Erfaringer med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på sau i 2010 Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum Notat 2010:17

Transkript

1 Erfaringer med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på sau i 2010 Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum Notat 2010:17 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 2 Tittel Forfatter Notat : 2010:17 Prosjektnummer : 2169 ISSN : Prosjektnavn : Radiobjeller 2010 Oppdragsgiver Prosjektomfang : ,- Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Kvalitetssikring Emneord : ERFARNGER MED BRUK AV ELEKTRONISK OVERVÅKNINGSUTSTYR PÅ SAU I 2010 : Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum : Statens landbruksforvaltning : Gunnar Nossum : Anne Sigrid Haugset : Nina Solbakk og Gunnar Nossum Morten Stene Dato : Desember 2010 Antall sider : 100 Pris : 100, Utgiver : Beiteprosjekt, utmarksbruk, elektronisk beiteovervåkning, dyrevelferd, sau. : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 iii FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling AS fikk av Statens landbruksforvaltning (SLF) i oppdrag å se på bruken av elektronisk overvåkningsutstyr på utmarksbeite. Det har kun vært sauebesetninger med i undersøkelsen. Vi har kun vurdert radiobjeller og merkesavlesere ettersom det er det utstyret som i dag virker mest ferdigutviklet samt at det er det utstyret som har fått økonomisk støtte fra SLF via det nasjonale beiteprosjektet. Radiobjellene har vært brukt i varierende omfang i fylkene Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland, Buskerud og Akershus. Merkesavleserne har kun vært i bruk av enkelte beitelag i Nord-Trøndelag og Oppland. Hos SLF har vi hatt kontakt med Lajla Tunaal White og Turid Vollmo. Samarbeidet med oppdragsgiver har fungert glimrende og vi takker for oppdraget. Steinkjer, desember 2010 Gunnar Nossum prosjektleder

4 v INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG iii v vii vii ix 1. INNLEDNING Bakgrunn Merkesavleserne Radiobjellene Problemstillinger som søkes besvart 4 2. Datagrunnlag og metode Utfordringer med kvantitative data fra SLF Notater fra deltakelse på to møter i Verran radiobjellelag E-postforespørsel til beitelagslederne Spørreundersøkelse 1 til den enkelte prosjektdeltaker Nøkkelinformantintervju med en bruker av merkesavlesere Sammenstilte kvalitative rapporter fra fylker og beitelag Sammenstilte kvantitative rapporter fra fylker og beitelag Rapport fra Verran radiobjellelag basert på Statens landbruksforvaltningsrapportskjema Fokusgruppeintervju med medlemmer i Skjækerfjella beitelag (merkesavlesere) Spørreundersøkelse 2 til de enkelte prosjektdeltakerne Funn og resultater Notater fra møter i Verran radiobjellelag Oppsummering E-postforespørsel til beitelagslederne Oppsummering Spørreundersøkelse 1 til den enkelte prosjektdeltaker Opplæring Hvordan fungerer radiobjellene? Andre kommentarer/tilbakemeldinger Oppsummering Nøkkelinformantintervju, merkesavlesere på saltsteinsplasser Oppsummering Sammenstilte kvalitative rapporter fra fylker og beitelag Nordland Buskerud Hedmark Oppland Akershus Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 28

5 vi Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Oppsummering Rapport fra Verran radiobjellelag basert på Statens landbruksforvaltningsrapportskjema Oppsummering Fokusgruppeintervju med medlemmer i Skjækerfjella beitelag (merkesavlesere) Hvordan har systemet for avlesing av øremerker på saltsteinplassene fungert hos dere i år? Hvordan brukes systemet: Har dere funnet døde dyr på grunn av avlesersystemet på saltplassene? Er det mulig å se av informasjon på PC-en, om det er rovdyr som jager flokken? Kan en bruke informasjonen til å avverge rovdyrangrep? Er det andre dyrevelferdsmessige forhold der systemet er til nytte? Har opplæringen i bruk av utstyret vært gode? Hva er de største fordelene og ulempene med merkesavleserne, etter deres mening? Oppsummering Spørreundersøkelse 2 til de enkelte prosjektdeltakerne Oppsummering Drøfting av funn i forhold til problemstilingene Bruk av overvåkningsutstyret i tilsyn og planlegging Oppsummering Tapsreduksjon, gjenfinning av døde dyr og fastslåing av dødsårsak Oppsummering Dekningsgrad og teknisk funksjon Oppsummering Dyrevelferd og tiltak som settes inn Oppsummering Effektivitet, tidsbruk og økonomi Oppsummering Opplæring, finansiering og organisering Oppsummering Konklusjoner 57 LITTERATUR 59 Vedlegg

6 vii FIGURLISTE Figur side 1.1: Merkesavleseren, detaljert beskrivelse 2 1.2: Prinsippskisse av systemet med radiobjelle 3 1.3: Bilde av radiobjella påmontert klave og bjelle 3 2.1: Kronologisk oversikt over datainnsamlingen i prosjektet 6 3.1: Oversikt over hvilke kategorier av utfordringer som nevnes av respondentene når de blir spurt om hvordan radiobjellene fungerer hos dem : Skjematisk framstilling av mulige utfall for sau på utmarksbeite, og hvordan bruk av elektronisk overvåkning på beitet kan påvirke utfallet på forskjellige måter. Figuren er hentet fra (Haugset og Nossum 2010) : Komponenter som påvirker den totale bruks- og nytteverdien av radiobjellene : Komponenter som påvirker den totale bruks- og nytteverdien av RFIDavleserne. 49 TABELLER Tabell side 2.1: Oversikt over fylkestilhørighet for respondentene i spørreundersøkelsen til prosjektdeltakerne : Oppsummering av svar på spørsmål om opplæring, beitelagsledere : Bakgrunnsdata om respondentene i undersøkelsen : Oversikt over slepte, tapte, gjenfunne og dokumenterte sauer og lam, med og uten radiobjelle, blant de 78 respondentene i undersøkelsen : Oversikt over antall dyr, samt andel tapte dyr med og uten radiobjeller og lam : Prosjektdeltakernes egne anslag over hvorvidt radiobjellene har bidratt til at de finner igjen døde sauer på utmarksbeitet. N= : Sammenstilling av skjebnen til sauene respondentene som svarte på spørreundersøkelsen, for henholdsvis alle voksne sauer, sauer med radiobjelle og lam 44

7 ix SAMMENDRAG Denne rapporten er en utredning av bruken og effektene av elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite, og er gjort som en del av Nasjonalt beiteprosjekt i regi av vår oppdragsgiver Statens landbruksforvaltning. Det er brukt gps- og mobiltelefonbaserte radiobjeller på sauer i ni fylker, samt merkesavlesere på saltingsplasser i to fylker. Datagrunnlaget for utredningen er basert på kontakt med og informasjon fra beitelagene, den enkelte prosjektdeltaker som bruker det elektroiske overvåkningsutstyret og på fylkesvise sammenstilte rapporter om bruken av det elektroniske overvåkningsutstyret. Problemstillingene har vært knyttet til bruken av overvåkningsutstyret, tapsreduksjon og gjenfinning av tapte dyr, dekningsgrad, teknisk funksjon, dyrevelferd, effektivitet, økonomi og administrasjon og finansiering av utstyret. Radiobjeller ser ut til å ha tapsreduserende og dyrevelferdsfremmende effekt, hovedsaklig gjennom muligheten det gir for mer treffsikkert og effektivt tilsyn. Tapsprosenten var 3-4 ganger høyere blant sauer uten radiobjeller i utvalget vi så på. Merkesavlesere har dyrevelferdsfremmende effekter hovedsakelig fordi en kan hente hjem lam som mister mor si tidlig i beitesesongen og i forbindelse med ettersanking. Radiobjeller øker gjenfinningsgraden av tapt sau for de dyrene som har påmontert bjelle. Saueeierne rapporterer også om indirekte gjenfinningseffekt også på lam og på sauer uten bjelle, på grunn av mer treffsikkert tilsyn. Radiobjellene har store tekniske og driftsmessige svakheter knyttet til blant annet feilalarmer slik de framstår i dag. Merkesavleserne er mer robuste teknisk, men gir mindre informasjon om beitebruken. Merkesavleserne er et rimeligere alternativ, som er egnet også i områder med dårlig mobildekning. Saueeierne er overveiende positive til hjelpemidlene og teknologien, og ser stor nytte av systemet når det fungerer. De føler i stor grad at de har lært nye og viktige ting om beitebruken gjennom radiobjellesystemet. Dersom det er ønskelig at mange tar i bruk radiobjellene bør ikke kostnaden pr. år være for høy. Merkesavleserne har den fordelen, i forhold til radiobjellene, at de gir informasjon om morsau og lam. Brukerne tolker uro i flokken gjennom å se på oppsplittede sett av sau og lam. Det er et savn for brukerne av radiobjeller at de ikke gir informasjon om lammene.

8 1. INNLEDNING Det er nå tredje året Trøndelag Forskning og Utvikling as (Trøndelag FoU) gjennomfører vurderinger knyttet til bruken av elektronisk overvåkning av sau. De to foregående årene har det vært på oppdrag fra Verran radiobjellelag og med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som finansieringspartner. Dette arbeidet inngår som en del av Nasjonalt beiteprosjekt. Utredningen skal omfatte praktisk og teknisk bruk av overvåkingsutstyr, samt forvaltningsmessige sider ved dette. Nasjonalt beiteprosjekt ble bestemt etablert ved jordbruksoppgjøret Formålet med prosjektet er å få til et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. Prosjektet ledes av en partssammensatt arbeidsgruppe. I 2009 ble det gitt støtte til prosjekter i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark, Troms og Finmark. Forsterket tilsyn med dyr på utmarksbeite har vært en del av prosjektet, der det også er tatt i bruk elektronisk overvåking (radiobjeller og merkesavlesere). Under jordbruksoppgjør i 2010 ble det i tillegg til rapportering fra beiteprosjektet bedt om en særskilt vurdering om bruk av radiobjeller på beitedyr. Dette ble sett i sammenheng med beiteprosjektet. På bakgrunn av foreløpige erfaringer med bruk av radiobjeller konkludertes det med at det pr. i dag ikke er grunnlag for å tilrå en generell støtteordning for finansiering av radiobjeller. Dette delvis fordi det trengs et grundigere erfaringsgrunnlag med den praktiske bruken av utstyret. Det kan stimuleres til økt bruk av radiobjeller i områder med store tap og der det er god mobildekning. I 2010 er det derfor gitt støtte til utprøving av radiobjeller i 9 fylker og merkesavlesere i 2 fylker. Det stilles særskilte krav til rapportering fra deltagerne i prosjektet. Erfaringer og rapportering fra prosjektet skal foreligge i god til før neste års jordbruksoppgjør Bakgrunn Målet med oppdraget er å sammenstille og vurdere erfaringer med utprøving av elektronisk overvåking av dyr på utmarksbeite. Det er to ulike teknologier som er testet ut. Nedenfor gis en kort beskrivelse av de to ulike teknologiene. For mer omfattende beskrivelse henvises det til notat 2009:18 fra Trøndelag FoU(Nossum 2009) Merkesavleserne Merkesavleseren består av de komponentene som en ser på figuren under og den registrer individnummeret til dyret som passerer forbi avleseren. De siste årene er det innlagt en RFID-brikke i øremerket og det er dette merket som leses og oversendes til en sentral database hos Bio-Controll. Avlesningene blir lagret sammen med innleste data fra brukerne for å kunne produsere rapporter.

9 2 Figur 1.1: Merkesavleseren, detaljert beskrivelse Merkesavleseren må plasseres slik at dataene kan sendes via mobilnettet, men ettersom det kan monteres en ekstern retningsbestemt antenne på systemet er det mindre avhengig av styrken på mobilsignalet enn radiobjella Radiobjellene På skissen under er det vist et komplett system. Det finnes to ulike versjoner av radiobjellene. Den ene typen sender signalene fra bjella via VHF basestasjoner. Denne typen er ikke videreutviklet de siste årene og er i liten grad i bruk. Det er heller ikke gjort vurderinger knyttet til denne typen. Den andre typen inneholder et SIM-kort og trenger kontakt med Telenors basestasjoner for å fungere. Det er denne typen som i all hovedsak er brukt rundt i landet og som vi har vurdert. Figur 1.2 viser også at det er planlagt bruk av UHF-radioceller. Dette er et produkt som er utviklet over flere år, men som fortsatt ikke har nødvendig teknisk stabilitet. Av flere ulike årsaker ble det heller ikke denne sesongen muligheter til å gjennomføre reelle tester av disse lammesenderne. De skal fungere ved det sendes et signal via en av de voksne søyene.

10 3 Figur 1.2: Prinsippskisse av systemet med radiobjelle Figur 1.3 er et bilde av den typen radiobjelle som for det meste er brukt. Den grå delen på toppen er selve radiobjellen som inneholder all elektronikk samt to batteri. På klaven er det også montert en ordinær bjelle. Ettersom radiobjellen fungerer best dersom den er på nakken av dyret er det viktig at bjellen er tilstrekkelig tung, for de fleste er det derfor behov for litt ekstra vekt. Dette loddet er påmontert sammen med bjella på bilde under. Figur 1.3: Bilde av radiobjella påmontert klave og bjelle

11 4 1.2 Problemstillinger som søkes besvart I oppdraget skal Trøndelag FoU finne svar på og dokumentere følgende problemstillinger (jfr. oppdragsbeskrivelsen, vedlegg 1 og 2): 1) Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva avdekkes av årsaker til død/sykdom/skade? 2) Hvordan brukes overvåkningsutstyret i tilsynet? 3) Hvordan fungerer alarm og avlesing? 4) Hvilke tiltak settes inn som følge av tilsynet? 5) Andre forhold som kommer fram? 6) Hvilke forhold knyttet til dyras velferd på beite får en bedre oversikt over? 7) Har bruk av elektronisk overvåkning ført til mer effektiv beitebruk? 8) Hvordan vurderes økonomiske sider ved bruk av radiobjeller? 9) Har brukerne fått god nok opplæring i bruk av utstyret? 10) Hvordan vurderes dekningsgraden av radiobjeller i ulike områder og sauebesetninger? 11) Hvordan blir informasjonen fra radiobjellene utnyttet i planleggingen og gjennomføring av tilsyn? 12) Hvilke forhold ble oppdaget, og eventuelt hvilke tiltak ble satt i verk pga. informasjon fra radiobjellene? 13) Hvordan vurderes den tapsreduserende effekten av radiobjellene? 14) Hvordan organiseres innkjøp, bruk og drifting av overvåkningsutstyret? 15) Hvordan finansieres utstyret? 16) Hvordan er samordningen mellom miljø og landbruksforvaltningen når det gjelder bruk av overvåkningsutstyr og tilsyn med dyr på utmarksbeite?

12 2. Datagrunnlag og metode Datainnsamlingen bygger på kunnskap og erfaringer som vi har ervervet gjennom to års evaluering av radiobjellebruk i Nord-Trøndelag (Nossum 2008, 2009). Vi har valgt å samle inn data fortløpende i hele prosjektperioden, fra juni til desember 2010, og vi har brukt mange ulike datakilder og undersøkelsesmetoder. En fordel med å spre datainnsamlingen, er at vi sikrer oss mot at prosjektdeltakerne glemmer viktige opplevelser av ting som foregår tidlig i beitesesongen, som for eksempel opplæring i bruk av utstyret. Vi startet med en vid tilnærming og i hovedsak åpne spørsmål. Etter hvert som dette ga oss bedre innsikt i både bruken av, utfordringene med og fordelene med elektroniske overvåkningshjelpemidler, kunne vi formulere mer presise spørsmål og gå mer målrettet etter svar på problemstillingene i oppdraget. Modellen for datainnsamlingen har derfor vært å ha fokus på overblikk og forståelse først deretter på presisjon og kontroll av utbredelse av fenomenene. I datainnsamlingene har vi både brukt nøkkelinformanter (beitelagsledere) og respondenter (prosjektdeltakere). Det er gjennomført telefonintervju, fokusgruppeintervju, deltakelse på møter, e-postbaserte spørreundersøkelser og dokumentanalyser. Vi greide å skaffe e-postadresser til 81 prosent av deltakerne i prosjektet (159 personer). De øvrige har ikke fått anledning til å svare på de to spørreundersøkelsene vi har gjennomført blant prosjektdeltakerne. Dette kan være problematisk, da det kan være en sammenheng mellom bruk av e-post, generell IT-kompetanse og dermed også evnen til å ta i bruk og dra nytte av den elektroniske overvåkningsteknologien. De andre datakildene baserer seg mer på hele beitelagets erfaringer og på nøkkelinformanter, slik at en kan fange opp signaler indirekte også fra de som ikke har svart på undersøkelsen. En må likevel være forsiktig med å generalisere funnene fra spørreundersøkelsene ukritisk til hele populasjonen av prosjektdeltakere. Figur 2.1 gir en kronologisk framstilling av datainnsamlingen i prosjektet. 5

13 6 Figur 2.1: Kronologisk oversikt over datainnsamlingen i prosjektet 2.1 Utfordringer med kvantitative data fra SLF Oppdragsgiver Statens landbruksforvaltning organiserte selv deler av datainnsamlingen, ved at de distribuerte et regneark/skjema der det skulle føres logg over tilsynsturer, alarmer og andre hendelser i forbindelse med den elektroniske overvåkningen på utmarksbeitet, er vedlagt som vedlegg 3 og 4. Det var en forutsetning for oppdraget at landbruksforvaltningen skulle bidra med sammenstilte tekstlige rapporter og sammenstilte kvantitative data (basert på nevnte skjema) til utredningen 1. I tillegg la vi i tilbudet opp til datainnsamling gjennom fokusgruppe- og nøkkelinformantintervjuer undervegs i beitesesongen og utover høsten. Det kom tidlig signaler fra prosjektdeltakerne om at skjemaet de ble bedt om å fylle ut, ble oppfattet som problematisk. Skjemaet framsto som vanskelig å tolke, saueeierne så ingen direkte nytte av det for sin egen del og kravet om å rapportere alle feil- og falske alarmer gjorde det arbeidskrevende å fylle ut. Da vi ble klar over dette, forsøkte vi å tilpasse datainnsamlingen vår undervegs i prosjektet slik at vi sikret oss nok data også i tilfelle materialet fra regnearkene ikke kunne brukes. Vi mottok det sammenstilte materialet tidlig i desember, og det var behandlet så forskjellig i fylkene at det ikke kunne brukes som grunnlag for statistiske analyser. Det forelå også delvis som pdffiler, delvis som regneark. Dette er grunnen til at datainnsamlingen vi har gjort, 2 avviker noe fra det vi skrev i tilbudet på noen punkter. Vi har etter beste evne forsøkt å framskaffe et så godt datagrunnlag som mulig med de rammebetingelsene vi hadde. 1 Se tilbudsdokumentet (vedlegg 2) side Det er gjort færre fokusgruppeintervjuer, og det er gjort en mer kvantitativt orientert spørreundersøkelser på e-post i desember med fokus på tapstall, gjenfinning og fastsettelse av dødsårsaker.

14 7 Her følger en kronologisk oversikt over datainnsamlingen og datamaterialet vi har brukt i utredningen, samt beskrivelse av metoder som er brukt i analysene. Der det er brukt strukturerte spørreskjema og intervjuguider er disse vedlagt rapporten som vedlegg. 2.2 Notater fra deltakelse på to møter i Verran radiobjellelag Vi deltok på to medlemsmøter i Verran radiobjellelag, den 22. juni og 27. juli Verran radiobjellelag er det beitelaget i prosjektet som disponerer klart flest bjeller (1023 bjeller sesongen 2010). Dette var møter der laget samlet seg for å koordinere bruken av bjellene og rapporteringen av data til Statens landbruksforvaltning, og vi som forskere hadde ingen annen rolle der enn å lytte til diskusjonene og gjøre notater som kunne hjelpe oss videre med datainnsamlingen. Det var cirka 20 deltakere på begge møtene. Det ble gjort notater undervegs og skrevet referater, som inngår som en del av datagrunnlaget i utredningen. 2.3 E-postforespørsel til beitelagslederne Den 2. juli ble det sendt ut en forespørsel på e-post til lederne for alle de 24 beitelagene (enhetene) som deltok i prosjektet. Vi spurte om navn og e-postadresse, antall sauer og radiobjeller for medlemmene i laget, og beitelagslederne ble bedt om å kommentere hvordan opplæring foregikk og hvordan radiobjellebruken fungerer så langt. Gjennom dette og noen ekstra forespørsler til beitelag som ikke svarte, fikk vi tilgang til e-postadresser og annen kontaktinformasjon til 159 prosjektdeltakere i beitelagene. 17 av 24 beitelagsledere svarte på denne henvendelsen, en oppslutning på 71 prosent. Spørsmålene er vedlagt (se vedlegg 5). 2.4 Spørreundersøkelse 1 til den enkelte prosjektdeltaker I perioden 1. september til 1. oktober gjennomførte vi en e-postbasert spørreundersøkelse til de 159 prosjektdeltakerne vi hadde fått e-postadresse til vie beitelagslederne. Saueeierne ble her bedt om bakgrunnsdata (antall sauer sluppet, antall lam, radiobjeller), og i tillegg ble de spurt om de hadde mottatt opplæring, om behovet for opplæring, om hvordan bjellene fungerer og om en generell tilbakemelding/annet (åpne spørsmål). Her svarte til sammen 114 av 159 spurte, det vil si en svarandel på 72 prosent. 102 av de som svarte på undersøkelsen, oppga at de hadde sluppet sauer på utmarksbeite i Spørreskjemaet er vedlagt (se vedlegg 6)

15 8 2.5 Nøkkelinformantintervju med en bruker av merkesavlesere Den 11. oktober (etter nedsanking av sauene) ble det gjennomført et telefonintervju med en informant som har ansvaret for merkesavlesersystemet i sitt beitelag. Informanten er fra et av beitelagene i Nord-Trøndelag. I det aktuelle beitelaget slippes det til sammen nesten 4000 dyr (sauer og lam). De har 14 saltsteinplasser med merkesavlesere. Det er i tillegg noen saltsteinplasser uten merkesavleser. Det er andre året at beitelaget har saltplasser med merkesavlesere. Denne informanten ble valgt fordi han har god kontakt med de andre medlemmene i beitelaget og oversikt over hvordan de bruker systemet. Intervjuet var åpent og ustrukturert, og det ble ikke fulgt noen intervjuguide. Informanten fikk fortelle om sin bruk av og sine erfaringer med merkesavleserne, og gjorde noen vurderinger av hvor nyttig hjelpemidlet var for ham og for de andre i beitelaget. Det ble gjort notater under intervjuet, og notatene ble renskrevet og inngår som en del av datagrunnlaget i undersøkelsen. 2.6 Sammenstilte kvalitative rapporter fra fylker og beitelag I desember fikk vi tilsendt oppsummerte tekstlige rapporter fra Fylkesmannen i hvert av de deltakende fylkene i prosjektet. Fylkene Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark, Akershus, Oppland og Buskerud har beitelag/saueeiere som deltar i prosjektet. Hvert beitelag har gjort en skriftlig evaluering og sammenstilling av sine erfaringer med radiobjellene, og Fylkesmannen i hvert fylke har hatt i oppdrag å sammenstille dette materialet til et notat pr. fylke. Denne delen av datainnsamlingen ble i utgangspunktet organisert av oppdragsgiver Statens landbruksforvaltning, men etter oppfordring fra noen av Fylkesmennene som skulle sammenfatte rapportene sendte Trøndelag FoU ut noen retningslinjer for hva en ønsket svar på. Dette var ment som en støtte i prosessen med å sammenstille de enkelte beitelags eller prosjektdeltakers rapporter. Dette utgjør altså et kvalitativt datamateriale (tekst) med informasjon om bruken og effekten av radiobjellene. Pr. 21. desember 2010 hadde vi fått sammenstilte rapporter fra Akershus, Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland 3, samt at Nordlands ene beitelag Saltdal og Buskeruds ene beitelag Holleia har sendt sine rapporter. Vi har ikke fått noen sammenstilt rapport fra Møre og Romsdal. Her har vi derfor basert oss på personlige rapporter fra 9 av 21 prosjektdeltakere fra Møre og Romsdal. 3 Rapporten fra Oppland inneholder informasjon både fra bruk av radiobjeller og fra bruk av RFID merkesavlesere.

16 2.7 Sammenstilte kvantitative rapporter fra fylker og beitelag Hver enkelt deltaker i prosjektet ble pålagt å fylle ut et skjema (Vedlagt som vedlegg 3 og 4) utarbeidet av Statens landbruksforvaltning, med rapportering av alarmer, tilsynsturer, funn av døde og syke dyr, dødsårsaker med mer. Disse skjemaene skulle så sammenstilles i det enkelte beitelag, og videre sammenstilles for hvert enkelt fylke av Fylkesmannen. Vi mottok dette materialet tidlig i desember. Deler av dette materialet bærer preg av at skjemaene har vært krevende å tolke og fylle ut riktig. Materialet om tilsynsturer, alarmer og funn av døde/sjuke dyr er ikke mulig å benytte på en slik måte at det kan behandles med statistiske analyseteknikker, fordi skjemaene er ulikt utfylt og data er behandlet ulikt i sammenstillingene fra fylkesmennene. SLF ønsket forslag til forbedringer av skjemaet, det er laget et forslag som er oversendt SLF direkte ettersom det ikke oppfattes som naturlig å ta inn i notatet Rapport fra Verran radiobjellelag basert på Statens landbruksforvaltningsrapportskjema I desember innhentet vi rapportene fra Verran radiobjellelag basert på SLF sitt skjema for juni, juli og august. Dette er en rapport fra Verran radiobjellelag der en har registrert og sammenstilt til sammen hendelser (i all hovedsak alarmer) i løpet av disse månedene. Vi har valgt å bruke rapporten fra Verran radiobjellelag som en av datakildene, i et forsøk på å kompensere for at det ikke lot seg gjøre å sette sammen det kvantitative materialet fra alle fylkene slik det var lagt opp til i oppdraget. Verran radiobjellelag er det beitelaget i prosjektet som har klart flest radiobjeller (1 023 i 2010), og de har også to års erfaring med bruk av bjellene før denne beitesesongen. Det er spesielt det tekniske funksjonsnivået til bjellene vi får gode data om ved å se på Verran radiobjellelags rapport. I Verran radiobjellelag la en ned mye tid og ressurser i å få rapporteringen til prosjektet så god og fullstendig som mulig. En person ble ansatt i en delstilling blant annet for å sjekke alle loggene på radiobjellesystemet og notere alle hendelser på skjemaet fra Statens landbruksforvaltning. I Verran er det variasjon i hvor god mobildekningen er i beiteområdene, og det finnes områder med fullstendig mobilskygge. Det er moderat rovdyrtrykk i området med en tapsprosent av voksen sau på 5-6 prosent. Tapene er hovedsakelig av lam til gaupe, jerv og kongeørn. De fleste av brukerne av radiobjellene har tidligere erfaring med bjellene, og laget har dessuten en leder som er ingeniørutdannet og flink til å bistå også med det tekniske. Funnene fra Verran kan ikke generaliseres til resten av landet, men det gir en dokumentasjon i forhold til teknisk funksjonsnivå i bjellene som vi likevel synes er allment interessant.

17 Fokusgruppeintervju med medlemmer i Skjækerfjella beitelag (merkesavlesere) 20. desember gjennomførte vi et fokusgruppeintervju på Stiklestad nasjonale kultursenter, med seks deltakere fra Skjækerfjella beitelag og to deltakere fra Trøndelag FoU. Dette beitelaget hadde fire merkesavlesere i 2009 og 14 i Leder for beitelaget hjalp oss å samle personer til intervjuet, ut fra våre ønsker om å få spredning i hvor aktivt de har brukt systemet. Intervjuet tok en times tid, ble spilt inn på bånd og det ble i tillegg gjort notater. Intervjuguiden er vedlagt (vedlegg 7). I tillegg ga beitelagsmedlemmene oss en skriftlig sammenstilling av erfaringene de hadde gjort seg etter fjorårets bruk av merkesavlesere Spørreundersøkelse 2 til de enkelte prosjektdeltakerne På grunn av utfordringene med det kvantitative materialet vi fikk fra landbruksforvaltningen, valgte vi å gjøre en ny spørreundersøkelse til deltakerne i prosjektet i desember, denne gangen rettet inn mot tapstall og funn av døde og sjuke sauer med og uten radiobjeller og alarmer. Undersøkelsen ble sendt ut til 159 prosjektdeltakere på e-post 1. desember, og vi fikk inn 90 svar (22. desember). Det gir en svarandel på 56 prosent. Spørreskjemaet er vedlagt (vedlegg 8). Fordelingen av svarene i forhold til hjemfylke er som følger (Tabell 2.1): Tabell 2.1: Oversikt over fylkestilhørighet for respondentene i spørreundersøkelsen til prosjektdeltakerne Antall svar: Prosentandel: Svarprosent i fylket: Akershus prosent Buskerud prosent Hedmark prosent Møre og Romsdal* prosent Nord-Trøndelag* prosent Nordland* prosent Oppland prosent Sør-Trøndelag prosent Sogn og Fjordane* prosent Total prosent *) For disse fylkene har vi data om en høyere andel av sauene, siden enkelte beitelagsledere har rapportert for alle lagets sauer.

18 11 Formålet med denne undersøkelsen var først og fremst å få informasjon om skjebnen til sauer med og uten radiobjeller: tap, gjenfinningsgrad og dokumentasjon av dødsårsaker. Blant respondentene er det fem som skiller seg ut ved å ha sluppet svært mange dyr ( søyer). Alle disse er ledere for beitelag som har rapportert for hele laget samlet (Leikanger, Saltdal, Meråker, Aure og Lordalen). Når vi ser på utfallet for sauene, har vi utelukket svarene fra 12 respondenter fra de opprinnelig 90 fordi det ble dobbel rapportering (både beitelagsleder og beitelagsmedlem rapporterte om de samme sauene). Alle de 90 respondentene er imidlertid med når vi ser på prosjektdeltakernes egne vurderinger av betydningen av radiobjellene og på åpne spørsmål. Siden vi her først og fremst vil se på sauene med og uten radiobjeller og hvordan det har gått med dem i beitesesongen, har ikke variasjonen i besetningsstørrelse mellom respondentene så mye å si.

19 3. Funn og resultater Her vil vi presentere de viktigste funnene for hver enkelt datakilde, og datakildene presenteres i den rekkefølgen vi har samlet dem inn og presentert i kapittel 2. Vi har hele vegen latt informasjon i forrige datainnsamling ligge til grunn for utforming av spørsmål i neste runde. 3.1 Notater fra møter i Verran radiobjellelag Vi har deltatt på to møter der Verran radiobjellelag har vært samlet for å diskutere bruken av radiobjellene, utfylling av rapporteringsskjema og andre forhold knyttet til elektronisk overvåkning av beitedyr i utmark. Det er i hovedsak tre tema som har blitt diskutert på møtene: Tekniske problemer, feil og ustabile/upålitelige radiobjeller. Det uttrykkes til dels stor frustrasjon over at utstyret ikke virker slik det skal. Dette gjelder også at lammenodene ikke leveres før senere på sommeren. Enkelte saueeiere fortalte om såkalte 3-timersvarsler (at sauen ikke har beveget seg på 3 timer) pr. dag, andre om en stor andel av bjellene som ikke virker i det hele tatt. Mobildekningen har også vært en utfordring i området denne sommeren, på grunn av feil ved master. Også rutiner rundt aktivering av bjellene er diskutert, og om dette bør utføres samlet av laget. Utfylling av og rutiner rundt Statens landbruksforvaltnings rapporteringsskjemaer. Det er blitt uttrykt en del frustrasjon rundt dette skjemaet, fordi det oppfattes som unyttig for saueeierne selv. Det spørres ikke etter forhold som de kunne brukt i sitt arbeid, for eksempel nummer på radiobjeller som gir mange falske alarmer slik at disse kan identifiseres, og eventuelt repareres. Rovdyrsituasjonen i området. Rovviltkontakten har deltatt på møtene, og gitt rapporter om rovdyraktivitet og dokumenterte rov. På begge møtene ble det sagt at rovdyrtrykket i Verran virker å være noe lavere i år enn i fjor, men det ble også understreket at dette kan snu seg fort. Verran radiobjellelag har engasjert en person til å ta seg av utfylling av rapporteringsskjemaene til SLF. De har forsøkt å utvikle gode rutiner for at hver enkelt saueeier går inn på websystemet og sjekker status, og så melder av til rapporteringsansvarlig ved alarmer og når det utføres tilsyn. På grunn av mange feilmeldinger og falske alarmer fra radiobjellene, har korrekt utfylling av skjemaet fra SLF blitt en meget tidkrevende oppgave, som Verran radiobjellelag utfører med stor nøyaktighet og presisjon. Det er imidlertid noe irritasjon blant saueeierne over at dette tar lang tid for den enkelte, og virker unyttig for deres formål. Det genererer også mye ekstraarbeid for personen som er leid inn til å samordne rapporteringen i laget. Mens saueeierne først og fremst er ute etter å berge, gjete og dokumentere tap av sauene sine, oppfatter de at skjemaet spør etter ting som kun vil være nyttig for forskerne og forvaltningen i evalueringsarbeidet. En av sauebøndene sa det slik: 13

20 14 Det blir ikke mer tilsyn av dette, bare mer arbeid. På begge de to møtene i Verran radiobjellelag kom det fram at det er mye teknisk feil og ustabilitet knyttet til radiobjellene, mer enn tidligere år. Mange feilmeldinger fra enkelte bjeller skaper irritasjon, og reduserer verdien av systemet for brukerne. De er også misfornøyd med kartløsningen på webapplikasjonen. Et inntrykk vi sitter igjen med, er at en i Verran radiobjellelag er mest opptatt av å diskutere det tekniske rundt bjellene, og i mindre grad diskuterer hvordan en kan bruke systemet. Likevel gis det noen indikasjoner på hvordan bjellene brukes: Saueeierne tilpasser seg problemet med de mange feilalarmene ved å bli mer avventende før de rykker ut for å finne sauen. Noen venter til neste 3-timersalarm, mens andre ignorerer 3-timersalarmene helt. En saueeier sier at han bruker informasjon om temperaturen, som avleses av radiobjella, som en indikasjon på om sauen har mistet bjella eller ikke. På en levende sau har denne typisk grader celsius, mens den i følge hans erfaring har grader når bjella er mistet og ligger på bakken. Problemet med misting av bjeller er ikke rapportert av mange og antas derfor å være et lite problem, kanskje knyttet til enkelte klaver Oppsummering På bakgrunn av informasjonen vi fikk på møtene med Verran radiobjellelag, konkluderte vi med at pålitelighet, stabilitet og teknisk funksjon på radiobjellene er et viktig tema og en stor utfordring. Videre oppfattes skjemaet for rapportering som unyttig og tungvindt, og en ekstrabelastning for prosjektdeltakerne i Verran. 3.2 E-postforespørsel til beitelagslederne Vi spurte beitelagslederne i prosjektet om hvordan opplæringen i bruk av radiobjellesystemet ble gjennomført, og om hvordan de vurderte at det tekniske rundt radiobjellene hadde fungert så langt i beitesesongen (i praksis ved innmarksbeite før slipp, og de første ukene av utmarksbeitesesongen). Vi har forsøkt å systematisere svarene på de åpne spørsmålene (se tabell 3.1): Tabell 3.1: Oppsummering av svar på spørsmål om opplæring, beitelagsledere Har dere i ditt beitelag holdt noen organisert/felles opplæring i bruk av radiobjellene og nettsidene som gir informasjon om sauene? Svar/informasjon: Antall: Andel: Forteller at de har brukt radiobjeller før 7 av prosent Har ikke organisert noe felles opplæring 4 av prosent Har hatt en eller annen form for opplæring 12 av prosent