMMENTAR ANSVARLEG KOSTNAD TIDSPUNKT FOR GJENNOMFØRING Fjerne nedfalne gjerder Gjerderestar og piggtrådrestar er ei fare både for beitedyr, vilt og menneske. Distriktsveterinæren, grunneigar, kommunen 2002 Vegetasjonskartlegging Viktig for å kunne nytte utmarka på best mogleg måte, også når det gjeld friluftsliv mm. Kommunen (evt. med nabokommunane) 1,5 mill kr 2002 (heile kommunen bortsett frå nasjonalparke n og deler av Griningsdalen som allereie er kartlagt) Fagmøter/temamøter for beitelaga Legg til rette for eit godt miljø i næringa samstundes som ein får fagleg oppdatering. Beitelaga, Husdyrkontrollen, Hed-Opp, Forsøksringen, Distriktsveterinæren, kommunen Kontinuerleg prosess
65 Tal sau og lam sleppt pr. beitelag Kilde: Institutt for skog og landskapskartlegging
66 Beitebruksplan Gjennomføring Idéelle: - Ønske fra kommunen - Vedtak om gjennomføring - Legges fram. Sluttbehandles. Status: - kommunedelplan - sektorplan - landbruksplan
67
68 2. Vedlikehold av gjerde Gjerde skal settast opp og vedlikehaldast slik at det ikkje er til fare for folk eller husdyr. Gjerdet skal vera 1.10 m høgt og så sterkt og tett at det fredar mot hest, naut og sau. Farlege gjerderestar skal fjernast.
69 Manglende gjerdehold. Farlige gjerder Gjerdelova Dyrevernlova Gjennomgang/ kontroll - kommunen - Mattilsynet - Fjellstyre - Beitelag
70 Kommunal forvaltning Avklaring av rettigheter i forkant av utbygging og planprosesser Bestemmelser om gjerde i reg.plan Beitebruksplaner (Tilskuddsordninger) Jordskifteretten 71
71 3. Gjerde ved fritidseiendom Ja eller nei til gjerde. Gjerde rundt hytter regler i kommunen Hyttefelt samla inngjerding - felles ansvar, bedre vedlikehold - enklere å få til felles standard - kan sløyfe gjerde mellom hyttene Opplysning overfor kjøper om retter og plikter.
72
73
74 Kart og byggesakssjef i Ringsaker kommune, Atle Ruud, forklarer reglene. De er i hovedsak slik der annet ikke er bestemt: Det tillates å gjerde inn til inngang og terrasse på hyttene. Det tillates inntil 40 løpemeter gjerde, og ikke mer enn 150 kvm. Strømgjerder som midlertidig tiltak er ikke søknadspliktig. Ruud forteller at problemstillingen er aktualisert gjennom at flere tomter nå løses inn. Det er grunneier som må håndtere dette og sørge for at det som gjøres er lovlig. Det må da gjøres i henhold til kjøpsavtalen de har. For festetomter må også festeren avklare gjerding med almenninga, forteller han.
75 Faktaboks gjerding i Oppdal Det er svært viktig at gjerder oppføres på en slik måte at de ikke blir dødsfeller for firbente dyr. Du som hytteeier ønsker neppe å finne et døende dyr ved hytta di når du kommer dit. Du kan gjerne gjerde inn areal i tråd med reguleringsplanen for området der hytta er. Om det ikke er reguleringsplan kan du ta utgangspunkt i kommunens generelle bestemmelse på at gjerding + hytte maks utgjør 40% av tomtearealet. Reguleringsplan for din eiendom kan du finne f.eks ved å laste ned appen Kommunekart, søk på din adresse eller gnr/bnr, trykk på i-en for informasjon, deretter på Reguleringsplaner og Vis i planregister, til sist gå nederst på Plandokumenter og velg Bestemmelser. Vi anbefaler å sette opp permanent gjerde; plankegjerde, skigard eller nettinggjerde med permanente stolper (bør legges ned på vinteren og de minste maskene må være nederst). Grinder må slå utover i tilfelle dyr kommer innom gjerdet Elektrisk netting eller strømtråd er IKKE TILLATT å bruke uten strøm og daglig tilsyn. Disse frarådes derfor sterkt å bruke rundt hytter! Pass på at dyr ikke kan sette seg fast under verandaer o.l. tett igjen hull!
76 Faktaboks Gjerding i Rennebu I Rennebu er det utarbeidet egne retningslinjer for gjerding av fritidseiendommer. Under er det tatt inn de viktigste punktene fra denne: Etter søknad kan det godkjennes; Lette gjerder med høyde inntil 1,2 meter. Gjerdet skal enten være et nettingsgjerde (sauenetting), skigard eller plankegjerde/stakitt. Grinder skal være utadslående Hva kan inngjerdes; Inntil halvparten av arealet til den enkelte fritidseiendom kan gjerdes inn, dog maks 1 dekar for større tomter. Det godkjennes ikke; Strømgjerder med eller uten påsatt strøm. Andre trådgjerder
77 Planbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune Plan-id Revisjon: GJERDE For tomtene 1 til 30 tillates det inngjerding av et mindre nærområde i tilknytning til bebyggelsen på tomta. Det tillates å gjerde inn maksimalt 500 m2. For tomtene 31 til 50 tillates det inngjerding av et mindre nærområdet i tilknytning til bebyggelsen på tomta. Det tillates gjerde med inntil 50 løpemeter per tomt. Oppføring av gjerde er et søknadspliktig tiltak og kan kun føres opp etter kommunens godkjenning av søknaden. Gjerde skal være mellom 0,9 og 1,2 meter høgt og skal være festa i vegg i båe ender. Gjerdet skal utføres i trevirke og ha ei utforming og farge som harmonerer med bygningsmiljøet. Trådgjerde uansett type er forbudt. Gjerde skal lages til slik at beitedyr ikke kan komme til skade. Portal er ikke tillatt. Grind(-er) skal slå utover Kryperom under terrasser og veranda skal lukket og holdes vedlike, slik at småfe ikke kan komme innunder og sette seg fast. Stiger, råk og naturlege ferdselsveger skal ikke stenges med gjerde eller grind.
78 Inngjerding av heile feltet eller seksjonar Jordskifteretten 79
79 Gjerdehold rundt hytter: - ved/rundt hver hytte? - rundt hele feltet? - type gjerde? - kommunale regler?
80
81
82 Regler for: - høyde opp på tak - åpning under hytter - åpning under porter/grinder
83 4. Sperregjerde Målsetting: Halde dyra vekk frå innmark, vegar, bustadfelt m.m. Avgrense/frigjera store beiteområde Halde dyra vekk frå rovviltområde (eks. nær bygda) eller ha eit fysisk skille mellom husdyr og rovvilt Redusere kostnadane ved investering/vedlikehald Løysing: Frivillig samarbeid, det beste Kan bruke jordskfte Ofte felles finansiering med offentleg tilskott
84 Eksisterande eigedomsstruktur krev ofte felles løysingar om beiteressursane skal kunne nyttast.
85 Gjerde mot veg i utmark kven har ansvar?
86 Ikkje alltid avklart kven som har ansvar for å halde gjerde mot jernbana på dei ulike strekningane.
87 Sperregjerde (1) God planlegging - ta omsyn til rettforholda (eigedomsrett, gjerdeplikt - ikkje gå for fort fram, informasjon - inkludere ulike brukargrupper - inngå avtaler; enkle, langsiktige - finansiering - vedlikehald, ansvar
88 Informasjon
89 Samspill
90 Ansvar/eigar: o Beitelag o Gjerdelag o Grunneigarlag
91 Sperregjerde (2) Valg av trasé - mest mulig rett - minst mulig vedlikehald - rydding/plannering av trasé, 2 m - unngå område med kraftig krattvekst, bruk myr - unngå å sette gjerdet i grensa mellom dyrka mark og utmark Avgrensing i endane Dyreslag Valg av gjerdetype
92 Rydding av trasé
93 Kryssepunkt
94 Gjerding på myr Flåte 2 bord på flasken i botnen og 2 bord på tvers ståande spikra til stolpen. Hindar stolpen i å bli pressa ned i myra.
95 Netting-gjerde - mindre dagleg ettersyn - overtråd viktig! - stolpeavstand: maks 1,75 m - bruk dyraste nettingen
96
97 Permanent el. gjerde: - Permanent i utmark. Elektrisk gjerde - Enklast: impregnert stolp, 3-4 metalltrådar. - Treng god jording. - Sikker strømkjelde. - Treng meir og jamnare tilsyn enn netting. - Merking med skilt. - Dyra bør vera vande med el.gjerde før slepping.
98 Permanent el.-gjerde 2-4 trådar etter dyreslag, kor godt tilvande dyra er strøm, kva som fins på andre sida av gjerdet m.m.
99
100 Isolatorer
101 Jording det svake punkt
102 Info el.gjerde Midt-Troms forsøksring
103
104
105 5. Rovviltgjerde
106 Tenke nytt
107 Behov for å tenkje nytt? For få beitedyr til å oppretthalde nåverande kulturlandskap. Tal beitebrukare går ned, færre til å gjera arbeidet med gjerding, tilsyn osv. Strengare krav til dyreeigaren mot. tilsyn Rovviltskader. Annan bruk av beiteområda omdisponering av areal. Derfor: Meir rasjonelt gjerdehald (sperregjerde, nye gjerdetyper, avgrensing) Konsentrering av beitebruken i utmarka
108 Beiteråd og heiestyre. Landbruksnemnd Oppgaver: - hjelpe til med beiteskipnad - planlegge sams tiltak - rettleie ved avtaler om gjerdehald - skaffe oversikt over unytta beiteareal og kva som trengs m.m. Landbruksnemnda har tatt over beiterådet/heiestyret sine oppgaver.
109 Ved tvist Prøve å finne fram til ei frivillig løysing: - klarlegging av rettar og plikter - oppsetting av gjerde (oppfylle gjerdeplikt, sperregjerde) - betre kontroll med kvar dyra går (utslakting, saltstein, tilsyn) - korrigere sleppetid/sanketid. Jordskifte. Vanleg rettsak. Skjønn.
110 Tvist. Ny avgjerd Gjerdeskjønn. Skjønn for jordskifteretten (gjerde i LNF-område) Jordskifteretten. Kan krevja ny avgjerd i gjerdehalds- og gjerdedelingssaker etter 15 år.
Gjerdehold i inn- og utmark
Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak 96 % Beitelandet Norge 4 % Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite
DetaljerKonflikt pga. mangelfull planlegging.
Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken
DetaljerUtviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum
Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015
DetaljerBeitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær
Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge
DetaljerInnhaldet i beitebruksplan i Gol
Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhald Føreord Samandrag Innleiing Beitebruk i Gol Organisert beitebruk -Gol Beitelag Problemstillingar og utfordringar med gjerdeplikt og beiterett Gjerdehald Gjerdelova
Detaljer96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid
Erling Skurdal, Nortura 2012: Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid 18.11.2013 1 96 % Beitelandet Norge 4 % 1 Beitebruken i Norge 4-5.000
DetaljerBeiterettigheter og konfliktområder
Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og
DetaljerGJERDERETTLEIAR. Godkjent i plan og miljøutvalet, , sak 84/19
GJERDERETTLEIAR Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikta til å sette opp og vedlikehalde gjerder mellom naboeigedomar, og korleis gjerdet skal vere utforma. Viktige punkt frå lov om grannegjerde:
DetaljerMange utfordringar med meir beiting
Mange utfordringar med meir beiting Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der knapt 4% av
DetaljerEin ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange
Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet
Detaljer- omfang og målsetting - organisering - tilrettelegging
Erling Skurdal, Nortura 2017: Beiting i utmark - omfang og målsetting - organisering - tilrettelegging 29.03.2017 1 Historia beiterett, gjerdeplikt 29.03.2017 2 96 % Beitelandet Norge 4 % Beitebruken i
DetaljerBeitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen
Beitebruk og rovvilt Torbjørn Kristiansen Beitebruk i Østfold Beiteressurser 2,2 2,4 mill utmarksbeite av god eller svært god kvalitet. 19 500 daa innmarksbeite Beitebruk 30 960 husdyr på beite i Østfold
DetaljerGjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter
Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten
DetaljerPotensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013
Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013 Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte
DetaljerOPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk
GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal
DetaljerGjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1
Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som
DetaljerJordskifteretten. Tilretteleggjar og problemløysar
Gjerding Beiting. 21.02.2012 Jordskifteretten Tilretteleggjar og problemløysar Jordskiftedommar Ola Hauge Om jordskifteretten Særdomstol ut frå jordskifteloven, Arbeider med saker som er kravd Avgjerder
DetaljerStorfeinngjerding - Åsan
Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet
DetaljerUtfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012
Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),
DetaljerLandbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse
Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om
DetaljerPlanbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune
Vågå kommune Planbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune Plan-id 05152015003 Stutarhaugen Reirgrenda: Kommunestyrets vedtak 09.10.1985 Endret ved kommunestyrets vedtak 24.06.2008 Stutarhaugen
DetaljerEndring av reglar for gjerding i reguleringsplan for Avstjønna - endeleg behandling
Nord-Fron kommune Politisk sak Endring av reglar for gjerding i reguleringsplan for Avstjønna - endeleg behandling Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 034/14 08.04.2014 Hanne-Kristine Risdal
DetaljerBeitebruksplan Leksvik kommune
Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerSau og geit Sogn og Fjordande Fagdag 3. mars 2019 Sæmund Stokstad
Juss i utmarka Sau og geit Sogn og Fjordande Fagdag 3. mars 2019 Sæmund Stokstad Tema i dag Litt historie Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Bandtvang 2/3/2019 Sæmund Stokstad 2 Litt historie Ei gamal
DetaljerGulatingslova: Jordskifteretten
Gulatingslova: Gjerde fremjar grannefreden. Historisk framstilling om beite og gjerdelovgjevinga Før 1860: Christian V Norske Lov: Hovudregelen var at ein sjølv må verne jorda si, dvs at den som ikkje
DetaljerRegler for inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune
Nord-Fron kommune Politisk sak Regler for inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for landbruks-, utmarks- og 002/13 16.01.2013 HHV miljøsaker Planutval
DetaljerEndring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling
Nord-Fron kommune Politisk sak Endring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 008/14 21.01.2014 Hanne Hvattum Saksansvarlig
DetaljerBeitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015
Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon
DetaljerErfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune
Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første
DetaljerLovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og
VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom
DetaljerHvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?
Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.
DetaljerPlanbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune
Vågå kommune Planbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune Plan-id 05152015003 Kunngjort oppstart av endring: 01.06.2015 Revisjon av bestemmelsene: 26.10.2015 Godkjent, kommunestyret, sak
DetaljerLandbrukskonferansen 22. august 2019 i Tromsø
Landbrukskonferansen 22. august 2019 i Tromsø Felles bruk av utmarka, beitebruk (og utmarksturisme) Trygve Pedersen Jordskiftedommer Nord-Troms jordskifterett Tema Jordskifteretten Gjerdejuss Beitejuss
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerJORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde.
JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde. Ein stadig større andel av garsbruka vert nedlagt, eller eigarane
DetaljerGjerder i beiteområder
Gjerder i beiteområder Rett og plikt til gjerdehold Fagmøte om gjerding Vinstra 24. mars 2015 advokat Heidi Anita Skjærvik 1. Innledning Store endringer - Endringer i jordbruket - Endringer i regelverket
DetaljerStyringsgruppa per 31.12.12:
Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk
DetaljerINFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET. Fjellandbruk er framtid November. er 2016
INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Fjellandbruk er framtid November er 2016 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ BYGDEMØTE «Fjellandbruk er framtid»
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerVEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL
VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE
DetaljerOffentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding
Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Ål kommune Ingvild Sundgot og Marit Torsrud Nerol Tre søknadskilder: 1 : Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) - kommunen 2 : Tilskot til tiltak i
DetaljerGjerder i beiteområder
Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten
DetaljerBeiter og gjerder Beiterett, beitebruk og gjerder
Beiter og gjerder Beiterett, beitebruk og gjerder Tre hovedtemaer Beiterett foreligger det beiterett, og hva omfatter retten Beitebruk reglene for bruk av beiteretten Gjerder rett og plikt til å sette
DetaljerKvamsfjellet, en perle for alle. Men en utfordring med beitedyr
Kvamsfjellet, en perle for alle Men en utfordring med beitedyr Min rolle Beitebruker. Setereier. Sitter i styret Kvamsfjellet Vel Rovviltansvarig i Nord- Fron Sau og Geit. Beitelagsleder i 10 år. Ansvarlig
DetaljerGjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter
Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 20.10.2015 Jordskifteretten 1 Nedre Buskerud jordskifterett 3 saksbehandlere
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerKommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15
Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...
DetaljerFylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø
Fylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø Utmarksbruk Dagfinn Kleveland Jordskiftedommer Finnmark jordskifterett Tema Et utgangspunkt Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Jordskiftedomstolen -
DetaljerUtvikling av OBB i Regionalt miljøprogram
Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe
DetaljerBeitebruksplan for Rissa kommune Historikk. 1.1 Utviklingstrekk
Beitebruksplan for Rissa kommune 2013-2016. Beitebruksplan for Rissa kommune er utformet av en arbeidsgruppe bestående av Eivind Myklebust (tidligere Rødsjø beitelag), Kari Åker (Rissa Skogeierlag), Otto
DetaljerSaksframlegg. Ark.: L Lnr.: 8920/15 Arkivsaksnr.: 12/ MINDRE ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BOKSTAD SETER OG SKEIBO
Saksframlegg Ark.: L12 176 Lnr.: 8920/15 Arkivsaksnr.: 12/177-11 Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BOKSTAD SETER OG SKEIBO Vedlegg: E-post datert 13.11.14
DetaljerInnherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Levanger kommune Postboks 130 7601 Levanger Deres ref: Vår ref: LIAS 2007/7392 Dato: 17.08.2007 Høringsdokumenter - Forslag til ny forskrift - "Forskrift
DetaljerGjerdeplikt og ordning av gjerdehald
Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald Jordskifteoverdommar Magne Reiten Innleiing Gjerdeplikt er eit tema som ofte vekker debatt. I mitt arbeid har eg ofte spørsmål om dette, og særleg når hausten nærmar
DetaljerTilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.
Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.
DetaljerDet nasjonale beiteprosjektet
Det nasjonale beiteprosjektet Beitekonferanse 2012 Oppdal ved Christian Rekkedal 1 Beiteprosjektet, organisering og mandat Organisering - Tildeling frå jordbruksoppgjeret, 5 6 mill kr pr år - Styringsgruppe
DetaljerAVTALE MED GRUNNEIERNE I OMRÅDET
Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Åfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot Daapmaa.
DetaljerBebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3
DetaljerErfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland
Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer
Detaljer1. INNLEDNING. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
1. INNLEDNING. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I forbindelse med den økte hyttebyggingen i fjellområdene i Oppland har det vært saker både i forvaltningen, i media og for domstolene som gjelder gjerder på og rundt
DetaljerInformasjonsmøte for beitelaga
Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag
DetaljerArktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø
Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø Beiterettslige problemstillinger Liv Nergaard Jordskiftelagdommer Hålogaland lagmannsrett Tema Tilbakeblikk Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Båndtvang
DetaljerBeiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger
Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245
DetaljerStorfeinngjerding - Åsan
Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet
DetaljerFagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova
Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker Jordvern og jordlova Christian Rekkedal Nordfjordeid 5. april 2016 1 Sterke statlege føringar om at jordvern er viktig Dyrka og dyrkbar jord har
DetaljerPresentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal
Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av
DetaljerÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og
Sb Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Ãfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot
DetaljerMøteinnkalling for Formannskapet
Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 26.06.2013 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09.00 Synfaring sak 053/13. Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den
DetaljerUTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER
UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte
DetaljerEID KOMMUNE Møtebok. SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /14 KDA. Objekt:
EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet 18.06.2014 131/14 KDA Avgjerd av: Saksbehandler: Kristine Dahl Arkiv: Objekt: L12 Arkivsaknr 13/979 Privat
DetaljerGjerder i beiteområder
Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold OSLO 05.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Retten OMFATTER TO FORHOLD: 1) HOVEDREGEL 2) BEGRENSNINGER I RETTEN
DetaljerUnderbygning/Prosjektering og bygging/gjerder
Underbygning/Prosjektering og bygging/gjerder Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Underbygning Prosjektering og bygging Innhold 1 Hensikt og omfang 2 Krav til gjerdehold 2.1 Gjerdeplikt 2.2
DetaljerRasjonalisering deling av landbrukseigedommar
INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Rasjonalisering deling av landbrukseigedommar 2018 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61293600 Edvard Storms veg 2 2680 VÅGÅ RASJONALISERINGSSAKER Det er eit ønskje
DetaljerSauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg
Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder
DetaljerINFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 4/17. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf Edvard Storms veg VÅGÅ,
INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 4/17 September 2017 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61293600 Edvard Storms veg 2 2680 VÅGÅ, postmottak@vaga.kommune.no SØKNADSFRISTER Produksjonstilskot (PT) 1.10.
DetaljerSjusjøen i endring - Pihl AS
Sjusjøen i endring - Pihl AS Kort om Pihl AS Utviklingen av Sjusjøen - status pr i dag Utvikling og planer Beiteproblematikk Offentlige virkemiddelapparat Pihl AS i Ringsaker - Historien Situasjonen rundt
DetaljerForskrift om gjødslingsplanlegging
Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan
DetaljerRev.: 5 Gjerder Side: 1 av 9
Gjerder Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL GJERDEHOLD... 3 2.1 Gjerdeplikt... 3 2.2 Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel... 3 2.2.1 Ved eksisterende naboforhold...3 2.2.2 Ved endringer
DetaljerUtmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal
Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000
DetaljerForvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder.
GAUSDAL FELLESDRIFT Liomseter-,Revsjø-og Tortjønnhamninga Adresse: Klara Karlsen Treahøgda 562 2652 Svingvold 10.08.2015 Langsua Nasjonalparkstyre. Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende
DetaljerVelkomne! Bilete av eit permanent elektrisk gjerde
Sauen røktar Kystarven, eit delprosjekt under Kystarven Møte om gjerding og gjerdelov tysdag 12. mars kl. 19.30 i Askvoll rådhus. Gjerdetype og kostnader, v/ Endre Bell Fossen, bonde i Gaular, tlf 911
DetaljerSakspapir. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turi Ottersland Tjøstheim K2 - K40 15/5
Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Turi Ottersland Tjøstheim K2 - K40 15/5 Saksnr Utval Type Dato 053/17 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMTutvalet) Forskrift om bandtvang på hund - Suldal
DetaljerKorleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?
Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket
DetaljerPermanent strømgjerding for beiting i utmark med storfe og småfe. Kursuka 2009. Sarpsborg. Kristin Sørensen. Landbruk Nord.
Permanent strømgjerding for beiting i utmark med storfe og småfe Kursuka 2009. Sarpsborg Kristin Sørensen. Landbruk Nord Bakgrunn Nattmålshaugen beitelag 11 aktive medlemmer i 1995. I 2009 9 stk dyrene
DetaljerBeiteprosjektet i Vingelen
Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag
Detaljer2/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Detaljreguleringsplan for Stutarhaugen hyttefelt. 2. gongs behandling og sluttbehandling
Vågå kommune Arkivsak: 2015/235-18 Arkiv: Saksbehandlar: Ingunn Moen Helland Utv.saksnr Utval Møtedato 2/16 Formannskapet 02.02.2016 9/16 Kommunestyret 02.02.2016 Detaljreguleringsplan for Stutarhaugen
DetaljerJordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar
Jordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar Jordskifteretten 1 Tema for kvelden - Sakstyper kva kan jordskifteretten løyse jskl 1-4 - Vegsaker kva gjer vi Jordskifteretten
DetaljerVEDTEKTER FOR. Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken
VEDTEKTER FOR Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken 1. BEITELAGET HØMROBEKKEN- TØSOBEKKEN Beitelaget Hømrobekken- Tøsobekken, nedanfor kalla laget, er eit organisert fellesskap mellom beiterettshavarar under
DetaljerBeiteressursar i Nord Østerdalen
Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel
DetaljerMELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Saksbehandler: Evy-Ann Ulfsnes Direktetelefon: 72 42 81 43 Direkte e-post: evy.ann.ulfsnes@rennebu.kommune.no Vår ref. Deres ref. Dato 16/1089-2-EUL/K47
DetaljerVEDTEKTER for Lusetermorkje beitelag
VEDTEKTER for Lusetermorkje beitelag 1 LUSETERMORKJE BEITELAG Lusetermorkje beitelag, nedanfor kalla laget, er eit organisert fellesskap mellom beiterettshavarane og grunneigarane i Lusetermorkje. Som
DetaljerØystre Slidre kommune Saksframlegg
Øystre Slidre kommune Saksframlegg ArkivSak: 18/2765 ArkivD: K2 - V61 Saksbehandlar: Kjell Håvard Tuv Saksnr. Utval Møtedato 48/19 Formannskapet 09.05.2019 34/19 Kommunestyret 23.05.2019 Endringar i forskrift
DetaljerProduksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017
Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta
DetaljerMøtebok. SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Samfunnsutviklingsutvalet /14 KDA. Objekt:
EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Samfunnsutviklingsutvalet 02.10.2014 039/14 KDA Avgjerd av: Samfunnsutviklingsutvalet Saksbehandler: Kristine Dahl Arkiv:
DetaljerFramtid for småfehaldet i Oppland?
Framtid for småfehaldet i Oppland? MED ULV OG BJØRN PÅ BEITE Eksempel på kva samfunnet meinte om ulv før i tida 1 Skadebilete forårsaka av ulv og bjørn i Oppland 2 2 Antatt/dokumenterte skader 212 Antatt/dokumenterte
DetaljerVokterhunder og lovverket
Vokterhunder og lovverket Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hundeloven 3 Generelt aktsomhetskrav En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting.
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER. Vedteke av kommunestyret - sak 138/15, 14.12.2015. Justert etter kommunestyre-sak 27/16, 08.03.2016.
DetaljerUtmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal
Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld
DetaljerTILLEGGSSAK. Arkivsak: 13/297-2 Løpenummer: 13/7157 Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: Kl.
FUSA KOMMUNE TILLEGGSSAK Arkivsak: 13/297-2 Løpenummer: 13/7157 Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunetunet Møtedato: 28.11.2013 Tid: Kl. 16:00 Forfall eller inhabilitet: Grunngjeve forfall til
DetaljerNorsk Sau og Geit. Beredskapsplanens del om beitedyr Versjon 1. juni 2019
Norsk Sau og Geit Beredskapsplanens del om beitedyr Versjon 1. juni 2019 Formål Beredskapstiltakenes mål er å sikre nødvendige opplysninger om beitedyr, dyreeiere og beitelag til bruk under skadefelling.
Detaljer