Side 1 av 5. post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon Telefax

Transkript

1 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring som de fleste leverandører er enige om. Det gjør at man i dag kan kjøpe nesten hva som helst med støtte for WiFi og forvente at det bare virker på kontoret. Hvordan fungerer det? I teorien består WiFi av en hvilken som helst kommunikasjon mellom to enheter, men for de fleste praktiske formål i dag baserer man seg på et aksesspunkt som kjernen i det trådløse nettverket. Et aksesspunkt er rett og slett navnet vi bruker på en stasjonær antenne og logikken som ligger i kommunikasjon med flere trådløse enheter og det å overføre denne kommunikasjonen til et kablet nettverk. Aksesspunktet bygger rett og slett en bro mellom trådløse enheter og det vanlige kablede nettverket. Det er fortsatt gjerne via kabel man får internett og når skrivere og server. Mange er også vant til å kalle aksesspunktet for ruteren. Det er fordi man på forbrukerutstyr og enklere bedriftsutstyr får et kombinasjonsprodukt som inneholder både ruter, switch og aksesspunkt. På en typisk trådløs ruter kan man forenklet si at ruter-delen er koblet til internettporten. Switchen er de fire-fem som står sammen som man kobler PC-er i, mens aksesspunktet er antennen, og skaper en bro mellom switch og trådløse enheter.

2 Side 2 av 5 Hva med hastighet og dekning? Signalene sendes over radiobølger i ulike frekvensbånd. Det har kommet en rekke standarder opp gjennom årene, og som regel har både båndbredde (hastighet) og rekkevidde økt. I de nyeste standardene er det tatt i bruk flere antenner for å sende flere radiostrømmer mellom aksesspunkt og klient (PC/nettbrett/skriver/etc.). Dette krever selvfølgelig at klienten også har tilsvarende antall antenner for å ta mot, hvis ikke blir hastigheten lavere enn oppgitt maks. Det er likevel en fordel med flere antenner på aksesspunktet, da disse også kan brukes til å sende med full styrke til ulike trådløse klienter og dermed oppnå høyere total båndbredde og fart i nettverket. En nøkkel til et raskt nettverk er altså nytt utstyr. Andre viktige faktorer i trådløst nettverk er signalstyrken. Trådløse signaler har en begrenset rekkevidde, og tommelfingerregelen er at jo høyere frekvens jo større båndbredde, men lavere rekkevidde. Stor båndbredde betyr mye fart, men lav rekkevidde kan være en ulempe. Et godt eksempel på dette er det gamle NMT-450 nettverket for mobiltelefoni. Det utkonkurrerte GSM-nettet på dekning i grisgrendte strøk på 80- tallet. Et litt mer moderne eksempel er ICE, som har levert mobilt bredbånd til båter og hytter der det knapt har vært mobildekning, for ikke å snakke om 3G inntil nylig. ICE og NMT baserte seg på en mye lavere frekvens enn de andre teleoperatørene og kunne derfor nå mye lenger ut fra senderne. Ulempen var derimot lav båndbredde og lite fart i nettverket. Hvordan gjør jeg i mine lokaler? I et trådløst nettverk balanserer man rekkevidde mot båndbredde, og den opplevde kvaliteten påvirkes av signalstyrken mellom aksesspunktet og klienten. Sitter du langt unna blir signalet svakere, og hastigheten blir lavere. Fysiske hindringer er også med på å dempe signalet. Jo tettere konstruksjonen er jo dårligere blir signalet. En skillevegg i stoff er ikke noe problem, ei heller en lettvegg mellom to kontorer. Men et møterom med glassvegger kan by på problemer. Det samme vil en armert murvegg. Plassering av aksesspunktet er derfor en viktig ting å tenke på. Ofte vil plassering høyt i lokalet kunne gi gunstige signalforhold. I tillegg er justering av antenner viktig slik at disse sender signalene i riktig retning.

3 Side 3 av 5 I mange lokaler vil det rett og slett ikke fungere med bare ett aksesspunkt spesielt ikke hvis dette er kombinert med ruteren og står plassert i datarommet i et hjørne. Da vil en løsning med flere aksesspunkter som samarbeider og sentralstyres være med på å øke rekkevidden. Er det mange brukere i et område kan man også utnytte flere aksesspunkter til å øke båndbredden ved at ulike brukere snakker med ulike aksesspunkter. En løsning som utvider rekkevidde eller ytelse på et lite område kan gjøres med typiske trådløse rutere. Det finnes noen aksesspunkter som har en viss støtte for dette, men med noen markante ulemper i hvordan overgang mellom to aksesspunkter håndteres der de overlapper. For å løse dette finnes det utstyr der logikken (kontrolleren) er separert fra selve antennedelen. Det gjør det mulig å spre flere antenner ut over et område som alle styres fra den samme kontrolleren. I Infolink leverer vi utstyr fra Meru Networks som gjør akkurat dette. Dette muliggjør langt mer fleksible og stabile nettverk som kan gi både ytelse og dekning med individuelle justeringer i ulike deler av bedriftens lokaler. Naboer Naboer er ofte greie å ha, men akkurat når det gjelder trådløse nettverk er de noe herk. WiFi har et begrenset frekvensspekter å jobbe i, og mange naboer betyr mange trådløse nettverk og lite ledig plass. To aksesspunkter som sender på samme trådløse kanal vil prate i munnen på hverandre og skape forstyrrelser som i praksis oppfattes som dårligere signalstyrke og lavere hastighet i nettverket. Et eksempel på dette fra den flotte appen WiFi Analyzer viser signalstyrken til en rekke trådløse nettverk. Hver bue er et nettverk, og alle steder de overlapper skapes det radiostøy som forstyrrer for alle. Det kan være mye å hente på å planlegge litt, eller eventuelt snakke med naboene for å skape et så ryddig som mulig nabolag og

4 Side 4 av 5 best mulig forhold for alle. Alternativet er å gjøre som CISCOSCE102 og skru opp eget volum så høyt at de andre overdøves. Spørsmålet er bare om det nytter når man beveger seg noen meter lenger bort fra aksesspunktet Litt om sikkerhet Med et kablet nettverk er det enkelt å holde oversikt over hvem som har tilgang til nettverket eller ikke. Siden man med WiFi ofte sender signalet i en radius rundt aksesspunktet er det ofte vanskelig å unngå at noen signaler når utenfor kontorlokalene. Det er derfor viktig at et nettverk sikres slik at bare de som skal ha tilgang til dette får tilgang til det. Dette gjøres ved å kryptere trafikken. Krypteringen gjøres med et passord som sørger for at bare de med korrekt nøkkel eller passord kan koble seg på. Trafikken mellom aksesspunktet og klienten kan fortsatt «ses» av andre som fanger opp nettverkstrafikk, men siden den er kryptert ser de bare søppel som ikke kan gjøres om til noe fornuftig uten nøkkelen. I større nettverk er det også mulig å bytte ut denne ene felles nøkkelen for hele nettverket med andre påloggingsmetoder. Det er for eksempel mulig å kreve at brukere logger seg på det trådløse nettverket med samme brukernavn og passord som de bruker for å logge på bedriftens IT-system. Da er det også mulig å begrense hvilke brukere som skal ha tilgang til det trådløse nettverket. Vi anbefaler også å sette opp et eget gjestenettverk som kun gir tilgang til internett. Dette sikrer at en gjestenøkkel på avveie ikke kan brukes til å koble til bedriftens IT-system på et senere tidspunkt. Med det rette trådløse utstyret og en smart brannmur er dette fullt mulig å få til uten å kjøpe dobbelt opp av aksesspunkter.

5 Side 5 av 5 En liten oppsummering Trådløse nettverk kan være så enkle å sette opp som å kjøpe en ruter på nærmeste elektrobutikk og plugge i strømmen. I den andre enden av skalaen kan det være svært komplekst og avansert. Utfordringene møter vi oftest der det er mange kontorer tett på hverandre, kontorene er store eller kravene til ytelse og stabilitet går litt ut over «kjekt å ha for å spare mobildata». Det er mange grep som kan tas for å få en bedre trådløs hverdag. Noen er enkle, som å flytte litt på bokser og antenner, andre krever investering i bedre utstyr og planlegging. Vi har god erfaring med både enkle og «bedre enn kabel» trådløse nettverk. Ta gjerne en telefon for en uforpliktende prat med en av våre nettverksnerder. Hvordan vil du at ditt trådløse nettverk skal være?