Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder.

Transkript

1 GAUSDAL FELLESDRIFT Liomseter-,Revsjø-og Tortjønnhamninga Adresse: Klara Karlsen Treahøgda Svingvold Langsua Nasjonalparkstyre. Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder. Gausdal Fellesdrift viser til tidligere korrespondanse og innspill i diverse møter. Notat til møtet mellom Landbrukskontoret, Nasjonalparkforvaltningen og beitelaga i Gausdal inneholder de forhold vi mener er vesentlige i forhold til arbeidet med forvaltningsplanen.(notatet følger vedlagt). I tillegg til tidligere innspill vil vi foreslå aktuelle områder for skogrydding. Sæternære områder rundt Liomsætra og Druktjernhaugen (tidligere åpne områder) er så tett bevokst med bjørkekratt at det er vanskelig å ta seg fram både for folk og fe. Vi opplever at parkforvaltningen etter hvert har fått god oversikt over de forhold som må tas hensyn til for å bevare og helst utvikle beitebruken. Vi bistår gjerne i den videre prosessen rundt forvaltningsplanen slik at planen blir «til å leve med» for beitebrukerne samtidig som verneformålet ivaretas. Med hilsen for Gausdal Fellesdrift Hans Bernhard Jahren

2 GAUSDAL FELLESDRIFT Liomseter-,Revsjø-og Tortjønnhamninga Adresse: Klara Karlsen Treahøgda Svingvold Langsua nasjonalparkstyre V/Ulf Ullring Notat til møte Landbrukskontoret, Langsua Nasjonalparkstyre, Beitelag i Gausdal. Notatet inneholder: 1. Situasjon for beiting i Nasjonalparken 2. Nødvendige tiltak for utøvelse av beitebruk. 3. Innspill til forvaltningsplan 1.Situasjon for beiting i nasjonalparken. Størstedelen av Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder har vært nyttet til beiting gjennom flere hundre år. Denne bruken har ført til de natur- og landskapskvaliteter som har gjort området verneverdig. Fjellbeitingen i Gausdal Vestfjell har i utgangspunktet noen konkurranseulemper i forhold til kjøl- og skogsbeite som det er greit å ha som et bakteppe: Det blir betydelig seinere slipp i utmark. I de fleste år har tilveksten vært lavere enn ved beiting nede i bygda. Kostnader med transport av dyr til og fra fjellet. Mer krevende tilsyn.(en tilsynsrunde krever hele dagen) For å få en effektiv sanking er vi avhengig av å sette av 2 uker(sau) på høsten som kan være krevende både i forhold til andre oppgaver på gardsbruka og annet arbeid. Storfesankinga pågikk siste år hele høsten med daglige turer til fjells. Til tross for disse «konkurranseulemper» har det innen Gausdal Fellesdrift vært godt samarbeid og samhold, i tillegg til mange fine fjellturer, som gjør at noen fortsatt har ønsket å nytte hamningene i fjellet. Tidligere har det vært enkelt å drifte hamningene med et godt og ubyråkratisk samarbeid med Fjellstyret. Vi har håp om at et slik samarbeid skal kunne etableres også i forhold til Nasjonalparken. I forbindelse med offisiell åpning av Langsua Nasjonalpark ble det presisert at det skulle være en brukspark. Det er holdt seminar for å se på mulighet for næringsutvikling i og omkring Nasjonalparken. Beiteutnyttelse har og vil fortsatt være den viktigste form for næringsutøvelse i Nasjonalparken. Gausdal Fellesdrift tok våren 2014 initiativ til et møte med parkforvaltning hvor også styrets leder deltok. Vi oppfattet møtet som nyttig og konstruktivt.

3 På bakgrunn av erfaringer fra 2014 har vi tatt initiativ til et møte mellom Landbrukskontoret, Langsua Nasjonalparkstyre og beitelaga i Gausdal som nytter arealer innen verneområdene. Ulike beitelag kan ha andre behov enn de Gausdal Fellesdrift tar opp her. Vi håper en god dialog kan skape grunnlag for forvaltningsrutiner som gjør at beitebrukerne fortsatt vil satse på utnytting av beiteressursene i Gausdal Vestfjell. 2. Nødvendige tiltak for utøvelse av beitebruk. For å kunne utøve beitebruk er det nødvendig å ha tillatelse til følgende: Utkjøring av saltstein og gjerdemateriell på vinterstid. ( Dette har vært i samarbeid med Fjellstyret og Røde Kors). Hente/kjøre fram sjuke eller døde dyr. Sommerstid oppstår av og til behov for å kjøre med traktor/atv for å få ut gjerdemateriell etter ekstraordinære vinterskader. Kjøre ut for(rundballer) til ville dyr. Traktor eller ATV avhengig av framkommelighet. Det må være tillatt å kjøre inn i kvea på Revsjøen for slipp av dyr og vedlikehold av sankeanlegg. Andre beitelag vil kunne ha behov for andre tiltak. Her ser vi for oss en ordning hvor disse tiltak kan søkes samlet og for en så lang periode som mulig. Det ble på møtet med parkforvaltning våren 2014 antydet at en etter hvert ville kunne søke for 4 til 5 år av gangen. Når det gjelder motorisert ferdsel ser vi for oss en ordning hvor det er tilstrekkelig å varsle med SMS når behov oppstår. Utenom årlig utkjøring av salt og gjerdemateriell vinterstid er det sjelden behov for motorisert ferdsel. Imidlertid er situasjonen de få gangene behov oppstår i beitesesongen akutte og et system med søknad hver gang vil i praksis bli så tungrodd at det vil være en utfordring i forhold til å opprettholde beitebruken. Eventuell kjøring vil i praksis skje etter ferdselsårer og langs gjerdetraseer. 3.Innspill til forvaltningsplan Tiltak nevnt under punkt 2 må i forvaltningsplanen kunne gjennomføres uten mye byråkrati. I forvaltningsplanen må det i tillegg tas hensyn til at driftsformer for beitebruk vil endres i takt med utviklingen i landbruket. Gjeldende Landbruksmelding vedtatt i Stortinget forutsetter 20% økning av matproduksjonen. Forvaltningsplanen bør ta høyde for at en del av den økte matproduksjonen vil måtte skje på utmarksbeite. Nye areal kan bli nødvendig for beitebruk. Videre kan det bli aktuelt å foreta skog og krattrydding for å bedre beitekvalitet. Det kan bli behov for nye gjerder og andre innretninger som fremmer og forenkler beitebruken. Erfaring fra andre nasjonalparker viser at utfordringen med lausbikkjer som skader og dreper beitedyr øker når området blir nasjonalpark. Forvaltningsplanen må inneholde virkemidler og tiltak som reduserer problemet med lausbikkjer. I møtet med Nasjonalparkforvaltningen våren 2014 kom vi med et innspill om mulig samarbeid om fjellguider. Her tenkes personer som har tilsyn med beitedyra og som har kunnskap og formidlingsevne om natur og bruk av fjellet før og nå. Hittil har det på noen områder vært uklart for oss hvem (Fjellstyret, Nasjonalparkstyret, Statskog, Kommunen) som er rette instans å forholde seg til i ulike saker. Det er viktig for å unngå unødig ressursbruk at dette blir klargjort.

4 I forhold til forvaltningsplanen kan det bli aktuelt å komme med flere innspill senere. For Gausdal Fellesdrift Hans Bernhard Jahren Tlf KOPI: Landbrukskontoret for Lillehammerregionen v/ Carl Olav Holen

5