Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær"

Transkript

1 Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær

2 Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge de som har husdyr eller tamrein Husdyr er pr. definisjon hest, storfe, gris, sau, geit og fjærfe (jfr. Beiteloven av 16. juni 1961). men til daglig tenker vi først og fremst på sau, geit og storfe når vi snakker om beitende husdyr Hvorfor er Norge et beiteland 3 % dyrka mark

3 Hvorfor beiting Fôr til dyra Ressursutnytting Landskapspleie

4 Beitebruken i Norge år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite viktig for bosettingen av landet, beite - seter - gård Høstinga i utmarka var på det høyste i siste halvdel av 1800 talet, % over dagens nivå (f.e.) Lovverk fra år 1000

5 Lovverk Landskapslovene Gulatingslova ca beite - setring - gjerde sett fred mellom grannar Magnus lagabøte landslova gjerdehald; den som vil verne må gjerde - krav om at en måtte ha antall beitedyr i forhold til innmarksareal - innmarka til korn, behov for gjødsel - almenning Landslova avløyst av Kristian IV norske lov i 1687

6 Lover som regulerer beitebruk Beitelova Lov om ymse beitespørsmål (1960) Gjerdelova Lov om grannegjerde (1960) Allmenningslovene inkl. fjelloven Jordloven Servituttloven Plan- og bygningsloven Friluftsloven Lov om dyrevelferd m. fl.

7 Beiterett Gard uten beiterett var verdiløs Alle bruk har en beiterett Avgrensa i størrelse og rom, men ikke i tid: - retten ligg til et bestemt område - rett til å sleppe et visst antall dyr - står ved lag til evig tid. Mange lover, hovedlova Beiteloven (Lov om beiting i utmark)

8 Gjerdeplikt De fleste gårdsbruk har en gjerdeplikt Mange lover, viktigst er Gjerdeloven Viktige bestemmelser i gjerdeloven: - «Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.» - «Gjerdet skal vera 1.10 m høgt og så sterkt og tett at det fredar mot hest, naut og sau.» - «Gjerde skal settast opp og vedlikehaldast slik at det ikkje er til fare for folk eller husdyr.»

9 Beiting i historisk perspektiv Fra år 1000 Alt fôr fra utmarka : Mer geit enn sau, x5, kjøtt/talg/skinn/ragg : Mer sau enn geit, mer storfe Størrelse: storfe 1.0 m/150 kg, småfe cm/25 kg Til tross for skiftebruk utarming, for lite gjødsel Vinterfôret problemet. Sulltefôring (fjord- og fjellbygdene) Hjelpefôr- lauv, lav, skav, ris, tang/tare, fiskeslo m.m. Fehandel fra flatlandet/kysten til fjells (vår) og i retur om hausten (markeder) Stort behov for arbeidskraft

10 Beiting i historisk perspektiv Mot 1800-tallet Sterk økning i folketallet 1815: 90 % i bygdene, stort press, lav løn Deling av gårder. Husmannsbruk rydda Utvandring Amerika og Nord-Norge : , 70 % fra fjellbygdene Men: Folketalet tot. gikk ikke ned. Industriutbygging (tekstil, tre), flytting til byene Stort behov for landbruksvarer Siste halvdel: for lite arbeidsfolk i landbruket, sterk lønnsøkning Utbygging av jernbane, veier

11 Beiting i historisk perspektiv Mindre behov fra siste halvdel av 1800: - for liten tilgang på arbeidsfolk, høstingslandbruket redusert - import av billig korn, dampbåt og jernbane, mer dyrkamark til beite og fôr, dyrking av havre - bruk av kunstgjødsel, større avlinger - bedre jordarbeiding, grøfting, gjødselkjellere - bruk av kraftfôr - levering av mjølk på ysteri, setrer uten vei nedlagt - større kuraser, utmarksbeite for dårleg Landbruket generelt i positiv utvikling

12 Beiting i historisk perspektiv 1900-tallet Høstingslandbruket i utmarka sterkt red., slutt i 50 åra Likevel: 25% av slåttearealet i utmarka i 1907 Bedre fôring av dyra, høyere avdrått Omlegging fra mjølk til kjøtt rundt byene Sterk konkurranse mellom bygdene, ingen regulering Samvirke; slakteri, ysteri, innkjøpslag Regulering. Omsetningsloven 1937 Sterk mekanisering Bureising og nydyrking i beiteområde Beitebruken i utmarka endra form: - færre beitebrukere, men større buskaper - beiting på tvers av beiterettsgrenser

13 Utvikling i bruk av utmarksbeite

14 Gjeting Buskapsgjeting (barnegjeting) - dagtid Legegjeting kontroll døgnet rundt Driftegjeting Grindgåing/kvéing

15 Hvorfor gjeting? Rovvilt Holde dyra på riktig område (beiterett) Holde dyra vekk fra utmarksslåtter

16 Beiting i nyere tid 1968: Tiltaksfondet for småfe 1970: Organisert beitebruk (OBB) Organisering av dyr/eiere i beitelag Mål: - redusere tap av dyr - rasjonell beitebruk Tiltak: Felles - tilsyn - sanking - tilrettelegging/utbygging

17 Organisert beitebruk Bare sau i starten Storfe kom inn senere Felles beitelag Alle under samme paraply fra 1990 På det meste over 900 sanke-/beitelag 2016: 791 lag

18 Organisert beitebruk Beitekonsulent i NSG ansvarlig for OBB Fra 2000 tar NIJOS over ansvaret for OBB Skal sørge for å bearbeide og ta vare på data fra OBB: Lage statistikk og rapporter Knytte data til kart Utvikle dette til et redskap for beitebrukerne og andre

19 Tap % sau og lam 2010

20 Organisert beitebruk Ordinært årlig tilskudd Tilskudd til tiltak

21 Utfordringer Tap Rovvilt Andre tapsårsaker Omdisponering av utmark Manglende gjerdehold

22 1997: Beitebruksplan Mål: Vise kva beitebruken betyr i kommunen. Synliggjøre beitebrukerne sitt behov i plansammenheng. Bevisstgjøre beitebrukerne.

23 Verdi av utmarksbeite bruk med sau og bruk med storfe på utmarksbeite Beitedyra høster 300 mill f.e./år Verdi: 1 milliard Kulturlandskap

24 Antall dyr på beite i 2016 Storfe Storfe totalt: Storfe på beite: Storfe på utmarksbeite: Sau Sau totalt: Sau på beite: Sau på utmarksbeite: Geiter Geiter totalt: Geiter på beite: Geiter på utmarksbeite: Hester Hester totalt: Hester på beite: Hester på utmarksbeite: 8.884

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid Erling Skurdal, Nortura 2012: Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid 18.11.2013 1 96 % Beitelandet Norge 4 % 1 Beitebruken i Norge 4-5.000

Detaljer

Gjerdehold i inn- og utmark

Gjerdehold i inn- og utmark Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak 96 % Beitelandet Norge 4 % Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

Beitebruksplan Leksvik kommune

Beitebruksplan Leksvik kommune Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet

Detaljer

Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12: Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.

Detaljer

Gulatingslova: Jordskifteretten

Gulatingslova: Jordskifteretten Gulatingslova: Gjerde fremjar grannefreden. Historisk framstilling om beite og gjerdelovgjevinga Før 1860: Christian V Norske Lov: Hovudregelen var at ein sjølv må verne jorda si, dvs at den som ikkje

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Organisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland

Organisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden (litt av toppen og bunnen), det må passe mellom tykk fargelinje

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 20.10.2015 Jordskifteretten 1 Nedre Buskerud jordskifterett 3 saksbehandlere

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom

Detaljer

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG)

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG) Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Saksbehandler: Karoline Salmila Telefon: 984 71 193 E-post: ks@nsg.no Vår referanse: 12/1130/06_høring Deres referanse: 2012/14642

Detaljer

Jordskifteretten. Tilretteleggjar og problemløysar

Jordskifteretten. Tilretteleggjar og problemløysar Gjerding Beiting. 21.02.2012 Jordskifteretten Tilretteleggjar og problemløysar Jordskiftedommar Ola Hauge Om jordskifteretten Særdomstol ut frå jordskifteloven, Arbeider med saker som er kravd Avgjerder

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland

Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland 2 Innhold: Ny organisering av beitelag Beitelag i Oppland side 3 Beitebruk side 3 Tiltakplan i beitelag

Detaljer

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder

Detaljer

Telespor as. «Radiobjella» m.m.

Telespor as. «Radiobjella» m.m. Telespor as «Radiobjella» m.m. Disposisjon - Telespor - ansatte og eiere - Radiobjella - varsling, gjeting og sanking POI - Radiobjella virkemåte / funksjonsskisse - Radiobjella kartlegging/sporing av

Detaljer

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler

Detaljer

Regional samling april/mai 2014

Regional samling april/mai 2014 Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast

BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast Innhold 1. Innledning... 3 2. Målsettinger... 3 3. Gjennomføring av arbeid/planprosess... 3 4. Beitebruken i Øyer... 4 4.1 Dyr på beite... 4 4.1.1

Detaljer

Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal

Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Fjellgardane og seterdalane i øvre Sunndal T Utvalde kulturlandskap: Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Felles synfaring:

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

BEITEBRUKSPLAN FOR LILLEHAMMER KOMMUNE BEITEBRUKSPLAN FOR LILLEHAMMER KOMMUNE 2012 Innholdsliste 1. Innledning 3 2. Målsettinger 3 3. Gjennomføring av arbeid/planprosess 3 4. Beitebruken i Lillehammer 3 4.1. Beitearealene i Lillehammer 4 4.2

Detaljer

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

Avslutningsinnlegg for seminaret Stordrift med sau. Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau". Av Audun Meland, leiar i Fagutval småfe i Nortura Nortura har eit prosjekt gåande som heiter 100 000 fleire lam. Underskotet av lam har vore betydeleg

Detaljer

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder.

Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder. GAUSDAL FELLESDRIFT Liomseter-,Revsjø-og Tortjønnhamninga Adresse: Klara Karlsen Treahøgda 562 2652 Svingvold 10.08.2015 Langsua Nasjonalparkstyre. Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende

Detaljer

RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK Problemer og muligheter. RIGHTS TO PASTURE IN NORWEGIAN OUTFIELDS Problems and possibilities

RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK Problemer og muligheter. RIGHTS TO PASTURE IN NORWEGIAN OUTFIELDS Problems and possibilities RETTSFORHOLD VED BEITE I UTMARK Problemer og muligheter RIGHTS TO PASTURE IN NORWEGIAN OUTFIELDS Problems and possibilities Holger Selli Grønning Ole Kristian Haug UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Sjusjøen i endring - Pihl AS

Sjusjøen i endring - Pihl AS Sjusjøen i endring - Pihl AS Kort om Pihl AS Utviklingen av Sjusjøen - status pr i dag Utvikling og planer Beiteproblematikk Offentlige virkemiddelapparat Pihl AS i Ringsaker - Historien Situasjonen rundt

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro!

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro! Reindriftsloven konsekvenser for landbruket 1 Vi får Norge til å gro! Utgangspunkter Reindriftsrettens og bufebeiterettens grunnlag: Læren om at reindriftsretten kun er hjemlet i loven er nå en forlatt

Detaljer

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske

Detaljer

Foto: Marie Skavnes. Beitebruksprosjektet i Oppland

Foto: Marie Skavnes. Beitebruksprosjektet i Oppland Foto: Marie Skavnes Beitebruksprosjektet i Oppland Rapport 2009-2012 www.fylkesmannen.no/oppland facebook.com/fylkesmannenoppland Foto: Sidsel Røhnebæk 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1 STYRINGSGRUPPAS

Detaljer

Usynlig gjerde for beitedyr

Usynlig gjerde for beitedyr Behov vi ønsker å dekke Samfunnsmessige Landskapspleie Krattskogbekjempelse Gjerdetvister Utmarksressurser til matproduksjon Bøndenes Bedre håndtering av rovdyrproblematikk Kontroll med og forhindring

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR BEITEBRUK

BEREDSKAPSPLAN FOR BEITEBRUK HÅNDBOK FOR UTARBEIDELSE AV BEREDSKAPSPLAN FOR BEITEBRUK Norsk Sau og Geit Postboks 2323 - Solli, 0201 Oslo Telefonnr: 23 08 47 70 Telefaksnr: 22 43 16 60 INNHOLD 1 Hvorfor beredskapsplan?... 3 2 Målsetting...

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Levanger kommune Postboks 130 7601 Levanger Deres ref: Vår ref: LIAS 2007/7392 Dato: 17.08.2007 Høringsdokumenter - Forslag til ny forskrift - "Forskrift

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Tiltak for å forebygge rovviltskader på sau i Norge

Tiltak for å forebygge rovviltskader på sau i Norge Veileder Tiltak for å forebygge rovviltskader på sau i Norge Foto forside: Norsk Sau og Geit Grafisk produksjon: Hennum Tekst og Bilde Tiltak for å forebygge rovviltskader på sau i Norge Foto: Norsk Sau

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 22. august 2014 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

Møte m/ob 24/11 2010. Generellt Rovvilt Jordbruksavtala

Møte m/ob 24/11 2010. Generellt Rovvilt Jordbruksavtala Møte m/ob 24/11 2010 Generellt Rovvilt Jordbruksavtala NSG sine logoer NSG fakta/tal Stifta 1947 18 fylkeslag, 390 lokallag og ikring 12500 medlemmar Mange år kontorlokaler i Oslo, selde eigedommen i 2008

Detaljer

Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres

Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres 1 Mer en 50% av verdens tørrmarkområder kan ikke dyrkes og klassifiseres som utmark (Rangeland) For kalde eller varme For tørre eller våte For

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012

Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Rapport-nr.: 14/2013 22.03.2013 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Sluttrapport Rapport: Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Sluttrapport Avdeling: Avdeling Ressurs og areal Dato: 22.03.13 Ansvarlig: Seksjon

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

e-teknologi for effektiv utnytting av beite

e-teknologi for effektiv utnytting av beite e-teknologi for effektiv utnytting av beite «Radiobjella»- elektronisk identifikasjon, sporing, varsling og planlegging for husdyr på utmarksbeite Egil M. Pettersen daglig leder Telespor AS Telespor på

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok

Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok Hovudmål Redusere tap av dyr på beite Delmål Planlegge og førebu (forberede) beitesesongen Kartlegge moglege tapsårsaker i beitet Iverksetjing av effektive

Detaljer

Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald

Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald Jordskifteoverdommar Magne Reiten Innleiing Gjerdeplikt er eit tema som ofte vekker debatt. I mitt arbeid har eg ofte spørsmål om dette, og særleg når hausten nærmar

Detaljer

Beitebruksplan. for Ringebu

Beitebruksplan. for Ringebu Beitebruksplan for Ringebu Vedtatt 23.10.03 Beitebruksplan for Ringebu - Vedtatt 23.10.2003 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. BEITEBRUK I RINGEBU... 4 2.1. Beitebrukens omfang... 5 2.2. Verdsetting av beite...

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

VI MÅ SEIE FRÅ! Jostein Sande

VI MÅ SEIE FRÅ! Jostein Sande VI MÅ SEIE FRÅ! Seterbruket har vore - og er - ein stillferdig del av landbruket. Stort sett fråverande i landbrukspolitikken og uorganisert inntil interesseorganisasjonen Norsk seterkultur vart skipa.

Detaljer

Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske

Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske Desember 2014 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Innhold INNLEDNING... 3 1.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF. Møtedato: 09.02.2016 Tidspunkt: 14:00-16:30 Møtested: Rådhuset, Kristoffer Uppdal

MØTEPROTOKOLL. Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF. Møtedato: 09.02.2016 Tidspunkt: 14:00-16:30 Møtested: Rådhuset, Kristoffer Uppdal MØTEPROTOKOLL Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF Møtedato: 09.02.2016 Tidspunkt: 14:00-16:30 Møtested: Rådhuset, Kristoffer Uppdal Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

AKERSHUS SAU OG GEIT Årsmelding 2006

AKERSHUS SAU OG GEIT Årsmelding 2006 Styret 2006-2007 Johan Persbråten, leder, Persbråten gård, 1340 Skui Tlf: 67 13 60 52 Mobil: 915 77 904 E-post: joludper@online.no Leif Fredheim, nestleder, Årnesvn. 14, 2093 Feiring Mobil: 906 02 663

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR FINNEMARKA BEITELAG

BEITEBRUKSPLAN FOR FINNEMARKA BEITELAG BEITEBRUKSPLAN FOR FINNEMARKA BEITELAG INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag 4 Forord og bakgrunn 6 1 Perspektiver 8 11 Fakta om området 8 12 Historikk 8 13 Historiske dyretall 9 14 Beiterett

Detaljer

Jordbruksavtalen 2016

Jordbruksavtalen 2016 Jordbruksavtalen 2016 Jordbruksavtalen var tema på leiarsamlinga i Førde i oktober i år. Medlemmar har vore oppfordra til å kome med innspel både på Facebook-sida til Sogn og Fjordane Sau og Geit, og gjennom

Detaljer

VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE

VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE Formål: Dyreeier har ansvar for forsvarlig dyrevelferd og at dyrene ikke

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen

Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen Fylkesmann v/marit Surlien Hoen oppsummerte videre beitesesong 2010. Viser til statistikkene i årsmelding

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3

Detaljer