96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid

Transkript

1 Erling Skurdal, Nortura 2012: Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid % Beitelandet Norge 4 % 1

2 Beitebruken i Norge år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite viktig for busettinga av landet, beite seter gard Haustinga i utmarka var på det høgste i siste halvdel av 1800 talet, % over dagens (f.e.) Lovverk fra år 1000 Landskyld. Betalingsmiddel. Landskyld etter dyretal, fastsett i naturalia (Landslova) Ull, vadmel, ragg, skinn, hud, horn, talg, klauver osv. som betalingsmiddel Eksport i mellomalderen

3 Lovverk Landskapslovene Gulatingslova ca beite - setring - gjerde sett fred mellom grannar Magnus lagabøte landslova gjerdehald; den som vil verne må gjerde - krav om at ein måtte ha antal beitedyr i forhold til innmarksareal - innmarka til korn, behov for gjødsel - almenning Landslova avløyst av Kristian 5. norske lov i Lover som regulerer gjerdehald og beitebruk Gjerdelova Lov om grannegjerde (1960) Beitelova Lov om ymse beitespørsmål Allmenningslovene inkl. fjelloven Jordloven Servituttloven Plan- og bygningsloven Friluftsloven Dyrevernloven m. fl. 3

4 Beiterett Gard utan beiterett var verdilaus Alle bruk har ein beiterett Avgrensa i størrelse og rom, men ikkje i tid: - retten ligg til eit bestemt område - rett til å sleppe et visst antall dyr - står ved lag til evig tid. Mange lover, hovedlova Beiteloven (Lov om beiting i utmark) Gjerdeplikt De fleste gardsbruk har en gjerdeplikt Mange lover, viktigst er Gjerdeloven Viktige bestemmelser i gjerdeloven: - «Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.» - «Gjerdet skal vera 1.10 m høgt og så sterkt og tett at det fredar mot hest, naut og sau.» - «Gjerde skal settast opp og vedlikehaldast slik at det ikkje er til fare for folk eller husdyr.» 4

5 Utviklingstrekk i dyrehald og beitebruk Alt fôr frå utmarka : Meir geit enn sau, x5, kjøtt/talg/skinn/ragg : Meir sau enn geit, meir storfe Storleik: storfe 1.0 m/150 kg, småfe cm/25 kg Trass i skiftebruk utarming, for lite gjødsel Vinterfôret problemet. Sveltefôring (fjord- og fjellbygdene) Hjelpefôr- lauv, lav, skav, ris, tang/tare, fiskeslo m.m. Fehandel frå flatlandet/kysten til fjells (vår) og i retur om hausten (marknader) Stort behov for arbeidskraft Utviklingstrekk i samfunnet på 1800-tallet Sterk auke i folketalet 1815: 90 % i bygdene, stort press, låg løn Deling av gardar. Husmannsbruk rydda Utvandring Amerika og Nord-Norge : , 70 % frå fjellbygdene Men: Folketalet tot. gjekk ikkje ned. Industriutbygging (tekstil, tre), flytting til byane Stort behov for landbruksvarer Siste halvdel: for lite arbeidsfolk i landbruket, sterk lønnsauke Utbygging av jernbane, vegar

6 Utviklinga i folketal i Norge Utvikling husmannsbruk 6

7 Nedgang i beitebruk i utmark Mindre behov fra siste halvdel av 1800: - for liten tilgang på arbeidsfolk, haustingslandbruket redusert - import av billig korn, dampbåt og jernbane, meir dyrkamark til beite og fôr, dyrking av havre - bruk av kunstgjødsel, større avlinger - betre jordarbeiding, grøfting, gjødselkjellar - bruk av kraftfôr - levering av mjølk på ysteri, setrer uten veg nedlagt - større kuraser, utmarksbeite for dårleg Landbruket generelt i positiv utvikling talet Haustingslandbruket i utmarka sterkt red., slutt i 50 åra Likevel: 25% av slåttearealet i utmarka i 1907 Betre fôring av dyra, høgare avdrått Omlegging frå mjølk til kjøtt rundt byane Sterk konkurranse mellom bygdene, ingen regulering Samvirke; slakteri, ysteri, innkjøpslag Regulering. Omsetningslova 1937 Sterk mekanisering Bureising og nydyrking i beiteområde Beitebruken i utmarka endra form: - færre beitebrukare, men større buskapar - beiting på tvers av beiterettsgrenser

8 Utvikling i bruk av utmarksbeite

9 18 9

10 Gjeting Buskapsgjeting (barnegjeting) - dagtid Legegjeting kontroll døgnet rundt Driftegjeting Grindgåing/kvéing Kvifor gjeting Rovvilt Halde dyra på riktig område (beiterett) Halde dyra vekk frå utmarksslåttar Kubrems (skjening)

11

12

13

14 Bilde: Bolette Bele, Bioforsk

15

16 : Tiltaksfondet for småfe 1970: Organisert beitebruk (OBB) Organisering av dyr/eigare i beitelag Mål: - redusere tap av dyr - rasjonell beitebruk Tiltak: Felles - tilsyn - sanking - tilrettelegging/utbygging 16

17 Berre sau i starten Storfe litt seinare 17

18 Felles beitelag Alle under samme paraply fra : 894 beitelag / 30 % 30% 30% 80% 18

19 Tilskott til beitelaga Investeringar Drift årlig søknad Driftstilskudd pr. dyr. Registrering av data Kr 20/storfe, kr 9 pr. småfe (RMP, FM) Søknadsfrist: 1. nov. - medlemmer - antall dyr sluppet på beite - antall dyr heimatt - tilsyn omfang og type, krav: minst 1 gang/uke - slippedato og sankedato gjennomsnittlig for laget Beiteområde for laget - størrelse - beliggenhet Svært viktig dokumentasjon av beitebruken 19

20 2000: NIJOS (Skog og landskap) overtar OBB Skal sørge for å bearbeide og ta vare på data frå OBB: Lage statistikk og rapportar Knyte data til kart Utvikle dette til eit redskap for beitebrukarane og andre. God dokumentasjon på beitebruken i utmarka

21 Beitelag med storfe Tap % sau og lam

22 Organisert beitebruk Tiltak: - tilsyn, eget - sanking - investeringar Tiltak: - Tilsyn, leid - Tilskott lønna tilsyn (RMP, Oppland) 22

23 Tilskott investeringstiltak Alle tiltak som er med og fremmer beitebruken i området (FM) - sperregjerde inkl. ferister - bruer - gjetarhytter - sanke- og skilleanlegg - sankefeller, rydding/utbetring av drifteveg kortare kjøreveg, saltsteinautomatar m.m. Tilskott gjerdevedlikehald, Oppland, frist 1. nov. (RMP) - kr 1/m - 3 medl. - minst 1000 m - plan Gjerde Ein forutsetning for all beitebruk, også i dag Samla lengde på eksisterande gjerde i Norge tilsvarande 3 rundar rundt ekvator Sperregjerde i beiteområde - sikrar at dyra held seg på plass - skaper ro for dyreeigar og beitedyr - forutsigbarheit ein viktig forutsetning for at storfe blir sleppt på utmarksbeite 23

24 Sperregjerde, netting Målsetting: halde dyra vekk frå innmark, vegar, boligfelt m.m. avgrense/frigjera store beiteområde redusere kostnadane ved investering/vedlikehold Sperregjerde, elektrisk Elektrisk gjerde 24

25 Ansvar/eigar: o Beitelag o Gjerdelag o Grunneigarlag Årsaker til problem med gjerde Færre bruk med husdyr. Bruk som ikke lenger har dyr: ser bort fra pålagt gjerdeplikta. Flere deltids. Færre tilsette pr. bruk. Mindre tid og ressurser, strengere prior. Større buskaper. Gjerde rundt boliger og hytter: manglende regler og oppfølging fra rettighetshaver/grunneiger/kommune 25

26 Samle- og skiljeanlegg Ferister

27 Tapsprosent sau+lam på utmarksbeite

28 1970-talet: Fredning av dei store rovviltartane

29 : Tapsundersøkelser med radiosendere/dødsvarslere UiO var pionerar her i landet, seinare Bioforsk Dokumenterte tap av ulike slag på utmarksbeite, viktig for aksept for tap til rovvilt Seinare: Dokumenterte beitedyra sin arealbruk

30 Dyr på utmarksbeite Sau Storfe Geit Hest Innmark 30

31

32

33

34 34

35

36 36

37 Fellessetrer

38 Omfang. Verdi bruk med sau og bruk med storfe på utmarksbeite Beitedyra høster 300 mill f.e./år Verdi: 1 milliard Kulturlandskap Beite - korn 300 mill f.e. = da korn Potensiale utmark: 1 mill f.e. = 2.5 mill da korn Kornareal i Norge: 3.5 mill da Reduksjon/år siste 10 år: da 38

39 Målsetting: Norge skal fortsatt vera eit husdyr- /beiteland der utmarksbeita danner grunnlag for næring, busetting og kulturlandskap, jfr. ny St.mld. om framtidig landbruk (Meld. St. 9. ( ). Er det realistisk? Er det mulig? Attgroing 39

40 Utfordringar Rovvilt Omdisponering av utmark Manglande gjerdehald

41 Konflikter Fritidsboliger 1970: :

42 Konflikt pga. mangelfull planlegging

43 1997: Beitebruksplan Mål: Vise kva beitebruken betyr i kommunen. Synliggjera beitebrukarane sitt behov i plansamanheng. Bevisstgjera beitebrukarane. Innhald Historia Dagens situasjon - omfang - verdiskaping - utfordringar Framtidig behov - tiltaksplan Vedlegg. Kart 43

44 Beitebruksplan. Gjennomføring Idéelle: - Ønske fra kommunen - Vedtak om gjennomføring - Legges fram. Sluttbehandles. Status: - kommunedelplan - sektorplan - landbruksplan Mangelfullt gjerdehald 44

45 Forutsetningar for ein framtidig beitebruk i utmark Nødvendige økonomiske grunnlaget på plass i beitebaserte produksjonar Rovviltproblemet/-konflikten må reduserast Betre planlegging/arealforvaltning i utmarka Ein meir rasjonell beitebruk, mindre tidsforbruk - vidareutvikling av Organisert beitebruk - ta i bruk moderne hjelpemidlar/teknologi Behov for å tenkje nytt For få beitedyr til å oppretthalde nåværande kulturlandskap. Tal beitebrukare blir stadig færre, færre til å gjera arbeidet. Rovviltområde, sonering (?) Annan bruk av beiteområda omdisponering av areal. Beitebruken må leggjas om/fornyast: - konsentrerast/styrast? Korleis? - mer rasjonelt gjerdehold (sperregjerde, nye gjerdetyper 45

46 Takk for meg. Foto: Anders Braanaas 46