Velkomne! Bilete av eit permanent elektrisk gjerde

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velkomne! Bilete av eit permanent elektrisk gjerde"

Transkript

1 Sauen røktar Kystarven, eit delprosjekt under Kystarven Møte om gjerding og gjerdelov tysdag 12. mars kl i Askvoll rådhus. Gjerdetype og kostnader, v/ Endre Bell Fossen, bonde i Gaular, tlf Enkel servering Gjerdehald pliktar og rettar- v/ Liv Løken, Diskusjon spørsmål Kort orientering om tilskotsordningar til kulturlandskapsskjøtsel (SMIL), v/ Johannes Folkestad, Askvoll og Fjaler kommune Velkomne! Bilete av eit permanent elektrisk gjerde

2 El- gjerde psykisk sperre «Opplæring» av kalvar, lam og kje Full styrke i dressurperioden (= heile sesongen for geit) La gjerde bli høyrt! God jording

3 El- gjerde det du treng Stolpe 6 cm Tråd 2,0mm Isolator DeLaval Grindhandtak Gjerdeapparat

4 El- gjerde kjekt å ha Lynavleiar Jordspyd Strammehjul, strekkfjør Røyrisolator Fjernkontroll Tilkoblingskabel Mobilstyring Gummiklubbe

5 El- gjerde 1000meter Stolpe 6 cm , ,00 8 cm 8 37,50 300,00 Tråd 2,0 mm , ,00 Isolator DeLaval , ,00 Handtak, strammar 9 32,00 288,00 El-apparat Secur , , ,00

6 El- gjerde stell Rydd Kontrollér spenning Legg ned strengen Fjernkontroll Mobilstyring

7 El- gjerde stell

8 El- gjerde meir 1867/

9 SMIL - Spesielle miljøtilskot i landbruket

10 Tiltaksstrategi for bruk av spesielle miljøverkemidlar Askvoll kommune har i lag med faglaga, og etter retningsliner frå fylket, utarbeidd ein ny strategi for bruk av SMIL (og NMSK) midlane for perioden Planen understreker m.a. at tiltak som held ope og skjøttar kulturlandskapet skal stå sentralt ved fordeling av midlane. Dette betyr m.a. at gode gjerde- og ryddetiltak kan prioriterast. Eks: Rydding/ gjerding av gamle kulturbeiter Tiltak retta mot bruk og skjøtsel av Kystlyngheia Skjøtsel av viktige kulturmarkstypar og område med verdtfult biologisk mangfald. Det vert ikkje gjeve støtte til oppsett av midlertidige gjerde, inngjerding av innmark og andre tiltak som vert rekna som del av den ordinære drifta, eller lovpålagte tiltak.

11 Korleis vert kostnadane berekna For ryddetiltak: Arealet vert innteikna i kart og lagt ved søknaden (foto) Arealstorleik vert berekna ved hjelp av GIS- kartverktøy Kostnad: 8t /daa (norm) x 200kr/t = 1600kr/daa. Kostnadsoverslaget vert ganga med tilskotssatsen inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag for kulturlandskapstiltak. Tilskotssatsen verdt vurdert etter: tiltaket sin næringsverdi Tiltaket sin allmennyttige verdi Organiseringsform (eks fellestiltak) samt etter søknadspågang.

12 Kostnader Gjerding For berekning av gjerdekostnader har kommunen, som utgangspunkt, nytta Norsk Småfeservice sitt verktøy for berekning av gjerdekostnader. Ved kostnadsberekning er det lagt inn: Materialkostnader Utkøyring Traserydding Eige arbeid (200kr/time) Terreng vurdering (vanskeligheitsgrad) Verktøyet gjev ein kostnad per løpemeter gjerde

13 Eks: Henta frå Norsk Småfeservice

14 Eks. gjerding - Inngjerding kulturbeite, Eks: 50% tilskot Gjerdeleng (800m): Gjerdelengde vert teikna inn i kart av søkjar, og målt opp i GIS- kartverktøy. Sauenett 90cm, kval. 1 Terrengvurd. 2 og 5 Sau 90cm: 600m x 71kr/m = kr Kamstål: 200m x 114kr/m= kr Totalkostnad: kr Tilskot: kr x 0,5 = kr

15 Tips for kostnadsberekning Berekningsverktøyet må nyttast med atterhald, men er eit nyttig hjelpemiddel ved utarbeiding av søknad om tilskot Det er viktig å notere i søknaden om at det skal nyttast spesielle typar gjerdemateriell, til dømes: stolpetype (type dimensjon) netting (Høgd, kvalitet, type, eks. lammesikker) Overstreng Hent gjerne inn prisar i førekant og legg ved søknaden Om det er særskilt vanskleg terreng (eks. trong for boring/bruk av kamstål) bør ein også få fram om lag kor mange meter dette gjeld (teikn inn i kart) Husk å ta vare på kvitteringar for innkjøpt materiell

16 Søknad SMIL-midler 2013 I 2013 har Askvoll kommune fått tildelt ei ramme på kr frå Fylkesmannen Søknadsfristen er sett til 10. april (send søknaden til kommunen) Husk å søke/ varsle kommunen før ein starter på tiltaket, ta gjerne bilete og legg ved søknad Søknadskjema (SLF 430) og kart kan ein få ved å kontakte landbrukskontoret.

17 Gjerdeløysingar i samarbeid Om gjerdelova Førde, Liv Bergljot Løken

18 Kva er gjerdeplikt? Gjerdeplikta kan vere fastsett i avtale, gjennom alders tids bruk, i jordskifte o.s.v. Ein grunneigar kan kreve gjerdehald av naboen etter reglane i grannegjerdelova. Naboar kan i utgangspunktet fritt avtale kvar gjerdet skal gå, kven som skal vedlikehalde det, og fordeling av vedlikehaldet, uavhengig av reglane i gjerdelova. Lova sine reglar vik for avtale. Enkelte lovreglar set grense for kva som kan avtalast. Det kan for eksempel ikkje avtalast å ha eit gjerde som er farleg for folk eller husdyr.

19 Reglar om gjerdehald har ei lang historie Gulatingslova frå før år 1000 gjerde sett fred mellom grannar Magnus Lagabøtes landslov 1274 den som vil frede eiga innmark, sett opp gjerde Lover retta spesielt mot beite og gjerde 1860, lov om jords fredning, gjaldt på landsbygda, var ei kombinert beite- og gjerdelov, innførte større vekt på vakteplikta. 1961, lov om grannegjerde gjeld alle typar gjerde, også i byen, kost/nytteprinsippet, uklart. 1961, lov om ymse beitespørsmål som lovfestar vakteplikta.

20 Grannegjerdelova Lova legg til rette for avtalefriheit og fleksibilitet (endring ved endra behov). Grannegjerdelova gjeld når anna ikkje går fram av særlege rettshøve eller avtale. Gjeld ikkje gjerdehald ved offentleg veg og jernbane.

21 Rett til gjerde Kan sette opp gjerde mot nabo dersom ein kostar det sjølv. Plassering i grensa, ikkje meir enn 0,5meter inn på naboen. Gjeld eigedomsgrense, og beiterettsgrense.

22 Plikt til gjerde Kan kreve gjerdehald av nabo dersom eigedommane kvar for seg har nytte av gjerdet, og det er klart at samanlagt for begge eigedommane er nytten større enn kostnaden. Utmarkseigar har ikkje plikt til å halde gjerde mot hyttetomt i utmark.

23 Eksisterande gjerdeplikt Gjerdehald som har vore der frå «arilds tid», typisk på innmark, bøgard Gjerdeplikt fastsett i jordskifte Gjerdeplikt fastsett i gjerdeskjøn Slik gjerdeplikt består til noko anna er bestemt Ein grunneigar kan såleis ikkje eigenhendig seie frå seg gjerdeplikta si, t.d. ved å kutte ut vedlikehaldet

24 Nedlegging av gjerde Avtale om gjerdeplikt kan seiast opp etter 10 år med 1 års frist. Gjerde som er der frå før kan ikkje leggjast ned utan at vedlikehaldskostnadane er større enn nytten for begge eigedommane under eitt. Farlege gjerderestar skal fjernast. Tvist om gjerdeplikt mellom eigedommar kan avgjerast ved gjerdeskjønn eller jordskifte.

25

26 Når naboen let gjerdet forfalle Når naboen ikkje oppfyller gjerdeplikta si kan namsmannen la den andre få fullmakt til å sette arbeidet i verk på hans kostnad, dersom kravet har tvangskraft. Har kravet ikkje tvangskraft, skal naboen få uttale seg først. Er det ikkje tvangsgrunnlag frå før, kan tvist om kostnadsspørsmål avgjerast i gjerdeskjøn når arbeidet er gjort.

27 Eksempel Gjerdeplikta vart pålagt i jordskifte i Ca 470 meter i utmark i grense mot nabogarden. A sette frist for å sette gjerdet i stand (aktiv drift). F avviste kravet (fritidseigedom). Namsmannen ga A fullmakt til å sette gjerdet i stand. F klaga agjerda inn for Fjordane tingrett. F kravde jordskiftesak, ny vurdering av gjerdeplikt Jordskifteretten kom til at det var gjerdeplikt. La m.a. vekt på at dette var eit eksisterande gjerde, aktiv drift på eine bruket, at det var kort avstand til innmark på eine sida.

28 Nytte av gjerde Vern av eigedom Verne innmark og hage mot beitedyr Unngå erstatningsansvar for skade av beitedyr Markering av grense Osv. Tommelfingerregel: Gjerdeplikt når det er beitedyr på ei eller begge sider av grensa og innmark på ei eller begge sider av grensa.

29 Utforming av gjerde Gjerdet skal vera 1.10 m høgt og så sterkt og tett at det fredar mot hest, naut og sau. (når det er jordbruks- eller skogbrukseigedom på ei av sidene)

30 Fordeling av gjerdekostnader Vanlegvis: 1/2-deling. Kan endrast dersom dette er urimeleg.

31 Andre lover med reglar om gjerde Veglova Plan- og bygningslova Friluftslova Dyrevelferdslova Vannressurslova reindriftslova

32 Reglar med ufråvikelege krav Grannegjerdelova 3, gjerde skal settast opp og vedlikehaldast slik at det ikkje er til fare for folk eller husdyr. Dyrevelferdslova 15, forbode å bruke piggtråd Friluftslova 13, forbode å stenge for ferdsel i utmark

33 Beitelova Dyreeigar har vakteplikt (objektivt ansvar). Lova gjeld husdyr: hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unnateke duer. Dyreeigar har erstatningsplikt ved skade. Den kan falle heilt eller delvis bort dersom den skadelidne har medverka til skaden. (Ved å ikkje halde gjerdeplikta si) Tvist kan avgjerast ved skjønn.

34 Jordskiftelova Jordskifteretten kan gi reglar om gjerdehald i jordskiftesaker som gjeld: Deling av sameige Ombyting av grunn Sams tiltak (felles investering) i gjerdehald Bruksordning av beite Ny vurdering av tidlegare pålagt gjerdeplikt Jordskifteretten kan også halde gjerdeskjønn etter gjerdelova

35 Har jordskifterettane mange saker om gjerde - beite? Påstand: Dei fleste gjerde blir sett opp eller lagt ned etter avtale eller stilleteiande aksept. Lensmannsskjønn: ca pr. år i landet sine lensmannsdistrikt (dei fleste er truleg gjerdeskjønn). Påstand: Dei fleste sakene der det er tvist om gjerdehald hamnar i jordskifteretten.

36 Bruksordning etter jordskiftelova 2 c nr 2: Jordskiftekan gå ut på å gi reglar om bruken i område der det ikkje er sambruk mellom eigedomar, når jordskifteretten finn at det ligg føre særlege grunnar. Ot. Prp. Nr 56, ( ) side 47: «Det er dei positive og faktiske sidene som departementet her legg størst vekt på, nemleg at vi har store utmarksområde i landet som i dag ikkje kan brukast t.d. til beite på grunn av manglande gjerdehald. Det er dei store kostnadene med gjerdehaldet om kvar og ein skal gjerde inne sin teig som gjer at det blir lite og inkje att for kostnad og strev. Berre gjennom sambruk kan gjerdespørsmål og ulike vanskar løysast slik at bruken av utmarksområda kan blik praktisk og økonomisk mogleg.»

37 Rettspraksis, unntak frå vakteplikta, bruksordning/sperregjerde Mange saker om gjerde- og beitespørsmål har blitt anka til lagmannsrettane og heilt til Høgsterett. Høgsterett stiller strenge krav for å godkjenne lokale sedvanar som bryt med reglane om vakteplikta. Rt Påstand om alders tids bruk og lokal sedvane etter 1805 førte ikkje fram. Det same gjaldt påstand om «streifbeiterett»

38 Balsfjorddommen Rt 1995 s Felles beiterett i utmark mellom fleire eigedommar var praktisert i 150 år. Beitet omfatta storfe, sau og geit. Påstand om at dette var ein tålt bruk. Høgsterett la til grunn at grunneigarane i området hadde felles beiterett i kvarandre si utmark på grunnlag av lokal sedvane. om begrepet «streifbeiterett»: «det er tvilsomt om det er til særlig veiledning, og jeg legger til grunn at begrepet streifbeiterett heller ikke kan ha et helt fast rettslig innhold.

39 Sperregjerde for sau Rt , jordskifte. I tvist om beitespørsmål og oppsetting av sperregjerde for sau, bestemte jordskifteretten at det skulle settast opp sperregjerde for sau i lifoten, og oppretta ei gjerdeforening. Det blei forgjeves hevda at det ikkje kunne påleggast gjerde i grenselinje mot sambruksområde av så usikker karakter som her. Bruksordning i jordskifteretten kan pålegge fellesløysing i området der det ikkje tidlegare var sambruk på rettsleg grunnlag. Det har vore fleire liknande saker seinare

40

Gulatingslova: Jordskifteretten

Gulatingslova: Jordskifteretten Gulatingslova: Gjerde fremjar grannefreden. Historisk framstilling om beite og gjerdelovgjevinga Før 1860: Christian V Norske Lov: Hovudregelen var at ein sjølv må verne jorda si, dvs at den som ikkje

Detaljer

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1 Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som

Detaljer

Jordskifteretten. Tilretteleggjar og problemløysar

Jordskifteretten. Tilretteleggjar og problemløysar Gjerding Beiting. 21.02.2012 Jordskifteretten Tilretteleggjar og problemløysar Jordskiftedommar Ola Hauge Om jordskifteretten Særdomstol ut frå jordskifteloven, Arbeider med saker som er kravd Avgjerder

Detaljer

Mange utfordringar med meir beiting

Mange utfordringar med meir beiting Mange utfordringar med meir beiting Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der knapt 4% av

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald

Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald Jordskifteoverdommar Magne Reiten Innleiing Gjerdeplikt er eit tema som ofte vekker debatt. I mitt arbeid har eg ofte spørsmål om dette, og særleg når hausten nærmar

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Rett og plikt til gjerdehold Fagmøte om gjerding Vinstra 24. mars 2015 advokat Heidi Anita Skjærvik 1. Innledning Store endringer - Endringer i jordbruket - Endringer i regelverket

Detaljer

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet

Detaljer

Innhaldet i beitebruksplan i Gol

Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhald Føreord Samandrag Innleiing Beitebruk i Gol Organisert beitebruk -Gol Beitelag Problemstillingar og utfordringar med gjerdeplikt og beiterett Gjerdehald Gjerdelova

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge

Detaljer

JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde.

JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde. JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde. Ein stadig større andel av garsbruka vert nedlagt, eller eigarane

Detaljer

Gjerdehold i inn- og utmark

Gjerdehold i inn- og utmark Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak 96 % Beitelandet Norge 4 % Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom

Detaljer

Gjerderett og beiterett

Gjerderett og beiterett Gjerderett og beiterett Landbruksdepartementet har hvert år mange spørsmål knyttet til gjerderett og beiterett. Det er derfor utarbeidet en enkel innføring i de sentrale bestemmelsene på dette området,

Detaljer

Jordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar

Jordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar Jordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar Jordskifteretten 1 Tema for kvelden - Sakstyper kva kan jordskifteretten løyse jskl 1-4 - Vegsaker kva gjer vi Jordskifteretten

Detaljer

Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø

Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø Beiterettslige problemstillinger Liv Nergaard Jordskiftelagdommer Hålogaland lagmannsrett Tema Tilbakeblikk Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Båndtvang

Detaljer

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Ål kommune Ingvild Sundgot og Marit Torsrud Nerol Tre søknadskilder: 1 : Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) - kommunen 2 : Tilskot til tiltak i

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 20.10.2015 Jordskifteretten 1 Nedre Buskerud jordskifterett 3 saksbehandlere

Detaljer

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1 Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky Gulating jordskifteoverrett 1 Disposisjon 1) Endringer i lovens struktur mv. 2) Nye jordskiftevirkemidler 3)

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Vedteke i POU-møte 18.5.2016 sak 03/18 Med bakgrunn i "Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8. Administrasjon, klage og dispensasjon"

Detaljer

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262

Detaljer

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL Overforbruk frå 2014 Kr 4.382,- NMSK Nye midlar

Detaljer

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken

VEDTEKTER FOR. Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken VEDTEKTER FOR Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken 1. BEITELAGET HØMROBEKKEN- TØSOBEKKEN Beitelaget Hømrobekken- Tøsobekken, nedanfor kalla laget, er eit organisert fellesskap mellom beiterettshavarar under

Detaljer

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber

Detaljer

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder

Detaljer

Overordna retningslinjer for prioritering av søknader om tilskott til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Revidert 23.mars 2009

Overordna retningslinjer for prioritering av søknader om tilskott til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Revidert 23.mars 2009 Overordna retningslinjer for prioritering av søknader om tilskott til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Revidert 23.mars 2009 1. Generelle vilkår: Viser til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak

Detaljer

Beite og gjerder. Konflikter i bøtter og spann

Beite og gjerder. Konflikter i bøtter og spann Beite og gjerder Konflikter i bøtter og spann Tre grunntema Har du beiterett? Stort sett ikke løst av beiteloven Svaret ligger i gamle avtaler, skjøter og sedvane med mer Regler for selve utøvelsen av

Detaljer

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer

Detaljer

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Rettleiingshefte for Tilskot til organisert beitebruk i Regionalt miljøprogram for Rogaland 2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Førebels satsar: kr 20 per heimsanka sau/geit/storfe Regionalt miljøprogram

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID.

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET 2017 2020. FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. Tilskot til særskilde miljøtiltak (SMIL), tradisjonelle tiltak. Tilskot til særskilde miljøtiltak

Detaljer

ÅRSMELDING ØVRE TELEMARK JORDSKIFTERETT 2006

ÅRSMELDING ØVRE TELEMARK JORDSKIFTERETT 2006 ÅRSMELDING ØVRE TELEMARK JORDSKIFTERETT 2006 1 Innleiing Jordskifteretten er ein særdomstol; jf. domstollova 2 pkt. 2, som byggjer på vanlege domstolsprinsipp. Dette betyr at retten har eit avgrensa saksfelt

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune SMIL strategi og bruk av midlar - Erfaringar frå Hjelmeland kommune Landbruket i Hjelmeland: 200 søknadar om produksjonstilskot. Snitt ca 200 da pr bruk, snautt halvparten dyrka. Ca 6,2 mill. liter kumjølkkvote

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven

Detaljer

Søk regionale miljøtilskot elektronisk

Søk regionale miljøtilskot elektronisk Søk regionale miljøtilskot elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne foldaren er det ei skildring av korleis

Detaljer

1200-2012-0052 ERSTAD

1200-2012-0052 ERSTAD Nord- og Midhordland jordskifterett Rettsbok Sak: 1200-2012-0052 ERSTAD Gnr. 140 i Lindås kommune Påbegynt: 27.06.2013 Avsluttet: 17.10.2013 RETTSMØTE Møtedag: 27.06.2013 Sted: Rådhuset i Lindås Sak nr.:

Detaljer

Noen hovedpunkter i gjerde- og beitelovgivningen I. Innledning

Noen hovedpunkter i gjerde- og beitelovgivningen I. Innledning Noen hovedpunkter i gjerde- og beitelovgivningen I. Innledning I Norge bygger gjerde- og beitelovgivningen på en mer enn 1000-årig lovhistorie. Håvamål sier at «Gard set fred mellom grannar» Magnus Lagabøters

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Levanger kommune Postboks 130 7601 Levanger Deres ref: Vår ref: LIAS 2007/7392 Dato: 17.08.2007 Høringsdokumenter - Forslag til ny forskrift - "Forskrift

Detaljer

Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014

Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014 NORD-TROMS JORDSKIFTERETT Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014 Jordskifterettens virkemidler i forbindelse med konflikter i beitefeltet Liv Nergaard jordskifterettsleder Jordskifterettens virkemidler

Detaljer

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift. FRÆNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Fastsett i 2004. Revidert i samråd med faglaga 7/4-2006 og 12/5-2009. 1. Innleiing Forskrift

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold OSLO 05.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Retten OMFATTER TO FORHOLD: 1) HOVEDREGEL 2) BEGRENSNINGER I RETTEN

Detaljer

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11 Mars 2011 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ LANDBRUKSKAFE I HEIDAL, WEISTAD KAFE, 23. MARS KL. 11-13

Detaljer

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi 2017-2020 1 INNHALD side 1. Innleiing 3 2. Prosess og lokal forankring 3 3. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 3 3.1 Mål med ordninga 3 3.2 Verdiar

Detaljer

Jordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra

Jordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra Jordlova Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV-2013-06-21-100 fra 01.01.2016, LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015 Føremålet med lova 1.1Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette

Detaljer

Søk regionalt miljøtilskot elektronisk

Søk regionalt miljøtilskot elektronisk Søk regionalt miljøtilskot elektronisk I 2016 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Vi håper du søkjer elektronisk! Dette er ei omtale av korleis du søkjer elektronisk

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Jordskifterettens virkemidler, med særlig vekt på endring og avvikling av servitutter. Jordskifteloven. Bytte- / omformingsprosess

Jordskifterettens virkemidler, med særlig vekt på endring og avvikling av servitutter. Jordskifteloven. Bytte- / omformingsprosess LISTA JORDSKIFTERETT Jordskifterettens virkemidler, med særlig vekt på endring og avvikling av servitutter Eiendomsrettsseminar - onsdag 06.09.2017 Kartverket - Sundvolden Arve Konstali (31.08.2017) Lista

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3 Side 1 av 6 Utarbeida av: Frank Robert Simon Nettsjef Årdal Energi Side 2 av 6 1. Regelverk 3 2. Forskrifta sin ordlyd 3 3. Kontrollmynde ved klage 3 4. Informasjon til kunde 3 5. Praktisering av anleggsbidrag

Detaljer

Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS

Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar 2012 Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS 1 FELLES UTMARK NABO A NABO B Gustav Bonde VEG/JERNBANE 2 FELLES UTMARK NABO A NABO B GUSTAV VEG/JERNBANE

Detaljer

Regionalt miljøprogram

Regionalt miljøprogram Regionalt miljøprogram Samling for kommunal landbruksforvaltning 12. mars 2014 Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 RMP på 90 minutt 45 minutt: Overblikk på 2013 og endringar i 2014

Detaljer

forum for natur og friluftsliv FRILUFTSLOVA SJIKANERANDE STENGSEL

forum for natur og friluftsliv FRILUFTSLOVA SJIKANERANDE STENGSEL Kommunane i Dato: 05.09.2016 FNF er eit samarbeids natur- og friluftslivsinteresserte organisasjonar i. FNF skal engasjere seg i saker som påvirker natur og friluftslivet i fylket. I dag er Norges Jeger-

Detaljer

Sender vedlagt saksprotokoll med saksframlegg for Nærøyfjorden verneområdestyre sak 16/14.

Sender vedlagt saksprotokoll med saksframlegg for Nærøyfjorden verneområdestyre sak 16/14. NÆRØYFJORDEN VERNEOMRÅDESTYRE Nærøyfjorden landskapsverneområde Bleia - Storebotnen landskapsvernområde Bleia naturreservat Nordheimsdalen naturreservat Grånosmyrane naturreservat Stigen Gard og Turer

Detaljer

Ny jordskiftelov. Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, 10.02.2015. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Ny jordskiftelov. Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, 10.02.2015. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Ny jordskiftelov Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, 10.02.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 JORDSKIFTELOV Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og

Detaljer

Stranda kommune Næring og teknisk

Stranda kommune Næring og teknisk Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale

Detaljer

FAGDAG 4.April 2013 TIL JORDSKIFTERETT VELKOMNE. Nordfjord. Samhandlingsarena for kommunane og jordskifteretten

FAGDAG 4.April 2013 TIL JORDSKIFTERETT VELKOMNE. Nordfjord. Samhandlingsarena for kommunane og jordskifteretten VELKOMNE TIL FAGDAG 4.April 2013 10.15 Velkommen ved jordskifterettsleiar Eivind Helleland 10.30 Jordskifterettsleiar Trond Berge Sør-Rogaland jordskifterett Erfaringar med skjønn ved jordskifteretten

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i

NOREGS HØGSTERETT. Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i NOREGS HØGSTERETT Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i HR-2015-00184-U, (sak nr. 2014/2192), sivil sak, anke over orskurd: Oslo Vei AS, konkursbuet

Detaljer

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid Erling Skurdal, Nortura 2012: Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid 18.11.2013 1 96 % Beitelandet Norge 4 % 1 Beitebruken i Norge 4-5.000

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland 1 Nasjonalt miljøprogram RMP 2 Regionalt miljøprogram RMP Regionale miljøtilskot oppstart 2004 Tre periodar: - 2005 2008-2009 2012-2013 2016 Evaluere: måloppnåing

Detaljer

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske

Detaljer

Stølsheimen landskapsvernområde - melding om vedtak - enkel tilrettelegging av sti mellom Vatnane og Åsedalen

Stølsheimen landskapsvernområde - melding om vedtak - enkel tilrettelegging av sti mellom Vatnane og Åsedalen Postadresse Njøsavegen 2 6863 Leikanger Besøksadresse Fjordsenteret 5745 Aurland Kontakt Sentralbord: +47 57 64 30 00 Direkte: +47 57643129 fmsfpost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/stolsheimen

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

Underbygning/Prosjektering og bygging/gjerder

Underbygning/Prosjektering og bygging/gjerder Underbygning/Prosjektering og bygging/gjerder Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Underbygning Prosjektering og bygging Innhold 1 Hensikt og omfang 2 Krav til gjerdehold 2.1 Gjerdeplikt 2.2

Detaljer

Nærøyfjorden landskapsvernområde - melding om vedtak - gjennoppføring av tilbygg på stølshuset på Åsen

Nærøyfjorden landskapsvernområde - melding om vedtak - gjennoppføring av tilbygg på stølshuset på Åsen Postadresse Njøsavegen 2 6863 Leikanger Besøksadresse Fjordsenteret 5745 Aurland Kontakt Sentralbord: +47 57 64 30 00 Direkte: +47 57643129 fmsfpost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/naroyfjorden

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER

SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER J O R D S K I F T E R E T T S L E D E R A R N U L F O. P R E S T B A K M O G E O F O R U M 2 8. 0 4. 2 0 1 6 - T R O M S Ø TEMA Jordskiftedomstolen

Detaljer

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Det er kome inn fleire merknader til føresegnene i fredingssaka. I sjølve vernesaka er reglane

Detaljer

Rev.: 5 Gjerder Side: 1 av 9

Rev.: 5 Gjerder Side: 1 av 9 Gjerder Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL GJERDEHOLD... 3 2.1 Gjerdeplikt... 3 2.2 Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel... 3 2.2.1 Ved eksisterende naboforhold...3 2.2.2 Ved endringer

Detaljer

Til Kopi: Tenesteleiar Einar Nedrelo Frå Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato

Til Kopi: Tenesteleiar Einar Nedrelo Frå Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato Notat Til: Kopi: Frå: Rådmann Tenesteleiar Einar Nedrelo Eva Nilsen Huke Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato MTR 08/2442 10951/08 21.10.2008 Oversyn over SMIL/NMSK søknader 2. handsaming 2008 Kulturlandskap:

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 9.juni.2016 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Unntatt offentlighet Rapport Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Rapport-nr.: Rapport: Avdeling: Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova

Detaljer

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2012

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2012 INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2012 Vinterstemning i Øldalen Foto: Steinar Haugalien 2/2012 Desember Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf: 61 21 61 90 Faks:

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere

Detaljer

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning Førde kommune Heimel: Fastsett av Førde Bystyre dd. månad 20xx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Detaljer

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE.

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. Vedtekne av styret i Kvinnherad Energi AS, 17.10.2005, sak: 19/05. HØGSPENTLUFTKABEL 1. KE SINE RETTAR

Detaljer

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nr 3/2010 DESEMBER INFORMASJONSSKRIV

Detaljer

NABOFORHOLD. En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold

NABOFORHOLD. En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold NABOFORHOLD En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold Innledning Presentasjon av emnet Sentrale bestemmelser i naboloven Avgrensing mot og sammenheng med andre lover

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET

GLOPPEN KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET GLOPPEN KOMMUNE Arkivopplysningar: V18, 17/1026 STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET 2017 2020 Foto: Bernt Reed/Trine Alme Vedteken av kommunestyret 15/6-2017, sak 034/17 INNHALD 1. Innleiing

Detaljer

Regional samling april/mai 2014

Regional samling april/mai 2014 Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2012-2016 Bakgrunn Ordninga med SMIL-midlar er etablert for å fremje kultur- og kulturminneverdiar i jordbruket sitt

Detaljer

LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER

LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER Med heimel i Plan og bygningslov 107, har kommunestyret vedteke skiltvedtekter for Lom kommune i Ks 15/97 av 13.03.97 VEDTEKTER SØKNAD I Lom kommune skal skilt,reklamearrangement

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

VEDTEKTER for Lusetermorkje beitelag

VEDTEKTER for Lusetermorkje beitelag VEDTEKTER for Lusetermorkje beitelag 1 LUSETERMORKJE BEITELAG Lusetermorkje beitelag, nedanfor kalla laget, er eit organisert fellesskap mellom beiterettshavarane og grunneigarane i Lusetermorkje. Som

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Status og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland

Status og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland Status og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland FoU ansvarleg Stein Joar Hegland Norsk Hjortesenter www.hjortesenteret.no Spørjeundersøkinga 23 av 26 kommunar svarte på om lag

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer