- omfang og målsetting - organisering - tilrettelegging

Transkript

1 Erling Skurdal, Nortura 2017: Beiting i utmark - omfang og målsetting - organisering - tilrettelegging

2 Historia beiterett, gjerdeplikt

3 96 % Beitelandet Norge 4 %

4 Beitebruken i Norge år Mange namn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite viktig for bosettinga av landet, seter gard Lovverk frå år Magnus Lagabøter 1273 Var på det høgste i utmarka i siste halvdel av 1800 talet, % over dagens (f.e.)

5 Adam av Bremen 1075 (om folkene i Skandinavia): På arabisk vis held folk buskapen sin lenge i øydemarkene, og dei held livet oppe på den måten at dei nyttar mjølka av feet til mat og ulla til kledning.

6 Beiterett Gard utan beiterett var verdilaus Alle bruk har ein beiterett Kan ha beiterett utan å vera grunneigar Avgrensa i størrelse og rom, men ikkje i tid: - rett til å sleppe eit visst antall dyr - retten ligg til eit bestemt område - står ved lag til evig tid. Mange lover, hovudlova Beiteloven (Lov om beiting i utmark)

7 Gjerdeplikt Dei fleste gardsbruk har ei gjerdeplikt Mange lover, viktigast er Gjerdeloven Viktige bestemmelser i gjerdelova: - «Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.» - «Gjerdet skal vera 1.10 m høgt og så sterkt og tett at det fredar mot hest, naut og sau.» (Kva med geit og kjøttfe?) - «Gjerde skal settast opp og vedlikehaldast slik at det ikkje er til fare for folk eller husdyr.»

8 Andre lover som regulerer gjerdehald og beitebruk Allmenningslovene inkl. fjelloven Jordloven Servituttloven Plan- og bygningsloven Friluftsloven Vegloven Dyrevernloven m. fl.

9 Arent Berntsen: Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed, Til hver gård eller bygd i Norge hører ei seter. Det er et fehus i utmarka langt fra bygda, ei halv, ei hel eller flere mil til fjells, i et område som aff Arildtz Tid har vært brukt til seter, og der smått og stort fe har godt beite. Dyra skulle føres til fjell og utmark før to måneder var gått av sommeren og ikke tas heim før etter at innhøstinga var over.

10 «Til hver gård hører en seter» Mjølk, ost, smør

11 Slåtteseterbruket Bilde: Bolette Bele, Bioforsk 11

12

13 Lauvhausting - styvingstre

14 Utviklinga i folketal i Norge

15 Utvikling i beitebruk i utmark Aukande opp mot pga sterk auke i folketalet Mindre behov for utmarksbeiting frå siste halvdel av 1800: - utvandring, mindre marked, færre arbeidsfolk - import av billig korn, dampbåt - framvekst av industri (alternative arbeidsplassar) - bruk av kunstgjødsel - levering av mjølk på ysteri, setrer utan veg - større kuraser m.m. Opptrappingsvedtaket 1975 økt beiting Beitebruken endra form: - færre og etter kvart større besetningar - beiting på tvers av beiterettsgrenser

16 Organisering av beitebruken. Omfang

17 1970: Organisert beitebruk Organisering av dyr/eigare i beitelag Mål: - redusere tap av dyr - rasjonell beitebruk Tiltak: Felles - tilsyn - sanking - tilrettelegging/utbygging

18 Organisert beitebruk: bare sau i starten

19 Storfe litt seinere

20 Felleslag for storfe og sau, og seinare er geit og hest inkludert.

21 Beitedyra skaper kulturlandskap i innmark..

22 ..og i utmark

23

24

25

26

27

28

29

30

31 Setrer. Fellessetrer

32 Beitebruk i utmarka pr tal dyr og eigare / 30 % / / / / 1.900

33 Dyr på utmarksbeite/i org. beitelag 2016: 750 beitelag / 30 % 30% 30% 80%

34 ORGANISERT BEITEBRUK 2015 Tal lag Sleppt Fylke Tal lag (sau) storfe storfe Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 16 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tap

35 Beitelagskart NIBIO har info og kart om beitelaga

36 Krav til beitelaga 2 beitebrukare med til saman 300 småfe-enheter (30 storfe) Vedtekter Reknskap Tilsyn, dokumentasjon Godkjennes av kommunen Registrert i enhetsregistreret i Brønnøysund SA eller forening frå Reg. i avløysarlag aktuelt

37 Driftstilskudd pr. dyr. Registrering av data Regionale miljøprogram (RMP, FM). Sats pr dyr, var. mellom fylka. Rapporteringsfrist/søknadsfrist: okt./nov., godkjennes des./jan. varierer mellom fylka - medlemmer - antall dyr sleppt på beite - antall dyr heimatt - tilsyn omfang og type, krav: minst 1 gang/veke - sleppedato og sankedato gjennomsnittleg for laget Beiteområde for laget - størrelse - beliggenhet Svært viktig dokumentasjon av beitebruken

38 Tiltak

39 Organisert beitebruk Tiltak: - tilsyn, eget - sanking - utbygging

40 Tilsyn: - Tilsyn, leid. - Tilskudd lønna tilsyn (RMP, Oppland) - Koordinert tilskudd fra FMLA og FMMA i utsatte rovviltområder

41 Organisert sanking, samarbeid

42 Gjetarhund den gode hjelper

43 Tilskudd investeringstiltak Alle tiltak som er med og fremmer beitebruken i området (FM) «Forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder» sperregjerde inkl. ferister - bruer - gjeterhytter - sanke- og skilleanlegg - sankefeller, rydding/utbetring av drifteveg kortere kjøreveg, saltsteinautomater m.m. Søknadsfrist 1. mars kommunen, varierer mellom fylker

44 Samle- og skiljeanlegg

45 Samle- og skiljeanlegg

46 Registrering av vekt ved skilling vha RFID (elektroniske øyremerke).

47 RFID - Utviklingsarbeid RFID Radio Frequency Identification Respondar uten strømkilde RFID - blir tilført energi via antenne/leser (magnetfelt) sender signal tilbake til antenna/leseren størrelsen på antenna responderen er avgjørende for leseavstand

48 Sankefelle kombinert med salteplass. Dyra sanker seg sjøl.

49 Saltsteinautomat plassert på fast drenerande grunn.

50 Avlser registrerer dyra inn i sankefella vha RFID. Sender melding til eigar via GSM. 50

51 Registrering av RFID ved salteplass Sjølvlukkande port PC, solcellepanel m.m. Lesar Sjølvlukkande port Saltstein

52 Saltsteinplasser få store eller mange små? Bruker salt for:- å halde dei innafor yttergrensene - å spre dyra innan området

53 Bruer

54 Klopper

55 Ferister

56 Gjetarhytte

57 Gjerdehald. Sperregjerde

58 Gjerde Ein forutsetning for all beitebruk, også i dag Samla lengde på eksisterande gjerde i Norge tilsvarande 3 runder rundt ekvator Sperregjerde i beiteområde - sikrer at dyra held seg på plass - skaper ro for dyreeigar og beitedyr - forutsigbarheit ein viktig forutsetning for at storfe blir sleppt på utmarksbeite

59 Mangelfullt gjerdehald

60 Årsaker til problem med gjerde Færre bruk med husdyr. Bruk som ikkje lenger har dyr: ser bort frå pålagt gjerdeplikta. Fleire deltids. Færre tilsette pr. bruk. Mindre tid og ressurser, strengere prior. Større buskaper. Gjerde rundt boliger og hytter: manglande reglar og oppfølging frå rettigheitshaver/grunneigar/kommune

61 Sperregjerde Målsetting: Holde dyra vekk fra innmark, veger, boligfelt m.m. skape ro for folk og dyr Avgrense/frigjøre store beiteområde Redusere kostnadene ved investering/vedlikehold

62

63 Gjerde mot veg i utmark - kven har ansvar? - ofte spleiselag

64 Ikkje alltid avklart kven som har ansvar for å halde gjerde mot jernbana på dei ulike strekningane.

65 Sperregjerde, ansvar/eigar: - Beitelag - Gjerdelag - Grunneigarlag Viktig: - Skriv avtale - Kven skal stå som eigar/ha vedlikehaldet

66 Netting-gjerde - kjøp den dyreste nettingen - bruk bord på toppen eller overtråd, gjerne med strøm til storfe - 1,75 m maks lengde mellom stolpene - mindre behov for jevnlig ettersyn

67 El. gjerde: - Permanent, også i utmark. Elektrisk gjerde - Enklast: impregnert stolp, 2-4 metalltråder, - God jording. - Sikker strømkilde. - Treng meir og jamnare tilsyn enn netting. - Merking med skilt. -

68 Jording det svake punkt

69 Permanent el.-gjerde 2-4 trådar etter dyreslag, kor godt tilvande dyra er strøm, kva som fins på andre sida av gjerdet m.m.

70 Kryssepunkt ta brukare av området med på råd

71 Framtidsutsikter

72 Auke beitebasert matproduksjon? Det er politisk vedtatt at vi skal: - ha landbruk over hele landet - ha eit beitebasert landbruk der utmarka skal nyttes - matproduksjonen skal aukast med 20% (2030) Vi har beiteressursene Vi har driftsapparatet. Vi har ei oppegåande beitenæring med godt fagleg og sosialt miljø med mange møteplasser

73 Landbruk over heile landet Næringsliv Matproduksjon Større bruk av norske beiteressursar

74 Gode grunner for beiting Produksjon av mat Underskudd på storfekjøtt/mat Økonomi Billig fôr Gode tilskuddsordninger God husdyrvelferd Naturlig atferd for dyra, mosjon og god helse Krav om minst 8 uker beite utegang Kulturlandskapet Jordbrukets samfunnskontrakt og omdømme Fellesgodene som grunnlag for trivsel, bosetting og ny næringsutvikling

75 Status mat Norge produserer 46 % av sin eigen mat. Skal auke med 20 % innan Verden: auke med 100 % innan

76 Omfang. Verdi bruk med sau og bruk med storfe på utmarksbeite Beitedyra høster 300 mill f.e./år ( da korn) Verdi: 1 milliard Kulturlandskap

77 Poblemet er ikkje tap på beite generelt slik som det blir framstilt her, men områdevis store tap av ulike årsaker.

78 Skrantesjuke Nationen

79 Kulturlandskap

80

81 Attgroing

82 Vinje Tinn Kilde: Skog og landskap

83 Torpo Lier Kilde: Skog og landskap

84 Utfordringar ved auka beitebruk i utmark Økonomi det må løne seg Rovvilt tap og konflikt må ned Omdisponering av utmark - Manglande gjerdehald Utvikle/modernisere næringa

85

86 Konflikt pga. mangelfull arealplanlegging.

87 Konflikter Fritidsboliger 1970: :

88 Hyttefelt blir ofte lagt i solvendte lier som også er gode beiter.

89 Gjerdehold rundt hytter: - ved/rundt hver hytte? - rundt hele feltet? - type gjerde? - kommunale regler? Hytte med plen og forsøk på gjerding. Uheldig med tanke på beiting.

90 Gjerdehald rundt hytter: - ved/rundt kvar hytte? - rundt heile feltet? - type gjerde? - kommunale reglar?

91 Inngjerding av heile feltet eller seksjonar? Felles ansvar for oppsett og vedlikehald. Kjelde: Jordskifteretten 91

92 Regler for: - høgde opp på tak - opning under hytter - opning under porter/grinder

93 Innhold Historia Dagens situasjon - omfang - verdiskaping - utfordringer Framtidig behov - tiltaksplan Status som kommunedelplan!!! Sjekk beitebruksplaner på nettet.

94 Nytenking. Tilrettelegging. Tvist

95 Behov for å tenkje nytt For få beitedyr til å halde vedlike nåverande kulturlandskap. Antall beitebrukare blir stadig færre, få til å gjera arbeidet. Rovviltområde, sonering (?) Annan bruk av beiteområda omdisponering av areal. Beitebruken må leggjast om/fornyes: - konsentreres/styres? Korleis? - meir rasjonelt gjerdehold (sperregjerde, nye gjerdetyper m.m.)

96

97 Sperregjerde

98 Når er det aktuelt med jordskifterettens bistand? Tvist om rettigheter Uenighet om tiltak Enighet om tiltak, men behov for bistand til rettsavklaring /organisering Kilde: Jordskifteretten 98

99 Jordskifteretten Virkemidler: Rettsfastsetting: avklare grenser /beiterett) Rettsendring - fellestiltak, eks. sperregjerde - bruksordning; eks. regler om beitebruk, uten å endre eiendomsforholdene Kilde: Jordskifteretten 99

100 Jordskiftesak på Selbustrand dekar utmark -115 grunneigare Ikkje felles beiterett Opprettet utmarkslag som omfatta alle eigendommar Ulike interesser (beite, jakt, fiske og skogbruk) Bestemmelser om felles beitebruk 13 km sperregjerde Kostnader og ansvar for framtidig vedlikehold fordelt Maks 700 storfeenheter Beiteavgift 0,4 meter gjerde per dekar Kjelde: Jordskifteretten 100

101 Jordskiftere 101

102 Forutsetninger for en framtidig beitebruk i utmark Nødvendig økonomiske virkemidler på plass Videreutvikling av Organisert beitebruk Legge om/konsentreres/styre beitebruken (?) Ta i bruk moderne teknologi

103 Nye hjelpemidler

104 RFID - Utviklingsarbeid RFID Radio Frequency Identification Respondar uten strømkilde RFID - blir tilført energi via antenne/leser (magnetfelt) sender signal tilbake til antenna/lesaren størrelsen på antenna/responderen er avgjerande for leseavstand Vil kunne gi store gevinster på ulike ledd i produksjonskjeden

105 Forsøk. Krav Forsøk Gol 2003 Prøveordning med RFID på sau 2007 i regi av Nortura, støtte med kr 10/dyr Nortura sette krav i 2010 om RFID på slaktelam Merkeforskrifta: Krav om elektronisk merking av lam 2011 Storfe fra Bransjekrav

106 RFID på husdyr bruk og nytte Lokalisere dyr Samle dyr Sortere dyr Veie dyr Behandle dyr Fôre dyr Ta notat på dyr Registrere melk Saltsteinsleser Kve ved saltsteinsleser Sorteringsport(er) Vekt Behandlingsboks Fôringsautomat Håndholdt leser Antenne i melkestall

107 Saltsteinlesar. Melding via GSM

108 Bruk av RFID på utmarksbeite Tilsyn 1. Saltsteinautomat eller sankefelle m/saltsteinautomat 2. Ein enkel PC som kan: motta data fra lesaren/antenna (RFID) sende registreringar via GSM til database/ mobiltelefon 3. PC/mobiltelefon heime på garden for å motta registreringer Sanking/skilling 1. Muligheit for utsortering av slaktedyr, etter vekt og/eller individnummer 2. Skilling av flokkane basert på Produsentnummer

109 Radiobjølla - Telespor

110

111

112 Radiobjøller + - Find my sheep Telespor Satellitt, GPS Må programerast før slepping Innstøpt batteri. Lader på plate Bruker GSM (mobilnettet) Kan programerast undervegs etter behov Skifte av batteri Sjekk data om produkta, pris m.m. på nett

113 Konklusjoner så langt Utstyret fungerer bra. Feilalarmer og mangelfull mobildekning Kostnad: Dyrt om ein må kjøpe radiobjeller sjøl, men pris på veg ned. Bruk: Mangfoldig... Betre oversikt over dyra. Får kunnskap om beitebruken Tidsbruk: Går ned vesentleg i sankinga fleire observerte dyr i beitesesongen, målretta tilsyn. Liten tapsreduksjon, men auka antall funn av daude dyr Oppdager unormale forhold. Stor praktisk nytte for storfe også, tilsyn og sanking Mange nye funksjonar kan leggjast inn (puls, temp m.m.)

114 Pris. Finansiering Pris: varierer noe etter antall m.m. Tilskudd til innkjøp fra Fylkesmannen (nasjonalt beiteprosjekt, rovvilt) Organisering: Beitelag kjøper og leier ut

115

116 Takk for meg. Foto: Anders Braanaas

117 Takk for meg