Overordna retningslinjer for prioritering av søknader om tilskott til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Revidert 23.mars 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overordna retningslinjer for prioritering av søknader om tilskott til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Revidert 23.mars 2009"

Transkript

1 Overordna retningslinjer for prioritering av søknader om tilskott til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Revidert 23.mars Generelle vilkår: Viser til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket datert med kommentar rundskriv 07/2005 datert Ellers vilkår som nevnt 3 i forskrifta: 2. Spesielle vilkår Søknadsfrist: 1. november kvart år. Søknadene dannar grunnlag for kor mykje midlar kommunen får fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Søknadene vil bli behandla samla og vurdert opp mot kvarandre etter at løyvingane fra fylkesmannen er klare. Søknader som ikkje er kommen inn innan søknadsfrista vil i utgangspunktet ikkje bli vurdert. Dersom det skulle vere få søkjarar kan det lysast ut ny søknadsfrist. For søkjarar som er mva-registrerte skal kostnadsoverslag som kan førast til frådrag i mva-rekneskapen setjast opp utan mva. Sjå eige brev om dette. Kostnadsoverslaget skal godkjennast av kommunen og kommunen kan sette dei vilkår som vert funnen fornuftig. 3. Prioritering av tiltak Følgjande kriteriar vil vege tungt ved prioritering av søknader: Om tiltaket har stor kunnskapsverdi, opplevelseverdi eller bruksverdi: o for allmenheten o i historisk, pedagogisk eller vitenskapeleg samanheng o for landskapsbiletet med omsyn på opplevingar og tilgjengelighet Kor lett tilgjengeligheten av kulturminnet/kulturmiljøet er for fastbuande og turistar. Skilting av gamle ferdselsvegar vil bli prioritert høgt. Om tiltaket støttar opp om næringsutvikling og kan gje grunnlag for aukt inntekt innan landbruket Om tiltaket reduserar forureining til jord, luft og vatn. Planleggings og tilretteleggingstiltak for eit større område på tvers av eigedomsgrenser vil oftast gje ei betre total løysing der heilskapen i eit område/grend vert teke betre vare på. Slike søknader vil difor bli prioritert svært høgt. Det same gjeld søknader om tilskot til konkrete tiltak som følgje av ein slik utarbeidd plan. Fellestiltak blir normalt prioritert føre enkelttiltak. Tiltak hos godkjente beitelag som betrar den organiserte beitinga i området. På grunn av at dei økonomiske midlane er avgrensa kan gode prosjekt få avslag når dei kjem etter søknadsfristen.

2 4. Fastsetting av tilskottsprosent Generelt vil tilskotsprosenten vere inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag for tiltak under 5. Til planleggings- og tilretteleggingstiltak - etter 4 vil det imidlertid kunne få inntil 90 % tilskot. 5. Aktuelle tiltak: I. Tilskot til planleggings- og tilretteleggingstiltak Ei ordning for fleire grunneigarar og/eller lag/foreningar som ønskjer å lage ein heilhetlig plan over aktuelle tiltak for å bevare/tilrettelege kulturminne/biologisk mangfald og liknande for eit større område. Eks:plan-arbeid knytt til merking av / enkel opparbeiding av turstiar. Den endelege planen skal ha konkrete forslag til konkrete tiltak inn under 5 som grunneigarar/søkjarar seinare kan søkje om tilskot til å gjennomføre. Kortfatta rapport for samarbeidsprosessen må og leggjast fram. II. Tilskot til bevaring av gammal kulturmark Restaurering av gammal kulturmark inneber oftast rydding, gjerding, le og gjerdeklyvarar. Tilskotet vert gjeve til areal der det enno er synleg at dette har vore gammal kulturmark og trea/krattet ikkje har nådd ein slik størrelse at dette vert å betrakte som skog. Ein gjer fratrekk frå fjell, utmark og liknande ved utrekning av arealet. Det vert ikkje teke omsyn til om terrenget er bratt eller ikkje ved utrekning av arealet. Områder som har spesiell kulturlandskapsverdi - td inneheld gravhaugar, rydningsrøyser, steingjerder, uteløer osb vil prioriterast høgre enn dei områda som ikkje har det. Satsar for godkjent kostnadsoverslag: Rydding av beite middels tilgrodd: 800 kr /da Rydding av beite sterkt tilgrodd : 1050 kr da Gjerding nytt: 40 kr/m Gjerding vedlikehald av eksisterande: 25 kr/m Det vert sett vilkår om at området skal beitast /slåast i ein periode på 10 år. Avfall som kvist og kratt skal fjernast eller lagrast i haug slik at det ikkje skjemmer. For leigeareal kan det krevjast skrifteleg leigeavtale III. Årleg tilskot til skjøtsel Gjeld normalt areal som ikkje kvalifiserar for ordinært arealtilskot. Gjeld areal som det er spesielt dyrt og arbeidskrevjande å drive eller som gjev lågare avling enn ved ordinær drift som følgje av at det innheld spesielle artar (har høgt eller sjeldent biologisk mangfald) og/eller kulturminner som er til hinder for ordinær drift. Det skal utarbeidast skjøtselsplan for området - og biologisk mangfald og/eller kulturminner må dokumentast. Det kan setjast krav om at det ikkje skal nyttast plantevernmidler og mineralgjødsel på areala.

3 IV. Tiltak for å fremme tilgjengelighet Tiltak som lettar tilgjengeligheten av landbrukets kulturlandskap samt kulturminner til dømes bygging av enkle turvegar, skilting og eventuelt vedlikehald. Alle grunneigarar må gje si godkjenning skriftleg for 10 år dersom fleire grunneigarar er involverte. Vegen skal berre tilretteleggjast for gåande, og området skal vere tilgjenegeleg for allmenheten. Turvegen bør ha ein vedlikehaldsplan og vere merka/skilta. V. Bevaring av kulturminner og kulturmiljø, verneverdige bygg Generelt skal fylkeskonservator inn i biletet ved behandling av vernverdige bygg og kulturmiljøer. Restaureringa skal skje etter antikvariske prinsipp dvs at dei gamle byggeskikkane skal haldast i hevd. Kostnadsoverslag skal setjast opp av restaureringskyndig byggmester eller byggkyndig. VI. Tilskot til bevaring av verneverdige bygg som skal nyttast i næring Generelt skal fylkeskonservator inn i biletet ved behandling av vernverdige bygg og kulturmiljø. Gjeld både bygningar som skal nyttast i tradisjonelt landbruk og til turisme, utleige osb. Det vil bli sett vilkår om at restaureringa skal skje etter antikvariske prinsipper dvs at dei gamle byggeskikkane skal haldast i hevd. Kostnadsoverslag kal setjast opp av restaureringskyndig byggmester eller byggkyndig VII. Tilskot til forurensningstiltak Aktuelle tiltak: Utbetring av hydrotekniske anlegg herunder åpning av lukka grøfter for å redusere risikoen for erosjon og avrenning av næringsstoff Miljøplanting og økologisk rensetiltak dvs leplanting og etablering av rensedammar. Omlegging av drift med åpen åker til meir miljøvennleg og ekstensiv drift på spesielt erosjonsutsette områder Spesielle bygningsmessige miljøtiltak i tilknytning til eksisterande bygningar og drift til dømes høytørke (høyproduksjon på erosjonsutsette områder), oppsamlingsanlegg for avløp frå veksthus, oppsamlingsanlegg for å hindre avrenning av husdyrgjødsel frå utekveer, luktfjerningstiltak osb. Skal vere knytt til allereie eksisterande produksjon. Kostnader: Kostnadsoverslag skal setjast opp av bygningskyndig der det vert krevd.

4 VIIl. Tilskot til investeringar i beitelag Den gamle ordninga Investeringstilskot til organisert beitebruk er no innlemma i SMILordninga. Ordninga skal fremme organisert beitebruk til ei betre utytting av beiteområda, rasjonell drift i beitelaga og hindre tap av beitedyr. Aktuelle tiltak: Sperregjerder Ferister Bruer/klopper til å føre dyra over bekkar/elvar Sanke- og skiljeanlegg, transportprammar ol. Kostnader og vilkår: Sjå eigne retningsliner som vert nytta i vurdering av kostnader og kva krav som vert sett i samband med det aktuelle tiltaket. Retningslinene byggjer på dei som Norsk Sau og Geit nytta ved den tidlegare ordninga. I vurdering av søknader knytt til investeringar i beitelaga vert nytta følgjande satser og vilkår som rettesnor: TILSKOTT TIL INVESTERINGAR I ORGANISERTE BEITELAG VILKÅR FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNE Laga etter rundskriv 1/2001 frå NSG med små endringer etter samtale med saualslaga og bondelaga Generelt om investeringssaker Investeringstilskott kan søkjast av registrerte beitelag. Generelt kan det gjevast investeringstilskott til alle typer tiltak som fremjar beitebruken i eit område. Eit av hovudkrava er at dei skal vera stasjonære. Nedanfor er det nemnd dei mest vanlege installasjonane samt nokre unntak frå denne regelen. Målet med alle investeringar er at dei skal gjera drifta i laget meir rasjonell, samt hindre tap av beitedyr. Det må òg leggjast vekt på at investeringane skal kome så mange som mogleg av beitebrukarane i området til gode. Her må alle beitedyr i tiltaksområdet takast med i vurderinga. Tal dyr av ulike slag skal derfor vera oppgitt i søknaden (1 storfe = 10 småfe). Det kan etter reglane ikkje gjevast tilskott til fornying av ein og same installasjon / tiltak innan eit beite- /sankeområde før det har gått minimum 10 år. Det kan gjerast unntak frå desse reglane ved t.d. brann, ras, flaum m.m. Etter reglane skal lag som har leigd beite, leggja ved søknaden ei beiteavtale gjeldande for minst 10 år. Dette er eit forhold som ein bør leggja stor vekt på, men sjølvsagt må det nyttast eit visst skjønn i tillegg. Det er viktig at investeringa står i forhold til nytta, og at tiltaket let seg gjennomføre etter kostnadsoverslag og finansieringsplan. Som ei rettesnor reknar ein med at samla kostnad ikkje bør overstige kr 200 pr. småfeeining. For eige arbeid skal følgjande satsar nyttast: kr 150 pr time, mann m/motorsag kr 175, mann m/traktor og tilhenger: kr Ulike typer investeringstiltak Sperregjerde Det er eit mål å setja opp så lite av sperregjerde som mogleg, men slike gjerde har vist seg å vera heilt nødvendige for å kunne drive med beiting i utmark i ein del område. Her følgjer en del grunnreglar:

5 a) Den som har gjerdeplikt skal - så langt det er gjennomførbart - stå for oppsetting og vedlikehald av sitt utmarksgjerde. Som kjent må det i visse høve gjerast unntak for å få til fullverdige løysingar, så som i område med fråflytta bruk osv. b) Eit sperregjerde er eit gjerde som skal hindre beitedyra i å kome ut av beiteområdet. Berre i unntakstilfelle bør det gjevast tilskott til reine inngjerdingar. Eit slikt tilfelle er såkalla karantenekveer til bruk for "oppbevaring" av dyr som er kome ut av sitt beiteområde, og som derfor skal rett på slakteriet om hausten. Inngjerding av verhamningar derimot bør vera ei oppgåve for dyreeigarane. c) Det er sjølvsagt viktig at gjerdelengda blir så stutt som mogleg. Rette strekk er det beste i så måte, men det er i blant nødvendig å ta omsyn til eigedomsgrenser i området. I mange tilfelle fins det òg naturlege gjerde som vassdrag og fjell eller eksisterande gjerde som ein i den grad det er tenleg bør gjera seg nytte av. d) I område der det har oppstått problem i samband med beiting i utmark pga. omlegging av vegtraséar, utbygging av bustadfelt, industriområde osv., bør ein i den grad det er mogleg prøve å få utbyggjaren til å ta alle kostnader med sperregjerdet eller delar av det. Det same gjeld framtidig vedlikehald. Det er viktig å gjera laga merksame på dette, slik at det i samband med eventuelle framtidige planar om omdisponeringar av beiteområde blir sett krav om at utbyggjaren skal ha gjerdeplikta. e) Det må gjerast avtale med grunneigaren om å få setja opp gjerde på hans grunn, der eventuelle grinder og overgangar blir fastlagde. Det bør òg vera med eit punkt i avtala vedrørande varsel om nedtaking av gjerdet i samband med ein eventuell hogst i området o.l. Avtala må gjelde for minst 10 år. f) Eit vanleg gjerde skal bestå av netting, impregnerte stolpar, eventuelt eikeadel eller jern, og overtråd. Det siste er svært viktig for levetida på gjerdet, men blir som oftast ikkje nytta i tilfelle der ein legg ned nettingen om vinteren. g) Av elektrisk gjerde er det berre typer som er permanente som er klarert for tilskott. Det bør så langt det er råd nyttast tilkopling til strømnettet. Bruk av batteri og solcelle er meir usikkert og krev meir tilsyn, men kan vera ei akseptabel løysing nær veg. h) Kostnader. Vanleg nettinggjerde kostar alt frå kr pr. løpemeter avhengig av type netting, terreng, behov for rydding, transport osv. Oppsetting: 50 m pr. mann pr. dag.ved boring i fjell: kr 15,- pr. hol. Dette vil kunne variere ein del etter tal trådar, stolpar m.m. Ferister Ferister er ofte nødvendige for å kunne gjera avgrensinga av beiteområdet effektivt. Det er eit problem at Vegvesenet i mange fylke stiller seg negativt til slike installasjonar i riks- og fylkesvegar, da desse representerar ei ekstra fare for bilistane samt meirarbeid for Vegvesenet. Det blir derfor i tilfelle der det blir gjeve løyve, sett som krav at Vegvesenet sjølv skal stå for nedsetting og vedlikehald, noko som synes naturleg. Ansvaret for rista vil da ligge hos Vegvesenet. Dette må i alle tilfelle avklarast. a) Det bør berre nyttast ferister av godkjent fabrikat eller som er bygd etter standardteikningar. Rister av tre kan ikkje godkjennast. b) Lag som skal leggja ned ei ferist, bør inngå avtale med grunneigaren der ansvaret for skader, vedlikehald m.m. er klarlagt. Avtala bør ligge ved søknaden. c) Dersom vegeigaren har vanleg landbruksforsikring og sjølv går med på det, så dekkjer denne visstnok skader som oppstår i samband med rista. Skal derimot laget stå som eigar, bør laget leggja fram dokumentasjon på at dei er forsikra mot skader som måtte oppstå i samband med rista før eventuelt tilskott kan betalast ut. d) Så langt det er mogeleg, bør laget søkje å få kommunen, Vegvesenet eller andre til å ta på seg dette ansvaret, og dermed vedlikehaldet av rista. e) Elektriske ferister har nå i ein del år vore prøvd ut med godt resultat. Ristene er lette i vekt (50-60 kg), lette å montere og kan derfor takast i hus etter endt beitesesong. Dette faktum samt at el.ristene

6 er prøvd av Vegvesenet i fleire fylke (Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal) med godt resultat, burde gjera det lettare for Vegvesenet generelt å akseptere at ei slik rist blir plassert i vegen. f) Ei vanleg ferist med betong- eller stålfundament, vinterplater, 2 x 6 meter og dimensjonert for 10 tonns akseltrykk vil i dag koste kr ,-. I tilfelle der bettongfundament blir nytta og medlemene i laget har høve til å gjer det meste av arbeidet sjølv, vil dei reelle utgiftene for laget bli vesentleg lågare. Ei elektrisk ferist kostar kr moms pr. løpemeter på asfalt og kr moms på grusvegar. I tillegg kjem gjerdeapparatet på kr moms. Bruer a) Trematerialane skal vera impregnerte. b) Brua skal ikkje vera breiare og sterkare enn det som det er behov for i samband med føring av beitedyr. Dersom det blir bygd ei bru som er dimensjonert for t.d. køyring med traktor og bil utan at det er behov for dette i samband med beitebruken, bør kostnadsoverslaget reduserast til det ei gangbru kostar. Sanke- og skiljeanlegg Dette er ei type investering som så godt som alle lag treng, og som derfor bør prioriterast høgt i tilskottssamanheng. a) Alt tremateriale bør vera av impregnert, spesielt i skiljedelen. b) Skiljedelen skal best å av trematerialer, medan eventuell netting i bingane bør forsterkast med bord. c) Ein reknar med eit arealbehov på 0,5 m² pr. dyr i bingane. Diverse investeringar a) Rydding/utbetring av driftevegar. Kostnaden vil sjølvsagt variere med kva som trengs, men ved rein rydding reknar ein grovt med kr 2-3 pr. meter. b) Køyreveg. Det kan gjevast tilskott til kortare køyrevegar fram til skiljeanlegg. c) Saltsteinautomatar. Det fins fleire variantar i handelen, og alle ser stort sett ut til å verka bra. Dei laga som har prøvd automatane, meiner at hygiena på salteplassen blir betre, samt at ein reduserer saltforbruket med 25-50% ved å ha saltet "under tak".tilskott kan gjevast. d) Transportprammar. I ein del område er det behov for transport på vatn for å få dyra på beite, og tilskott til slike tiltak kan derfor gjevast. e) Sankefeller. Dette er eit godt hjelpemiddel i heimsankinga av beitedyra, og tilskott kan derfor gjevast. f) Sambandsutstyr. Det synes å vera såvidt vanskeleg å skilje mellom privat bruk og næring m.o.t. bruken av slikt utstyr at det bør ikkje ytast tilskott til slike investeringar.

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta

Detaljer

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift. FRÆNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Fastsett i 2004. Revidert i samråd med faglaga 7/4-2006 og 12/5-2009. 1. Innleiing Forskrift

Detaljer

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Ål kommune Ingvild Sundgot og Marit Torsrud Nerol Tre søknadskilder: 1 : Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) - kommunen 2 : Tilskot til tiltak i

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen

Detaljer

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL Overforbruk frå 2014 Kr 4.382,- NMSK Nye midlar

Detaljer

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262

Detaljer

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune SMIL strategi og bruk av midlar - Erfaringar frå Hjelmeland kommune Landbruket i Hjelmeland: 200 søknadar om produksjonstilskot. Snitt ca 200 da pr bruk, snautt halvparten dyrka. Ca 6,2 mill. liter kumjølkkvote

Detaljer

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Vedteke i POU-møte 18.5.2016 sak 03/18 Med bakgrunn i "Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8. Administrasjon, klage og dispensasjon"

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi 2017-2020 1 INNHALD side 1. Innleiing 3 2. Prosess og lokal forankring 3 3. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 3 3.1 Mål med ordninga 3 3.2 Verdiar

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

RETTLEIING VED PLANLEGGING

RETTLEIING VED PLANLEGGING ORGANISERT BEITEBRUK: INVESTERINGSTILTAK I BEITEOMRÅDE RETTLEIING VED PLANLEGGING INNHALD: DEL A: ULIKE TYPAR INVESTERINGSTILTAK I ELLER I TILKNYTING TIL BEITEFELT 1 Sperregjerde 2 Grinder og klyv 3 Ferister

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Investeringstiltak i beiteområde

Investeringstiltak i beiteområde Organisert Beitebruk Investeringstiltak i beiteområde Ulike typar investeringstiltak i samband med beitefelt Rettleiing ved planlegging Innhald 1. SPERREGJERDE... 1 1.1. GENERELT GRUNNLAG... 1 1.2. VAL

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE.

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. Vedtekne av styret i Kvinnherad Energi AS, 17.10.2005, sak: 19/05. HØGSPENTLUFTKABEL 1. KE SINE RETTAR

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK Vassforvaltningsseminar på Skei 28.-29. mars 2017 Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga Kva utfordringar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret 03.05.2004 1. Reglane gjeld for Reglane vert gjort gjeldande for tiltak innan jord- og skogbruk, innanfor midlar avsett til slike formål

Detaljer

FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR

FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR VEDTEKTER FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR NORDDAL KOMMUNE Vedtak iformannskapet 16.11.04: Handlingsplanen for SMIL + skogbrukstiltak vert vedteken slik som utkastet. Vedtektene for SMIL

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID.

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET 2017 2020. FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. Tilskot til særskilde miljøtiltak (SMIL), tradisjonelle tiltak. Tilskot til særskilde miljøtiltak

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Rettleiingshefte for Tilskot til organisert beitebruk i Regionalt miljøprogram for Rogaland 2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Førebels satsar: kr 20 per heimsanka sau/geit/storfe Regionalt miljøprogram

Detaljer

Adresseføresegner, Sund kommune

Adresseføresegner, Sund kommune Adresseføresegner, Sund kommune 1. Adressemynde 2. Namnemynde 3. Offisiell adresse 4. Nærare om arbeidet til adressemynde og namnemynde 5. Retningsliner for val og skrivemåte av adressenamn 6. Retningsliner

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen Arbeidsutvalet Utvalg: Møtested: Telefon Dato: 22.03.2013 Tid: 10:00 11:30 Del 2 1 Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 9/13 Arild Fallingen. Søknad om bruk av snøskuter - retur av utstyrskasser. 2 Saksutredning

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

2 Generelt om tiltaket: Namn på tiltaket:... Kommune:..Fylke: Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett

2 Generelt om tiltaket: Namn på tiltaket:... Kommune:..Fylke: Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett Tilskot til tiltak innan: naturforvalting, vilt-, fiske- og friluftslivsformål 1 Søkjar Namn/Adresse: Postnr.:. Poststed: Org.nummer:...

Detaljer

Områdefreding Stødleterrassen

Områdefreding Stødleterrassen Områdefreding Stødleterrassen Deler av gardane Stødle, Sørheim, Austrheim i Etne kommune, Hordaland fylke Kart med avgrensing Forslag til vedtekter 2 Grunnlag for forslag til fredning...3 Geografisk avgrensing

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning Førde kommune Heimel: Fastsett av Førde Bystyre dd. månad 20xx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Detaljer

10/1363-46/K2-L32//AEM 27.05.2015

10/1363-46/K2-L32//AEM 27.05.2015 STRYN KOMMUNE Avdeling for kart og oppmåling NOTAT Dok. ref. Dato: 10/1363-46/K2-L32//AEM 27.05.2015 Adresseforskrift for Stryn kommune 1. Føremål og omfang Føremålet med forskrifta er å legge til rette

Detaljer

Vår ref.: Dag Loftesnes/Heidi Helle Deres ref.: Dato: 11. september 2015

Vår ref.: Dag Loftesnes/Heidi Helle Deres ref.: Dato: 11. september 2015 Sogndal kommune Tenesteeining Plan Postboks 153 6851 SOGNDAL Vår ref.: Dag Loftesnes/Heidi Helle Deres ref.: Dato: 11. september 2015 SØKNADAR FOR BRÅTANE BUSTADFELT Bråtane Sogn as er endeleg i full gang

Detaljer

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune Statens vegvesen Reguleringsplan for Fossatromma Vøringsfossen Fossli i Eidfjord kommune AKTUELLE TILTAK INNAN PLANOMRÅDET I eit forprosjekt som er utarbeidd av arkitekt CarlViggo Hølmebakk AS, er det

Detaljer

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting Side 1 av 5 Næringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Kristin Arnestad E-post: kristin.arnestad@sfj.no Tlf: 57 65 62 45 Vår ref. Sak nr.: 11/5776-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 34646/11

Detaljer

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete Utvalde kulturlandskap i jordbruket Rapport for 2011 Hoddevik Liset Grinde Engjasete Oppsummering av arbeidet med forvaltning av dei utvalde kulturlandskapa i Sogn og Fjordane i 2011 Mål og utfordringar

Detaljer

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Det er kome inn fleire merknader til føresegnene i fredingssaka. I sjølve vernesaka er reglane

Detaljer

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Vedteke i K-sak12/39 datert 19.09.2012 Søknad om tilskot skal sendast til: SANDØY KOMMUNE Tiltaksnemnda 6487 HARØY Desse vedtektene er utarbeidde på grunnlag

Detaljer

Til Kopi: Tenesteleiar Einar Nedrelo Frå Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato

Til Kopi: Tenesteleiar Einar Nedrelo Frå Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato Notat Til: Kopi: Frå: Rådmann Tenesteleiar Einar Nedrelo Eva Nilsen Huke Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato MTR 08/2442 10951/08 21.10.2008 Oversyn over SMIL/NMSK søknader 2. handsaming 2008 Kulturlandskap:

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2012-2016 Bakgrunn Ordninga med SMIL-midlar er etablert for å fremje kultur- og kulturminneverdiar i jordbruket sitt

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske

Detaljer

Gulatingslova: Jordskifteretten

Gulatingslova: Jordskifteretten Gulatingslova: Gjerde fremjar grannefreden. Historisk framstilling om beite og gjerdelovgjevinga Før 1860: Christian V Norske Lov: Hovudregelen var at ein sjølv må verne jorda si, dvs at den som ikkje

Detaljer

Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning i Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 29.10.2009, sak K 09/128

Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning i Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 29.10.2009, sak K 09/128 Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning i Åmli kommune Vedteke i kommunestyret 29.10.2009, sak K 09/128 Med heimel i lov av 23.juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering

Detaljer

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune.

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Heimel: Denne forskrifta er fastsett av Fitjar kommunestyre 19\12 2012 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21,

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Hovudmål. Landbruket i Nord-Gudbrandsdal er ei bærekraftig næring med gode arbeidsplassar.

Hovudmål. Landbruket i Nord-Gudbrandsdal er ei bærekraftig næring med gode arbeidsplassar. REGIONRÅDET FOR NORD-GUDBRANDSDAL BU-ordninga Vedtatt i Regionrådet 19. februar 2010, med endringar vedtatt i BU-styresak 1/2012 (reglar vedtatt 19.02.2010 gjeld for alle saker som er ferdig innlevert

Detaljer

Kopi til: Fylkesmannen i Oppland Miljødirektoratet Skjåk kommune Administrativ faggruppe NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN

Kopi til: Fylkesmannen i Oppland Miljødirektoratet Skjåk kommune Administrativ faggruppe NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Tafjorden Reindalen landskapsvernområde Trollstigen landskapsvernområde Romsdalen landskapsvernområde Lordalen landskapsvernområde Finndalen landskapsvernområde Ottadalen

Detaljer

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer

Detaljer

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014.

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014. NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Lom fjellstyre SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2014/2381 - DATO: 10.04.2014 JOTUNHEIMEN NASJONALPARK - DISPENSASJON - UTPLASSERING AV BÅT OG OPPBEVARINGSKASSE

Detaljer

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

Beitesesongen 2011 og resultat frå spørjeundersøking

Beitesesongen 2011 og resultat frå spørjeundersøking Beitesesongen 2011 og resultat frå spørjeundersøking Spørjeundersøkinga er ein del av Beiteprosjektet i Hordaland. Spørjeskjema vart sendt ut til alle beitelaga som var aktive i organisert beitebruk i

Detaljer

Tilleggsinnkalling av Formannskapet

Tilleggsinnkalling av Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Formannskapet Møtedato: 25.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:30 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige STYRET FOR NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE Håkon Myrvang Ola Tarjei Kroken Oddmund Klakegg SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2012/3162-432.2 DATO: 11.07.2012 NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1 Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre Utval: Møtestad: Vossestølen Hotell, Voss, Oppheim Dato: 12.11.2014 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller på e-post til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE.

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. Reguleringsføresegner. (pbl. 26) Reguleringsføremål. (pbl. 25) I planområdet er det regulert inn følgjande reguleringsføremål:

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201205 Arkivsaksnr: 2012/1089-12 Sakshandsamar: Rune Iversen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 90/2014 18.08.2014

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Stranda kommune Næring og teknisk

Stranda kommune Næring og teknisk Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

Drift av beitelag - organisert beitebruk Søknad i Altinn

Drift av beitelag - organisert beitebruk Søknad i Altinn Drift av beitelag - organisert beitebruk Søknad i Altinn Beitelagsleiar skal sende inn søknaden på vegne av heile beitelaget. Det er derfor viktig at beitelagsleiaren har denne retten i Altinn. Om beitelagsleiaren

Detaljer

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE

NATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE NVE, Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Dykkar dato: 12.01.2015. Vår dato: 18/4.2015 FLEIRE SØKJARAR- SØKNADER OM LØYVE TIL Å BYGGJE 7 SMÅKRAFTVERK I AURLAND,VIK, HØYANGER OG BALESTRAND KOMMUNAR Merknad

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken

VEDTEKTER FOR. Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken VEDTEKTER FOR Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken 1. BEITELAGET HØMROBEKKEN- TØSOBEKKEN Beitelaget Hømrobekken- Tøsobekken, nedanfor kalla laget, er eit organisert fellesskap mellom beiterettshavarar under

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

Jordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra

Jordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra Jordlova Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV-2013-06-21-100 fra 01.01.2016, LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015 Føremålet med lova 1.1Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette

Detaljer

QC \Z/74/()6 //1:»/5/4 :/Ba//K0/47 rkfflé

QC \Z/74/()6 //1:»/5/4 :/Ba//K0/47 rkfflé version 1. -5.2.215 tggggfigfgolfilgtoratet Søknad om tilskot til / \\\\»,\_,< ; p". tiltak i beiteområde 1. Grunnopplysningar Org nr (9 siffer) Namn søkjar (foretak/organisasjon) 99929416 Mauranger Beitelag

Detaljer