Nasjonalt Beiteprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012"

Transkript

1 Rapport-nr.: 14/ Nasjonalt Beiteprosjekt Sluttrapport

2

3 Rapport: Nasjonalt Beiteprosjekt Sluttrapport Avdeling: Avdeling Ressurs og areal Dato: Ansvarlig: Seksjon miljø og klima Bidragsytere: Rapport-nr.: 14/2013 Nasjonalt Beiteprosjekt

4 Forord Nasjonalt beiteprosjekt ble etablert etter vedtak i jordbruksoppgjøret 2008 og senere forlenget fram til utgangen av Prosjektet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av representanter for avtalepartene, Norsk sau og geit og Direktoratet for naturforvaltning. Styringsgruppen har vært ledet av Christian Rekkedal, landbruksdirektør i Sogn og Fjordane. Statens landbruksforvaltning har vært sekretariat for prosjektet. Styringsgruppen legger med dette fram sin sluttrapport. Oslo Nasjonalt Beiteprosjekt

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Bakgrunn, mandat og arbeidsform Bakgrunn Mål og mandat Tolkning av mandat, avgrensninger og prioriteringer Utvikling av sauehold og tap på beite Antall dyr på beite Tap av sau på beite Oversikt over aktiviteter og tildelinger Forsterket tilsyn Nord-Trøndelag Møre og Romsdal - kartlegging av tapsårsaker Konklusjoner forsterket tilsyn og kartlegging av tapsårsaker Fylkesvise prosjekter i Nasjonalt beiteprosjekt Akershus elektronisk overvåking Hedmark - beiteprosjekt Vingelen prosjektet Findmysheep Rapportering og publikasjoner knyttet til prosjektet: Oppland - beiteprosjekt Elektronisk overvåking radiobjeller og merkesavlesere Planverk for beitelag Nasjonalt Beiteprosjekt

6 5.3.3 Organisering av beitelag Gjerding veiledning i gjerdeprosesser Beiteressurskartlegging Informasjonsarbeid Vurderinger fra styringsgruppen i Oppland Rapportering og publikasjoner knyttet til prosjektet Buskerud elektronisk overvåking Aust-Agder - sauebeiting og flått Vest-Agder ny giv i saueholdet Hordaland fokus på tap og tapsårsaker Sogn og Fjordane fokus på tap og tapsårsaker Møre og Romsdal - beiteprosjekt Nofence, elektronisk gjerde Hotspots av flått på vårbeiter Kartlegging av verdifulle beiter i Møre og Romsdal Rapportering og publikasjoner knyttet til prosjektet Sør-Trøndelag elektronisk overvåking Nord-Trøndelag - beiteprosjekt Nordland elektronisk overvåking Troms beiteprosjekt Troms og Finnmark Leve i naturen Sykdommer Flått og flåttbårne sykdommer Kartlegging av flått og flåttbåren agens (beiterisikovurdering) Reduksjon av tap pga. flåttbåren sykdom Videreføring i forskningsprosjektet Tickless Nasjonalt Beiteprosjekt

7 6.2 Alveld Utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr - evaluering Formål og omfang Forvaltning og drift av utstyret Kostnader Evaluering Erfaringskonferanser Styringsgruppens vurderinger og tilrådinger Forsterket tilsyn Elektronisk overvåkingsutstyr Sykdommer Planlegging og organisering av utmarksbeiting Andre prosjekter rettet mot husdyr- og beitebruk Samlet vurdering og perspektiver videre Nasjonalt Beiteprosjekt

8 Sammendrag Nasjonalt beiteprosjekt (beiteprosjektet) har vært gjennomført i perioden Formålet med prosjektet har vært å få til et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. I perioden er det over jordbruksavtalen stilt til sammen 22 mill. kr til disposisjon for gjennomføring av prosjektet. Forut for beiteprosjektet var det i 2007 og 2008 gjennomført et prosjekt med forsterket tilsyn i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Dette prosjektet ble sluttført i 2009 innenfor beiteprosjektet og er derfor også omtalt i denne rapporten. Et eget utredningsoppdrag på radiobjeller som ble gitt i jordbruksoppgjøret i 2010 ble også inkludert i beiteprosjektet. Beiteprosjektet har vært ledet av en styringsgruppe med representanter for avtalepartene, Norsk sau og geit og Direktoratet for naturforvaltning. Statens landbruksforvaltning har vært sekretariat for prosjektet. Prosjektet er i stor grad gjennomført ved at fylkesmennene har initiert og ledet eller administrert fylkesvise delprosjekter. Tap av sau og lam har siden 2000 vært i overkant av 6 prosent årlig. På åttitallet lå tapene på rundt 4 prosent. Dette har vært et viktig utgangspunkt for beiteprosjektet og en stor del av aktivitetene som er iverksatt gjennom prosjektet har vært utprøving av tiltak som direkte eller indirekte vil kunne ha tapsforebyggende effekter og bidra til bedre dokumentasjon av tap. Fredet rovvilt er en vesentlig årsak til tap på beite i enkelte områder. De samlede tapstallene varierer imidlertid mellom fylker, kommuner og beiteområder og det er i noen områder også høye tap på grunn av f. eks. sykdom og dårlige beiter. Prosjektet har derfor også hatt en mer generell målsetting om bedre sauehold. Videre skulle prosjektet i henhold til mandatet (brev fra Landbruks- og matdepartementet av ) bidra til regionale tilpasninger for å stimulere til mer rasjonell bruk av de samlede beiteressursene innenfor mer forutsigbare rammevilkår, herunder tradisjonelle utmarksbeiter og prioriterte kulturlandskapsområder. En del av beiteprosjektets aktiviteter har på denne bakgrunnen vært rettet mot sauehold og beitebruk i et bredt perspektiv. Innenfor prosjektet Forsterket tilsyn, som ble gjennomført i perioden , ble det gitt støtte til en vesentlig økning av tilsynet i beitesesongen der hovedformålet var å redusere tapene. Dette forsøket ga ikke resultater i samsvar med forventningene. Styringsgruppen oppsummerte dette slik i beiteprosjektets rapport for 2009: Beitegruppa anbefaler ikke å videreføre ordningen tilskudd til beitelag for forsterket tilsyn i Det har ikke gitt resultat som kan forsvare ressursbruken. Et hovedelement i beiteprosjektet har vært utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr for dyr på beite. Prosjektet har gitt støtte til innkjøp av radiobjeller, lammenoder og merkesavlesere som er prøvd ut i utvalgte besetninger og beitelag i fylkene. Utprøvingen har vært evaluert av Trøndelag Forskning og Utvikling TFoU i 2009, 2010 og 2011 (egne rapporter fra TFoU). Utviklingen av elektronisk overvåkings-utstyr er fremdeles i en tidlig fase og det har vært en del tekniske problemer med funksjon i utprøvingsperioden. Videre er bruken av radiobjeller og lammenoder begrenset til områder med relativt god mobildekning. Med disse forbeholdene viser evalueringene likevel at elektronisk overvåkingsutstyr har potensial som verktøy for en god og effektiv beitebruk og antakelig også noe reduserte tap. Den direkte tapsreduserende effekten er begrenset, men utstyret kan ha en forebyggende tapsreduserende effekt og også ha mer sekundære og langsiktige effekter som innvirker på hvordan beitebruken blir planlagt og organisert. Slik sekundære effekter øker etter alt å dømme når brukernes erfaring med utstyret øker. Det er forholdsvis stor enighet blant brukerne om at utstyret bidrar til lettelser i arbeid med tilsyn og sanking. 6 Nasjonalt Beiteprosjekt

9 Produsentene av utstyret arbeider videre med de tekniske utfordringene. Det er også under utvikling et GPS-basert system, Findmysheep, som kan vise seg å bli et godt alternativ i de relativt store beiteområdene som har dårlig eller ingen mobildekning. Ettersom kostnadene ved innkjøp av utstyret, med unntak av merkesavlesere, er høye sett i forhold til lønnsomheten i sauenæringen tilrår styringsgruppen at ordningen med investeringsstøtte til innkjøp av slikt utstyr videreføres. Søknader om tilskudd til elektronisk overvåkingsutstyr må prioriteres regionalt/lokalt og vurderes ut fra flere forhold opp mot andre investeringsformål knyttet til utmarksbeite. Disse vurderingene foretas av fylkesmannen i henhold til forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder. Beiteprosjektet har hatt relativt omfattende aktiviteter og tiltak rettet mot sykdommer på sau. Sykdommene sjodogg og alveld har stor økonomisk betydning i kystfylkene og betyr også mye for dyrevelferden. Med finansiering fra beiteprosjektet ble det gjennomført beiterisikovurdering og utprøving av forebyggende tiltak mot den flåttbårne sykdommen sjodogg i Møre og Romsdal i Bl.a. på bakgrunn av dette forsøket fikk Bioforsk innvilget et fire-årig forskningsprosjekt rettet mot flåttbåren sykdom (Tickless) fra Når det gjelder alveld har beiteprosjektet bidratt til økt innsats for å finne årsaken til sykdommen. Dette arbeidet, som har vært ledet fra Universitetet i Oslo med en rekke forskere involvert, har resultert i funn av sannsynlig nytt årsaksforhold til sykdommen. Dette gir nye muligheter for å finne forebyggende tiltak og kan bety mye for saueholdet på Vestlandet. Det er derfor etter styringsgruppens oppfatning avgjørende at dette arbeidet blir videreført. Et annet viktig arbeidsområde for beiteprosjektet har vært planlegging og organisering knyttet til beitebruk. I Vingelen i Tolga kommune har det vært gjennomført omorganisering av utmarksbeitene og etablering av nye beitelag. Dette er fulgt opp med investeringer i beiteområdene, bl.a. et lengre sperregjerde. Prosessen har involvert en rekke grunneiere og beitebrukere og har vært tid- og ressurskrevende. I Oppland er det gjennomført et prosjekt i noen pilotområder der det har vært fokus på planleggingsprosesser, organisering og gjerdekonflikter. Det er utført et omfattende informasjonsog rådgivningsarbeid innenfor prosjektet som til dels også har strukket seg ut over fylkets grenser. Styringsgruppen vurderer dette som svært godt gjennomførte prosjekter og mener at det må legges til rette for videreføring og at tilsvarende prosjekter og prosesser kan gjennomføres også andre steder. På grunn av de store strukturendringene er det stort behov for dette. Det understrekes fra disse prosjektene at det er viktig også å ivareta andre brukergruppers interesser i utmark når det gjelder planlegging og gjennomføring av tiltak i tilknytning til beitebruken. Beiteprosjektet har også bidratt til å finansiere arbeid med tapsforebyggende tiltak i beitelag og enkeltbesetninger, samt andre tiltak rettet mot sauehold og beitenæring enn de som er nevnt ovenfor. Styringsgruppens vurderinger og tilrådinger er omtalt nærmere i kap. 9. Nedenfor er styringsgruppens konkrete forslag til jordbruksforhandlingene 2013 oppsummert: Det bør avsettes betydelig økt ramme til ordningen med tilskudd til tiltak i beiteområder, på følgende grunnlag: Generelt behov for økte investeringer i tilknytning til strukturendringer og endret bruk av utmarksbeitene Behov for investeringer i elektronisk overvåkingsutstyr Økt behov for å gjennomføre planleggings- og tilretteleggingsprosjekter knyttet til planlegging og organisering av beitebruken. Det foreslås videre å avsette midler til pilotprosjekter der beitebruk, gjengroing, biologisk mangfold og evt. kulturminnevern ses i sammenheng knyttet til bestemte områder. Nasjonalt Beiteprosjekt

10 1 Bakgrunn, mandat og arbeidsform 1.1 Bakgrunn Tap av sau og lam på beite har siden 2000 vært i overkant av 6 prosent årlig. På åttitallet lå tapsprosenten på rundt 4 prosent. (Kilder: Organisert beitebruk, rovvilterstatning). Tap på beite har sammensatte årsaker, men kan deles i hovedkategori tap til fredet rovvilt, sykdom og ulykker. Beitenæringen har i tillegg flere utfordringer knyttet til lønnsomhet og strukturendringer. Arbeid med slipp, tilsyn og sanking utgjør vesentlige kostnader ved å ha dyr på beite. En utvikling mot færre beitebrukere og høyere gjennomsnittsalder bidrar ytterligere til dette. Tidligere beitearealer gror igjen og det oppstår i større grad enn tidligere interessekonflikter mellom beitebruk og andre hensyn som rovdyr og turisme. Dette er trender som tilsier behov for bedre tilsyn med dyra, mer styrt beiting til utvalgte arealer og mer hensiktsmessig organisering av beitebruken. Næringa har ikke nok informasjon om og dokumentasjon av årsakene til tap av dyr som beiter i utmark. Det kan være vanskelig å slå fast tapsårsakene fordi mange dyr ikke blir funnet, mens andre blir funnet for sent til å fastslå tapsårsak. Det har vært et ønske fra forvaltning og næring om å vite mer om hva tapene av dyr på utmarksbeite skyldes, for å kunne sette inn tiltak for å redusere tapene. I 2006 ble det bestemt å gjennomføre et prøveprosjekt i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag med tilskudd til utvalgte beitelag for å gjennomføre ekstra tilsyn av dyr på utmarksbeite. Pilotprosjektet ble gjennomført 2007 og Nasjonalt beiteprosjekt (beiteprosjektet) ble vedtatt i jordbruksoppgjøret 2008 senere forlenget til et fire-årig prosjekt i perioden Pilotprosjekt for økt tilsyn på utmarksbeite som var gjennomført i 2007 og 2008 ble inkludert i prosjektet. Et prosjekt for utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr for beitedyr (radiobjeller), som opprinnelig var gitt som et eget utredningsoppdrag til SLF, ble inkludert i beiteprosjektet fra Mål og mandat Beiteprosjektets mål har vært å bidra til et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite gjennom effektiv/rasjonell beitebruk med sikker produksjon av god kvalitet innenfor forutsigbare og langsiktige rammebetingelser. Mandat for beiteprosjektet, gitt i brev av fra Landbruks- og matdepartementet: Gruppen skal foreslå opplegg for forsterket og mer systematisk tilsynsopplegg som gir god kontroll med beitedyra, bedre dokumentasjon, og grunnlag for tidlige tiltak for å avverge eller begrense skader eller tap. Erfaringene fra pilotprosjektet Forsterket tilsyn utgjør en viktig del av grunnlaget for Beiteprosjektet. Gruppen skal utarbeide forslag til opplegg for tilskudd som bidrar til en saueproduksjon med mer effektiv/rasjonell utnyttelse av beiteressursene, effektiv infrastruktur og samarbeid, bedre dokumentasjon av forhold på utmarksbeite, sikring av dyrevelferden og reduserte tap på beite. Ordningen skal gjelde fra beitesesongen Nasjonalt Beiteprosjekt

11 Gruppen skal se på gjeldende organisering av beitebruken, herunder bedre opplegg for valg/utnyttelse av beiteområder og optimalisering av tidspunkt for slipp og sanking, og komme med forslag til mer effektiv organisering/-samarbeidsformer, opplegg for bedre dokumentasjon av forhold på utmarksbeite, herunder tapsårsaker og faktisk bruk av beiteområdene. Prosjektet skal gi rom for regionale tilpasninger for å stimulere til mer rasjonell bruk av de samlede beiteressursene innenfor mer forutsigbare rammevilkår, herunder tradisjonelle utmarksbeiter og prioriterte kulturlandskapsområder. Samtidig med at beiteprosjektet ble etablert ble det også etter vedtak i jordbruksforhandlingene nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede bruken av radiobjeller. Denne utredningen fikk følgende mandat: Arbeidsgruppen er gitt følgende oppdrag før jordbruksforhandlingene 2010: gå gjennom erfaringene med radiobjeller på beitedyr, foreslå opplegg for hvordan radiobjeller kan utnyttes i norsk beitenæring, vurdere finansiering og muliggjøring av allmenn bruk, vurdere forhold til markedsaktører/leverandører, foreslå hvordan økt bruk av radiobjeller bør/kan organiseres/driftes, levere innstilling innen 1. mars Arbeidsgruppa for radiobjeller besto av Finn Erlend Ødegård (Norges Bondelag), John Petter Løvstad (Norges Bonde- og småbrukerlag), Per Finset og Frode Lyssandtræ (Landbruks- og matdepartementet). Christian Rekkedal var sekretær for gruppa (for Statens landbruksforvaltning). Radiobjellegruppa hadde to møter ( og ), derav et sammenslått møte med beiteprosjektet der både beiteprosjektet og radiobjelleutredningen var tema. Etter dette har radiobjellegruppas arbeid vært en del av Nasjonalt beiteprosjekt Beiteprosjektet har vært ledet av ei styringsgruppe oppnevnt av LMD. Gruppen har hatt følgende sammensetning: Christian Rekkedal (Fylkesmannen i Sogn- og Fjordane, leder), Per Finset (Landbruks- og matdepartementet), John Petter Løvstad (Norsk Bonde- og Småbrukarlag), Finn Erlend Ødegård (Norges Bondelag), Lars Erik Wallin (Norsk Sau og Geit), Knut Morten Vangen/Marit Gystøl (Direktoratet for naturforvaltning). Anne Kjersti Narmo,Turid Vollmo, Lajla Tunaal Wright og Carl Erik Semb (Statens landbruksforvaltning) har etterfulgt hverandre som sekretær for gruppa. Beitegruppa har hatt åtte møter ( , , , , , , , og ). 1.3 Tolkning av mandat, avgrensninger og prioriteringer Gruppa har vært enige om å tolke mandatet bredt. Dette innebærer bl.a. at prosjektet kan omfatte andre tiltak enn tilsyn. I tillegg bør alle tiltak i prosjektet vurderes ut fra et før - under - etter beiteperioden Nasjonalt Beiteprosjekt

12 perspektiv. Tiltak i prosjektet bør også samordnes med tiltak innenfor Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning, jf sykdom og rovvilt. Første kulepunkt i mandatet for beiteprosjektet tok utgangspunkt i det eksisterende pilotprosjektet for forsterket tilsyn på utmarksbeite som ble etablert i Dette prosjektet ble videreført innenfor beiteprosjektet i 2009, men deretter avviklet. I prosjektets rapport for 2009 konkluderte styringsgruppen med at Beitegruppa anbefaler ikke å videreføre ordningen tilskudd til beitelag for forsterket tilsyn i Det har ikke gitt resultater som kan forsvare ressursbruken. Grunnlaget for denne konklusjonen er omtalt i kap. 4.3 og i kap. 9.1 Aktivitetene i beiteprosjektet ble etter dette rettet mot øvrige deler av mandatet. Tilskuddsordning som nevnt under andre kulepunkt ble etablert på den måten at fylkesmennene ble gitt anledning til å søke midler fra beiteprosjektet. Søknader er deretter årlig vurdert og prioritert for evt. støtte av styringsgruppa. Ved å trekke fylkesmennene aktivt inn i gjennomføringen ble mandatets kulepunkt fire implementert på en hensiktsmessig måte. Det har vært stor regional variasjon i innholdet i delprosjektene. Denne sluttrapporten bygger på tidligere årsrapporter fra prosjektet for 2009 og 2010, rapportering fra de ulike delprosjektene og på evalueringer av utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr i årene 2009, 2010 og 2011 utført av Trøndelag Forskning og Utvikling. I omtalen av de ulike delprosjektene er det gitt mer detaljerte opplysninger om hva som publisert av skriftlig materiale fra delprosjektene. Flere av delprosjektene er ikke avsluttet ved utgangen av Dette framgår av omtalen av prosjektene og også av styringsgruppens tilrådinger i kap. 9. Det tilrås generelt at delprosjekter som ikke er avsluttet får anledning til å videreføre aktiviteten i Nasjonalt Beiteprosjekt

13 2 Utvikling av sauehold og tap på beite 2.1 Antall dyr på beite I tabellene nedenfor vises utviklingen i antall grôvfordyr som det søkes produksjonstilskudd for, henholdsvis totaltall (tabell 1), antall som får beitetilskudd (tabell 2) og antall som får utmarksbeitetilskudd (tabell 3). Beitetilskudd (tabell 2) ble innført fra Dette er et tilskudd som gis til alle dyr som går på beite, både innmarks- og utmarksbeite, i minst 12 uker. Tabell 1 Utvikling i dyretall (grovfôrdyr) , produksjonstilskudd Antall dyr totalt Storfe Sauer og lam Geiter og kje Hest Tabell 2 Utvikling i antall dyr på beite i 12/16 uker , produksjonstilskudd* Dyr på beite totalt Storfe Sauer og lam Geiter og kje Hester *Ny tilskuddsordning for dyr på beite minst 12 uker, uavhengig om beite ligger på innmark eller utmark. Nasjonalt Beiteprosjekt

14 Tabell 3 Utvikling i antall dyr på utmarksbeite i 8 uker* , produksjonstilskudd Dyr på utmarksbeite totalt Storfe Sauer og lam Geiter og kje Hester Tabell 1 viser at det er jevn nedgang for alle dyreslag utenom hest i perioden Antall sau og lam varierer, men har gjennomgående falt med om lag dyr i perioden fra Fra 2011 til 2012 har antall sau og lam falt med hele dyr, dvs. en reduksjon på om lag 3,6 %. Antall sau og lam på beite (innmark + utmark, tabell 2) har vært forholdsvis stabilt i perioden til og med 2011, men viser også et tydelig fall fra 2011 til Antall sau og lam på utmarksbeite var svakt økende i perioden Fra 2006 har antallet variert, men det er også her en vesentlig nedgang fra 2011 til Andelen sau og lam som får utmarksbeitetilskudd er i 2012 på om lag 86 % av totalt antall dyr. Dette er omtrent samme andel som tidligere år. Også for storfe er det en relativt stor nedgang med om lag dyr i perioden (tabell 1), men antall storfe som får beitetilskudd (tabell 2) og utmarksbeitetilskudd øker. Årsakene til dette kan være tilpasninger til varslet krav om beiting for storfe og økning i ammekuproduksjon. 2.2 Tap av sau på beite I tabell 4 er det vist en fylkesvis oversikt over innrapporterte tap av sau og lam på utmarksbeite innenfor organisert beitebruk (OBB) i 2008 og Om lag 78% av sau og lam på utmarksbeite slippes gjennom OBB. Denne andelen kan variere en del mellom fylkene. Tapsprosent i OBB var i ,06 %. I 2012 var tapsprosenten 5,77. I mellomliggende år har tapsprosenten vært på rundt 6, 3 %. Ut fra dette nivået har tapsprosenten falt noe i var generelt en god beitesesong og tapene har i flere fylker vært lavere enn tidligere uten at det er mulig å si noe sikkert om årsakene til dette. 12 Nasjonalt Beiteprosjekt

15 Tabell 4 Antall sau/lam og tap på beite i organisert beitebruk (OBB). Fylkesvis oversikt 2008 og Tapt sau + lam Tap % Sau + lam på utmarksbeite Tapt sau + lam Tap % Endring taps % Østfold , ,40-0,98 Akershus , ,82-0,92 Hedmark , ,39-0,64 Oppland , ,05-0,01 Buskerud , ,31 +0,32 Vestfold ,14 * * * - Telemark , ,44-0,17 Aust-Agder , ,05 +2,27 Vest Agder , ,50-0,10 Rogaland , ,16 +0,19 Hordaland , ,87-0,49 Sau + lam på utmarksbeite Sogn og Fjordane , ,21-0,95 Møre og Romsdal , ,02-1,46 Sør-Trøndelag , ,78-0,43 Nord- Trøndelag , ,16-1,53 Nordland , ,42 +0,71 Troms , ,45 +0,35 Finnmark , ,21-0,87 SUM , ,77-0,29 * Vestfold har siden 2008 avviklet driftstilskudd til beitelag og leverer ikke lenger statistikk for organisert beitebruk Variasjonene i tapsprosent viser grovt sett samme fylkesvise mønster og variasjon i 2012 som i Det er stor variasjon mellom fylker. Rogaland og Hordaland har relativt svært lave tap, mens andre fylker som Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark peker seg ut med store tap. I deler av disse fylkene er årsaken etter alt å dømme tap til fredet rovvilt. Tabell 5 viser utvikling i tap og tapsårsaker for sau og lam på landsbasis. Dette er et anslag basert på statistikk for antall dyr som får utmarksbeitetilskudd og tapsprosent for dyr i OBB. Det har i noen sammenhenger, bl.a. i St. meld 9 Matmeldingen vært anslått 0,6 høyere tapsprosent for sau og lam utenfor organisert beitebruk. Dette gir da høyere beregnede tapstall. Denne beregningsmåten har til dels historiske årsaker. Styringsgruppen har ikke gått nærmere inn i grunnlaget for dette, men har valgt å operere med samme tapsprosent innenfor og utenfor organisert beitebruk i tabell 5. Nasjonalt Beiteprosjekt

16 Tabell 5 Utvikling i tap og tapsårsaker, Gjennomsnitt tal dyr Gjennomsnitt % av samla tap Samla tap, alle årsaker % Tal dyr med andre tapsårsak enn freda % rovvilt Omsøkt tap pga freda rovvilt % Erstatta tap pga freda rovvilt % Usemje om freda rovvilt er årsaka % Tall for sau og lam på utmarksbeite er fra statistikk for produksjonstilskudd Taps % er hentet fra organisert beitebruk på landsplan (TF 75) Tall for omsøkt og erstattet antall dyr pga fredet rovvilt er hentet fra DN/rovbasen sin nettside. Tabellen viser at samlet tap på grunn av fredet rovvilt har sunket i Det har i perioden blitt søkt om rovvilterstatning for i gjennomsnitt 45 % av samlede tap og det har blitt erstattet 27 % av samlede tap. Tap til fredet rovvilt er helt klart en vesentlig tapsårsak i enkelte områder, men tallene viser også at minst 55 % av samlede tap har sin forklaring i andre årsaker enn fredet rovvilt. Når det gjelder tapsårsaker generelt er det ingen endring i prosjektperioden når det gjelder gjenfinning av kadaver og mulighetene for å fastslå tapsårsaker. I Møre og Romsdal ble det gjennomført kartlegging av tapsårsaker i , jfr nærmere omtale i kap 4.2 og styringsgruppens vurderinger av dette i kap Med relativt stor ressursinnsats økte gjenfinning av kadaver noe innenfor dette prosjektet og det var mulig å fastslå tapsårsak hos noe over 50 % av gjenfunne kadaver Styringsgruppen for beiteprosjektet mener likevel at det gjennom utviklingen av elektronisk overvåkingsutstyr og arbeid med tapsårsaker og forebyggende tiltak i flere av beiteprosjektets delprosjekter er lagt et grunnlag for et langsiktig arbeid med å redusere tap og fastslå tapsårsaker. Det er redegjort nærmere for styringsgruppens vurderinger av dette i kap Nasjonalt Beiteprosjekt

17 3 Oversikt over aktiviteter og tildelinger Tabell 6 viser årlige tildelingsramme for Nasjonalt beiteprosjekt og hva som er disponert pr. år i beiteprosjektet, inkludert forsterket tilsyn, i perioden Tabell 6 Tildelinger ramme til Nasjonalt beiteprosjekt og hva som er disponert pr. år i beiteprosjektet, inkludert forsterket tilsyn, i perioden Mill. kr Tildeling til Nasjonalt beiteprosjekt Fylkesvise prosjekter Utprøving av elektronisk overvåkingsutsyr Evalueringer og konferanser ,25 1, ,00 4, ,50 5,57 0, ,50 1,98 4,03 0, ,00 2,11 1,24 0, ,00 4,08 0, SUM 27,25 18,99 6,18 1,35 Tabellen er basert på årlige tildelingsbrev til beiteprosjektet fra LMD og på tildelingsbrevene fra beiteprosjektet til fylkesmennene. Det er investert i elektronisk overvåkingsutstyr i forbindelse med utprøving også innenfor tildelingene til fylkesvise prosjekter i perioden , men dette er ikke spesifisert i de årlige tildelingsbrevene fra beiteprosjektet til fylkesmennene. Samlet bruk av midler til utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr er derfor noe høyere enn det som framgår av tabellen. I flere fylker er det også gitt tilskudd fra andre kilder, bl.a. midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT-midler) og fylkesmannens skjønnsmidler, til innkjøp av elektronisk overvåkingsutstyr. Tabell 7 Tildelinger til innkjøp av elektronisk overvåkingsutstyr i forbindelse med utprøving, fylkesvis Tildelinger til innkjøp av elektronisk overvåkingsutstyr, fylkesvis Sum fylke Akershus Hedmark Oppland Buskerud Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Sum Nasjonalt Beiteprosjekt

18 Tabell 7 viser oppsummert hva som er tildelt fylkesvis til investering i elektronisk overvåkingsutstyr i perioden I tabell 8 er det oppsummert hva som er tildelt til de fylkesvise prosjektene for øvrig. Tabell 8 Tildelinger til fylkesvise prosjekter i perioden , esk. støtte til utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr Fylkesvis prosjekt Sum Hedmark beiteprosjekt Vingelen prosjektet og regionale konferanser, utviklingsstøtte findmysheep Oppland beitebruksprosjekt Tiltaksplanlegging, veiledning og kunnskapsformidling for bedre beitebruk Vegetasjonskartlegging 2012 Aust-Agder - Sauebeiting og flått Sammenhengen mellom sauebeiting, forekomst av flått og flåttbårne sykdommer Vest- Agder - Ny giv i saueholdet Drift av faggrupper, rådgivning og informasjon Hordaland beiteprosjekt Tapsårsaker og oppfølging av besetninger med store tap Sogn og Fjordane - beiteprosjekt Oppfølging av besetninger med store tap, tapsreduksjon Møre og Romsdal Forsterket tilsyn Forsterket tilsyn, kartlegging av tapsårsaker, Møre og Romsdal beiteprosjekt Kartlegging av tapsårsaker, flåttbårne sykdommer, flått på vårbeite, kartlegging av verdifulle beiter, utviklingsstøtte Nofence Nord-Trøndelag forsterket tilsyn Forsterket tilsyn, kartlegging av tapsårsaker Nord- Trøndelag beiteprosjekt Beiterådgivning, informasjon og beitebruksplan i Skei Troms beiteprosjekt Styrke beitebruk, planlegging og organisering Troms og Finnmark - Leve i Naturen Konfliktforebyggende tiltak, kurs i felling av rovvilt og kadaversøk Sum Økonomi og regnskapsrapportering i beiteprosjektet for øvrig inngår i SLFs årlige statusrapportering for Landbrukets utviklingsfond (LUF) til LMD i forbindelse med jordbruksoppgjøret. 16 Nasjonalt Beiteprosjekt

19 4 Forsterket tilsyn Pilotprosjektet med forsterket tilsyn ble startet i En videreføring av pilotprosjektet ble inkludert i startfasen av beiteprosjektet. En kort omtale av innholdet i prosjektet og styringsgruppens vurderinger ved avslutning av prosjektet ved utgangen av 2009 er derfor inkludert i denne rapporten. I beiteprosjektets rapport for 2009 er pilotprosjektet på forsterket tilsyn omtalt mer detaljert. 4.1 Nord-Trøndelag I Nord-Trøndelag omfattet prosjektet 12 beitelag i 2008 og I 2008 ble det i disse beitelagene gått rundt 1400 dagsverk forsterket tilsyn, mens det i 2009 ble gått 675 dager med forsterket tilsyn. Dette tilsynet kom i tillegg til ordinært tilsyn i størrelsesorden 1400 dager pr sesong. I 2009 ble det lagt vekt på at tilsynet måtte målrettes ytterligere for å bidra til reduserte tap av dyr. Som ledd i dette ble det bruk radiobjeller/lammenoder og saltsteinsavlesere. I tabell 9 er rapporterte dødsårsaker for tapte dyr i deler av prosjektperioden gjengitt. Tabell 7 Rapporterte dødsårsaker for de dyrene som ble funnet i 2008 og 2009 Nord-Trøndelag Funnet dyr Dødsårsak Sau og lam Rovvilt Sykdom Ulykke Ukjent/annet Rovdyr er den klart største årsaken til tap av dyr i Nord-Trøndelag (bjørn, jerv, gaupe og kongeørn) Det er best dokumentasjon av skadeårsak i områder med bjørn som skadevolder, noe som sannsynligvis henger sammen med høyest gjenfinningsgrad i disse områdene. 4.2 Møre og Romsdal - kartlegging av tapsårsaker I Møre og Romsdal var det i 2007 og 2008 flere beitelag med i pilotprojsektet, mens det i 2009 kun ble gjennomført forsterka tilsyn med 10 besetninger fra 9 ulike beitelag, hovedsakelig besetninger med store tap. Fokus var på lammetap. Det ble i 2009 brukt radiobjeller (totalt 380) og lammemedaljonger (totalt 400) for å kunne lokalisere syke og tapte dyr raskt, slik at det kunne tas prøver av for å avdekke sykdomsårsak. Utstyret, som ble jevnt fordelt på alle besetninger, fungerte ikke som forventet, særlig lammenodene. Det ble derfor ikke funnet kadaver eller syke lam ved hjelp av lammenoder. Tapsprosenten (lam) var svært høy i alle ti besetningene (13,5 38,3 prosent). Besetningene ble også valgt ut med utgangspunkt i store tap og der det i 2008 ble påvist en bakterie som forårsaker sykdommen sjodogg. Tapsprosenten som ble målt i utvalgte kontrollbesetninger (besetninger med lave tap i nærheten) og i beitelaget som helhet var gjennomgående lavere enn i forsøksbesetningene. Det er ikke grunnlag for å vurdere om forsterket tilsyn har bidratt til lavere tapsprosent, jf ikke sammenlignbare besetninger over tid. Nasjonalt Beiteprosjekt

20 % lammetap i dei 10 forsøksbesetningane Figur 1: Lammetap i utvalgte besetninger og beitelag i Møre og Romsdal 2009 I 2009 var det fortsatt en stor andel av de tapte dyrene som ikke ble funnet igjen, men i 3 årsperioden har imidlertid gjenfinningsprosenten økt jevnt fra 7 prosent i 2007, 9 prosent i 2008 og 14,4 prosent i Tallene er ikke helt sammenlignbare, siden de i 2007 og 2008 gjelder hele beitelag, mens det i 2009 ble plukket ut 10 besetninger. Gjenfinningsprosenten ligger noe høyere i Møre og Romsdal enn i Nord-Trøndelag. Som tidligere år er det store forskjeller mellom lagene når det gjelder gjenfinningsgrad. % funne kadaver av tapte dyr 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 % funne Figur 2: Gjenfinningsprosent tapte dyr i utvalgte besetninger og beitelag i Møre og Romsdal Nasjonalt Beiteprosjekt

21 I 2009 ble det utført registreringer og tatt prøver av dyr i de utvalgte besetningene før beiteslipp og etter sanking. Figuren nedenfor viser fastslått tapsårsak på dyrene som ble funnet igjen i 2009 (totalt 53 dyr). Det var ikke mulig å fastslå tapsårsak på rundt halvparten av dyrene som ble funnet igjen. I overkant av 30 prosent er dokumentert tapt pga sykdom, dette gjelder både i 2008 og Figur 3: Tapsårsaker fastslått på dyr som ble funnet igjen 2009 i Møre og Romsdal 4.3 Konklusjoner forsterket tilsyn og kartlegging av tapsårsaker Verken i Nord-Trøndelag eller Møre og Romsdal ga de tre årene med forsterket tilsyn grunnlag for å si at forsterket tilsyn slik det ble gjennomført i prosjektet reduserte tapene av dyr på beite. Tapene i Nord-Trøndelag var på henholdsvis 13, 10,7 og 12,7 prosent i de tre årene. I de ti besetningene i Møre og Romsdal hvor det ble gjennomført forsterket tilsyn i 2009 var tapene av lam svært høye, 13,5 38,3 prosent Gjenfinningsgraden, dvs. funn av kadavre, økte noe i de årene forsterket tilsyn ble gjennomført. I Nord-Trøndelag var gjenfinningsgraden i 2009 på om lag 12 prosent mot oppunder 8 prosent i I de ti besetningene i Møre og Romsdal var gjenfinningsgraden 14,4 % i 2009 mot 7 prosent i 2007, men tallene er ikke helt sammenliknbare siden tallene fra 2009 var fra utvalgte besetninger med høye tap. Styringsgruppen for beiteprosjektet konkluderte med at resultatene fra pilotprosjektet på forsterket tilsyn ikke skulle videreføres etter I kap 8.1 er styringsgruppens vurderinger av dette gjengitt. Det som var utført på kartlegging av tapsårsaker i Møre og Romsdal fikk derimot en oppfølging innenfor beiteprosjektet. Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjorde bl.a. følgende vurdering vedr. flåttbårne sykdommer i rapporteringen for 2009: Resultata så langt gjer oss enda sikrare på samanhengen mellom flåttoverførte bakteriar, store lammetap og redusert produksjon i form av lågare tilvekst. Dokumentasjonen gjeld dei aktuelle beitelaga i Møre og Romsdal, men det er all grunn til å anta at materialet har generell relevans. Fylkesmannen pekte videre på betydningen av sykdommen alveld som dyrevelferdsproblem og årsak til økonomiske tap og at arbeid som allerede var igangsatt på denne sykdommen måtte videreføres. Dette ble fulgt opp videre innenfor Nasjonalt beiteprosjekt. I kap 6 er det gitt en særskilt omtale av denne aktiviteten. Nasjonalt Beiteprosjekt

22 5 Fylkesvise prosjekter i Nasjonalt beiteprosjekt Beiteprosjektet er i hovedsak gjennomført ved at fylkesmennene har initiert og ledet eller administrert delprosjekter i sitt fylke. Gjennomføring og erfaringer fra delprosjektene så langt er derfor omtalt fylkesvis i dette kapitlet. I tillegg til den fylkesvise oversikten er delprosjekter knyttet til sykdommer på sau og evaluering av utprøving av elektronisk overvåking omtalt i egen egne kapitler, henholdsvis kap 6 og kap Akershus elektronisk overvåking Beitenæringen i Akershus har siden 2003 hatt et prosjekt med utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr. I 2010 og 2011 ble det kjøpt inn radiobjeller til dette prosjektet med støtte fra beiteprosjektet via Fylkesmannen. I 2010 deltok i alt 14 besetninger i utprøvingen. I Akershus er det fylkeslaget av Sau og Geit som organiserer og administrerer bruken av elektronisk overvåkingsutstyr. Utprøvingen i 2010 og 2011 inngår i evalueringen av elektronisk overvåkingsutstyr som er omtalt i kap 7. Prosjektet har levert egne rapporter om utprøvingen i 2010 og Disse kan fås fra Akershus Sau og geit, e-post: 5.2 Hedmark - beiteprosjekt Innenfor beiteprosjektet i Hedmark er det gjennomført et omfattende prosjekt med omorganisering av utmarksbeitene i Vingelen i Tolga kommune. Prosjektet har videre arrangert en regional beitekonferanse i 2011, 2012 og Hedmark har også deltatt i utprøvingen av elektronisk overvåkingsutstyr som er omtalt nærmere i kap Vingelen prosjektet Målsettingen for prosjektet i Vingelen har vært å etablere en framtidsrettet organisering og bruk av utmarka, der en legger vekt på å utnytte gode beitekvaliteter, pleie viktige kulturlandskap og skape beitelag med godt samarbeid og gode ordninger knyttet til tilsyn og sanking m.m. Beitebruken i Vingelen er regulert gjennom Den endelige ordning for Vingelen sogn ( Ordningen ), som ble utarbeidet av Tolgen Storskiftekommisjon og vedtatt i Ordningen gir oversikt over hvilke bruk som er beiteberettiget i de ulike områdene og hvor stort beitebelegg hvert bruk kan beite med. Etter ordningen er hele beitearealet i Vingelen organisert i 11 hamnelag. Gjennom beiteprosjektet er det utarbeidet områdeplaner for flere av hamnelagene i Vingelen. Grunnlaget for områdeplanene er blant annet vegetasjonskartlegging og beitevurdering av hele utmarka i Vingelen som ble gjennomført i perioden I områdeplanene er det satt opp hvilke tiltak som det kan være aktuelt å gjennomføre framover. Det gjelder tiltak innen infrastruktur i beiteområdene, samferdsel og næringsutvikling, inkludert reiseliv. Områdeplanene vil inngå i en samlet beitebruksplan for området. 20 Nasjonalt Beiteprosjekt

23 Prosjektet har ført til etablering av to nye større beitelag. Dette er paraplyorganisasjoner som omfatter og delvis går på tvers av hamnelagene som er etablert gjennom Ordningen. Universitetet i Oslo har vært engasjert for å vurdere de juridiske sidene ved dette omorganiseringsarbeidet i forhold til Ordningen og har utarbeidet en egen rapport om dette. Rapporten konkluderer med at dersom det er ønskelig med en oppløsning av de gamle hamnelagene har ikke hvert enkelt hamnelag kompetanse til å treffe et slikt vedtak. En formell oppløsning må gå veien om jordskifteretten. Prosjektet har også støttet en mastergradsoppgave i juss med tema mer generelt innenfor rettigheter og plikter når det gjelder gjerder i utmark. Denne oppgaven er utgitt i bokform med støtte fra prosjektet. Områdeplaner og nye beitelag har ført til betydelige endringer i beitebruken i Vingelen. For eksempel er beiteområdene for sau nå flyttet nærmere bygda i forhold til tidligere, noe som blant annet gir forenklinger i arbeidet med tilsyn og sanking. Som følge av omorganiseringene og nye driftsformer (ammeku) er det planlagt sperregjerder i to områder, på tvers av hamnelagene og hver med grunneiere. Foreløpig er det investert i sperregjerder (tre-tråders elektrisk gjerde) på i overkant av 25 km i de to områdene. Det arbeides videre i prosjektet med tiltak som skal bidra til å skille ulike typer storfe på beite, eksempelvis er det behov for å skille kastrater fra sinkyr. Dette arbeidet inkluderer tiltak for å skille ut og verne beiteområdet for siste gjenværende seter som er i drift i området. I arbeidet med gjerdetraseene er det tatt hensyn til andre brukergrupper. De nye sperregjerdene kan legges ned om vinteren og traseen brukes til skiløype. Arbeidet med prosjektet har vært komplekst og tidkrevende, med svært mange grunneiere involvert. Fra prosjektet er det understreket at det er nødvendig å ta seg tid med slike prosesser hvis man skal oppnå resultater. Det er også pekt på at det kunne vært et alternativ å kjøre prosessen gjennom jordskifteretten. Fylkesmannen i Hedmark har vært ansvarlig på fylkesnivå for gjennomføring av prosjektet. Rune Granås fra Norsk landbruksrådgivning har vært leid inn som prosjektleder. Det er noe midler igjen av tildelingene fra Nasjonalt beiteprosjekt og prosjektet ønsker å arbeide videre i 2013 blant annet med tiltak for å skille ulike typer av beitedyr bedre Findmysheep Det er gitt støtte gjennom beiteprosjektet i Hedmark til utvikling og utprøving av denne teknologien i 2011 og Findmysheep er en GPS-basert teknologi både ved registrering av posisjon og sending av registrert posisjon. Teknologien er ikke avhengig av mobildekning og vil dermed kunne bli et viktig alternativ for elektronisk overvåking. Findmysheep produserte i 2012 ca enheter som ble prøvd ut på sau, storfe, hest og reinsdyr i Hedmark, Sør-Trøndelag og Telemark. Fylkesmannen i Hedmark og Findmysheep har sammen utarbeidet et evalueringsskjema for utprøvingen som vil danne grunnlag for videre utvikling av produktet for sesongen Det legges stor vekt på brukervennlighet og fysisk utforming. For 2013 er det planlagt en produksjon på ca enheter. Nasjonalt Beiteprosjekt

24 5.2.3 Rapportering og publikasjoner knyttet til prosjektet: Årlige rapporter fra Fylkesmannen i Hedmark Foreløpig rapportering av beiteprosjektet i Vingelen, Norsk landbruksrådgiving 2011 Oppsummering områdeplaner Vingelen. Norsk landbruksrådgiving 2011 Ny organisering av beitebruken i Vingelen ei juridisk vurdering. Katrine Broch Hauge, stipendiat ved juridisk fakultutet, UiO, 2011 Gjerder i beiteområder. Heidi Anita Skjærvik Masteroppgave i juss, utgitt i bokform som del av Institutt for privatretts skriftserie. Boken kan bestilles her: Endelig rapport fra Vingelen-prosjektet ferdigstilles høsten Oppland - beiteprosjekt Beitebruksprosjektet i Oppland ble startet i Fylkesmannen i Oppland har administrert prosjektet og tilsatt prosjektleder. Prosjektledere har vært Marthe Lang-Ree i perioden og Marie Skavnes i Skavnes ivaretar også avsluttende aktiviteter primo Prosjektet har hatt egen styringsgruppe som har utarbeidet prosjektbeskrivelse med mål og strategier for arbeidet. Ledere av styringsgruppen har vært Kjell Joar Rognstad (tom. feb. 2011) og Gudbrand Johannessen. I tillegg til finansiering av fra Nasjonalt beiteprosjekt har prosjektet fått midler fra fylkesmannen og gjennom FKT-midler. Totalt i prosjektperioden har 60 beitelag og 22 kommuner deltatt aktivt i prosjektet, men alle 125 beitelag og 26 kommuner har vært mottakere av informasjon, erfaringer og resultater fra prosjektet. Prosjektet er avsluttet og har avgitt sluttrapport Elektronisk overvåking radiobjeller og merkesavlesere Prosjektet har satt i gang og fulgt opp bruken av merkeavlesere og radiobjeller på utmarksbeite. Per dags dato er det 28 merkeavlesere i drift, fordelt på fire beitelag. Disse registrerer individnummeret på dyrene, som er innom saltsteinen i avleseren, gjennom elektroniske øremerker. På denne måten får man loggført avlesningstidspunkt for både søyer og lam, noe som gir en oversikt over flokkene i området. Erfaringene fra dette verktøyet viser at man får en mer effektiv sanking og kan bruke mer tid på andre driftsfaktorer i beitebruken, som administrasjon og vedlikehold. Det er lettere å oppdage dyr som er syke eller døde, og loggen gir et bedre grunnlag for å dokumentere tap av sau. Verktøyet har forbedringspotensial når det gjelder teknologi og support, men beitebrukerne er totalt sett fornøyde og har fått større motivasjon gjennom bruken av dette. Utprøvingen av radiobjeller har skjedd gjennom Radiobjelleprosjektet; et samarbeid mellom Beitebruksprosjektet og OSG 1. Antall radiobjeller i prosjektet er per dags dato 2000, fordelt på OSG: Oppland Sau og Geit 22 Nasjonalt Beiteprosjekt

25 besetninger i 56 beitelag. Radiobjellene mottar GPS 2 -posisjon fra satellitter og sender den inn via mobilnettet til brukerens pc, som slik kan følge sporloggen til dyret på kartet. I tillegg til geografisk plassering av dyret får brukeren alarm dersom det beveger seg for lite. Erfaringen viser at både tilsyn og sanking blir mer målrettet og effektivt, og flere dyr har blitt reddet gjennom alarmfunksjonen. Kadaver kan bli funnet mens de fortsatt er ferske, noe som gir bedre dokumentasjon av tap. Kartlegging av beitemønster kan gi verdifull informasjon om beiteområdet og kan gi grunnlag for utrangering av søyer. Utfordringer i bruken av dette verktøyet er varierende batterikapasitet, falske alarmer og store områder med dårlig mobildekning. OSG stiftet i 2012 Oppland Radiobjøllelag som overtar eierskapet til både merkeavleserne og radiobjellene fra 1. januar 2013 og skal drifte og utvikle dette videre Planverk for beitelag Gjennom hele prosjektperioden har det vært fokus på planprosesser, der prosjektet har bistått beitelag og kommuner i dette arbeidet. Tre ulike planer har vært tema; tiltaksplan, beredskapsplan og beitebruksplan. En tiltaksplan er et planverktøy for beitelag med opplysninger om antall dyr, planlagte tiltak i beiteområdet og kartvedlegg. En beredskapsplan er en plan over rutiner og varsling ved akutte og uforutsette hendelser i løpet av beitesesongen, og planen bør utarbeides i samarbeid mellom beitelag og kommune. En beitebruksplan utarbeides av kommunen, vedtas av politikerne og skal være et verktøy for framtidig, rasjonell beitebruk. Erfaringene fra dette arbeidet er at planer er med på å synliggjøre verdien av beitenæringa, men utfordringene ligger i å få til aktiv bruk av planene, både i beitelag og i den kommunale driften Organisering av beitelag Prosjektet har innhentet erfaringer fra flere beitelag angående organisering og struktur. Med en utvikling i beitenæringa som gir færre brukere og større besetninger, er rasjonell drift nødvendig. Krav til dokumentasjon og tilsyn øker, samtidig som driftsfaktorer som vedlikehold krever mye tid. Samvirkeloven 3 var tema for debatt i 2012, ettersom den medfører at selskap med begrenset ansvar, BA, oppløses 1. januar De aller fleste beitelag i Oppland er registrert som BA og prosjektet har deltatt i mange møter med tema om alternative foretaksmodeller innen beitenæringa. Prosjektet har også formidlet kunnskap om løsninger for organisering av beitelag, som er opprettet i ulike deler av Oppland. Disse består av tre eksempler: Beitesamlag i paraply-modell (Lesja), beitelag med separate tiltaksdeler (Øyer) og beitelag under avløserlag (Lom og Vågå). Beitelag som er godt organiserte viser seg å ha gode rutiner for tilsyn og vedlikehold, samt satsing på fellestiltak i beiteområdet. Det er lettere å rekruttere medlemmer til styreverv og motivasjonen og samholdet blir større når driften av beitelaget gir gode resultater. 2 GPS: Global Positioning System 3 Samvirkeloven: LOV Nasjonalt Beiteprosjekt

26 5.3.4 Gjerding veiledning i gjerdeprosesser Det er en tendens at gjerder mot utmark mange steder er av dårlig kvalitet eller er manglende. Noe av årsaken til dette er at det blir færre beitebrukere, og landbrukseiendommer som ikke lenger har dyr vedlikeholder ikke sine gjerdestrekninger. I prosjektperioden har Beitebruksprosjektet vært en aktiv pådriver for flere gjerdeprosesser. Bakgrunnen for dette er at uenighet om oppsett av gjerde i beiteområder gir konflikt-situasjoner som går i stå. At prosjektet som en utenforstående kommer inn i et gjerdeprosjekt har vist seg å være nyttig, og hovedoppgavene til prosjektet har vært å avholde informasjons-møter, gi veiledning i valg av trasè og gjerdetype, samt utføre kostnadsberegning. Prosjektet har gjennom disse prosessene erfart at gjerding kan være en krevende prosess som fordrer godt samarbeid, god planlegging og ikke minst at det gis tilskudd til denne typen investeringer. Å bruke god tid i starten av prosessen med god kommunikasjon er essensielt for å få gode og akseptable løsninger blant grunneiere og ulike utmarksnæringer. Et gjerdelag, med formål å etablere og vedlikeholde gjerdet, kan være hensiktsmessig å organisere under et beitelag. Denne organiseringen kan gjøre arbeidet i forkant og det praktiske arbeidet med gjerdingen lettere Beiteressurskartlegging Dette punktet har ikke vært en del av prosjektaktiviteten før i Et areal på vel 2000 km² som ligger ca moh. mellom Valdres og Gudbrandsdalen ble valgt ut til kartleggingen. Norsk Institutt for Skog og Landskap utførte arbeidet sommeren 2012, basert på satellittdata og et etablert nett av prøveflater med vegetasjonsregistreringer. Rapporten blir ferdig våren 2013 og innholdet vil være statistikk og omtale av vegetasjonstypefordeling, beitegrunnlaget i området og vurdering av gjengroing. Kartleggingen kan bli et nyttig hjelpemiddel for å vurdere hvilke områder som har størst potensial for beitebruk på sikt og styrke grunnlaget for å utvikle en bruk av utmarksbeite tilpasset framtidas landbruk Informasjonsarbeid I prosjektperioden har en stor del av arbeidet vært møter og foredrag i alle deler av Oppland, arrangert av både beitelag og kommuner. Tema for disse har i noen tilfeller vært konkrete, som for eksempel veiledning i utarbeidelse av beitebruksplan eller å finne en aktuell gjerdetrasè i et beiteområde. Flere foredrag har imidlertid omhandlet prosjektet i sin helhet med presentasjon av agendapunktene og erfaringer fra disse. Formidling av informasjon ut til beitelag og kommuner har vært omfattende, både gjennom ovennevnte møter, epost, brev og telefon. I 2012 har prosjektleder deltatt i 37 møter. Det at prosjektet har vært sentralt i erfaringsutveksling mellom beitelag i ulike deler av fylket har hatt stor verdi for næringen, ettersom det ikke finnes mange felles fora for slike prosesser ellers. Spesielt har erfaringer fra gjerdeprosjekter og ulike modeller for organisering av beitelag vært til nytte for andre som skal starte opp slike prosesser i sitt område. Resultatene fra prosjektperioden er formidlet til beitelagene og kommunene i Oppland gjennom fire regionmøter, samt utsendelse av den sammenfattede prosjektrapporten. 24 Nasjonalt Beiteprosjekt

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller

Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller Unntatt offentlighet Rapport Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12: Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk

Detaljer

Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011

Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011 Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011 Beitekonferanse Oppdal 9. feb. 2012 Seniorrådgiver Gunnar Nossum Seniorrådgiver Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011 Elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite: Radiobjeller og merkesavlesere Innlegg på Fylkesmannen i Sør-Trøndelags konferanse for lammeprodusenter og kommuner, Trondheim 8. april. Seniorrådgiver Anne

Detaljer

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Foto: Marie Skavnes. Beitebruksprosjektet i Oppland

Foto: Marie Skavnes. Beitebruksprosjektet i Oppland Foto: Marie Skavnes Beitebruksprosjektet i Oppland Rapport 2009-2012 www.fylkesmannen.no/oppland facebook.com/fylkesmannenoppland Foto: Sidsel Røhnebæk 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1 STYRINGSGRUPPAS

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Landbruksavdelingen. 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra bruken av radiobjeller i Oppland 2012

Landbruksavdelingen. 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra bruken av radiobjeller i Oppland 2012 Internt notat Dato: 29.11.2012 Fylkesmannen i Oppland Landbruksavdelingen Fra: Antall vedlegg: Arkivref. Sak: Marie Skavnes 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra

Detaljer

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva

Detaljer

FKT prosjektet 2011-2014

FKT prosjektet 2011-2014 FKT prosjektet 2011-2014 Presentasjon av fellesprosjekt Beitekonferansen 2012, Oppdal Bakgrunn De siste to årene gjennomført flere kontaktmøter mellom organisasjonene Behov for å samordne innsatsen i rovviltarbeidet

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Rapport. Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008

Rapport. Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008 Rapport Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008 Rapport-nr.: 21/2008 17. desember 2008 Rapport: Avdeling: Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Forvaltning av forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder

Forvaltning av forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder Rundskriv 13/1-9 Fylkesmennene Kommunene Kontaktperson: Vår dato: 27.11.2013 Vår referanse: 13/1 Rundskriv erstatter: Forvaltning av forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet FKT-prosjektet er et fellesprosjekt mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Organisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland

Organisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden (litt av toppen og bunnen), det må passe mellom tykk fargelinje

Detaljer

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG)

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG) Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Saksbehandler: Karoline Salmila Telefon: 984 71 193 E-post: ks@nsg.no Vår referanse: 12/1130/06_høring Deres referanse: 2012/14642

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 L Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandlr Innvalgsteiefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedsvar)

Detaljer

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 iwfinstad@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Postboks

Detaljer

Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland

Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland 2 Innhold: Ny organisering av beitelag Beitelag i Oppland side 3 Beitebruk side 3 Tiltakplan i beitelag

Detaljer

e-teknologi for effektiv utnytting av beite

e-teknologi for effektiv utnytting av beite e-teknologi for effektiv utnytting av beite «Radiobjella»- elektronisk identifikasjon, sporing, varsling og planlegging for husdyr på utmarksbeite Egil M. Pettersen daglig leder Telespor AS Telespor på

Detaljer

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Resultater fra SWATICK: TICKLESS: Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

Beitebruksplan Leksvik kommune

Beitebruksplan Leksvik kommune Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

Avslag på søknad om videreføring av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune

Avslag på søknad om videreføring av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Øyvind Skogstad, 02.10.2009 2009/5042 433.52 oys@fmno.no Deres dato Deres referanse 02.10.2009 Grane kommune Rådhuset 8680

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling

Detaljer

Telespor as. «Radiobjella» m.m.

Telespor as. «Radiobjella» m.m. Telespor as «Radiobjella» m.m. Disposisjon - Telespor - ansatte og eiere - Radiobjella - varsling, gjeting og sanking POI - Radiobjella virkemåte / funksjonsskisse - Radiobjella kartlegging/sporing av

Detaljer

Radiobjella. e-sporing. Informasjon fra Telespor v/ Egil M. Pettersen (daglig leder) Beitekonferansen 2012 11-12. februar Oppdal Skifer Hotell

Radiobjella. e-sporing. Informasjon fra Telespor v/ Egil M. Pettersen (daglig leder) Beitekonferansen 2012 11-12. februar Oppdal Skifer Hotell Radiobjella e-sporing Informasjon fra Telespor v/ Egil M. Pettersen (daglig leder) Beitekonferansen 2012 11-12. februar Oppdal Skifer Hotell Disposisjon Telespor AS 2011 Erfaring og status Radiobjella

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar

Detaljer

RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL

RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL Beitesesongen 2011 Sau i Gorsetgrenda sommeren 2011 (uten radiobjølle) Foto: Landbrukskontoret Nordskogen sankelag Innsetmerket - Ålma beitelag Trollheimen Søndre beitelag Dindal

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Høring av forslag til endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein

Høring av forslag til endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0629/06_KAKW Deres referanse: 201101494-/TOR Ås, 29. juni

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 51/13 Kommunestyret 12.12.2013

Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 51/13 Kommunestyret 12.12.2013 Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/856 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING -FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM ERSTATNING FOR TAP OG FØLGEKOSTNADER NÅR HUSDYR BLIR DREPT ELLER SKADET AV ROVVILT Saksnr.

Detaljer

Regional samling april/mai 2014

Regional samling april/mai 2014 Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1

Detaljer

Telefonmøte i Utmarksrådet - Norsk Sau og Geit 2. juli 2013

Telefonmøte i Utmarksrådet - Norsk Sau og Geit 2. juli 2013 1 Møtetid: Tirsdag 2. juli 2013 kl. 13:00 14:40 Møtested: Telefonmøte Følgende deltok: Ove Holmås, Terje Benjaminsen, Laila Hoff Krutådal. Therese J. Mosti deltok som referent og saksbehandler. Sakliste:

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Markedsoversikt bussdrift i offentlig regi Pr. 15. september 2014

Markedsoversikt bussdrift i offentlig regi Pr. 15. september 2014 Innledning Vedlagt følger en oppdatert markedsoversikt basert på opplysninger innrapportert fra fylkeskommuner og administrasjonsselskaper i perioden juli-september 2014. Markedsoversikten ble sist kunngjort

Detaljer

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET ÅRSMELDING

OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET ÅRSMELDING OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET ÅRSMELDING 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Garantiutvalget... 3 2 Arbeidsutvalget... 4 3 Samarbeidsutvalget... 4 4 Oppgjørs- og driftskredittordningen i

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Innhold foredrag: Erfaringer fra 2010 og 2011 Budsjett 2012 Forvaltningsplaner for statlig sikra friluftslivsområder Elektronisk søknadssenter

Innhold foredrag: Erfaringer fra 2010 og 2011 Budsjett 2012 Forvaltningsplaner for statlig sikra friluftslivsområder Elektronisk søknadssenter Midler til sikring, tilrettelegging og aktiviteter rammer og muligheter Ann Jori Romundstad, Samling FK 1.12.2011 Innhold foredrag: Erfaringer fra 2010 og 2011 Budsjett 2012 Forvaltningsplaner for statlig

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Effektivt tilsyn på utmarksbeite elektronisk beiteovervåking

Effektivt tilsyn på utmarksbeite elektronisk beiteovervåking Effektivt tilsyn på utmarksbeite elektronisk beiteovervåking Svein M. Eilertsen Bioforsk Tjøtta Oversikt GPS-mottakere Ulike leverandører: funksjon og status Eksempler på bruk av GPS-sendere innen beitenæring

Detaljer

Samling Refsnes 19.11.2015

Samling Refsnes 19.11.2015 Samling Refsnes 19.11.2015 Åpent møte samt ledermøte Aust-Agder Sau og Geit Saksliste: Åpent møte for sauebønder! Velkommen ved Fylkesleder Innlegg/debatt om rovviltforvaltning i Aust-Agder med Per Kjetil

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen

Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen Beiteseminar med rovviltfokus 13. 14. november 2013 Ellen Hambro, miljødirektør Disposisjon 1. Miljødirektoratets rolle 2. Statens naturoppsyns roller

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Radiobjøller Telespor.no GSM-teminal - Radiobjella

Radiobjøller Telespor.no GSM-teminal - Radiobjella Radiobjøller Telespor.no GSM-teminal - Radiobjella Gevinster for kundene - Effektiv sanking, tilsyn og flytting - Forebygge og dokumentere rovdyrskade - SMS varsling ved en unormal situasjon - Spore dyrenes

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Skognæringa Kyst - drift av organisasjonen, aktuelle saker m.m. Stjørdal 23. oktober 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst

Skognæringa Kyst - drift av organisasjonen, aktuelle saker m.m. Stjørdal 23. oktober 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst Skognæringa Kyst - drift av organisasjonen, aktuelle saker m.m. Stjørdal 23. oktober 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst Skognæringa Kyst - prosjekter Gjennomførte prosjekter i 2013 Verdiskapingsanalyse

Detaljer

NBBLs byggestatistikk for 2013 er basert på innhenting av tall innhentet fra NBBLs medlemslag.

NBBLs byggestatistikk for 2013 er basert på innhenting av tall innhentet fra NBBLs medlemslag. BYGGEST ATI STI KK Nor s kebol i gby ggel ag by gger Forord NBBLs byggestatistikk har informasjon boligbyggelagenes virksomhet knyttet til å fremskaffe nye boliger til medlemmene. Denne statistikken er

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 15.11.2010 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer