Erfaringer med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på sau i 2010 Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum Notat 2010:17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.tfou.no Erfaringer med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på sau i 2010 Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum Notat 2010:17"

Transkript

1 Erfaringer med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på sau i 2010 Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum Notat 2010:17 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post:

2 2 Tittel Forfatter Notat : 2010:17 Prosjektnummer : 2169 ISSN : Prosjektnavn : Radiobjeller 2010 Oppdragsgiver Prosjektomfang : ,- Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Kvalitetssikring Emneord : ERFARNGER MED BRUK AV ELEKTRONISK OVERVÅKNINGSUTSTYR PÅ SAU I 2010 : Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum : Statens landbruksforvaltning : Gunnar Nossum : Anne Sigrid Haugset : Nina Solbakk og Gunnar Nossum Morten Stene Dato : Desember 2010 Antall sider : 100 Pris : 100, Utgiver : Beiteprosjekt, utmarksbruk, elektronisk beiteovervåkning, dyrevelferd, sau. : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 iii FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling AS fikk av Statens landbruksforvaltning (SLF) i oppdrag å se på bruken av elektronisk overvåkningsutstyr på utmarksbeite. Det har kun vært sauebesetninger med i undersøkelsen. Vi har kun vurdert radiobjeller og merkesavlesere ettersom det er det utstyret som i dag virker mest ferdigutviklet samt at det er det utstyret som har fått økonomisk støtte fra SLF via det nasjonale beiteprosjektet. Radiobjellene har vært brukt i varierende omfang i fylkene Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland, Buskerud og Akershus. Merkesavleserne har kun vært i bruk av enkelte beitelag i Nord-Trøndelag og Oppland. Hos SLF har vi hatt kontakt med Lajla Tunaal White og Turid Vollmo. Samarbeidet med oppdragsgiver har fungert glimrende og vi takker for oppdraget. Steinkjer, desember 2010 Gunnar Nossum prosjektleder

4 v INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG iii v vii vii ix 1. INNLEDNING Bakgrunn Merkesavleserne Radiobjellene Problemstillinger som søkes besvart 4 2. Datagrunnlag og metode Utfordringer med kvantitative data fra SLF Notater fra deltakelse på to møter i Verran radiobjellelag E-postforespørsel til beitelagslederne Spørreundersøkelse 1 til den enkelte prosjektdeltaker Nøkkelinformantintervju med en bruker av merkesavlesere Sammenstilte kvalitative rapporter fra fylker og beitelag Sammenstilte kvantitative rapporter fra fylker og beitelag Rapport fra Verran radiobjellelag basert på Statens landbruksforvaltningsrapportskjema Fokusgruppeintervju med medlemmer i Skjækerfjella beitelag (merkesavlesere) Spørreundersøkelse 2 til de enkelte prosjektdeltakerne Funn og resultater Notater fra møter i Verran radiobjellelag Oppsummering E-postforespørsel til beitelagslederne Oppsummering Spørreundersøkelse 1 til den enkelte prosjektdeltaker Opplæring Hvordan fungerer radiobjellene? Andre kommentarer/tilbakemeldinger Oppsummering Nøkkelinformantintervju, merkesavlesere på saltsteinsplasser Oppsummering Sammenstilte kvalitative rapporter fra fylker og beitelag Nordland Buskerud Hedmark Oppland Akershus Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 28

5 vi Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Oppsummering Rapport fra Verran radiobjellelag basert på Statens landbruksforvaltningsrapportskjema Oppsummering Fokusgruppeintervju med medlemmer i Skjækerfjella beitelag (merkesavlesere) Hvordan har systemet for avlesing av øremerker på saltsteinplassene fungert hos dere i år? Hvordan brukes systemet: Har dere funnet døde dyr på grunn av avlesersystemet på saltplassene? Er det mulig å se av informasjon på PC-en, om det er rovdyr som jager flokken? Kan en bruke informasjonen til å avverge rovdyrangrep? Er det andre dyrevelferdsmessige forhold der systemet er til nytte? Har opplæringen i bruk av utstyret vært gode? Hva er de største fordelene og ulempene med merkesavleserne, etter deres mening? Oppsummering Spørreundersøkelse 2 til de enkelte prosjektdeltakerne Oppsummering Drøfting av funn i forhold til problemstilingene Bruk av overvåkningsutstyret i tilsyn og planlegging Oppsummering Tapsreduksjon, gjenfinning av døde dyr og fastslåing av dødsårsak Oppsummering Dekningsgrad og teknisk funksjon Oppsummering Dyrevelferd og tiltak som settes inn Oppsummering Effektivitet, tidsbruk og økonomi Oppsummering Opplæring, finansiering og organisering Oppsummering Konklusjoner 57 LITTERATUR 59 Vedlegg

6 vii FIGURLISTE Figur side 1.1: Merkesavleseren, detaljert beskrivelse 2 1.2: Prinsippskisse av systemet med radiobjelle 3 1.3: Bilde av radiobjella påmontert klave og bjelle 3 2.1: Kronologisk oversikt over datainnsamlingen i prosjektet 6 3.1: Oversikt over hvilke kategorier av utfordringer som nevnes av respondentene når de blir spurt om hvordan radiobjellene fungerer hos dem : Skjematisk framstilling av mulige utfall for sau på utmarksbeite, og hvordan bruk av elektronisk overvåkning på beitet kan påvirke utfallet på forskjellige måter. Figuren er hentet fra (Haugset og Nossum 2010) : Komponenter som påvirker den totale bruks- og nytteverdien av radiobjellene : Komponenter som påvirker den totale bruks- og nytteverdien av RFIDavleserne. 49 TABELLER Tabell side 2.1: Oversikt over fylkestilhørighet for respondentene i spørreundersøkelsen til prosjektdeltakerne : Oppsummering av svar på spørsmål om opplæring, beitelagsledere : Bakgrunnsdata om respondentene i undersøkelsen : Oversikt over slepte, tapte, gjenfunne og dokumenterte sauer og lam, med og uten radiobjelle, blant de 78 respondentene i undersøkelsen : Oversikt over antall dyr, samt andel tapte dyr med og uten radiobjeller og lam : Prosjektdeltakernes egne anslag over hvorvidt radiobjellene har bidratt til at de finner igjen døde sauer på utmarksbeitet. N= : Sammenstilling av skjebnen til sauene respondentene som svarte på spørreundersøkelsen, for henholdsvis alle voksne sauer, sauer med radiobjelle og lam 44

7 ix SAMMENDRAG Denne rapporten er en utredning av bruken og effektene av elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite, og er gjort som en del av Nasjonalt beiteprosjekt i regi av vår oppdragsgiver Statens landbruksforvaltning. Det er brukt gps- og mobiltelefonbaserte radiobjeller på sauer i ni fylker, samt merkesavlesere på saltingsplasser i to fylker. Datagrunnlaget for utredningen er basert på kontakt med og informasjon fra beitelagene, den enkelte prosjektdeltaker som bruker det elektroiske overvåkningsutstyret og på fylkesvise sammenstilte rapporter om bruken av det elektroniske overvåkningsutstyret. Problemstillingene har vært knyttet til bruken av overvåkningsutstyret, tapsreduksjon og gjenfinning av tapte dyr, dekningsgrad, teknisk funksjon, dyrevelferd, effektivitet, økonomi og administrasjon og finansiering av utstyret. Radiobjeller ser ut til å ha tapsreduserende og dyrevelferdsfremmende effekt, hovedsaklig gjennom muligheten det gir for mer treffsikkert og effektivt tilsyn. Tapsprosenten var 3-4 ganger høyere blant sauer uten radiobjeller i utvalget vi så på. Merkesavlesere har dyrevelferdsfremmende effekter hovedsakelig fordi en kan hente hjem lam som mister mor si tidlig i beitesesongen og i forbindelse med ettersanking. Radiobjeller øker gjenfinningsgraden av tapt sau for de dyrene som har påmontert bjelle. Saueeierne rapporterer også om indirekte gjenfinningseffekt også på lam og på sauer uten bjelle, på grunn av mer treffsikkert tilsyn. Radiobjellene har store tekniske og driftsmessige svakheter knyttet til blant annet feilalarmer slik de framstår i dag. Merkesavleserne er mer robuste teknisk, men gir mindre informasjon om beitebruken. Merkesavleserne er et rimeligere alternativ, som er egnet også i områder med dårlig mobildekning. Saueeierne er overveiende positive til hjelpemidlene og teknologien, og ser stor nytte av systemet når det fungerer. De føler i stor grad at de har lært nye og viktige ting om beitebruken gjennom radiobjellesystemet. Dersom det er ønskelig at mange tar i bruk radiobjellene bør ikke kostnaden pr. år være for høy. Merkesavleserne har den fordelen, i forhold til radiobjellene, at de gir informasjon om morsau og lam. Brukerne tolker uro i flokken gjennom å se på oppsplittede sett av sau og lam. Det er et savn for brukerne av radiobjeller at de ikke gir informasjon om lammene.

8 1. INNLEDNING Det er nå tredje året Trøndelag Forskning og Utvikling as (Trøndelag FoU) gjennomfører vurderinger knyttet til bruken av elektronisk overvåkning av sau. De to foregående årene har det vært på oppdrag fra Verran radiobjellelag og med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som finansieringspartner. Dette arbeidet inngår som en del av Nasjonalt beiteprosjekt. Utredningen skal omfatte praktisk og teknisk bruk av overvåkingsutstyr, samt forvaltningsmessige sider ved dette. Nasjonalt beiteprosjekt ble bestemt etablert ved jordbruksoppgjøret Formålet med prosjektet er å få til et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. Prosjektet ledes av en partssammensatt arbeidsgruppe. I 2009 ble det gitt støtte til prosjekter i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark, Troms og Finmark. Forsterket tilsyn med dyr på utmarksbeite har vært en del av prosjektet, der det også er tatt i bruk elektronisk overvåking (radiobjeller og merkesavlesere). Under jordbruksoppgjør i 2010 ble det i tillegg til rapportering fra beiteprosjektet bedt om en særskilt vurdering om bruk av radiobjeller på beitedyr. Dette ble sett i sammenheng med beiteprosjektet. På bakgrunn av foreløpige erfaringer med bruk av radiobjeller konkludertes det med at det pr. i dag ikke er grunnlag for å tilrå en generell støtteordning for finansiering av radiobjeller. Dette delvis fordi det trengs et grundigere erfaringsgrunnlag med den praktiske bruken av utstyret. Det kan stimuleres til økt bruk av radiobjeller i områder med store tap og der det er god mobildekning. I 2010 er det derfor gitt støtte til utprøving av radiobjeller i 9 fylker og merkesavlesere i 2 fylker. Det stilles særskilte krav til rapportering fra deltagerne i prosjektet. Erfaringer og rapportering fra prosjektet skal foreligge i god til før neste års jordbruksoppgjør Bakgrunn Målet med oppdraget er å sammenstille og vurdere erfaringer med utprøving av elektronisk overvåking av dyr på utmarksbeite. Det er to ulike teknologier som er testet ut. Nedenfor gis en kort beskrivelse av de to ulike teknologiene. For mer omfattende beskrivelse henvises det til notat 2009:18 fra Trøndelag FoU(Nossum 2009) Merkesavleserne Merkesavleseren består av de komponentene som en ser på figuren under og den registrer individnummeret til dyret som passerer forbi avleseren. De siste årene er det innlagt en RFID-brikke i øremerket og det er dette merket som leses og oversendes til en sentral database hos Bio-Controll. Avlesningene blir lagret sammen med innleste data fra brukerne for å kunne produsere rapporter.

9 2 Figur 1.1: Merkesavleseren, detaljert beskrivelse Merkesavleseren må plasseres slik at dataene kan sendes via mobilnettet, men ettersom det kan monteres en ekstern retningsbestemt antenne på systemet er det mindre avhengig av styrken på mobilsignalet enn radiobjella Radiobjellene På skissen under er det vist et komplett system. Det finnes to ulike versjoner av radiobjellene. Den ene typen sender signalene fra bjella via VHF basestasjoner. Denne typen er ikke videreutviklet de siste årene og er i liten grad i bruk. Det er heller ikke gjort vurderinger knyttet til denne typen. Den andre typen inneholder et SIM-kort og trenger kontakt med Telenors basestasjoner for å fungere. Det er denne typen som i all hovedsak er brukt rundt i landet og som vi har vurdert. Figur 1.2 viser også at det er planlagt bruk av UHF-radioceller. Dette er et produkt som er utviklet over flere år, men som fortsatt ikke har nødvendig teknisk stabilitet. Av flere ulike årsaker ble det heller ikke denne sesongen muligheter til å gjennomføre reelle tester av disse lammesenderne. De skal fungere ved det sendes et signal via en av de voksne søyene.

10 3 Figur 1.2: Prinsippskisse av systemet med radiobjelle Figur 1.3 er et bilde av den typen radiobjelle som for det meste er brukt. Den grå delen på toppen er selve radiobjellen som inneholder all elektronikk samt to batteri. På klaven er det også montert en ordinær bjelle. Ettersom radiobjellen fungerer best dersom den er på nakken av dyret er det viktig at bjellen er tilstrekkelig tung, for de fleste er det derfor behov for litt ekstra vekt. Dette loddet er påmontert sammen med bjella på bilde under. Figur 1.3: Bilde av radiobjella påmontert klave og bjelle

11 4 1.2 Problemstillinger som søkes besvart I oppdraget skal Trøndelag FoU finne svar på og dokumentere følgende problemstillinger (jfr. oppdragsbeskrivelsen, vedlegg 1 og 2): 1) Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva avdekkes av årsaker til død/sykdom/skade? 2) Hvordan brukes overvåkningsutstyret i tilsynet? 3) Hvordan fungerer alarm og avlesing? 4) Hvilke tiltak settes inn som følge av tilsynet? 5) Andre forhold som kommer fram? 6) Hvilke forhold knyttet til dyras velferd på beite får en bedre oversikt over? 7) Har bruk av elektronisk overvåkning ført til mer effektiv beitebruk? 8) Hvordan vurderes økonomiske sider ved bruk av radiobjeller? 9) Har brukerne fått god nok opplæring i bruk av utstyret? 10) Hvordan vurderes dekningsgraden av radiobjeller i ulike områder og sauebesetninger? 11) Hvordan blir informasjonen fra radiobjellene utnyttet i planleggingen og gjennomføring av tilsyn? 12) Hvilke forhold ble oppdaget, og eventuelt hvilke tiltak ble satt i verk pga. informasjon fra radiobjellene? 13) Hvordan vurderes den tapsreduserende effekten av radiobjellene? 14) Hvordan organiseres innkjøp, bruk og drifting av overvåkningsutstyret? 15) Hvordan finansieres utstyret? 16) Hvordan er samordningen mellom miljø og landbruksforvaltningen når det gjelder bruk av overvåkningsutstyr og tilsyn med dyr på utmarksbeite?

12 2. Datagrunnlag og metode Datainnsamlingen bygger på kunnskap og erfaringer som vi har ervervet gjennom to års evaluering av radiobjellebruk i Nord-Trøndelag (Nossum 2008, 2009). Vi har valgt å samle inn data fortløpende i hele prosjektperioden, fra juni til desember 2010, og vi har brukt mange ulike datakilder og undersøkelsesmetoder. En fordel med å spre datainnsamlingen, er at vi sikrer oss mot at prosjektdeltakerne glemmer viktige opplevelser av ting som foregår tidlig i beitesesongen, som for eksempel opplæring i bruk av utstyret. Vi startet med en vid tilnærming og i hovedsak åpne spørsmål. Etter hvert som dette ga oss bedre innsikt i både bruken av, utfordringene med og fordelene med elektroniske overvåkningshjelpemidler, kunne vi formulere mer presise spørsmål og gå mer målrettet etter svar på problemstillingene i oppdraget. Modellen for datainnsamlingen har derfor vært å ha fokus på overblikk og forståelse først deretter på presisjon og kontroll av utbredelse av fenomenene. I datainnsamlingene har vi både brukt nøkkelinformanter (beitelagsledere) og respondenter (prosjektdeltakere). Det er gjennomført telefonintervju, fokusgruppeintervju, deltakelse på møter, e-postbaserte spørreundersøkelser og dokumentanalyser. Vi greide å skaffe e-postadresser til 81 prosent av deltakerne i prosjektet (159 personer). De øvrige har ikke fått anledning til å svare på de to spørreundersøkelsene vi har gjennomført blant prosjektdeltakerne. Dette kan være problematisk, da det kan være en sammenheng mellom bruk av e-post, generell IT-kompetanse og dermed også evnen til å ta i bruk og dra nytte av den elektroniske overvåkningsteknologien. De andre datakildene baserer seg mer på hele beitelagets erfaringer og på nøkkelinformanter, slik at en kan fange opp signaler indirekte også fra de som ikke har svart på undersøkelsen. En må likevel være forsiktig med å generalisere funnene fra spørreundersøkelsene ukritisk til hele populasjonen av prosjektdeltakere. Figur 2.1 gir en kronologisk framstilling av datainnsamlingen i prosjektet. 5

13 6 Figur 2.1: Kronologisk oversikt over datainnsamlingen i prosjektet 2.1 Utfordringer med kvantitative data fra SLF Oppdragsgiver Statens landbruksforvaltning organiserte selv deler av datainnsamlingen, ved at de distribuerte et regneark/skjema der det skulle føres logg over tilsynsturer, alarmer og andre hendelser i forbindelse med den elektroniske overvåkningen på utmarksbeitet, er vedlagt som vedlegg 3 og 4. Det var en forutsetning for oppdraget at landbruksforvaltningen skulle bidra med sammenstilte tekstlige rapporter og sammenstilte kvantitative data (basert på nevnte skjema) til utredningen 1. I tillegg la vi i tilbudet opp til datainnsamling gjennom fokusgruppe- og nøkkelinformantintervjuer undervegs i beitesesongen og utover høsten. Det kom tidlig signaler fra prosjektdeltakerne om at skjemaet de ble bedt om å fylle ut, ble oppfattet som problematisk. Skjemaet framsto som vanskelig å tolke, saueeierne så ingen direkte nytte av det for sin egen del og kravet om å rapportere alle feil- og falske alarmer gjorde det arbeidskrevende å fylle ut. Da vi ble klar over dette, forsøkte vi å tilpasse datainnsamlingen vår undervegs i prosjektet slik at vi sikret oss nok data også i tilfelle materialet fra regnearkene ikke kunne brukes. Vi mottok det sammenstilte materialet tidlig i desember, og det var behandlet så forskjellig i fylkene at det ikke kunne brukes som grunnlag for statistiske analyser. Det forelå også delvis som pdffiler, delvis som regneark. Dette er grunnen til at datainnsamlingen vi har gjort, 2 avviker noe fra det vi skrev i tilbudet på noen punkter. Vi har etter beste evne forsøkt å framskaffe et så godt datagrunnlag som mulig med de rammebetingelsene vi hadde. 1 Se tilbudsdokumentet (vedlegg 2) side Det er gjort færre fokusgruppeintervjuer, og det er gjort en mer kvantitativt orientert spørreundersøkelser på e-post i desember med fokus på tapstall, gjenfinning og fastsettelse av dødsårsaker.

14 7 Her følger en kronologisk oversikt over datainnsamlingen og datamaterialet vi har brukt i utredningen, samt beskrivelse av metoder som er brukt i analysene. Der det er brukt strukturerte spørreskjema og intervjuguider er disse vedlagt rapporten som vedlegg. 2.2 Notater fra deltakelse på to møter i Verran radiobjellelag Vi deltok på to medlemsmøter i Verran radiobjellelag, den 22. juni og 27. juli Verran radiobjellelag er det beitelaget i prosjektet som disponerer klart flest bjeller (1023 bjeller sesongen 2010). Dette var møter der laget samlet seg for å koordinere bruken av bjellene og rapporteringen av data til Statens landbruksforvaltning, og vi som forskere hadde ingen annen rolle der enn å lytte til diskusjonene og gjøre notater som kunne hjelpe oss videre med datainnsamlingen. Det var cirka 20 deltakere på begge møtene. Det ble gjort notater undervegs og skrevet referater, som inngår som en del av datagrunnlaget i utredningen. 2.3 E-postforespørsel til beitelagslederne Den 2. juli ble det sendt ut en forespørsel på e-post til lederne for alle de 24 beitelagene (enhetene) som deltok i prosjektet. Vi spurte om navn og e-postadresse, antall sauer og radiobjeller for medlemmene i laget, og beitelagslederne ble bedt om å kommentere hvordan opplæring foregikk og hvordan radiobjellebruken fungerer så langt. Gjennom dette og noen ekstra forespørsler til beitelag som ikke svarte, fikk vi tilgang til e-postadresser og annen kontaktinformasjon til 159 prosjektdeltakere i beitelagene. 17 av 24 beitelagsledere svarte på denne henvendelsen, en oppslutning på 71 prosent. Spørsmålene er vedlagt (se vedlegg 5). 2.4 Spørreundersøkelse 1 til den enkelte prosjektdeltaker I perioden 1. september til 1. oktober gjennomførte vi en e-postbasert spørreundersøkelse til de 159 prosjektdeltakerne vi hadde fått e-postadresse til vie beitelagslederne. Saueeierne ble her bedt om bakgrunnsdata (antall sauer sluppet, antall lam, radiobjeller), og i tillegg ble de spurt om de hadde mottatt opplæring, om behovet for opplæring, om hvordan bjellene fungerer og om en generell tilbakemelding/annet (åpne spørsmål). Her svarte til sammen 114 av 159 spurte, det vil si en svarandel på 72 prosent. 102 av de som svarte på undersøkelsen, oppga at de hadde sluppet sauer på utmarksbeite i Spørreskjemaet er vedlagt (se vedlegg 6)

15 8 2.5 Nøkkelinformantintervju med en bruker av merkesavlesere Den 11. oktober (etter nedsanking av sauene) ble det gjennomført et telefonintervju med en informant som har ansvaret for merkesavlesersystemet i sitt beitelag. Informanten er fra et av beitelagene i Nord-Trøndelag. I det aktuelle beitelaget slippes det til sammen nesten 4000 dyr (sauer og lam). De har 14 saltsteinplasser med merkesavlesere. Det er i tillegg noen saltsteinplasser uten merkesavleser. Det er andre året at beitelaget har saltplasser med merkesavlesere. Denne informanten ble valgt fordi han har god kontakt med de andre medlemmene i beitelaget og oversikt over hvordan de bruker systemet. Intervjuet var åpent og ustrukturert, og det ble ikke fulgt noen intervjuguide. Informanten fikk fortelle om sin bruk av og sine erfaringer med merkesavleserne, og gjorde noen vurderinger av hvor nyttig hjelpemidlet var for ham og for de andre i beitelaget. Det ble gjort notater under intervjuet, og notatene ble renskrevet og inngår som en del av datagrunnlaget i undersøkelsen. 2.6 Sammenstilte kvalitative rapporter fra fylker og beitelag I desember fikk vi tilsendt oppsummerte tekstlige rapporter fra Fylkesmannen i hvert av de deltakende fylkene i prosjektet. Fylkene Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark, Akershus, Oppland og Buskerud har beitelag/saueeiere som deltar i prosjektet. Hvert beitelag har gjort en skriftlig evaluering og sammenstilling av sine erfaringer med radiobjellene, og Fylkesmannen i hvert fylke har hatt i oppdrag å sammenstille dette materialet til et notat pr. fylke. Denne delen av datainnsamlingen ble i utgangspunktet organisert av oppdragsgiver Statens landbruksforvaltning, men etter oppfordring fra noen av Fylkesmennene som skulle sammenfatte rapportene sendte Trøndelag FoU ut noen retningslinjer for hva en ønsket svar på. Dette var ment som en støtte i prosessen med å sammenstille de enkelte beitelags eller prosjektdeltakers rapporter. Dette utgjør altså et kvalitativt datamateriale (tekst) med informasjon om bruken og effekten av radiobjellene. Pr. 21. desember 2010 hadde vi fått sammenstilte rapporter fra Akershus, Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland 3, samt at Nordlands ene beitelag Saltdal og Buskeruds ene beitelag Holleia har sendt sine rapporter. Vi har ikke fått noen sammenstilt rapport fra Møre og Romsdal. Her har vi derfor basert oss på personlige rapporter fra 9 av 21 prosjektdeltakere fra Møre og Romsdal. 3 Rapporten fra Oppland inneholder informasjon både fra bruk av radiobjeller og fra bruk av RFID merkesavlesere.

16 2.7 Sammenstilte kvantitative rapporter fra fylker og beitelag Hver enkelt deltaker i prosjektet ble pålagt å fylle ut et skjema (Vedlagt som vedlegg 3 og 4) utarbeidet av Statens landbruksforvaltning, med rapportering av alarmer, tilsynsturer, funn av døde og syke dyr, dødsårsaker med mer. Disse skjemaene skulle så sammenstilles i det enkelte beitelag, og videre sammenstilles for hvert enkelt fylke av Fylkesmannen. Vi mottok dette materialet tidlig i desember. Deler av dette materialet bærer preg av at skjemaene har vært krevende å tolke og fylle ut riktig. Materialet om tilsynsturer, alarmer og funn av døde/sjuke dyr er ikke mulig å benytte på en slik måte at det kan behandles med statistiske analyseteknikker, fordi skjemaene er ulikt utfylt og data er behandlet ulikt i sammenstillingene fra fylkesmennene. SLF ønsket forslag til forbedringer av skjemaet, det er laget et forslag som er oversendt SLF direkte ettersom det ikke oppfattes som naturlig å ta inn i notatet Rapport fra Verran radiobjellelag basert på Statens landbruksforvaltningsrapportskjema I desember innhentet vi rapportene fra Verran radiobjellelag basert på SLF sitt skjema for juni, juli og august. Dette er en rapport fra Verran radiobjellelag der en har registrert og sammenstilt til sammen hendelser (i all hovedsak alarmer) i løpet av disse månedene. Vi har valgt å bruke rapporten fra Verran radiobjellelag som en av datakildene, i et forsøk på å kompensere for at det ikke lot seg gjøre å sette sammen det kvantitative materialet fra alle fylkene slik det var lagt opp til i oppdraget. Verran radiobjellelag er det beitelaget i prosjektet som har klart flest radiobjeller (1 023 i 2010), og de har også to års erfaring med bruk av bjellene før denne beitesesongen. Det er spesielt det tekniske funksjonsnivået til bjellene vi får gode data om ved å se på Verran radiobjellelags rapport. I Verran radiobjellelag la en ned mye tid og ressurser i å få rapporteringen til prosjektet så god og fullstendig som mulig. En person ble ansatt i en delstilling blant annet for å sjekke alle loggene på radiobjellesystemet og notere alle hendelser på skjemaet fra Statens landbruksforvaltning. I Verran er det variasjon i hvor god mobildekningen er i beiteområdene, og det finnes områder med fullstendig mobilskygge. Det er moderat rovdyrtrykk i området med en tapsprosent av voksen sau på 5-6 prosent. Tapene er hovedsakelig av lam til gaupe, jerv og kongeørn. De fleste av brukerne av radiobjellene har tidligere erfaring med bjellene, og laget har dessuten en leder som er ingeniørutdannet og flink til å bistå også med det tekniske. Funnene fra Verran kan ikke generaliseres til resten av landet, men det gir en dokumentasjon i forhold til teknisk funksjonsnivå i bjellene som vi likevel synes er allment interessant.

17 Fokusgruppeintervju med medlemmer i Skjækerfjella beitelag (merkesavlesere) 20. desember gjennomførte vi et fokusgruppeintervju på Stiklestad nasjonale kultursenter, med seks deltakere fra Skjækerfjella beitelag og to deltakere fra Trøndelag FoU. Dette beitelaget hadde fire merkesavlesere i 2009 og 14 i Leder for beitelaget hjalp oss å samle personer til intervjuet, ut fra våre ønsker om å få spredning i hvor aktivt de har brukt systemet. Intervjuet tok en times tid, ble spilt inn på bånd og det ble i tillegg gjort notater. Intervjuguiden er vedlagt (vedlegg 7). I tillegg ga beitelagsmedlemmene oss en skriftlig sammenstilling av erfaringene de hadde gjort seg etter fjorårets bruk av merkesavlesere Spørreundersøkelse 2 til de enkelte prosjektdeltakerne På grunn av utfordringene med det kvantitative materialet vi fikk fra landbruksforvaltningen, valgte vi å gjøre en ny spørreundersøkelse til deltakerne i prosjektet i desember, denne gangen rettet inn mot tapstall og funn av døde og sjuke sauer med og uten radiobjeller og alarmer. Undersøkelsen ble sendt ut til 159 prosjektdeltakere på e-post 1. desember, og vi fikk inn 90 svar (22. desember). Det gir en svarandel på 56 prosent. Spørreskjemaet er vedlagt (vedlegg 8). Fordelingen av svarene i forhold til hjemfylke er som følger (Tabell 2.1): Tabell 2.1: Oversikt over fylkestilhørighet for respondentene i spørreundersøkelsen til prosjektdeltakerne Antall svar: Prosentandel: Svarprosent i fylket: Akershus prosent Buskerud prosent Hedmark prosent Møre og Romsdal* prosent Nord-Trøndelag* prosent Nordland* prosent Oppland prosent Sør-Trøndelag prosent Sogn og Fjordane* prosent Total prosent *) For disse fylkene har vi data om en høyere andel av sauene, siden enkelte beitelagsledere har rapportert for alle lagets sauer.

18 11 Formålet med denne undersøkelsen var først og fremst å få informasjon om skjebnen til sauer med og uten radiobjeller: tap, gjenfinningsgrad og dokumentasjon av dødsårsaker. Blant respondentene er det fem som skiller seg ut ved å ha sluppet svært mange dyr ( søyer). Alle disse er ledere for beitelag som har rapportert for hele laget samlet (Leikanger, Saltdal, Meråker, Aure og Lordalen). Når vi ser på utfallet for sauene, har vi utelukket svarene fra 12 respondenter fra de opprinnelig 90 fordi det ble dobbel rapportering (både beitelagsleder og beitelagsmedlem rapporterte om de samme sauene). Alle de 90 respondentene er imidlertid med når vi ser på prosjektdeltakernes egne vurderinger av betydningen av radiobjellene og på åpne spørsmål. Siden vi her først og fremst vil se på sauene med og uten radiobjeller og hvordan det har gått med dem i beitesesongen, har ikke variasjonen i besetningsstørrelse mellom respondentene så mye å si.

19 3. Funn og resultater Her vil vi presentere de viktigste funnene for hver enkelt datakilde, og datakildene presenteres i den rekkefølgen vi har samlet dem inn og presentert i kapittel 2. Vi har hele vegen latt informasjon i forrige datainnsamling ligge til grunn for utforming av spørsmål i neste runde. 3.1 Notater fra møter i Verran radiobjellelag Vi har deltatt på to møter der Verran radiobjellelag har vært samlet for å diskutere bruken av radiobjellene, utfylling av rapporteringsskjema og andre forhold knyttet til elektronisk overvåkning av beitedyr i utmark. Det er i hovedsak tre tema som har blitt diskutert på møtene: Tekniske problemer, feil og ustabile/upålitelige radiobjeller. Det uttrykkes til dels stor frustrasjon over at utstyret ikke virker slik det skal. Dette gjelder også at lammenodene ikke leveres før senere på sommeren. Enkelte saueeiere fortalte om såkalte 3-timersvarsler (at sauen ikke har beveget seg på 3 timer) pr. dag, andre om en stor andel av bjellene som ikke virker i det hele tatt. Mobildekningen har også vært en utfordring i området denne sommeren, på grunn av feil ved master. Også rutiner rundt aktivering av bjellene er diskutert, og om dette bør utføres samlet av laget. Utfylling av og rutiner rundt Statens landbruksforvaltnings rapporteringsskjemaer. Det er blitt uttrykt en del frustrasjon rundt dette skjemaet, fordi det oppfattes som unyttig for saueeierne selv. Det spørres ikke etter forhold som de kunne brukt i sitt arbeid, for eksempel nummer på radiobjeller som gir mange falske alarmer slik at disse kan identifiseres, og eventuelt repareres. Rovdyrsituasjonen i området. Rovviltkontakten har deltatt på møtene, og gitt rapporter om rovdyraktivitet og dokumenterte rov. På begge møtene ble det sagt at rovdyrtrykket i Verran virker å være noe lavere i år enn i fjor, men det ble også understreket at dette kan snu seg fort. Verran radiobjellelag har engasjert en person til å ta seg av utfylling av rapporteringsskjemaene til SLF. De har forsøkt å utvikle gode rutiner for at hver enkelt saueeier går inn på websystemet og sjekker status, og så melder av til rapporteringsansvarlig ved alarmer og når det utføres tilsyn. På grunn av mange feilmeldinger og falske alarmer fra radiobjellene, har korrekt utfylling av skjemaet fra SLF blitt en meget tidkrevende oppgave, som Verran radiobjellelag utfører med stor nøyaktighet og presisjon. Det er imidlertid noe irritasjon blant saueeierne over at dette tar lang tid for den enkelte, og virker unyttig for deres formål. Det genererer også mye ekstraarbeid for personen som er leid inn til å samordne rapporteringen i laget. Mens saueeierne først og fremst er ute etter å berge, gjete og dokumentere tap av sauene sine, oppfatter de at skjemaet spør etter ting som kun vil være nyttig for forskerne og forvaltningen i evalueringsarbeidet. En av sauebøndene sa det slik: 13

20 14 Det blir ikke mer tilsyn av dette, bare mer arbeid. På begge de to møtene i Verran radiobjellelag kom det fram at det er mye teknisk feil og ustabilitet knyttet til radiobjellene, mer enn tidligere år. Mange feilmeldinger fra enkelte bjeller skaper irritasjon, og reduserer verdien av systemet for brukerne. De er også misfornøyd med kartløsningen på webapplikasjonen. Et inntrykk vi sitter igjen med, er at en i Verran radiobjellelag er mest opptatt av å diskutere det tekniske rundt bjellene, og i mindre grad diskuterer hvordan en kan bruke systemet. Likevel gis det noen indikasjoner på hvordan bjellene brukes: Saueeierne tilpasser seg problemet med de mange feilalarmene ved å bli mer avventende før de rykker ut for å finne sauen. Noen venter til neste 3-timersalarm, mens andre ignorerer 3-timersalarmene helt. En saueeier sier at han bruker informasjon om temperaturen, som avleses av radiobjella, som en indikasjon på om sauen har mistet bjella eller ikke. På en levende sau har denne typisk grader celsius, mens den i følge hans erfaring har grader når bjella er mistet og ligger på bakken. Problemet med misting av bjeller er ikke rapportert av mange og antas derfor å være et lite problem, kanskje knyttet til enkelte klaver Oppsummering På bakgrunn av informasjonen vi fikk på møtene med Verran radiobjellelag, konkluderte vi med at pålitelighet, stabilitet og teknisk funksjon på radiobjellene er et viktig tema og en stor utfordring. Videre oppfattes skjemaet for rapportering som unyttig og tungvindt, og en ekstrabelastning for prosjektdeltakerne i Verran. 3.2 E-postforespørsel til beitelagslederne Vi spurte beitelagslederne i prosjektet om hvordan opplæringen i bruk av radiobjellesystemet ble gjennomført, og om hvordan de vurderte at det tekniske rundt radiobjellene hadde fungert så langt i beitesesongen (i praksis ved innmarksbeite før slipp, og de første ukene av utmarksbeitesesongen). Vi har forsøkt å systematisere svarene på de åpne spørsmålene (se tabell 3.1): Tabell 3.1: Oppsummering av svar på spørsmål om opplæring, beitelagsledere Har dere i ditt beitelag holdt noen organisert/felles opplæring i bruk av radiobjellene og nettsidene som gir informasjon om sauene? Svar/informasjon: Antall: Andel: Forteller at de har brukt radiobjeller før 7 av prosent Har ikke organisert noe felles opplæring 4 av prosent Har hatt en eller annen form for opplæring 12 av prosent

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011 Elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite: Radiobjeller og merkesavlesere Innlegg på Fylkesmannen i Sør-Trøndelags konferanse for lammeprodusenter og kommuner, Trondheim 8. april. Seniorrådgiver Anne

Detaljer

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva

Detaljer

Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011

Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011 Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011 Beitekonferanse Oppdal 9. feb. 2012 Seniorrådgiver Gunnar Nossum Seniorrådgiver Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Landbruksavdelingen. 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra bruken av radiobjeller i Oppland 2012

Landbruksavdelingen. 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra bruken av radiobjeller i Oppland 2012 Internt notat Dato: 29.11.2012 Fylkesmannen i Oppland Landbruksavdelingen Fra: Antall vedlegg: Arkivref. Sak: Marie Skavnes 2012/8136-0 523.3 MSS Beitebruksprosjektet - sammenfatning av erfaringer fra

Detaljer

RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL

RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL RAPPORT RADIOBJØLLER OPPDAL Beitesesongen 2011 Sau i Gorsetgrenda sommeren 2011 (uten radiobjølle) Foto: Landbrukskontoret Nordskogen sankelag Innsetmerket - Ålma beitelag Trollheimen Søndre beitelag Dindal

Detaljer

Rapport fra Saltsteinsavleserprosjektet 2009.

Rapport fra Saltsteinsavleserprosjektet 2009. Rapport fra Saltsteinsavleserprosjektet 2009. 1. Sammendrag Prosjektet går ut på å utvikle og studere nytteverdien av RFID-avlesere plassert ved saltsteinsavlesere i beiteområder for sau. Avleserne skal

Detaljer

Effektivt tilsyn på utmarksbeite elektronisk beiteovervåking

Effektivt tilsyn på utmarksbeite elektronisk beiteovervåking Effektivt tilsyn på utmarksbeite elektronisk beiteovervåking Svein M. Eilertsen Bioforsk Tjøtta Oversikt GPS-mottakere Ulike leverandører: funksjon og status Eksempler på bruk av GPS-sendere innen beitenæring

Detaljer

Radiobjeller - Framtida for sauenæringa? Brukernes erfaringer med radiobjeller i Verran i 2008

Radiobjeller - Framtida for sauenæringa? Brukernes erfaringer med radiobjeller i Verran i 2008 Radiobjeller - Framtida for sauenæringa? Brukernes erfaringer med radiobjeller i Verran i 2008 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2008 Tittel Forfatter : RADIOBJELLER FRAMTIDA

Detaljer

Radiobjella. e-sporing. Informasjon fra Telespor v/ Egil M. Pettersen (daglig leder) Beitekonferansen 2012 11-12. februar Oppdal Skifer Hotell

Radiobjella. e-sporing. Informasjon fra Telespor v/ Egil M. Pettersen (daglig leder) Beitekonferansen 2012 11-12. februar Oppdal Skifer Hotell Radiobjella e-sporing Informasjon fra Telespor v/ Egil M. Pettersen (daglig leder) Beitekonferansen 2012 11-12. februar Oppdal Skifer Hotell Disposisjon Telespor AS 2011 Erfaring og status Radiobjella

Detaljer

Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra

Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra Nr. 2 revidert 01.06.2016 Informasjon om merking av sauer på utmarksbeite fra Nannestad Sau og Geit SANKELAGET - Tlf. 906 90 838 www.nsg.no/akershus/nannestad Dette dokumentet er sendt til: Almenningsdrift

Detaljer

Radiobjøller Telespor.no GSM-teminal - Radiobjella

Radiobjøller Telespor.no GSM-teminal - Radiobjella Radiobjøller Telespor.no GSM-teminal - Radiobjella Gevinster for kundene - Effektiv sanking, tilsyn og flytting - Forebygge og dokumentere rovdyrskade - SMS varsling ved en unormal situasjon - Spore dyrenes

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Arbeidsnotat : 2012:15 ISSN : 1890-6818. Medarbeider : Layout/redigering :

Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Arbeidsnotat : 2012:15 ISSN : 1890-6818. Medarbeider : Layout/redigering : Les er under s økel s enyhet s br ev www. TFoU. no( 2012) Mor t enst ene Ar bei ds not at2012: 15 ii Tittel : LESERUNDERSØKELSE NYHETSBREV WWW.TFOU.NO (2012) Forfatter : Morten Stene Arbeidsnotat : 2012:15

Detaljer

Rapport. Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008

Rapport. Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008 Rapport Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008 Rapport-nr.: 21/2008 17. desember 2008 Rapport: Avdeling: Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt

Detaljer

Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller

Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller Unntatt offentlighet Rapport Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite

Detaljer

Telespor as. «Radiobjella» m.m.

Telespor as. «Radiobjella» m.m. Telespor as «Radiobjella» m.m. Disposisjon - Telespor - ansatte og eiere - Radiobjella - varsling, gjeting og sanking POI - Radiobjella virkemåte / funksjonsskisse - Radiobjella kartlegging/sporing av

Detaljer

e-teknologi for effektiv utnytting av beite

e-teknologi for effektiv utnytting av beite e-teknologi for effektiv utnytting av beite «Radiobjella»- elektronisk identifikasjon, sporing, varsling og planlegging for husdyr på utmarksbeite Egil M. Pettersen daglig leder Telespor AS Telespor på

Detaljer

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet FKT-prosjektet er et fellesprosjekt mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2011:

Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2011: Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2011: - Vokterhund på patrulje i Brandsfjellet/Almdalen - Sent slipp og tidlig nedsanking Av: Arne Otto Sandmo Innhold Om prosjektet... 3 Tilvenning hund/sau...

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 iwfinstad@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Postboks

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU August 2011 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2011 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 L Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandlr Innvalgsteiefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedsvar)

Detaljer

Leikanger Sau og Geit

Leikanger Sau og Geit Leikanger Sau og Geit Erfaring med bruk av radiobjøller og lammenodar 2010 og 2011 Marit Henjum Halsnes Utprøving radiobjøller og lammenodar Presentasjon Bakgrunn for utprøving Organisering Erfaring Oppsummering

Detaljer

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

Tilskudd til organisert beitebruk. Elektronisk søknad i Altinn

Tilskudd til organisert beitebruk. Elektronisk søknad i Altinn Tilskudd til organisert beitebruk Elektronisk søknad i Altinn Før du begynner: Husk at alle beitelagsmedlemmene må være registrert i Enhetsregisteret slik at de har et organisasjonsnummer. Ha listen over

Detaljer

Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012

Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Rapport-nr.: 14/2013 22.03.2013 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Sluttrapport Rapport: Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Sluttrapport Avdeling: Avdeling Ressurs og areal Dato: 22.03.13 Ansvarlig: Seksjon

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. Altinn

Resultater NNUQ2 2012. Altinn Resultater NNUQ2 2012 Altinn Innledning NNU 2012 Q2 for Altinn 28.08.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt

Detaljer

Resultater NNUQ2 2011 Altinn

Resultater NNUQ2 2011 Altinn Resultater NNUQ2 2011 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 9. til 29. juni

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 51/13 Kommunestyret 12.12.2013

Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 51/13 Kommunestyret 12.12.2013 Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/856 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING -FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM ERSTATNING FOR TAP OG FØLGEKOSTNADER NÅR HUSDYR BLIR DREPT ELLER SKADET AV ROVVILT Saksnr.

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

Samling Refsnes 19.11.2015

Samling Refsnes 19.11.2015 Samling Refsnes 19.11.2015 Åpent møte samt ledermøte Aust-Agder Sau og Geit Saksliste: Åpent møte for sauebønder! Velkommen ved Fylkesleder Innlegg/debatt om rovviltforvaltning i Aust-Agder med Per Kjetil

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12: Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt

Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 93 2011 Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Gunnar Nossum Jon Olav Veie NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002 ii Tittel Forfattere : BYGDEKOMPASSET Evaluering av de tre første kursene : Gunnar

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Tilskudd til organisert beitebruk. Elektronisk søknad i Altinn

Tilskudd til organisert beitebruk. Elektronisk søknad i Altinn Tilskudd til organisert beitebruk Elektronisk søknad i Altinn Før du begynner: Husk at alle beitelagsmedlemmene må være registrert i Enhetsregisteret slik at de har et organisasjonsnummer. Ha listen over

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE

VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE Formål: Dyreeier har ansvar for forsvarlig dyrevelferd og at dyrene ikke

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08 Omdømmerapport 0 Rapport dato. oktober 0 Markedsinfo as Formål og gjennomføring Markedsinfos årlige omdømmeundersøkelser for Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme,

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 02.2004

Informasjon fra Jervprosjektet 02.2004 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 2483/04-642.34-RMa Trondheim 23.08.2004 Informasjon fra Jervprosjektet 02.2004 I dette infobrevet kan du finne informasjon om merking av jerv i vår, forskning

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

- Resultater, forventninger og muligheter

- Resultater, forventninger og muligheter Viktig veiskille for elektronisk sporingsutstyr: - Resultater, forventninger og muligheter Kan bruk av elektronisk sporingsutstyr for beitedyr bli et viktig forebyggende tiltak for å dokumentere og redusere

Detaljer

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG)

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG) Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Saksbehandler: Karoline Salmila Telefon: 984 71 193 E-post: ks@nsg.no Vår referanse: 12/1130/06_høring Deres referanse: 2012/14642

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

TEMA Nr. 25 - Desember 2010

TEMA Nr. 25 - Desember 2010 TEMA Nr. 25 - Desember 2010 Styrking av vokterhundmiljøet i Troms I Norge er det allerede flere aktive vokterhundmiljøer. Dette prosjektet kalt Styrking av vokterhundmiljøet i Troms skulle bidra til å

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander

Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 29.10.2007 Bakgrunn I følge det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt

Detaljer

Resultater NNUQ2 2013. Altinn

Resultater NNUQ2 2013. Altinn Resultater NNUQ2 2013 Altinn Innledning NNU 2013 Q2 for Altinn 15.05.2014 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Rapport fra brukerundersøkelse på konkurransetilsynet.no 2011 1. Bakgrunn Informasjonsstaben ønsker å vite mer om hvordan befolkningen bruker og vurderer

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer