Endring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling

Transkript

1 Nord-Fron kommune Politisk sak Endring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 008/ Hanne Hvattum Saksansvarlig Arkiv Arkivsaknr. 13/1257 Hanne Hvattum L12, &00 Journalpost 13/16851 Vedlegg: 1. Merknad vedrørende endring av gjerderegler - spesielt gjeldende for Avstjønna hytteområde 2. Merknad vedr. endring av gjerderegler- datert Oppsummering av saka: Da kommunestyret sluttbehandlet de nye gjerdereglene for kommunen i sak 101/13 den , ble det vedtatt å ta ut reguleringsplan for Avstjønna fra lista over planer som de nye reglene skulle gjelde for. Bakgrunnen for dette er at det i forbindelse med høringsrunden kom fram ønske om at det skulle tillates bruk av strømgjerde i dette planområdet. Dette er en kompleks sak, med mange hensyn som må legges til grunn for et endelig vedtak. Det er likevel hensynet til beitedyr i området som må veie tyngst, og administrasjonen mener det kan gis tillatelse til bruk av strømgjerde innenfor reguleringsplan for Avstjønna på vilkår om bruk av én spesiell gjerdetype, at det er forsvarlig strømforsyning og at det drives utstrakt ettersyn av oppsatte gjerder. I tillegg mener administrasjonen at det bør legges inn et vilkår som sier at ved brudd på de øvrige vilkårene, eller dersom det oppstår skader på beitedyr som følge av strømgjerdene, så innføres det umiddelbart forbud mot bruk av slikt gjerde også for Avstjønna. Bakgrunn for saka: Kommunestyret behandla den , i sak 9/13, prinsippsak om endring av de generelle gjerdereglene i Nord-Fron kommune. Det ble i denne saka gjort følgende vedtak: 1. Maksimal arealgrense for inngjerdet areal settes til 300 m 2 pr tomt, ekskl. bebygd areal. 1.1 Det tillates kun oppføring av sammenhengende gjerder, og alle grinder skal slå utover for å hindre at beitedyr går seg fast. 1.2 Gjerdet skal være slik oppført og vedlikeholdt at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Gjerdet skal i tillegg være minimum 1,10 meter høyt, og så sterkt og tett at det holder husdyr ute. 1.3 Før gjerder kan føres opp i samsvar med kommunens gjerderegler, skal det sendes skriftlig melding til kommunen om oppføringen. 1.4 Kommunen varsler aktuelle beitelag i området når varsel er mottatt, med kopi til hytteeier/tiltakshaver. 1.5 I særlige tilfeller der særskilte forhold, eller hensynet til beite, miljø eller allmenn ferdsel tilsier det, kan kommunen fravike de generelle retningslinjene i kommuneplaner.

2 2. Kommunestyret sitt vedtak i pkt 1 skal innarbeides i aktuelle reguleringsplaner og i kommende revisjon av Kommuneplanen. I forkant av behandlinga i kommunestyret den , har saken vært behandlet i flere omganger, både i kommunestyret, planutvalget og utvalg for landbruks-, utmarks- og miljøsaker. I tillegg har det vært arrangert møte i regi av beitelagene, der også kommunens administrasjon har vært representert. En må derfor kunne si at denne saka har vært bredt opplyst, og det bør på grunnlag av dette ikke være noe grunnlag for å endre prinsippene som ble vedtatt av kommunestyret i sak 9/13. For at prinsippbestemmelsene skal kunne gjøres gjeldende og være juridisk bindende, må de innarbeides i den enkelte reguleringsplanen. Saka ble førstegangsbehandlet i planutvalget den , i sak 70/13. Utvalget fattet der følgende vedtak: 1. Jf i plan- og bygningslova vedtek planutvalet å leggje ut til offentleg ettersyn følgjande nye reglar for gjerde i regulerte hytteområde, som vist i vedlegg 1: 1.1. Maksimal arealgrense for inngjerdet areal settes til 300 m2 pr. tomt, ekskl. bebygd areal Det tillates kun oppføring av sammenhengende gjerder, og alle grinder skal slå utover for å hindre at beitedyr går seg fast Gjerdet skal være slik oppført og vedlikeholdt at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Gjerdet skal i tillegg være minimum 1,10 meter høyt, og så sterkt og tett at det holder husdyr ute. Det er ikke tillatt med elektrisk gjerde Gjerdet skal ikke stenge sti eller råk for allmenn bruk Før gjerder kan føres opp i samsvar med kommunens gjerderegler, skal det sendes skriftlig varsel til kommunen om oppføringen Kommunen varsler aktuelle beitelag i området når varsel er mottatt, med kopi til hytteeier/tiltakshaver I særlige tilfeller der særskilte forhold, eller hensynet til beite, miljø eller allmennferdsel tilsier det, kan kommunen fravike de generelle retningslinjene i kommuneplaner. I forbindelse med høringsrunden i etterkant av førstegangsbehandlingen i sak 70/13, kom det inn merknader fra henholdsvis Avstjønna hytteforening og Sødorp sameige v/ole O. Brandvold, hvor begge ber om at det tillates bruk av strømgjerde på Avstjønna. Merknadene ligger vedlagt som vedlegg 1 og 2 til denne saka. Med bakgrunn i dette, vedtok kommunestyret i sin endelige behandling av saka den , i sak 101/13, å ta ut reguleringsplanen for Avstjønna hytteområde fra lista over planer som skulle oppdateres, slik at de innkomne merknadene kunne vurderes mer nøye for å se om det skal tillates bruk av strømgjerde på Avstjønna som omsøkt, eller om det kun er de generelle gjerdereglene som ble vedtatt av kommunestyret i sak 101/13 som skal gjøres gjeldende også for reguleringsplan for Avstjønna hytteområde. Planfaglig vurdering: Det bør i utgangspunktet ikke være noe kurant sak å få egne regler for inngjerding, all den tid kommunestyret nå, etter en lang prosess, har vedtatt felles gjerderegler for hele kommunen med tanke på regulerte hytteområder. Bakgrunnen for at Avstjønna ble tatt ut i forbindelse med sluttbehandlingen av de felles reglene, var for å få belyst ønsket fra hytteeierforeninga og grunneier om bruk av strømgjerde på en grundig

3 måte. Det er sånn sett ikke noe automatikk i at det skal vedtas egne regler for Avstjønna, til tross for at saka tas opp til ny behandling for dette ene området. Bruk av strømgjerder er noe man i utgangspunktet ikke ønsker å tillate i forbindelse med hytter, med bakgrunn i at feil oppsatte strømgjerder eller strømgjerder uten tilstrekkelig strømforsyning ofte skaper situasjoner som ikke setter hensynet til dyrevelferd i forsetet. For Avstjønna sin del, er administrasjonen kjent med at det har vært benyttet en spesiell type strømgjerde i dette området over flere år, og det er også dette gjerdet man ønsker å få en åpning for å benytte gjennom å få et eget regelsett for gjerder. Administrasjonen er også kjent med at grunneier ikke ønsker at det skal tas i bruk tradisjonelle gjerder, både med tanke på ferdsel i området om vinteren, og ikke minst med tanke på beliggenheten for hytteområdet. Avstjønna ligger på snaufjellet, og alle former for tradisjonell inngjerding vil uten tvil bli svært synlig. I denne saken må man veie de ulike ønsker og argumenter opp mot hverandre, og finne den løsningen som fra kommunen sin side vil være best for beitedyrene i det aktuelle området. Planfaglig ser man at det bør være mulig å åpne opp for bruk av strømgjerde, men at det da bør settes klare vilkår både i forhold til type gjerde, krav om strøm og krav til ettersyn. Kommunen kan ikke akseptere at det åpnes opp for løsninger som setter beitedyrene i fare, noe også den landbruksfaglige vurderingen under peker på. Ut over dette har man ikke noen ytterligere planfaglige merknader til at det eventuelt tillates bruk av strømgjerde for eiendommer innenfor reguleringsplan for Avstjønna hytteområde. Miljøfaglig vurdering: Det er i denne saken snakk om å tillate inntil 300m2 inngjerdet areal i tilknytning fritidsboliger, områdene som det da åpnes for inngjerding ligger der tett på inngrep, en kan således ikke se at naturmangfoldlovens 8-12 jf. 7 kommer til virkning da naturmangfoldet etter plan- og miljøkonsulentens sin mening blir minimalt eller ikke berørt. Når det gjelder friluftsliv så er det viktig at ingen eksisterende eller planlagte stier blir stengt. Det er derfor ingen miljøfaglig merknad til planforslaget. Landbruksfaglig vurdering: I forbindelse med at kommunen har behandlet prinsippsak om endring av de generelle gjerdereglene i Nord-Fron, kommunestyret sak 09/13 og PU-sak 70/13, er det for reguleringsplanen Avstjønna hytteområde kommet innspill om å kunne bruke ei enkel form for flyttbar strømførende sperreandordning bestående av to til tre tråder for å holde unna beitende rundt hyttene. Både fra grunneierne, her Sødorp Sameige og Avstjønna Hytteforening er det kommet likelydende innspill. Avstjønna hytteområde ligger innenfor beiteområdet til Sødorp beitelag. Beitelaget slepper i overkant av 400 søyer og ca. 750 lam i beitesesongen. I tillegg trekker det inn beitedyr også fra andre områder. I følge vedtak i planutvalget, sak 70/13, punkt 1.3 står de mellom annet at «Det er ikke tillatt med elektrisk gjerde». For fritidseiendommer i regulerte hytteområder er

4 det dermed ikke åpnet for bruk av elektrisk gjerder. På et generelt grunnlag blir denne form for inngjerding vurdert som ikke tilfredsstillende. Sødorp Sameige skriver i sine merknader at «Hytteforeningen ønsker fortsatt at det tillates nevnte strømførende sperretråder på Avstjønna hytteområde». Videre står det at «Beitende dyr vikler seg ikke inn i slike tråder, og de vil ikke til stadighet bli jaget fra hyttene. Hytteeierne unngår også skader på vindu og gnageskader på panel og parkerte biler». I kommunen har vi hatt eksempel nettopp på at beitedyr vikler seg inn i elektriske gjerder som ikke fungerer etter intensjonene. I forhold til sistnevnte med skader på vindu, panel og biler oppnår en det samme ved å følge de generelle gjerdereglene som ligger i sak 70/13. Videre blir det påpekt fra Sødorp Sameige at de har brukt «tilsvarende sperretråder som beiteavgrensning på gårdene i flere år, og kan ikke vise til problemer, uhell eller ulykker.» Elektriske gjerder blir brukt på gårder for å lede beitedyrs ferdsel, men her er det lettere å utføre et daglig tilsyn med e-gjerde. Samme hva type gjerde som blir brukt er det viktig at disse er sett opp på en forsvarlig måte, godt vedlikehold og tilsyn. Dette gjeld ikke minst elektriske gjerder der det er viktig med god «jording» og stramme tråder. For Avstjønna hytteområde er det ikke strømnett og det må derfor brukes batteri til e-gjerde. Svakhet ved e-gjerde er når batteri går tom for strøm, og trådene blir til «dyrefelle». Avstjønna hytteområde ligg over skoggrensa og er et område der en har relativt god oversikt. Dersom de generelle gjerdereglene som ble vedtatt av kommunestyret i sak 101/13 ikke skal gjøres gjeldende for reguleringsplanen for Avstjønna hytteområde, må det komme klart fram hva som er spesielt med omsøkte hytteområde. Skal kommunen godkjenne bruk av elektrisk gjerder rundt fritidseiendommer må det settes vilkår til bruken for eksempel krav om tilsyn, hva type e-gjerde som kan brukes (ikke nettinggjerde), elektrisk gjerde må demonteres når hytta ikke er bebodd m.m. Rådmannsledelsen sin vurdering: Dette er en kompleks sak, hvor det er viktig å få fram alle momenter i saka før det tas endelig stilling til spørsmålet om bruk av strømgjerde skal tillates eller ikke. Rådmannsledelsen viser til at særlig den landbruksfaglige vurderingen uttrykker skepsis ved å tillate en løsning som ønsket for det aktuelle hytteområdet, en skepsis som er begrunnet i dyrevernhensyn. Med bakgrunn i de ulike regelverkene denne saken skal, og må komme i befatning med, ser man helt klart at det er det lovverket som omfattes av den landbruksfaglige som må legges til grunn for vurderingene også etter det øvrige lovverket. Selv om rådmannsledelsen ser ønsket fra hytteeierne om å gjerde av mindre områder som kan være fritt for sau og andre beitedyr, kan ikke kommunen tillate at slik inngjerding skjer med strømgjerde dersom den valgte løsningen medfører fare for de dyrene som slippes på beite. Avstjønna er i så måte et noe spesielt område, i og med at det de siste årene har vært en utstrakt bruk av én spesiell type strømgjerde (2- eller 3-trådsgjerde), og hvor man har vært flinke til å drive ettersyn med de oppsatte gjerdene. Det er ikke, så langt kommunen har kunnet få rede på, registrert skader på dyr i området som en følge av de oppsatte gjerdene. Rådmannsledelsen mener derfor det kan være aktuelt å tillate bruk av strømgjerde innenfor dette området, under forutsetning av at det kun blir benyttet strømgjerder med 2 eller 3 tråder, at strømgjerdet har en trygg

5 strømforsyning og at det drives utstrakt ettersyn med gjerdene. Avdekkes det brudd på disse forutsetningene, eller det oppstår skader på beitedyr som en følge av strømgjerdene, bør kommunen sikre seg muligheten til å innføre umiddelbart forbud mot bruk av strømgjerde. Dersom planutvalget slutter seg til forslag til vedtak sendes saken ut på høring, og saken kommer tilbake til PU og KS for endelig behandling. Administrasjonssjefen legger saka fram for planutvalget med slik: Innstilling: De generelle gjerdereglene som ble vedtatt av kommunestyret i sak 101/13 den legges inn i planbestemmelsene også for Avstjønna hytteområde. I tillegg legges følgende tilleggspunkt til gjerdereglene for dette området: 1. Det tillates bruk av strømgjerder med 2 eller 3 tråder innenfor reguleringsplan for Avstjønna. Andre typer strømgjerder er ikke tillatt. 2. Det skal til enhver tid være strøm på gjerdet, og dersom det ikke er tilstrekkelig strømforsyning fra batteriet skal gjerdet tas ned umiddelbart inntil tilfredsstillende strømforsyning er gjenopprettet. 3. Det skal drives utstrakt ettersyn av alle gjerder i området, og ingen må forlate et oppsatt strømgjerde over lengre tid uten å ha skaffet seg ettersyn av gjerdet i den perioden man er fraværende. Kan ikke slik ettersyn skaffes, skal gjerdet tas ned inntil man er tilbake på hytta og kan drive ettersyn selv. 4. Dersom det avdekkes brudd på noen av vilkårene over, eller det oppstår skader på beitedyr som en følge av bruk av strømgjerde, innføres det umiddelbart forbud mot bruk av strømgjerde for hele planområdet. Administrasjonssjefen i Nord-Fron, Arne Sandbu PU-008/ Behandling: Redaksjonell endra pkt. 3: 3. Det skal drives utstrakt ettersyn av alle gjerder i området, og ingen må forlate et oppsatt strømgjerde over lengre tid uten å ha skaffet seg ettersyn av gjerdet i den perioden man er fraværende. Kan ikke slik ettersyn skaffes, skal gjerdet tas ned. PU-008/ Vedtak: Redaksjonell endra innstilling vart samrøystes vedtatt.