Beiteressurser på innmark og i utmark
|
|
- Hilde Magnussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst
2 Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet (plantesammensetning, utvikling, mengde o.l) Klima (temperatur, nedbør, daglengde og lignende) Generelt: Større opptak ved beiting enn ved innefôring av samme fôr (eks. mjølkeku kan ha 0,5-2,5 kg høyre opptak av organisk stoff ved beiting)
3 Ammekalv (AA, S og Charolais) effekt av beitetype (innmark utmark) Innmark Utmark Innmark Utmark Antall kalver Alder slakt, dager Fjellbeiteperiode, dager Levendevekt slakt, dager Slaktevekt, kg Tilvekst i beiteperioden, g/d Slakteklasse O+/R- O+ O/O+ O+ Fettklasse 2-/2 2 1+/2-2- Höglind m.fl. 2009
4 Tilvekst hos lam - med og uten beite før fjellsending Fjøs Fjøs+godt beite Fjøs+dårlig beite Vårperiode; tilvekst lam g/dag Kolstad & Olesen 1996 (økologisk drift) Lang innefôring mindre tilvekst enn kort innefôring og godt beite Dårlig vårbeite liten tilvekst på vårbeite Lammetidspunkt beiteutvikling
5 Vårbeite betydning for lammetilvekst Godt vårb. Dårlig vårb. Fjøs Vårb. Fjellb. Tilvekst hos lam g/dag Bekken 1992 (konvensjonell drift) Dårlig vårbeite dårlig tilvekst på vårbeite. Tapt tilvekst om våren er vanskelig å ta igjen senere i beitesesongen Svake lam ved fjellføring økt risiko for store tap på utmarksbeite
6 Tilvekst, g/dag Ammekalv (Aberdeen Angus, Simmental), effekt av fôrstyrke før utmarksbeite Uten Höglind m.fl Tv. Vår Med Tv. Fjell Forsøksopplegg: Ei gruppe uten og ei gruppe med kraftfôr før fjellsending (19/6) Slakting rett etter sanking Slakt: alder / vekt: Med: 214 d / 131 kg Uten: 217 d / 123 kg
7 (Vår)beite Mål: Høyt fôropptak hos mordyret og god tilvekst hos avkom høy melkeproduksjon Fôrbehov: Søye m/2 lam 2,8 3,0 FEm pr. dag Lam 6-7 uker >50% fra mjølk Lam 3 mnd - <¼ fra mjølk Ammeku m/kalv (vårkalving) 9 10 FEm pr. dag Kalv 3-4 mnd. 50% fra mjølk (Kalv 3 mnd tot. behov 2,5 FEm)
8 Vårbeite Kriterier for et høyt fôropptak Ung og urterik grasmark («smakelige» arter) Tett og bladrik plantebestand Bestand i god vekst, grashøyde: Storfe: 9-10 cm (påslipp 12-14) Sau: 4-5 cm (påslipp 6-8 cm) Ikke nedsmittet med innvollsparasitter (FEm > 1,00)
9 Vårbeite til sau beitetid / arealbehov Utslipp (klima, planteutvikling osv.) Ca dager etter lamming (så tidlig som mulig) Grashøyde ca. 5 8 cm Areal godt beite ca. 0,7 dekar/sau (2 lam)/2uker Fjellføring (planteutvikling inn-/utmark) Lammene bør være minst en måned gamle Lammene bør veie minst kg
10 Utmarksbeite Vårbeite beitetid for sau Utslipp (klima, planteutvikling osv.) Ca dager etter lamming (så tidlig som mulig) Grashøyde ca. 6 8 cm Skal alle lammene på utmarksbeite? Fjellføring (planteutvikling inn-/utmark) Lammene bør være minst en måned gamle Lammene bør veie minst kg
11 Lammetilvekst på skogsbeite (ca 12/6-31/8); Alder mor antall lam Søye 2 år m/lam Todnem & Lunnan 2010
12 Vekt, kg Vekstutvikling hos kopplam fra fødsel til siste registrerte levendevekt Todnem og Johansen 2009 Gruppering, Fl.eng/raigras Utslipp Raigras Dager etter fødsel FEm: 1,07 Cp: 26,5 NDF: 44,3 FEm/kg ts: 1,13 Cp, % av ts: 25,4 NDF, % av ts: 38,4 Fl.eng + kr.fôr FEm: 1,07 Cp:23,9 NDF:39 0,91 kg/lam/dag
13 Økonomisk resultat, kr/lam Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Alle Sl.oppgj. + tilskudd Sted Ledd Sum tilskuddsfôr «Overskudd» Differanse Raigras Rai+kr.fôr Raigras Eng+kr.fôr Raigras Rai+kr.fôr Raigras Rai+kr.fôr Raigras R/E+kr.fôr Todnem og Johansen 2009
14 Høstbeite Hensikt? Beitefôr? Når?
15 Prosentvis vektfordeling (dalalam) ved sanking fra utmarksbeite Sæter fagsenter Vekt fra utmarksbeite varierer noe fra år til år <= >= Hovedtyngden av lammene er ikke slaktemodne (60 70%) Ca % av lammene veier <= 35 kg. Disse behøver svært god oppfølging etter sanking fra utmarksbeite
16 Ammekalv (Sidet Trønder- og Nordlandsfe) effekt av sluttfôring på innmark Innmark Innmark + høstbeite Utmark Utmark + høstbeite Antall kalver Beitetid, dager Tilvekst fjellbeiteperiode, g/dag Tilvekst høstbeiteperiode, g/dag Slaktevekt, kg Høglind m.fl. 2009
17 Tilvekst hos lam (Dala/NKS) med ulikt høstbeite Hå (96-97) Hå + fôrraps (96 97) W. raigras (1995) It. raigras (2007) Lam, antall Vekt v/slakting, kg 40,4 40,2 42,3 45,4 Beitetid, dager 27,5 27, ,5 Tilvekst, g/dag Vektøkning, kg 7,2 10,9 8,0 8,9 Todnem 2000, Todnem & Johansen 2007
18 Smyle kvalitetsutvikling, utmarksbeite 2010 (Todnem og Lunnan, planteprøveuttak 2010) Blåbærbjørkeskog (850 m o.h.), Vingelen Uttak FMe kg/ts Cp (PBV) % av ts 24.Jun 0,887 15,0 (+9) 5.Aug 0,854 8,6 (-48) 4.Sept 0,862 9,1 (-45) Rishei (1050 m o.h.), Vingelen Uttak FMe kg/ts Cp (PBV) % av ts 24.Jun 0,927 15,1 (+6) 3.Aug 0,882 9,0 (-48) 2.Sept 0,850 7,2 (-62)
19 Kvalitetsutvikling på utmarksbeite i 2010 (Todnem og Lunnan, planteprøveuttak 2010) Bildet tatt 3. august FMe kg/ts Cp (PBV) % av ts Uttak Sølvbunke ( m o.h.) 28.Jun 0,949 18,9 (40) 4.Sept 0,881 14,2 (3) Engkvein ( m o.h.) 28.Jun 1,107 26,4 (94) 4.Sept 0,970 17,6 (87) Gulaks ( m o.h.) 3.Aug 0,958 12,2 (-25) 4.Sept 0,990 12,3 (-28) Fjelltimotei ( m oh) 28.Jun 1,158 23,1 (60) 4.Sept 1,113 21,3 (46)
20 Stivstarr kvalitetsutvikling, utmarksbeite 2010 (Todnem og Lunnan, planteprøveuttak 2010) m o.h., Vingelen Uttak FMe kg/ts Cp (PBV) % av ts 24.Jun 0,942 22,3 (74) 3.Aug 0,871 13,4 (- 4) 4.Sept 0,880 16,5 (25)
21 Sambeiting, sau storfe Opplegg Tilvekst, g/dag Lam Kalv Særheim Høyland Sambeiting Særheim Høyland Skiftevis 1 Særheim Høyland ) Sau og storfe beiter annahvert år Sambeiting positivt for både sau og storfe Beitevalg - selektiv beiting Mindre vrak (gjødselruke) Mindre innvolls-snyltere Negativt hvis: Begrensa tilgang på fôr Øverås og Pestalozzi 1979
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
DetaljerUTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.
UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;
DetaljerGodt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst
Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerVår, søye med lam: Høsten, lam / søye:
Beite til sau vår, sommer og høst Beitebrukskonferanse Raddison Blu Resort, Beitostølen; 19. 20. september 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Løken Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerAmmeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura
Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren
DetaljerHVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE)
HVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE) - FÔRING AV OVERSKUDDSLAM PÅ BEITE AV HØY KVALITET - HØSTBEITEPERIODE RIKTIG NEDSANKINGSTIDSPUNKT Fagkveld Sau; Glåmos, 21. april
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerSentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.
Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000
DetaljerBeitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten det er drøye
DetaljerOppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 86 2011 Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2 Resultater fra beiteforsøk hos fire gårdbrukere i Nord-Østerdal og Sør-Trøndelag
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerOppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 194 2009 Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet Foreløpig rapport til oppdragsgiverne Nortura SA Team sau, Småfeprogram for fjellregionen
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerHvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal
Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerElektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset
Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva
DetaljerEffekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått
NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerForslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.
Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerTema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau
Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten men det er
DetaljerStorferasene representert på Storfe 2013
Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,
DetaljerTilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter
NSG - Norsk Sau og Geit Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter Forfatter Odd-Jarle Øvreås, NIBIO Sammendrag I forskingsprosjektet Sau i Drift - studieområde vest, har ein undersøkt
DetaljerBeiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak
Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike
DetaljerAvlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken
Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi
DetaljerTap av lam på sommerbeite som ikke skyldes rovdyr
Tap av lam på sommerbeite som ikke skyldes rovdyr Svanhild Bakke Bioforsk Øst Sæter ISBN-10: 82-17-00026-3 ISBN-13: 978-82-17-00026-6 Bakke / Bioforsk Rapport Vol 1 32 2006 1 Forord Tap av lam på sommerbeite
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerHvordan påvirker driftssystemet kvalitet på melk og kjøtt?
Hvordan påvirker driftssystemet kvalitet på melk og kjøtt? Steffen Adler og Håvard Steinshamn Bioforsk Økologisk Jensen S.K., Purup S., Hansen-Møller J. (Aarhus Universitet), Espen Govasmark (Bioforsk
DetaljerTemamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
DetaljerKartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker
Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.
DetaljerØkonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
DetaljerÅrsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)
0812345678 OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18 Årsrapport 2017 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer 123 2 125 Gimrer 91 15 106 Para søyer 214 17 231 Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings
DetaljerBeitebruk for kjøttproduksjon 1
Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon
DetaljerFôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde
Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet
DetaljerKommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015
Kommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015 Program 0930-1000 Kaffe m.m. 1000-1010 Åpning v/joar Brukvangen, Fylkesmannen 1010-1025 Jordbruksoppgjøret 2015 v/ldir 1025-1130 Miljøkrava i forskrift
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerBeitekurs - suppleringsplansjer
Beitekurs - suppleringsplansjer Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer
DetaljerMorgendagens kunnskapsbonde
Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter 2008 - Grunnbevilgning (Fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerForklaring til Årsrapport buskap
Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året
DetaljerFremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15
Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på
DetaljerProsjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon
DetaljerLandbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura
Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerBeitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Gjerdeseminar Norsk Landbruksrådgiving 12.11.2009 1 Disposisjon Kort
DetaljerMikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS
Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Hva vil man oppnå med mineraltilskudd? Vedlikeholde helse og produksjon Vekst og fertilitet
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerGod dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen
God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og
DetaljerFôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt
DetaljerUtskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks
KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34
DetaljerSammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001
Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001 Vibeke Lind Planteforsk Grønn Forskning 21/2002 ISBN 82-479-0316-4 ISSN 0809-1757 2002 Pris: NOK
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerFlått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap
Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerForskrift om gjødslingsplanlegging
Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
Detaljeren mulighet eller umulighet
Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.
DetaljerUtmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund
Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerHedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene
Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo
DetaljerR E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T
LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T I det følgende er det gitt en oversikt
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerValg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst
Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no
DetaljerAvlsutvikling - NKS - O-indeks
Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer
DetaljerForvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder.
GAUSDAL FELLESDRIFT Liomseter-,Revsjø-og Tortjønnhamninga Adresse: Klara Karlsen Treahøgda 562 2652 Svingvold 10.08.2015 Langsua Nasjonalparkstyre. Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende
DetaljerFôring med lite grovfôr
Fôring med lite grovfôr 19.07.2018 1 Grovfôråret 2018 Venter fortsatt på oversikt over innhold og total mengde Lite analyser kommet inn pdd Høsten 2018? Beiter Antall slåtter/mengde totalt Start sparing
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato
DetaljerKravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan
DetaljerSøknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak
Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:
DetaljerOrganisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland
Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden (litt av toppen og bunnen), det må passe mellom tykk fargelinje
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord
DetaljerBruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
DetaljerNytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist
DetaljerKjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff
Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter 2008 - Grunnbevilgning (Fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerNattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 72 2007 Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit Jørgen Todnem Bioforsk Øst Sæter Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerAgrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
DetaljerMøte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau
Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 14. januar kl 20:00 onsdag 15. januar kl 16:00, 2014 Sted: Deltakere: Observatører: Saksbehandler og referent: Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen Ivar G.
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerDyrevelferd hos sau i utmark
Dyrevelferd hos sau i utmark Beiteatferd Øystein Holand, Nicolai Jørgensen & Geir Steinheim, IHA Oslo 21.06.2017 1 Beiteatferd - sau Bakgrunn Rammeverk Sau Genotype*miljøsamspill i to ulike beitemiljø
DetaljerVitaMineral in.no norm
VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.
DetaljerUtmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein
Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret
Detaljer