Radiobjeller - Framtida for sauenæringa? Brukernes erfaringer med radiobjeller i Verran i 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Radiobjeller - Framtida for sauenæringa? Brukernes erfaringer med radiobjeller i Verran i 2008"

Transkript

1 Radiobjeller - Framtida for sauenæringa? Brukernes erfaringer med radiobjeller i Verran i 2008 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2008

2 Tittel Forfatter : RADIOBJELLER FRAMTIDA FOR SAUENÆRINGA? BRUKERNES ERFARINGER MED RADIOBJELLER I VERRAN I 2008 : Gunnar Nossum Notat : 2008:5 Prosjektnummer : 1965 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Bilder Referat Emneord : Radiobjeller i Verran : Styre i Verran radiobjellelag SA : Gunnar Nossum Dato : Oktober 2008 Antall sider : 32 Pris : 50, Utgiver : Enkelte av bildene er hentet fra en presentasjon laget av Telespor. Ståle Lyng har tatt noen andre bilder : Erfaringene fra Verran med bruk av radiobjeller er i stor grad positive. Det som må utbedres er mindre tekniske utbedringer samt at systemet er avhengig av mobildekningen og den er i enkelte områder for dårlig. I tillegg må det arbeides med å få redusert kostnadene for brukerne. : Sau, beiting, GPS, Radiobjeller : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Serviceboks 2501, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD I sommer ble Trøndelag Forskning og Utvikling AS (Trøndelag FoU) spurt av Erik Bartnes om vi kunne samle inn erfaringene som brukerne i Verran hadde med bruk av radiobjeller. Erik Bartnes er styreleder i Verran radiobjellelag SA og det er de som er oppdragsgiver for dette prosjektet. Arbeidet med dette prosjektet har vært intensivt de siste ukene men det har vært veldig interessant og forhåpentligvis vil det være et lite bidrag til at radiobjeller blir et mer egnet verktøy for bønder som driver beitebruk i utmarka. For å avdekke direkte feil og misforståelser har jeg i sluttfasen av arbeidet fått verdifull hjelp fra Kristian Wibe hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Ståle Lyng og Ketil Løvseth fra Verran radiobjellelag. Tusen takk for de innspill som har kommet, men notatet står fullt og helt for undertegnedes regning. Trøndelag FoU takker for oppdraget og ønsker Verran radiobjellelag lykke til med videre bruk av radiobjellene. Neste år med nærsendere/noder på lammene? Steinkjer, oktober 2008 Gunnar Nossum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD SAMMENDRAG i iii v 1. Bakgrunn 1 2. beskrivelse Teknisk beskrivelse Fysisk enhet Webapplikasjon Organisatorisk beskrivelse 6 3. Brukernes erfaringer Eldre bjeller Tekniske utbedringer på den fysiske enheten Klavene og lodd Den fysiske enheten Mobildekningen Andelen radiobjeller Webapplikasjonen Gjeternes erfaringer Økonomi Investeringskostnader Driftskostnader Besparelser Rovdyrerstatninger Redusert tidsbruk Psykiske forhold Totaløkonomi 23

6

7 v SAMMENDRAG Intensjonen med dette notatet er å sammenfatte brukernes erfaringer med bruk av radiobjeller i 2008 i Verran. Brukerne er grunnleggende positive til systemet når det fungerer etter intensjonen og vil svært gjerne fortsette å bruke det også neste år. For å kunne dra nytte av fordelene med radiobjeller mener de fleste brukerne at en bør ha radiobjelle på 100 % av søyene og kanskje også på alle lammene. Fordeler som brukerne mener er med radiobjellene: Dokumentasjonen bedres Hvor dyrene beiter Tapsårsakene. Gjennomsnittlig så betales det ut erstatning for ca 60 % av tapene som rapporteres inn. I Verran var denne andelen på ca 40 % og dersom en ved bedre dokumentasjon kommer opp mot gjennomsnittet vil det totalt for Verran utgjøre ca kr eller minst kr 230 pr søye som har hatt radiobjelle. Tidsbruken reduseres Dette gjelder spesielt knyttet til sanking og vil minst utgjøre kr 100,- pr søye. Bruk av radiobjeller gjør det mer interessant å være sauebonde, og dette forholdet er kanskje spesielt viktig for å sikre rekrutteringen til yrket Forhold som bør bedres for at systemet skal få noen stor utbredelse: Mobildekning. Mobildekningen er generelt for dårlig og er et problem i store deler av beiteområdet. I enkelte geografiske områder er det relativt enkelt å bedre mobildekningen f.eks. gjennom å montere flere speil på eksisterende master I andre områder er dette mer krevende og gjør at en kanskje må velge å benytte VHF-versjonen av systemet Økonomisk. Totalkostnadene knyttet til bruk av radiobjeller må reduseres. Dersom en bruker Telespors tall og med en hovedenhet og to noder pr søye, vil det bli en kostnad på kr 770,- pr søye og år. Dette inkluderer driftskostnader på kr 150,- for hver hovedenhet. Brukerne betaler i år kr 270 pr radiobjelle uten noder og brukerne mener at dette må reduseres. Webapplikasjonen. Oppetiden på serveren, spesielt i sanketiden, er kritisk og MÅ være nær 100 % Det bør gjøres forbedringer knyttet til webapplikasjonen f.eks. for å gjøre det enklere for brukerne å få relevant informasjon når de er ute i felten

8 vi Brukeropplæringen må styrkes bl.a. ved å forbedre bruksanvisningen I år var Telespor på hælene i forhold til å levere. Dette må bedres for kommende sesong, og alt utstyr må være hos brukerne før 1. april Tekniske forbedringer knyttet til selve radiobjella Det er spesielt ett forhold som mange mener er problematisk, og det er at bjella dør i løpet av sesongen. Dette må bedres. Ellers må bjella leveres med Kvikk-klaven og med lodd som er tilstrekkelig tunge

9 1 1. BAKGRUNN Forsøk med bruk av radiobjeller ble i Verran startet i Det er mange grunner til at det gjennomføres forsøk med bruk av radiobjeller. Følgende forhold er nevnt: Muligheter til å redusere tap av sau på utmarksbeite Finne dødsårsaken for sauene på beite Effektivisere sankingen Dokumentasjon knyttet til hvordan dyrene har det på beite og hvor de er i beitesesongen Muligheter til tidligere hjemsanking dersom markedet ønsker lam tidligere Redusere tidsbruken knyttet til saueholdet Gjøre det mer interessant for unge bønder å drive med sau og beitebruk Utnytte de gode beiteområdene i fjellet bedre Avlsmessig nytte. F.eks. dyr som ikke beiter i det ønskede området blir slaktet. Med tanke på det aktive miljøet for lokasjonsbaserte tjenester i Steinkjer-området er det kanskje ikke overraskende at uttestingen av et slikt system ble lagt til Verran. I den sammenhengen kan en nevne Norsk navigasjon, GPS agri, SINTEF, Geodata og Trøndelag FoU som alle i større eller mindre grad arbeidet med bruk av GPS og som har en tilknytning til Steinkjer-området. Totalt er det i Norge ca 1 mill søyer, i tillegg er det ca 1,5 mill lam og en stor del av disse beiter på utmarksbeite. Det er anslått at over halvparten av disse beiter under forhold som gjør det aktuelt med radiobjeller. I Nord-Trøndelag er det ca søyer. Gjennomsnittsbesetningen i Nord-Trøndelag hadde i søyer. I enkelte områder ligger det også godt til rette for å bruke disse bjellene på andre beitedyr som rein og storfe. Nord-Trøndelag er det fylket i landet med størst tapsandel av sau på beite; totalt sett over 11 % tapte dyr av antall sluppet dyr i Verran har tradisjonelt hatt små tap, men i de siste årene har disse økt mye og ligger nå nesten på samme nivå som resten av fylket. Tabellen under viser antall sluppet og tapte sauer i Verran de siste årene.

10 2 År Medlemmer i beitelag Sluppet sau Sluppet lam Tapte sauer Tapte lam Taps % sau Taps % lam Taps % ,2 % 12,8 % 9,5 % ,1 % 13,7 % 10,0 % ,5 % 7,8 % 5,8 % ,5 % 6,8 % 5,1 % ,3 % 10,7 % 7,9 % ,2 % 10,0 % 6,9 % ,3 % 8,3 % 6,0 % Som en ser i tabellen over, så er det i stor grad tapene av lam som er høye (selv om også søye-tapene har økt de siste årene). En av brukerne fortalte at når vedkommende startet med sau rundt 1990 så mistet han ett lam og ingen sauer på beite. Brukerne er av den oppfatning at normaltapet uten rovdyr er mye lavere enn det miljøvernmyndighetene hevder. Kartet under viser hvor sauene i Verran med radiobjeller befant seg på et gitt tidspunkt i sommer. Hele beiteområdet er et stort geografisk område; har merket området på kartet og det utgjør over km 2.

11 3 2. BESKRIVELSE 2.1 Teknisk beskrivelse Radiobjella består av flere komponenter for at produktet skal være komplett. Som et minimum består produktet av: Fysisk enhet med elektronikk montert på et klavebånd tilpasset dyret. Den fysiske enheten består bl.a.: GPS enhet for nøyaktig posisjonering, inkl antenne Temperaturmåler, for å måle utetemperaturen Bevegelsesenhet, for å registre at dyret ikke har beveget seg de siste timene GSM-enhet, for å sende og motta data, inkl antenne 2 stk AA-batterier som strømforsyning Tilgang til Webapplikasjon med eget brukernavn og passord. Minimum gir webapplikasjonen funksjoner for: Registrering av alle dyrene med kobling til en unik identifikasjon Å kunne se dyrenes posisjon i et kart over beiteområdet Fysisk enhet Under er det to bilder av den fysiske enheten montert på klave med bjelle. Bildet til venstre viser den gamle modellen hvor batteri og motvekt var plassert i den nederste enheten. Denne typen trengte dermed ikke noen motvekt, men det var en god del andre problemer med å gjøre det slik. Bjellen på bildet til venstre er kun for å høre hvor sauen befinner seg. Den nye modellen, som kom i 2008, vises på bilde til høgre. Da er strømforsyningen bygd sammen med de andre enhetene som utgjør den fysiske enheten. For at den fysiske enheten skal holde seg oppe på nakken trenger den en motvekt.

12 4 Bildene under viser den nye modellen sett fra over- og undersiden. På undersiden ser en to spalter der klaven festes. Klaven må være tilpasset radiobjella Webapplikasjon Webapplikasjon er den delen som brukeren ser gjennom sesongen. Som nevnt er det ulike ting en kan gjøre via applikasjonen. F.eks. registrering av dyrene med kobling til en unik identifikasjon for å kunne se dyrenes posisjon i et kart over beiteområdet. Brukeren kan selv bestemme hvor ofte posisjonen skal bestemmes. Fra hvert 5. minutt som er det korteste intervallet, til hvert 5. døgn som er det lengste intervallet. I utgangspunktet er det satt til 1 gang i døgnet. Tabellen under viser hvor sauene til en bruker befinner seg 1. oktober Han har sanket sammen de aller fleste av sine dyr og det er bare tre dyr som ikke er sanket inn.

13 5 Individnr. Tid X Y : : : På kartet under er de tre søyene vist. Avstanden mellom søye 5294 og 6236 er ca 17 km i luftlinje og det sier seg selv at dersom en ikke visste hvor disse befant seg så ville det være en svært vanskelig jobb å finne dem. Brukeren kan selv bestemme via Webapplikasjon hvilke hendelser som fører til at han får alarm. Dersom brukeren ønsker det kan Webapplikasjon sende alarmen til mobiltelefonen som en SMS. Det er inntil fire årsaker som kan utløse en alarm: Posisjonen er mindre enn 10 meter fra forrige måling. Klaven har ikke beveget seg de siste 3 timene. Ikke mottatt data på mer enn 48 timer. Batterispenningen er lav

14 6 Brukerne bestemmer selv om hvilke av disse hendelsene som skal utløse alarm eller ikke. Figuren over viser en prinsippskisse over hvordan radiobjellene som er brukt i Verran virker. I Verran er det kun brukt radiobjeller som kommuniserer via mobilnettet. Ettersom det ikke er brukt noder på lamma har vi ikke tatt med noen beskrivelse av dem. Likedan er det heller ikke brukt den versjonen av radiobjella som sender på VHF via en basestasjon. 2.2 Organisatorisk beskrivelse Verran radiobjellelag SA består av 23 medlemmer (22 aktive med sauer) og innbefatter de fleste som driver med sau i Verran. I Verran kommune er det to beitelag; Malm beitelag og Verrastranda beitelag, men ettersom de ønsker å gi et tilbud til alle sauebøndene i Verran ble Verran radiobjellelag SA stifta våren For å hjelpe til med finansieringen ble Fylkesmann i Nord-Trøndelag kontaktet, og de ble med på finansieringen som et ledd i prosjektet Forsterket tilsyn med sau på utmarksbeite Prosjektet Forsterket tilsyn med sau på utmarksbeite er finansiert med midler fra Landbruks- og matdepartementet. En av grunnene til at dette prosjektet ble startet opp var for å begrense og dokumentere tap av dyr på beite. Verran kommune hadde tidlig bevilget ,- pr år i 3 år framover til forsterket tilsyn på beite, og da ideen om radiobjeller ble lansert, var Verran kommune svært positiv til å omdisponere midlene til innkjøp og drift av radiobjellene i 3 år framover.

15 3. BRUKERNES ERFARINGER For å samle inn brukernes erfaringer, ble det laget et enkelt skjema som brukerne skulle fylle ut når det var en eller annen hendelse som avvek fra det som de hadde forventet, eller f.eks. i forbindelse med dødsvarsel. I tillegg var det 3 gruppeintervju med brukerne for å samle inn skjemaene og få utfyllende opplysninger fra brukerne. I tillegg til dette deltok vi på en gjeterdag 1. august som radiobjellelaget arrangerte, samt at vi har hatt flere samtaler med hele eller deler av styret og andre personer som har stått sentralt i dette arbeidet. Alle brukerne rapporterer at systemet, når det fungerer etter intensjonen, er glimrende. Det er imidlertid en del småting som må utbedres før det settes i gang fullskalaproduksjon. Det er store forbedringer som er gjort med radiobjella de siste årene, og ettersom de i Verran hadde en del eldre bjeller har vi valgt å omtale de i et eget underkapittel. Det er ikke skilt mellom bjellene når det gjelder generelle forbedringer. Dette er nærmere beskrevet i kap 3.2. Uten at det ble dratt fram som noe stort problem var det enkelte av brukerne som mente at alt burde kunne lages mindre enn det var i dag, dermed ville også behovet for store motvekter bli redusert. Vekten oppfattes ikke som problematisk når det gjelder søyene, men på lamma er det viktig at utstyret ikke blir for tungt. Når det gjelder bruk av slike sendere på f.eks. fugler er det en maks vekt på 3 % av levende vekt. Det er kanskje ikke like kritisk på lam, men den kan kanskje være en rettesnor. Det finnes mange produsenter av tilsvarende utstyr, men felles for dem alle er at de er for dyre både i innkjøp og bruk. Fra neste år bør det være enkelt å få tak i reservedeler, men i år var dette problematisk Eldre bjeller Som nevnt tidligere besto de eldre bjellene av to enheter. Der var det en egen motvekt med batteri som hang under halsen på sauen. Dermed måtte det være ledninger mellom batteriene og resten av den fysiske enheten. Brukerne hevder at rundt 50 % av de eldre bjellene sluttet å virke i løpet av beiteperioden. Denne andelen varierte veldig. En rapporterte at av de 17 bjellene av eldre type som vedkommende hadde var DET kun 1 bjelle som virket på slutten av sesongen. En annen bruker rapporterte at av de 20 eldre bjellene vedkommende hadde var det kun 3 som ikke virket

16 8 når sesongen var over. En rapporterte at den første radiobjella hadde sluttet å virke etter noen få timer. Årsakene til disse variasjonene vet vi ikke, men generelt pekes det på to hovedproblemer med disse bjellene. For det første er tettingen hvor ledningen går inn i batterikassen og inn i den fysiske enheten alt for dårlig. Noen karakteriserte det som om silikonen som var brukt var fra Biltema! Det andre hovedproblemet var pakningen på batterikassen. Denne pakningen var for dårlig og begge disse problemene førte til at det kom vann inn i kassen. Det kan også være et problem at det blir brudd i ledningen mellom batteriet og hovedenheten. Enkelte mente at disse bjellene fungerte dårligst på spelsau. Kanskje kommer det av at spelsauen beveger seg mer i kratt og høyere oppe i terrenget enn Norsk kvit sau (NKS) gjør. Det virker ganske klart at alle bjeller av den eldre typen må trekkes inn og erstattes med nye utbedra bjeller. 3.2 Tekniske utbedringer på den fysiske enheten Når det gjelder generelle forhold som bør utbedres, var det mange større og mindre forhold som ble nevnt i samtaler med brukerne Klavene og lodd Selve klaven som var levert med radiobjellene var ikke bra nok, og brukerne sier at det må brukes Kvikk-klaven (fra Os husdyrfabrikk). De klavene som var med radiobjella i år var for brei og var ikke tilpasset den fysiske enheten på radiobjella. Låsen på klavene var heller ikke bra nok. Brukerne rapporterer at klaven må være stram rundt halsen på søya slik at den ikke detter av. I år var klaven og den fysiske enheten levert hver for seg og det var opp til brukerne å sette det sammen. Det var ikke noe problem å sette dette sammen, men brukerne savnet bedre beskrivelse av hvordan dette burde gjøres. F.eks. syntes enkelte at det var lett å dra til skruene for mye, hvilket moment bør en dra til skruene med? På årets radiobjeller var det montert en motvekt på 130 g. Dette er det flere som mener er alt for lite. En hadde testet litt og funnet ut at 250 g var passe. Vedkommende mente at den økte vekta ikke hadde noen negativ betydning for en søye. På skissen under er motvektene montert på hver side av bjella. Dette mener brukerne er best ettersom det fører til at selve bjella ikke blir hengende lavt. Det er også viktig at loddene er godt festet til klaven, enten ved at de er skrudd fast i selve klaven eller at de to loddene er skrudd i hop med bjella mellom.

17 9 Årsaken til at loddene er så viktige er at radiobjella ikke fungerer etter hensikten når den fysiske enheten henger ned. Det kan kanskje være noe for produsenten å arbeide med? Enkelte nye GPS er fungerer i dag selv om de ligger i sekken eller er i lomma. En annen fordel med å plassere loddene som vist på skissen er at det fører til at lydbjella fungerer bedre etter hensikten og gir en bedre lyd. Låsen på klavene er et annet kritisk punkt som må fungere. Hos en av brukerne hadde klaven glidd i låsen og klaven hadde dermed blitt for stor og det hadde ført til at klaven med bjella hadde falt av. Her må det også nevnes at dette førte til at dødsvarsling ble sendt ut, brukeren rykket ut og fant bjella. Brukeren hadde da gått direkte mot posisjonen som var oppgitt ved bruk av GPS og den stemte 100 %. Et annet sterkt ønske fra brukerne er at bjelleidentiteten graveres inn på oversiden av elektronikkenheten. Dette vil forenkle registrering mot den enkelte søya og senere handtering etter at bjella er plukket av. I dag blir denne liggende inn mot bjelleklave etter montering og er derfor usynlig. Storfeklaver Det har blitt uttestet 6 storfeklaver i sesongen. Ved montasje viste det seg at klaven var for brei til elektronikkenheten og at klaven måtte tilpasses. Etter en tids bruk løsnet samtlige bjellefester slik at bjella datt av, elektronikkenheten gled rundt og endte under halsen på dyret. Radiobjellene er imidlertid også brukt på noen få storfe og de fungerer glimrende også på storfe Den fysiske enheten I den fysiske enheten, eller elektronikkenheten, ligger det som sender og mottar ulike signal. På de nye bjellene som kom i 2008 er det rapportert at ca 10 % av bjellene døde i løpet av sesongen. Brukerne synes at det er en for høy andel. En av brukerne med flest bjeller, hadde totalt 123 bjeller. Av dem var det 90 av ny type og 33 av eldre type. Blant de 90 av ny type var det 7 som sluttet å virke, altså en

18 10 andel på 8 %. De som var av eldre type hadde en mye høyere feilprosent, 11 av 33 som sluttet å virke. En annen bruker hadde totalt 90 bjeller og han hadde halvparten av hver type. Hos han var det feil på 12 av de nye og 27 av de gamle. Feilprosenten hos ham var 26 for de nye og 60 for de gamle. Enkelte hadde erfart at når de resatte bjellene, ved å ta ut batteriene og så sette dem inn igjen, så fungerte de igjen. Radiobjellene resatte seg selv hver 7. dag, men det var ingen som rapporterte at bjeller hadde begynt å virke igjen av seg selv når den først var død. Kvaliteten på de ulike komponentene i den fysiske enheten virker jevnt over god. Enkelte rapporter imidlertid at ikke alt fungerer som det skal. Det er spesielt problematisk at dødsvarsleren sender ut falske meldinger. Altså at det sendes ut varsel om at bjellen ikke har beveget seg på 3 timer. Dette er et varsel som har krevd umiddelbar respons fra brukeren ettersom dette varselet betydde at sauen var drept eller hadde mistet bjella. Dersom det blir mange slike feilmeldinger blir det som i eventyret hvor gjeteren ropte Ulv, Ulv! til slutt tar en det ikke på alvor. Brukerne er imidlertid klar på at enkelte ganger er det de selv som ikke har lært seg å tolke meldingene godt nok, det er også et behov for opplæring knyttet til å tolke signaler fra systemet. En rapporterte at vedkommende hadde en bjelle som sendte ut tre dødsvarsel hver eneste dag hele sesongen. En annen som hadde 89 radiobjeller hadde fått 10 dødsvarsler i løpet av sesongen og ingen av dem hadde vært reelle. I den fysiske enheten er det en GPS enhet for å bestemme posisjonen. Stor sett så fungerer GPS-enheten, men det finnes også eksempler på at de ikke fungerer; se kartet under.

19 11 Det er ikke tatt med hvor posisjonene var, men brukeren rapporterte at sauen ble oppgitt å være både i Sør-Sverige, Fosen og Helgelandskysten. Som en ser på kartet over så er det ganske usannsynlig at sauen hadde vært på alle disse plassene! Enkelte andre rapporterer også om at sauen hadde flyttet seg svært lagt på kort tid. Imidlertid vet de ikke om det skyldes feilrapportering på GPS en eller om noen hadde hjulpet sauene med å flytte seg. Flere av brukerne er overrasket over hvor store avstander dyrene beveger seg. Kartet under viser hvor sau 7032 har beveget seg, her er det ca 7,5 km i luftlinje fra det vestligste til det østligste punktet.

20 12 I den fysiske enheten er det også en temperaturføler som rapporterer utetemperaturen ved posisjonstidspunktet. Dette er en funksjon som ingen av brukerne ser at de har noen nytte av, og dersom dette fører til en dyrere enhet vil alle ha den kuttet ut. Det er mulig at det ikke har noen praktisk betydning, men datastrengen som skal overføres blir også lengre når flere variabler skal overføres. Dermed stilles det kanskje større krav til dekning? Som en kuriositet kan nevnes at gjennomsnittstemperaturen i meldingene fra utslepp til ut august var 22,68 grader C Mobildekningen Dersom det ikke er mobildekning vil ikke posisjonen bli sendt til Telespors server og en får ikke sett på kart hvor de ulike sauene befinner seg. Forutsatt GPS-dekning vil posisjonen imidlertid bli tatt på det tidspunktet og med det intervallet som brukeren har bestemt. Når sauen kommer fram til et område med mobildekning vil posisjonene bli oversendt serveren. I loggen for en av brukerne fant vi en sau som den 30/8-08 hadde sendt over 40 posisjoner. Vedkommende sau hadde tydeligvis befunnet seg i et skyggeområde i perioden fra 13/7-08 til 30/8-08. Dermed er det muligheter i ettertid å finne hvor den hadde vært, men i den daglige overvåkingen er det til liten hjelp. Et generelt problem som brukerne rapporterte var at det i enkelte deler av beiteområde var dårlig mobildekning.

21 13 På kartet under ser en deler av beitområdet og det viser med grønt de områdene som Telenor sitt dekningskart oppgir har dekning. Det er såkalt Dekning utendørs som vises. Enkelte hevder at den reelle dekningen ikke er så god som dette kartet viser. De mener at det var mer korrekt å operere med såkalt Dekning i bil som kartet under viser.

22 14 En enkel mulighet for å bedre dekningen er å utnytte de eksisterende mobilmastene og montere flere speil slik at de også dekket områder som i dag ligger i skygge. Ettersom alle grunnlagsinvesteringene i master/strøm osv. er gjort vil dette være en relativt billig måte å bedre dekningen i store områder på. Ettersom den varianten som brukerne i Verran har valgt er avhengig av mobildekning vil det ikke egne seg for alle beiteområder. Da er det en mulighet å benytte en annen type radiobjeller som kommuniserer via en VHF-basestasjon. Denne basestasjonen er avhengig av at det er mobildekning, men den kan drives ved hjelp av batterier/solceller eller vindkraft. Altså trenger en ikke å føre fram strøm til disse basestasjonene. (VHF-basestasjon er innringet på skissen under) For å få en optimal dekningsløsning vil det kreves en konstruktiv og løsningsorientert dialog med netteier. Kartene som viser dekningskvaliteten i området er hentet fra Telenors nettsider og skal være oppdatert 18. juni I sommer ble det montert en ny sender ved Sela og det kan være at signalet på enkelte områder er bedre enn kartene viser. Dersom en må bruke VHF-basestasjoner kan kanskje Telenor bidra med kunnskap om hvor disse bør plasseres for at de skal ha størst effekt i forhold til angitte beiteområder? Kanskje kan det også finnes muligheter for mobile basestasjoner for mobiltelefon som drives av solceller el. l.? På skissen over ser en også de såkalte lammemedaljongene eller nodene. Dette er sendere som plasseres på lammene og som kun kommuniserer via radiobjellene. Disse har i 2008 ikke vært i bruk i Verran og en kan derfor ikke si noe om hvordan de virker.

23 15 Derimot så virker det som sannsynlig at det hadde vært fornuftig for bøndene i Verran å satse på slike sendere ettersom de har mest lammetap. Selvsagt forutsatt at de virker etter intensjonen. Hver av disse nodene kan kommunisere via hvilken som helst radiobjelle og har en begrenset rekkevidde på ca 100 meter. Det virker ikke som om det er mulig å plassere slike noder på søyene, ettersom det i mange tilfeller er for langt mellom søyene. Disse nodene er viktig å få testet ut, spesielt i områder med jerv, gaupe og ørn, ettersom det i stor grad er disse som tar lam. I typiske bjørneområder er tapet av lam mindre, men der kan tapene av søyer være store. I bjørneområder kan en kanskje greie seg med hovedsendere på søyene? Andelen radiobjeller Blant brukerne i Verran har andel radiobjeller de har hatt på søyene variert fra under 10 % til 100 % på søyer med lam. Som nevnt var det ingen sendere på lam i Alle som vi har snakket med mener at det beste hadde vært om alle dyrene hadde sendere. Årsaken til at det ikke var tilfellet i år var at kostnaden for den enkelte bonden ble for høy, samt at Telespor hadde leveranseproblemer. Leveranseproblemene førte til at mange måtte sende dyrene på fjellbeite før radiobjellene kom. Dersom en er i en situasjon at en ikke har radiobjeller på alle dyrene er det spesielt viktig at de yngste søyene blir prioritert. Kartet under viser hvor sauene til en av brukerne befant seg 30. juli Her er også angitt hvor hans beiteområde er og det utgjør ca 120 km 2. I tillegg til dette store området er det enkelte søyer f.eks. nr 5294 og 6043 som befinner seg mange km utenfor det området som tilhører hans primære beiteområde. Han hadde ingen anelse om at det var sauer på disse plassene før han fikk radiobjeller. Kartet viser også at det er nødvendig med radiobjelle på alle dyrene ettersom mange av søyene befinner seg svært langt fra nabosauen.

24 16 Brukerne var inne på at det kanskje kunne være noen forskjeller mellom de som har spelsau i forhold til NKS. Spelsauen er i litt større grad et flokkdyr og dermed vil en ha en bedre oversikt over hvor dyrene befinner seg selv om ikke alle søyene har radiobjelle. 3.3 Webapplikasjonen I webapplikasjonen legger brukerne inn radiobjellene og kobler disse opp mot det enkelte individ. I forbindelse med dette arbeidet er det enkelte som har opplevd å få beskjed om at den aktuelle radiobjella er registrert før. Det antas at dette kommer av feilpunching fra andre brukere og hvordan dette skal bedres vet vi ikke, men systemet må kunne håndtere slike forhold også. Alle brukerne bør kunne se naboens sauer ettersom sauene fra de ulike eierne ikke går i egne avgrensede beiteområder. De ulike brukerne bør bruke bokstaver for å skille sau fra en bruker fra en annen, ettersom de ulike brukerne i stor grad bruker de samme nummerseriene. Det antas at dette er mulig i systemet også i dag, men det må oppfordres til å gjøre det, slik at den enkelte vet hvem sin sau som en ser på kartet. På kartet under ser en alle sauene til en av brukerne.

25 17 I dag er systemet lagt opp til at en bør ha en PC med en relativt stor skjerm, spesielt for å kunne bruke kartdelene i webapplikasjonen. Dette er for tungvint og fører til at noen må sitte hjemme og se på internett for så å rapportere til de som er ute i felten. Det burde være muligheter for å få informasjonen inn på en liten PDA eller GPS. Dermed kunne brukerne eller gjeterne få info om hvor sauene er mens de befinner seg i terrenget. Driftsikkerhet på webapplikasjonen må være slik at det kun er unntaksvis at en ikke kommer inn på systemet. Dette vil være et driftskritisk system på lik linje med en server på en arbeidsplass, og den bør ha en opptid på nært 100 %. Det vites ikke hvordan det generelt har vært i sommer, men det ble rapportert at brukerne ikke kom inn på systemet på fire dager i august. Dette er helt uakseptabelt, spesielt når en nærmer seg tidspunkt for sanking er det helt avgjørende at systemet er tilgjengelig. Enkelte brukere stiller spørsmål ved om webapplikasjonen er dimensjonert for at mange brukere er inne på systemet samtidig. Dersom en velger å gjennomføre en storstilt bruk av radiobjeller må webapplikasjonen være dimensjonert for å takle betydelig flere brukere enn det har vært på systemet i år.

26 Gjeternes erfaringer For å innhente gjeternes erfaringer med radiobjellene ble det gjennomført intervju med tre av de fire gjeterne som har gjennomført det meste av gjeting i området sommeren Gjetingen ble gjennomført som såkalt forsterket tilsyn med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Dette er midler som er stilt til rådighet fra Landbruks- og matdepartementet. Bakgrunnen for forsøk med forsterket tilsyn var store rovdyrtap i enkelte besetninger i området. Denne sesongen har tapene vært relativt små, med ett unntak. Hos denne brukeren er det registrert 70 % tap av lam. Gjeterne spekulerte i om det kanskje var en hunngaupe med unger som hadde operert i området og at en del av drapene var opplæringsdrap. Generelt sier gjeterne at radiobjellene har hatt liten betydning for den jobben som de har gjort i sommer. Hovedårsaken til det er at de i enkelte besetninger har vært svært få eller ingen radiobjeller, og gjeterne har sett det som sin oppgave å overvåke et så stort område som mulig. Derfor har de ikke vært inne på nettsidene til Telespor for å sjekke hvor det befinner seg sau når dagens ruter ble lagt opp. Gjeterne hadde imidlertid vært ute i terrenget for å sjekke når eierne hadde fått dødsvarsling for å sjekke årsaken til varselet. En av gjeterne hadde vært ute på to slike turer og i det ene tilfelle ble det bekreftet at det var jerv som hadde tatt søya, mens i det andre tilfellet hadde det vært feilmelding. Gjeterne har i større grad brukt de naturlige varslerne som korp og havørn for å finne kadaver enn radiobjellene. Også gjeterne etterlyser mer opplæring i bruken og hvordan de best kan utnytte systemet på en effektiv måte. Gjeterne etterlyser også muligheten til at de kan sjekke evt. alarmer mens de er i terrenget. De kunne tenkt seg en bærbar løsning på ett eller annet vis slik at de kunne sjekke hvor dyra befant seg mens de var i terrenget. I ettertid er det grunn til å spørre seg om tilsynspersonene kunne utnyttet opplysningene fra radiobjelleutprøvingen bedre for å gjøre seg kjent med hvor størstedelen av sauene beitet.

27 4. ØKONOMI En av begrunnelsene for å sette i gang dette forsøket er økonomisk begrunnet. Ønsket fra brukerne er at en ved bruk av radiobjeller skal redusere tiden som brukes til tilsyn og sanking, samt at det bedrer dokumentasjonen knyttet til rovdyrtap. Bedres dokumentasjonen øker rovdyrerstatningene fra miljømyndighetene Investeringskostnader I 2008 ble det produsert noen få tusen radiobjeller og dermed ble enhetsprisen så høg som ca kr pr radiobjelle. Verran radiobjellelag SA gikk til innkjøp av 869 bjeller og det ble finansiert ved tilskudd fra landbruks- og miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, samt tilskudd fra Verran kommune. Det største løftet var det imidlertid brukerne selv som tok. Alle brukerne har hver bidratt med andelsinnskudd på kr Videre har de garantert for et banklån som utgjør ca halvparten av innkjøpskostnadene. Dersom brukerne skulle dekket hele innkjøpsprisen på kr 1 800,- pr bjelle ville det ført til kostnader på kr 450,- pr år dersom en legger inn en levetid på 5 år og 8 % rente. Telespor har antydet at prisen blir redusert med minst 10 % pr år de nærmeste årene. De antyder kr 1 550,- i 2009 og kr i Dette er priser som forutsetter et volum på minst hovedenheter. Telespor mener at det er realistisk å operere med en levetid på 5 år for bjellene. Ved 8 % rente vil kr 1 550,- føre til kr 388,- i kostnader pr år. Nodene har Telespor antydet vil koste kr 300,- pr stk. Går en ut fra at en trenger to noder pr søye i tillegg til hovedsenderen vil totale innkjøpskostnader bli på kr pr søye i Ved 8 % rente vil det bli en kostnad på kr 620,- pr søye. Levetiden er da satt til 5 år for hovedsenderne og 3 år for nodene. Det er to forhold som er svært avgjørende for de årlige kostnadene. Det er innkjøpspris og levetiden en kan forvente. I forhold til det siste forholdet er det ingen som har erfaringer ettersom det er et nytt produkt. Ettersom dette er et produkt som er under uttesting bør Telespor være romslige når det gjelder reklamasjoner. Det kan kanskje også være muligheter for at innkjøpsprisen blir lavere enn det Telespor antyder når en får et så stort volum som det her er snakk om. Kanskje kan også modifiseringer av radiobjella føre til en lavere innkjøpspris. Telespor bør kanskje også vurdere andre produsenter av radiobjella dersom det kan føre til en vesentlig lavere pris. 4.2 Driftskostnader Telespor opererer med kr 75,- pr søye i kostnader til abonnementet, dataoverføringer og tilgang til applikasjonen. I tillegg må batteriene i hovedenheten byttes årlig og det

28 20 representer en kostnad på kr 45,- pr år. Nodene har også batteri, men de er planlagt å virke i hele nodens levetid på 3 år. I driftskostnadene er det også riktig å ta med kostnadene i forbindelse med at enkelte bjeller blir mistet. Dersom det skjer i områder uten mobildekning, vil det være svært vanskelig å finne radiobjella. Totalt sett operer Verran radiobjellelag med driftskostnader på kr 150,- pr bjelle. 4.3 Besparelser Besparelsene eller inntektssidene i dette regnestykket er i hovedsak knyttet til to forhold. Det er økte rovdyrerstatninger pga. bedre dokumentasjon, og redusert tidsbruk, spesielt i forbindelse med ettersankingen Rovdyrerstatninger Enkelte av brukerne i Verran har ikke fått rovdyrerstatninger i tidligere år og det er begrunnet med at de ikke har hatt dokumenterte rovdyrtap. Andre brukere har heller ikke søkt om slik erstatning fordi de ikke har fått tidligere og fordi skadeomfanget har vært lite. Brukerne er kritisk til miljømyndighetens strenge praksis i forhold til utbetaling av erstatninger. I 2007 var det 16 brukere i Verran som hadde søkt om erstatning. Alle disse brukene har i større eller mindre grad fått erstatning. Totalt i Verran er det 27 bruk som driver med sau. I år er det flere brukere som kan dokumentere rovdyrtap enn tidligere, spesielt knyttet til tap av søyer. Ettersom det i Verran er mest tap av lam er det heller ikke i år god nok dokumentasjon til at brukerne får dekket alle sine tap. Som eksempel kan nevnes at en bruker har hatt tre søyer som er døde i løpet av sesongen. I tillegg mistet han en gimmer som ikke hadde radiobjelle. De tre søyene hadde alle radiobjeller og brukeren har fått beskjed fra dødsvarsleren og har rykket ut. I alle tilfellene er både søyene og bjellene funnet på angitte posisjon og SNO er varslet. Søya som ble funnet først, 22. juli, ble dokumentert tatt av gaupe. Den 23. aug. ble søye nr 2 funnet, men da var kadaveret for oppspist til at dødsårsaken kunne dokumenteres sikkert, men det ble konkludert med at søya sannsynligvis var drept av rovdyr pga beliggenhet og at det var funnet flere dokumenterte kadaver i området (men altså ikke dokumentert). I det siste tilfellet 4. september var det en delegasjon som dro til angitt posisjon og det ble dokumentert at det var jerv som hadde tatt søya. Årsaken til den store delegasjonen var bl.a. at en representant fra Landbruks- og matdepartementet var på besøk. Gimmeren ble funnet i oktober i det samme området som den første søya, men var for oppspist til at årsaken kunne dokumenteres. Med bakgrunn i dokumenterte funn i samme området innenfor en kort tidsperiode er det nærliggende å tro at alle er tatt av rovdyr og at normaltapsprosenten på voksen sau er tilnærmet lik null.

29 21 Bilde under tatt av den sauen som ble dokumentert tatt av gaupe 22. juli. I 2007 ble det betalt ut erstatning for ca 40 % av tapet til de som søkte i Verran. Fra fylkesmannen får vi opplyst at det vanligvis blir betalt ut erstatning for ca 60 % av de tapte dyrene. Dokumentasjonen knyttet til tapene, spesielt av søyene, er i år mye bedre. Det bør derfor være gode muligheter til at erstatningene øker. Det er vanskelig å anslå hvor mye dette kan bety, men ut fra noen forutsetninger kan vi sette opp et regnestykke på det. I gjennomsnitt for de to siste årene (2006 og 2007) ble det sluppet sau og lam i Verran. Tapsprosenten på søyene var i snitt på 4,2 %, mens den på lam var 13,2 %. Det betyr at det ble mistet 105 søyer og 538 lam i gjennomsnitt de to siste årene. I 2007 ble det betalt ut kr i erstatning for tap av sau på beite i Verran. På grunn av dårlig dokumentasjon ble det som nevnt betalt ut erstatning for bare 40 % av tapene. Ved bruk av radiobjeller får en økt dokumentasjonen, dermed vil en få økt erstatningene. Det vil variere hvor stor erstatningene pr dyr er. Forutsatt samme skadeomfang som i de siste årene, men bedret dokumentasjon, vil det samlet sett for Verran innebære økte erstatninger på ca kr ,- for hver 10 % i økt erstatning. Dersom en greier å få erstatning for 90 % av tapene vil det altså bli kr i økte utbetalinger, samlet sett. Mer realistisk er det kanskje å forvente at erstatningene minst øker til gjennomsnittet i fylket på 60 % av tapte dyr. I så fall vil det minst utgjøre kr ,- og dersom det fordeles på alle 869 søyene som hadde radiobjeller vil det bli en økt erstatning på kr 230,- pr søye. Dette viser at det er av svært stor økonomisk betydning å dokumentere årsakene til tap av sau. Om radiobjellene faktisk vil føre til økte utbetalinger for Verran i år vet en ikke før søknadene er kommet inn og er behandlet.

30 Redusert tidsbruk En annen begrunnelse for å benytte radiobjeller har vært å redusere tidsbruken knyttet til saueholdet. Tidsbruken i beiteperioden før sanking har ikke blitt redusert hevder brukerne. Det kommer av at de er pålagt å se til sauene ukentlig og fordi alarmene har ført til at de ofte må ut i terrenget. Enkelte mener at det nå er brukt mer tid på å se til sauene, men da begrunnet i at de synes det er mer interessant nå når de vet hvor sauene befinner seg. Tidsbruken knyttet til sanking har derimot for enkelte blitt kraftig redusert. En bruker fortalt at i år hadde han brukt ca 20 timer på å sanke sammen alle sauene. Dette i sterk kontrast til tidligere år når han brukte to månedsverk, noe som tilsvarer ca 300 timer. I år brukte han altså ca 7 % av den tiden han hadde brukt tidligere. Dersom en verdsetter hver time han sparer til kr 150,-, har han i år spart ,-. Han hadde 42 radiobjeller, som tilsvarer alle søyene. Dermed har han hatt en besparelse på pr søye! Det er enkelte forhold som er viktig å være klar over for at en skal kunne oppnå en slik besparelse: Må ha radiobjeller på 100 % av søyene Hele beiteområdet må ha god mobildekning Under sankingen satte han oppdateringen til hvert 5. minutt slik at han hele tiden visste hvor søyene befant seg Han fikk noen ungdommer til å følge med sauene på internett hjemme og rapportere til han hvor søyene befant seg til enhver tid. Som i alle slike regnestykker er det en forutsetning at tiden har en alternativ anvendelse. Dersom alternativet er å ligge på sofaen vil en ikke oppnå dette! Da vil det derimot være negativt for det bli mindre trim på den enkelte brukeren! En annen bruker sier at han vanligvis mangler ¼ av alle sauene når elgjakta starter 25. sept. I år manglet han 3 søyer (under 3 %) og han visste nøyaktig hvor de befant seg. Når første del av elgjakta var ferdig var det bare å gå direkte ut i terrenget å hente søyene hjem. Også han hadde radiobjelle på 100 % av søyene og mente at han reduserte tidsbruken i forbindelse med sanking til under det halve av hva han hadde brukt tidligere. Han mente at han sparte ca 90 timer og med kr 150,- pr time vil det utgjøre kr ,-. Han hadde 120 søyer og sparte altså litt over kr 100 pr søye, men mente at han kunne redusert tidsbruken mer dersom han hadde lært seg å bruke systemet bedre. Å anslå hvor mye dette samlet sett utgjør for alle brukerne i Verran er svært vanskelig. Når forholdene blir optimale (spesielt knyttet til mobildekning) og brukerne lærer seg å bruke utstyret, vil dette være en betydelig besparelse Psykiske forhold. Å ha radiobjeller på sauen i utmarka gir eieren en følelse av kontroll på sauens velvære gjennom beitesesongen og kan gjerne sammenlignes med å ha sauen på inn-

31 23 marksbeite. Den eneste forskjellen er at trøa er litt større og at det dermed tar litt lengre tid å samle dem sammen. Dette er det vanskelig å tallfeste i kroner og øre, men det er svært viktig for brukerne. 4.4 Totaløkonomi Den største utfordringen i dag, i tillegg til mobildekning, for at det skal bli et betydelig omfang med bruk av radiobjeller, er å komme fram til en eller annen finansieringsmåte som gjøre det interessant for saueeierne. Går en ut fra Telespors tall for 2009 vil bruk av radiobjeller, inkl noder, innebære kostnader på kr 770,- pr år pr søye. Økte erstatninger pga bedre dokumentasjonen knyttet til rovdyrtap er penger inn til den enkelte bonde. Hvor mye dette vil utgjøre for Verran i 2008 vet vi ikke ettersom søknadsfristen for rovdyrerstatninger er 1. november, men det er kanskje realistisk å tro at det samlet sett for hele kommunen vil øke med minst kr ,- Fordeles det på de søyene som i år hadde radiobjeller vil det altså bety minst kr 230,- pr søye. Dersom dokumentasjonen blir så god at erstatningsbeløpet fordobles fra kr ,-, som det var i 2007, så vil det bety kr 417,- for hver søye med radiobjelle. Redusert tidsbruk knyttet til sanking forutsetter at alle søyene har radiobjeller og at de beiter i områder med mobildekning. I år har vi to ulike eksempler hvor besparelsene var mellom kr 113,- og 1 000,- for hver søye. I tillegg til disse besparelsene er det også andre forhold som kan tas med i regnestykket. Psykiske forhold har vi nevnt, som er vanskelig å tallfeste. Et annet forhold som vi ikke har sett på er mulighetene for å levere lam tidligere til en antatt høyere pris. Gevinsten knyttet til bedre dokumentasjon av hvor dyrene har beitet og hva de har spist er heller ikke tatt med. Hvordan systemet kan utnyttes avlsmessig vet vi ikke før en har mer erfaring med systemet, heller ikke den mulige økonomiske gevinsten av dette. Selv om det kan være økonomisk fordelaktig å bruke radiobjeller dersom en tar med besparelsene knyttet til redusert sanking er dette ikke automatisk penger inn. Det må være en alternativ anvendelse av tiden som gjør at bonden tjener mer. Hvor stor betalingsvillighetene er for brukerne er vanskelig å anslå, spesielt dersom en ønsker at bruken skal bli omfattende. Enkelte hevder at smertegrensen ligger på kr 150,-, mens andre hevder at den ligger på kr 200,- pr år og søye. Ut fra de tallene vi har kommet fram til er det grunn til å tro at dersom prisen pr år og søye blir på kr 200,- vil alle dyr som beiter i utmark, hvor det er mobildekning, ha slike radiobjeller om få år! Dersom en setter opp regnestykket for ett bruk med 100 søyer uten noen subsidiering kan det se slik at:

32 24 Inntekter: Antall Pris Sum Økte rovdyrerstatninger. Fikk tidligere erstatning for 40 % av tapet, nå får han for 80 %. Hadde 15 % tap av lam og 5 % tap av søyer kr ,- Redusert tidsbruk 100 timer a kr 150,- kr ,- Andre forhold?? Sum inntekter minst kr ,- Kostnader: Leie av radiobjeller 100 stk a kr 770,- kr ,- Dette viser at det i dette gitte tilfellet ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt for den enkelte å investere i radiobjeller dersom det ikke kommer på plass et eller annet tilskudd eller reduksjon i innkjøpsprisen/årlige driftskostnader. For at det skal bli bedriftsøkonomisk lønnsomt i dette tilfellet må disse til sammen føre til en reduksjon i kostnadene på minst kr 320,- pr radiobjelle og år.

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011 Elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite: Radiobjeller og merkesavlesere Innlegg på Fylkesmannen i Sør-Trøndelags konferanse for lammeprodusenter og kommuner, Trondheim 8. april. Seniorrådgiver Anne

Detaljer

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva

Detaljer

Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011

Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011 Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011 Beitekonferanse Oppdal 9. feb. 2012 Seniorrådgiver Gunnar Nossum Seniorrådgiver Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL

RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL Beitesesongen 2011 Sau i Gorsetgrenda sommeren 2011 (uten radiobjølle) Foto: Landbrukskontoret Nordskogen sankelag Innsetmerket - Ålma beitelag Trollheimen Søndre beitelag Dindal

Detaljer

Landbruksavdelingen. 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra bruken av radiobjeller i Oppland 2012

Landbruksavdelingen. 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra bruken av radiobjeller i Oppland 2012 Internt notat Dato: 29.11.2012 Fylkesmannen i Oppland Landbruksavdelingen Fra: Antall vedlegg: Arkivref. Sak: Marie Skavnes 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra

Detaljer

Effektivt tilsyn på utmarksbeite elektronisk beiteovervåking

Effektivt tilsyn på utmarksbeite elektronisk beiteovervåking Effektivt tilsyn på utmarksbeite elektronisk beiteovervåking Svein M. Eilertsen Bioforsk Tjøtta Oversikt GPS-mottakere Ulike leverandører: funksjon og status Eksempler på bruk av GPS-sendere innen beitenæring

Detaljer

Radiobjella. e-sporing. Informasjon fra Telespor v/ Egil M. Pettersen (daglig leder) Beitekonferansen 2012 11-12. februar Oppdal Skifer Hotell

Radiobjella. e-sporing. Informasjon fra Telespor v/ Egil M. Pettersen (daglig leder) Beitekonferansen 2012 11-12. februar Oppdal Skifer Hotell Radiobjella e-sporing Informasjon fra Telespor v/ Egil M. Pettersen (daglig leder) Beitekonferansen 2012 11-12. februar Oppdal Skifer Hotell Disposisjon Telespor AS 2011 Erfaring og status Radiobjella

Detaljer

Rapport fra Saltsteinsavleserprosjektet 2009.

Rapport fra Saltsteinsavleserprosjektet 2009. Rapport fra Saltsteinsavleserprosjektet 2009. 1. Sammendrag Prosjektet går ut på å utvikle og studere nytteverdien av RFID-avlesere plassert ved saltsteinsavlesere i beiteområder for sau. Avleserne skal

Detaljer

Telespor as. «Radiobjella» m.m.

Telespor as. «Radiobjella» m.m. Telespor as «Radiobjella» m.m. Disposisjon - Telespor - ansatte og eiere - Radiobjella - varsling, gjeting og sanking POI - Radiobjella virkemåte / funksjonsskisse - Radiobjella kartlegging/sporing av

Detaljer

e-teknologi for effektiv utnytting av beite

e-teknologi for effektiv utnytting av beite e-teknologi for effektiv utnytting av beite «Radiobjella»- elektronisk identifikasjon, sporing, varsling og planlegging for husdyr på utmarksbeite Egil M. Pettersen daglig leder Telespor AS Telespor på

Detaljer

Radiobjøller Telespor.no GSM-teminal - Radiobjella

Radiobjøller Telespor.no GSM-teminal - Radiobjella Radiobjøller Telespor.no GSM-teminal - Radiobjella Gevinster for kundene - Effektiv sanking, tilsyn og flytting - Forebygge og dokumentere rovdyrskade - SMS varsling ved en unormal situasjon - Spore dyrenes

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

www.tfou.no Erfaringer med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på sau i 2010 Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum Notat 2010:17

www.tfou.no Erfaringer med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på sau i 2010 Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum Notat 2010:17 www.tfou.no Erfaringer med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på sau i 2010 Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum Notat 2010:17 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: 74 13 46 60. Faks:

Detaljer

Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra

Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra Nr. 2 revidert 01.06.2016 Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra Nannestad Sau og Geit SANKELAGET - Tlf. 906 90 838 www.nsg.no/akershus/nannestad Dette dokumentet er sendt til: Almenningsdrift

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.

Detaljer

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet FKT-prosjektet er et fellesprosjekt mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk

Detaljer

Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2011:

Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2011: Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2011: - Vokterhund på patrulje i Brandsfjellet/Almdalen - Sent slipp og tidlig nedsanking Av: Arne Otto Sandmo Innhold Om prosjektet... 3 Tilvenning hund/sau...

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.0 Rakkestad, 26.03.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 L Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandlr Innvalgsteiefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedsvar)

Detaljer

Rapport. Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008

Rapport. Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008 Rapport Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008 Rapport-nr.: 21/2008 17. desember 2008 Rapport: Avdeling: Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar

Detaljer

Usynlig gjerde for beitedyr

Usynlig gjerde for beitedyr Behov vi ønsker å dekke Samfunnsmessige Landskapspleie Krattskogbekjempelse Gjerdetvister Utmarksressurser til matproduksjon Bøndenes Bedre håndtering av rovdyrproblematikk Kontroll med og forhindring

Detaljer

Høring av forslag til endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein

Høring av forslag til endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0629/06_KAKW Deres referanse: 201101494-/TOR Ås, 29. juni

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Oppsummering elektronisk sporing av sauer på utmarksbeite i Akershus 2014. Akershus Sau og Geit

Oppsummering elektronisk sporing av sauer på utmarksbeite i Akershus 2014. Akershus Sau og Geit Oppsummering elektronisk sporing av sauer på utmarksbeite i Akershus 2014 Akershus Sau og Geit Desember 2014 Historikk Radiobjelleprosjektet for Akershus startet i Vestmarka, Asker og Bærum, i 2003. Da

Detaljer

- Resultater, forventninger og muligheter

- Resultater, forventninger og muligheter Viktig veiskille for elektronisk sporingsutstyr: - Resultater, forventninger og muligheter Kan bruk av elektronisk sporingsutstyr for beitedyr bli et viktig forebyggende tiltak for å dokumentere og redusere

Detaljer

Tilskudd til organisert beitebruk. Elektronisk søknad i Altinn

Tilskudd til organisert beitebruk. Elektronisk søknad i Altinn Tilskudd til organisert beitebruk Elektronisk søknad i Altinn Før du begynner: Husk at alle beitelagsmedlemmene må være registrert i Enhetsregisteret slik at de har et organisasjonsnummer. Ha listen over

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Til Fra : Båtsfjord kommune v/ Elin Karlsen : Tryggitel AS v/ Arne Sporild Dato : 18.02.2013 Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Vi viser til henvendelse mottatt

Detaljer

Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12: Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.1 Rakkestad, 03.09.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003

Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 1414/2003-642.34/RoA/AL Trondheim 17.12.2003 Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003 I dette infobrevet kan du finne stoff om sau og jerv i Knutshø - avgang

Detaljer

Samling Refsnes 19.11.2015

Samling Refsnes 19.11.2015 Samling Refsnes 19.11.2015 Åpent møte samt ledermøte Aust-Agder Sau og Geit Saksliste: Åpent møte for sauebønder! Velkommen ved Fylkesleder Innlegg/debatt om rovviltforvaltning i Aust-Agder med Per Kjetil

Detaljer

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd

Detaljer

Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt

Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 93 2011 Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor

Detaljer

Hurtigmanual Tilpasset bruk på demente personer

Hurtigmanual Tilpasset bruk på demente personer Hurtigmanual Tilpasset bruk på demente personer Vannbestandig Konfigurerbar strømstyring Støtter diverse tilbehør CE/FCC/PTCRB/Anatel Sertifisert GL200 er en kraftig GPS sporingsenhet og egner seg godt

Detaljer

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013 Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 KORT OM ASCOM Vi ønsker å hjelpe kundene våre i velferdssektoren med å forbedre kommunikasjon og

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Referat fra møte med beitenæring, kommuner, Mattilsynet og Fylkesmannen 30. juni 2011, Statens hus, Trondheim

Referat fra møte med beitenæring, kommuner, Mattilsynet og Fylkesmannen 30. juni 2011, Statens hus, Trondheim Referat fra møte med beitenæring, kommuner, Mattilsynet og Fylkesmannen 30. juni 2011, Statens hus, Trondheim Følgende møtte: Kommuner: Holtålen kommune, Oppdal kommune, Rennebu kommune og Selbu kommune.

Detaljer

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Klubbvik beitelag v/ Øystein Kristiansen 9840 VARANGERBOTN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 21.07.2014 Sak 2014/3479

Detaljer

Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller

Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller Unntatt offentlighet Rapport Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 176 2010

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 176 2010 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 176 2010 Evaluering av forebyggende og konfliktdempende tiltak i sauenæringa i Nordland Liv Jorunn Hind, Inger Hansen og Håkon Sund Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 02.2004

Informasjon fra Jervprosjektet 02.2004 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 2483/04-642.34-RMa Trondheim 23.08.2004 Informasjon fra Jervprosjektet 02.2004 I dette infobrevet kan du finne informasjon om merking av jerv i vår, forskning

Detaljer

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne)

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne) OBS! Veiledningen er litt eldre enn siste versjon av selve systemet. Derfor stemmer ikke alle bilder i MinSkyss med det som står her. Til gjengjeld har vi fått inn infoknapper i bilden når du fylle utsøknaden.

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 51/13 Kommunestyret 12.12.2013

Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 51/13 Kommunestyret 12.12.2013 Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/856 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING -FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM ERSTATNING FOR TAP OG FØLGEKOSTNADER NÅR HUSDYR BLIR DREPT ELLER SKADET AV ROVVILT Saksnr.

Detaljer

Om DEFA Link. Full kontroll på bilen og DEFA bilvarme med mobilen.

Om DEFA Link. Full kontroll på bilen og DEFA bilvarme med mobilen. DEFA Link på 1-2-3 DEFAs verden Om DEFA Link Om DEFA Link Full kontroll på bilen og DEFA bilvarme med mobilen. DEFA Link er et brukervennlig system som revolusjonerer måten bileieren kommuniserer med DEFA

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Drift av hjemmesiden krever litt arbeid, opplæring på hvordan man legger inn/redigerer info.

Drift av hjemmesiden krever litt arbeid, opplæring på hvordan man legger inn/redigerer info. Ledersamling på Eid 23 oktober 2012-10-23 Velkommen fra leder i Eid Sau og Geit Arve Dal Drift av hjemmesiden krever litt arbeid, opplæring på hvordan man legger inn/redigerer info. Ønsker en person som

Detaljer

Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen

Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen Fylkesmann v/marit Surlien Hoen oppsummerte videre beitesesong 2010. Viser til statistikkene i årsmelding

Detaljer

Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate)

Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate) Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate) GPS-enhet Funksjonalitet Ja Nei 1) Har enheten alarmknapp som kan brukes for å sende varsel? For noen personer

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 iwfinstad@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Postboks

Detaljer

Leikanger Sau og Geit

Leikanger Sau og Geit Leikanger Sau og Geit Erfaring med bruk av radiobjøller og lammenodar 2010 og 2011 Marit Henjum Halsnes Utprøving radiobjøller og lammenodar Presentasjon Bakgrunn for utprøving Organisering Erfaring Oppsummering

Detaljer

Veiledning til Grønt Flagg søknadsportal

Veiledning til Grønt Flagg søknadsportal Veiledning til Grønt Flagg søknadsportal Registrering av bruker: Registrer deg som bruker i FEE Norway sin søknadsportal fra http://soknad.fee.no. Dette må gjøres for å få tilsendt brukernavn og passord,

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008

Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008 Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008 Kombinasjonsprosjektet Siden 2007 har Kombinasjonsprosjektet i Rovviltregion 2 samlet inn kunnskap om konfliktene rundt rovvilt og byttedyr ved å samkjøre

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

Stråling fra elektronisk kommunikasjon Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

BRUKERMANUAL. Trådløs fjernkontroll til MINI 100/101 MIDI 200/201 MAXI SERIEN

BRUKERMANUAL. Trådløs fjernkontroll til MINI 100/101 MIDI 200/201 MAXI SERIEN BRUKERMANUAL Trådløs fjernkontroll til MINI 100/101 MIDI 200/201 MAXI SERIEN Art. nr. 17-00040 Fra serienummer 500 - Rev.3-21.08.08 INNHOLDSFORTEGNELSE TRÅDLØS FJERNKONTROLL 3 Etter montasje 3 Koding av

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Skadefellingstillatelse på en enslig bjørn i Neiden 19.6 til og med 26.06.2012

Skadefellingstillatelse på en enslig bjørn i Neiden 19.6 til og med 26.06.2012 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Kommunalt skadefellingslag v/ Sør - Varanger kommune Postboks 406 9915 Kirkenes Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato

Detaljer

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr 21/216 Dato 25.8.21 Kvoter for lisensfelling på jerv 21/211 På møte i Rovviltnemnda for region 8 den 24.8.9 i sak 18/1 ble følgende

Detaljer

Fra og med 2013 skal søknader om erstatning for sau drept av fredet rovvilt, sendes til Fylkesmannen via elektronisk søknadssenter.

Fra og med 2013 skal søknader om erstatning for sau drept av fredet rovvilt, sendes til Fylkesmannen via elektronisk søknadssenter. Søknad om erstatning for sau drept av fredet rovvilt Fra og med 2013 skal søknader om erstatning for sau drept av fredet rovvilt, sendes til Fylkesmannen via elektronisk søknadssenter. Det elektroniske

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Utvidet databaseanalyse for kanalen www.fjordnorway.com

Utvidet databaseanalyse for kanalen www.fjordnorway.com Utvidet databaseanalyse for kanalen www.fjordnorway.com RANDI RANSET INNHOLD Kvalitet på informasjon litt historie 3 Konsekvenser som følge av lav kvalitet på informasjon 3 Bakgrunn for analysen 4 Analysen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Regional samling april/mai 2014

Regional samling april/mai 2014 Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1

Detaljer

TEMA Nr. 25 - Desember 2010

TEMA Nr. 25 - Desember 2010 TEMA Nr. 25 - Desember 2010 Styrking av vokterhundmiljøet i Troms I Norge er det allerede flere aktive vokterhundmiljøer. Dette prosjektet kalt Styrking av vokterhundmiljøet i Troms skulle bidra til å

Detaljer

Tilskudd til organisert beitebruk. Elektronisk søknad i Altinn

Tilskudd til organisert beitebruk. Elektronisk søknad i Altinn Tilskudd til organisert beitebruk Elektronisk søknad i Altinn Før du begynner: Husk at alle beitelagsmedlemmene må være registrert i Enhetsregisteret slik at de har et organisasjonsnummer. Ha listen over

Detaljer

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004

Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim 10.12.2004 Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004 I dette infobrevet kan du finne informasjon om GPS-sendere, forskning i forbindelse med tap av sau

Detaljer

TALITOR TA-1000. Brukerveiledning. Talitor TA-1000 trådløst overvåkingssystem INNHOLD. Talitor TA-1000 HMS art. nr.: 020748 Bestillingsnr.

TALITOR TA-1000. Brukerveiledning. Talitor TA-1000 trådløst overvåkingssystem INNHOLD. Talitor TA-1000 HMS art. nr.: 020748 Bestillingsnr. Talitor TA-1000 trådløst overvåkingssystem Brukerveiledning TALITOR TA-1000 Talitor TA-1000 HMS art. nr.: 020748 Bestillingsnr.: 2227400 INNHOLD Talitor TA-1000 trådløst overvåkingssystem... 1 Generell

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK 4/95 Bjørn 18-04-95 10:21 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca.

Detaljer

TeePlay. - enklere kan det ikke bli! www.teeplay.com post@teeplay.com. Tlf: 957 21 840

TeePlay. - enklere kan det ikke bli! www.teeplay.com post@teeplay.com. Tlf: 957 21 840 - enklere kan det ikke bli! www.teeplay.com post@teeplay.com Tlf: 957 21 840 - en ny og unik måte å bestille tee time på er et unikt online bookingsystem for bestilling av starttid på golfbaner og innendørs

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen OR.4. Fredrikstad RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.4. ISBN nr: 82-75-393-7 ISSN

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003. Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge

Detaljer

TEMA Nr. 7 - August 2011

TEMA Nr. 7 - August 2011 TEMA Nr. 7 - August 2011 Foto: H. Bakken Kadaversøkende hunder Inger Hansen E-post: inger.hansen@bioforsk.no Sauenæringa i mange regioner i Norge sliter i dag med store tap av sau og lam på utmarksbeite.

Detaljer

Innledning. Det geniale med GEOREG er at systemet er fullstendig automatisert,

Innledning. Det geniale med GEOREG er at systemet er fullstendig automatisert, Innledning GEOREG er et nytt system for registrering i konkurranser. Systemet baserer seg på at deltakerne har en smarttelefon med en app som muliggjør enkel registrering i en database. Systemet er spesielt

Detaljer

Avslag på søknad om videreføring av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune

Avslag på søknad om videreføring av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Øyvind Skogstad, 02.10.2009 2009/5042 433.52 oys@fmno.no Deres dato Deres referanse 02.10.2009 Grane kommune Rådhuset 8680

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA

::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Kari Sofie Gjessing Tlf: 75 10 12 50 Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 13/2207-3 ELEKTRONISK KJØREBOK - TJENESTEBILER ::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR

Detaljer

GETINGE ONLINE FÅ TILGANG TIL INFORMASJON UANSETT HVOR DU ER. Always with you

GETINGE ONLINE FÅ TILGANG TIL INFORMASJON UANSETT HVOR DU ER. Always with you GETINGE ONLINE FÅ TILGANG TIL INFORMASJON UANSETT HVOR DU ER Always with you 2 Getinge Online ARBEID SMARTERE OG FÅ MER DRIFTSTID Tradisjonelt blir status for sterilt reprosesseringsutstyr overvåket manuelt

Detaljer

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Aktiviteter i tilknytning til forskningsprosjektet Jerven og en verden i forandring i 2005. Del A: Om prosjektet Norsk Institutt for

Detaljer

HMS art.nr. 189259 FlexiBlink. Bruksanvisning. Mobiltelefonsender 4G/3G/GSM B-GSM1e

HMS art.nr. 189259 FlexiBlink. Bruksanvisning. Mobiltelefonsender 4G/3G/GSM B-GSM1e Bruksanvisning Mobiltelefonsender 4G/3G/GSM B-GSM1e Mobiltelefonsenderen anvendes når brukeren ikke bærer mobiltelefonen på seg. Når telefonen ringer, vil Mobiltelefonsenderen gi telefonsignal i FlexiBlink

Detaljer

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon)

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon) Sist oppdatert: 28.11.2013 07:36 Logg inn og start KLF effektivitetskontrollen (brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon) Du logger deg inn i systemet via www.kjottbransjen.no,

Detaljer

Sauekontrollen på ny plattform praktiske muligheter for sauebonden

Sauekontrollen på ny plattform praktiske muligheter for sauebonden Sauekontrollen på ny plattform praktiske muligheter for sauebonden Av Marit Lystad og Grethe Ringdal, Animalia Sauekontrollen - et verktøy tilpasset sauebonden Når ny Sauekontroll nå lages er det brukerne

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003

Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003 Adresseliste DERES REF: VÅR REF: STED: DATO: 1004/2003-642.34/RoA/AL Trondheim 29.07.2003 Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003 Her kommer et nytt informasjonsbrev fra jervprosjektet. Vi har i løpet av

Detaljer

SKADEFELLING AV ROVVILT KOMMUNENS ANSVAR, MYNDIGHET OG OPPGAVER

SKADEFELLING AV ROVVILT KOMMUNENS ANSVAR, MYNDIGHET OG OPPGAVER SKADEFELLING AV ROVVILT KOMMUNENS ANSVAR, MYNDIGHET OG OPPGAVER Brit-Agnes Buvarp Hell, 28.11.12 GRONG KOMMUNE Grong kommune 1 139 km², 2409 innbyggere Grong beitelag Antall sauebønder gått ned Stabilt

Detaljer