Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma"

Transkript

1 Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller mellom besetninger Kompetansekrav for småfeprodusenter Faktorer som påvirker økonomien Helse, velferd og produksjonsresultater Verdensøkonomien, verdensmarkedet,.. Internasjonale handelsavtaler, WTO,.. Jordbruksoppgjøret, Tilskuddsordninger, Produktpriser,.. Produksjonsresultater i egen besetning Det er det den enkelte kan gjøre mest med Noen konsekvenser av sjukdom hos søya Nedsatt allmenntilstand Redusert fôropptak -> redusert produksjon (foster, hold, melk) Risiko for andre sjukdommer (eks. mangelsjukdommer) Redusert fôrutnyttelse Økte kostnader Økt risiko for dødfødte og svakfødte lam Redusert melkeproduksjon Redusert lammetilvekst Dødelighet Utrangering Redusert velferd Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Økt dødelighet Redusert produksjon/ tilvekst hos de som overlever Redusert fôrutnyttelse Utrangering/ ikke egnet til påsett Redusert velferd 1

2 Tap av lam Lammetap - omfang Dødfødte % av alle fødte Død inne før beiteslipp % av alle levendefødte Død på vårbeite % av levende lam som slippes på vårbeite 4,1 3,5 1,1 8,5* SUM % av alle fødte Tall fra Sauekontrollen, 2006 Totalt lammetap i Norge? Ca 1 million søyer i Norge Gjennomsnittlig lammetall på 1,5 fødte lam per søye, -> Det fødes det hvert år ca 1,5 millioner lam. Hvis tapsprosenten er tilnærmet lik for besetninger i Sauekontrollen og besetninger utenfor Sauekontrollen Totaltapet (8,5%) fra fødsel til slipp på sommerbeite (dødfødte + død inne + tap på vårbeite) -> lam. Taper Inntekt fra slakt Tilskudd Inntekt fra ull Kostnader/ investeringer søya Grovfôrkostnader Kraftfôrkostnader Det blir færre lam å dele på Tap av lam Lammetap - kostnader Middel Dødfødt lam Tapt på vårbeite lammetall Variable Tapt Variable Tapt kostnader inntekt kostnader inntekt 1, , Kilde: Aksjon lammetap, Nortura Evt. beitekostnader lam (ved tap på vårbeite) Tap av lam i norsk sauenæring ~ lam Tapte inntekter: 950,- per lam Totalt: mer enn 120 mill. kroner!!! og i tillegg må vi importere lammekjøtt. Lammetap hva kan vi gjøre? Avl Livskraftige lam Lammetall? Husdyrrom og stell Areal Underlag (nedkjøling) Riktig fôring Holdvurdering og tilpasset fôring Fôrkvalitet Hygiene og smittebeskyttelse Kasting Sjukdommer hos lam Tilsyn i lamminga Økt overlevelse Oppfølging av de nyfødte lamma Råmelk! 2

3 Jurbetennelse Jurbetennelse - forekomst 2,5 % 2 1,5 1 Voksne Lam Alle 0,5 0 Mastitt, klinisk, alvorlig/mod Børbetennelse Parasittære sjukdommer Fødselsvansker Mastitt, klinisk, mild Mjølkefeber Listeriose Utvortes parasitter Clostridieinfeksjon Speneskader Leddsjukdommer <1 mnd Skjedeframfall Luftveissjukdommer Klauvsjukdom Børframfall Tilbakeholdt etterbyrd Brokk Munnskurv Innrullet øyelokk Indigestion Lus Mage/tarmbetennelse < 7 dager Rapportert forekomst i Sauekontollen ca 3%,+Underrapportering? Ca1mill. søyer I Norge x 3% => ca jurbetennelser hvert år Kostnader jurbetennelse - ei søye Kostnader jurbetennelse per år for norsk sauenæring Avdrått Lavere avdrått hos sjuke søyer om høsten 14 kg levendevekt Kr. 240 Utrangering Slakteverdi søye kontra lam 334 mot 656 kr Kr. 460 Antall lam om høsten: åringer kontra voksne 1,0 mot 1,7 lam Kr. 420 Lavere avdrått: åringer kontra voksne 3 kg l.v. per lam Kr. 85 Veterinær Honorar og medisiner Kr. 500 Diverse Økt arbeidsinnsats, evt. dødsfall Kr Totale estimerte kostnader per tilfelle av jurbetennelse Kr. 1850* *Gjennomsnittlige kostnader, kostnadene vil variere fra tilfelle til tilfelle tilfeller 1850,- per tilfelle 55,5 mill. kroner Forutsetninger: Kr/kg slakt, lam: 34,- Kr/kg slakt, voksne: 10,- Størrelsen på avdråttsreduksjonen er basert på data fra Sauekontrollen Parasitter - innvollssnyltere Parasitter - ikke bare én ting Mange ulike typer parasitter Stor variasjon fra område til område og fra besetning til besetning Hvor store problemer parasitter skaper og hvordan man skal forebygge sjukdom og tap avhenger bl.a. av hvilke parasitter man har i besetningen klima (overvintring og utvikling av ulike parasitter på beite) smittepress (dyretetthet m.m.) beiterutiner (for eksempel mulighet for beiteskifte) tidligere behandling.. Noe generelt og noe spesielt... 3

4 Rundorm i mage/tarm: Hva koster redusert tilvekst? Generelt gir parasitter i fordøyelsessystemet: skader i tarmveggen med påfølgende diaré, uttørking, proteintap, nedsatt fóropptak, nedsatt tilvekst, utrivelige lam, død i alvorlige tilfeller lamma er spesielt utsatt, men voksne dyr kan også bli syke ved stort smittepress og/eller uheldige miljøforhold, stress m.m redusert velferd Forutsetninger: Besetning med 100 søyer og 170 lam Lamming +/- 1. mai 5 kg fødselsvekt 3 uker inne 3 uker på vårbeite Tilvekst fødsel vårvekt 330g/dag Veier 18,9 kg etter 6 uker Tilvekst på sommerbeite: 260g/dag MEN: Pga parasittbelastning -> tilveksten reduseres med 30% til 182 g/dag (- 78g/dag) 3 mnd på sommerbeite Medio juni medio september Foto: B. Gjerde Hva koster redusert tilvekst? Tapt tilvekst 78 g/dag per lam 90 dager på beite Totalt: 7 kg levende vekt Tapt slaktevekt 3,5 kg 35,- per kg Totalt 122,50 per lam Slakter 120 av 170 lam Totalt tap slakt ,- Hvordan kan vi redusere smittepress og negative konsekvenser av parasitter? Friske dyr skiller ut mindre smitte, tåler mer I god ernæringstilstand proteintilførsel Beitehygiene redusere dyretetthet beiteskifte (riktig) sambeiting/rotasjon med storfe Medikamentell behandling etter behov mere er ikke nødvendigvis bedre! lokal tilpasning gode rutiner ved behandling Medikamentell behandling? JA Men ikke for enhver pris Feil eller mangelfull behandling et velferdsproblem, arbeidskrevende og dyrt å behandle uten å treffe mål Overdreven og feil bruk av medikamenter øker risikoen for at parasittene blir resistente!!!!! Utgangspunkt for behandling mot innvollssnyltere i en besetning med hjemmebeite om våren og utmarksbeite om sommeren 4

5 Lokal kunnskap og prøvetaking -grunnlaget for en riktig behandlingsstrategi Prøvetaking forteller oss noe om smittebelastningen dyrene utsettes for hvilke typer parasitter som finnes behandlingsbehov i besetningen evt. effekt av tidligere behandling (resistensforsøk) Utgangspunkt for behandling mot innvollssnyltere i en besetning med kulturbeite hele beitesesongen Aktuelle tidspunkt for prøvetaking Søyer ca 2 uker etter lamming Lam: 1) 7-8 ukers alder: Det tar 3-4 uker fra lamma tar opp smitte til de begynner å skille ut egg -> prøver 5-6 uker etter at de begynner å spise vesentlige mengder gress FØR behandling! 2) juli/august min. 4-5 uker etter evt. behandling smittebelastning? Kostnader prøvetaking Prøver fra 5-6 dyr koster ca 150,- å få undersøkt 3 x per år -> 450,- Det kan man fort tjene inn!!! Hva koster redusert tilvekst? Tapt tilvekst 78 g/dag per lam 90 dager på beite Totalt: 7 kg levende vekt Tapt slaktevekt 3,5 kg 35,- per kg Totalt 122,50 per lam Slakter 120 av 170 lam Totalt tap slakt ,- Ved medikamentell behandling: Ved behov Hyppig behandling øker faren for resistensutvikling Dosér riktig dosér etter de tyngste lammene Sørg for at utstyret virker! (riktig dosering) Riktig håndtering av parasitter Et nyttig område å starte med Avtale om forbyggende helsearbeid i sauebesetninger Det vil fort lønne seg! Produsent Bytt medikamentgruppe hvert 2.-3.år Veterinær * Avtale om forebyggende helsearbeid i sauebesetninger Rådgiver (slakteri) 5

6 Potensiale for forbedringer Besetninger i Sauekontrollen (2006) Delt inn i 3 grupper for hver parameter Høyeste tredel Midterste tredel Laveste tredel Lam om høsten Lammevekt om høsten Pris på lammeslakt Slakteinntekt per søye Ny inndeling for hver parameter Variasjoner i Sauekontrollen Variasjoner i Sauekontrollen Antall lam per søye om høsten Laveste tredel 1,32 Høyeste tredel 1,92 Forskjell 0,60 lam Ca 1300 besetninger i hver gruppe Antall lam 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Antall lam per para søye Totalt Laveste 33% Middel Beste 33% Lammevekt om høsten (ikke korr.) Lavest: 32,4 kg Høyeste: 47,2 kg Forskjell: ca 15 kg Kg levendevekt pr lam Lammevekt om høsten (ikke korr) Totalt Laveste 33% Middel Beste 33% Variasjoner i Sauekontrollen Variasjoner i Sauekontrollen Pris på lammeslakt (kroner per kg) Lavest: 27,90 kr/kg Høyeste: 32,82 kr/kg Forskjell: ca 5 kr/kg Priser før tillegg Kroner per kilo Pris per kilo lammeslakt (kr) Totalt Laveste 33% Middel Beste 33% Slakteinntekt per søye Laveste: 731,- Høyeste: 1308,- Forskjell: 577,- Differanse ved 100 søyer= ,- Kroner per søye Slakteinntekt lam per søyer i kroner Totalt Laveste 33% Middel Beste 33% 6

7 Kompetanse... Kompetansekurs Felles introduksjonskurs -dyrevelferd Kompetanse har vært et viktig mål i husdyrnæringenes handlingsplaner for dyrevelferd Dyrevelferdsmeldinga : Viktig tiltak: Dokumentert kompetanse hos personer som holder dyr for næringsvirksomhet Husdyrnæringene ble oppfordret til å utarbeide utdanningstilbud som tilfredsstiller kompetansekravene innen utgangen av 2008 Kursmateriell kurshefte DVD Kompetansekurs - 3 trinn Felles introduksjonskurs Dyrevelferd i husdyrholdet Kurs for de enkelte dyreartene Besetningsgjennomgang Dyrevelferd hos sau Studiering 5 samlinger Tilgjengelig fra jan/feb Temaer Dyrevelferd og etikk i saueholdet Sauens atferd Lover og forskrifter med betydning for helse og velferd hos sau Krav til husdyrrom Brann og ulykker i sauefjøs Krav til drikkevann og fôr Dyrevelferd på beite Håndtering og transport av sau Avl for helse og velferd Håndtering av sjuke og skadde dyr Fødsel og fødselshjelp 7

8 Takk for oppmerksomheten! 8

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Avlsutvikling - NKS - O-indeks

Avlsutvikling - NKS - O-indeks Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34

Detaljer

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet 2006 2008 Innhold Innledning side 3 Mandat og målsetting side 4 A. Kompetanse side 5 B. Oppstalling og stell side 6 1. Oppstalling side 6 2. Brannforebygging

Detaljer

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling

Detaljer

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Dette temaarket er basert på heftet Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Tap av lam rundt fødsel

Tap av lam rundt fødsel Tap av lam rundt fødsel Professor Steinar Waage Inst. for produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole Perinatalt tap: Dødfødte lam (ikke abort-tilfeller) + Neonatalt tap (lam som dør de nærmeste dagene

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2007

sauekontrollen Årsmelding 2007 sauekontrollen Årsmelding 2007 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen I 2007...8 Satsingsområder...10

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2012

sauekontrollen Årsmelding 2012 sauekontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering... 6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2012... 8 Avlsarbeidet

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Hvordan bruke besetningsgjennomgangen? Gjennomgangen tar for seg forhold som er viktige for sauens velferd. Den omfatter både punkter som er et direkte

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Sauekontrollen Årsmelding 2009

Sauekontrollen Årsmelding 2009 Sauekontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2009...8 Aktiviteter

Detaljer

inne - årsaker og tiltak

inne - årsaker og tiltak Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? inne - årsaker og tiltak Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Kjøttkongressen 2016, Mo i Rana Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende

Detaljer

Levende, livskraftige lam!

Levende, livskraftige lam! Levende, livskraftige lam! Reduksjon av lammetap Ørsta, 16.mars 2013 Tidlig lammetap Omfang Årsaker Tiltak Lammetap på vårbeite Vaksinering Parasitter 1 Lammetap, SK 2012 Kasting (% av søyene) ca 1 Totalt

Detaljer

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2008

sauekontrollen Årsmelding 2008 sauekontrollen Årsmelding 2008 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2008...8 Satsingsområder...10

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Helse og Velferd for småfe

Helse og Velferd for småfe Helse og Velferd for småfe Møte med Fauske og Sørfold Bondelag 29.03.2011 Ved Gøril Moe Hagen, seniorinspektør i Mattilsynet, distriktskontor Salten Lover og forskrifter Samfunnets minimumskrav reflekteres

Detaljer

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva

Detaljer

Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen

Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen NSG - Norsk Sau og Geit Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen Forfatter Inger Hansen, Bioforsk Nord Tjøtta Sammendrag I Malangen i Troms fylke har det i flere beiteområder

Detaljer

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Vesterålen Kleiva 20.10.15 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau Bilder: Grethe Ringdal Animalia Sauekontrollen Helsetjenesten for sau Fagtjenesten

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2013 ÅRSMELDING INNHOLD Om Animalia 3 Forord 4 Sauekontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Sauekontrollen 7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2013 8 Avlsarbeidet i

Detaljer

Fra liten til stor resultater fra en intervjuundersøkelse Lisbeth Hektoen, Vibeke Tømmerberg, Åshild Ø. Våge, Animalia- Helsetjenesten for sau

Fra liten til stor resultater fra en intervjuundersøkelse Lisbeth Hektoen, Vibeke Tømmerberg, Åshild Ø. Våge, Animalia- Helsetjenesten for sau Stordrift med sau, Gardermoen, 11.mars 2015 Fra liten til stor resultater fra en intervjuundersøkelse Lisbeth Hektoen, Vibeke Tømmerberg, Åshild Ø. Våge, Animalia- Helsetjenesten for sau Bakgrunn Norsk

Detaljer

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter

Detaljer

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd

Detaljer

Sauerasenes sterke og svake sider

Sauerasenes sterke og svake sider Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS

Detaljer

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Kg kraftfôr per kg kjøtt! Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Fôring av kopplam - slik lykkes du

Fôring av kopplam - slik lykkes du NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av kopplam - slik lykkes du Forfatter Linn Hege Engen, Nortura SA Vibeke Tømmerberg, HT Sau - Animalia Sammendrag Lammetallet hos den norske sauen har økt betraktelig de

Detaljer

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko!

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Åshild Øritsland Våge, Helsetjenesten for sau, Animalia Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau, Animalia Atle Domke, Norges veterinærhøgskole, Seksjon

Detaljer

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu. Knut Ingolf Dragset Forebyggende helsearbeid på sau Friskere geiter NVH 20.-21. november 2006 Privatpraktiserende i Rennebu. Vaktsamarbeid med Meldal fra 2003, med Oppdal fra 2005. 7000 vf. sau i Rennebu,

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

NÅR SKAL MATTILSYNET VARSLES? DYREVELFERD FOR UTEGANGERSAU. Arve Viken Mattilsynet Region Sør og Vest Avd Bergen og omland

NÅR SKAL MATTILSYNET VARSLES? DYREVELFERD FOR UTEGANGERSAU. Arve Viken Mattilsynet Region Sør og Vest Avd Bergen og omland NÅR SKAL MATTILSYNET VARSLES? DYREVELFERD FOR UTEGANGERSAU Arve Viken Mattilsynet Region Sør og Vest Avd Bergen og omland INNLEDNING Mattilsynet skal drive risikobasert tilsyn. Da må vi være der (

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Fôring av Innvortes sau parasittar hos sau

Fôring av Innvortes sau parasittar hos sau Fôring av Innvortes sau parasittar og lam hos sau Svært mange parasittar, eller snyltarar, kan finnast hos sau her i landet. Desse tilhøyrer ulike grupper, som har ulikt levevis og smittar sau på ulike

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2016 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2016 8 IN YOUR DREAMS...

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2014 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2014 8 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON

UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON HVORDAN VI HAR PRAKTISERT KRAVENE OM VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON VED SØKNAD OM PT. DEN 1.1.15 Stein Inge Wien Generelle betraktninger Om lag 115 mill i pt. tilskudd i Ringsaker

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

fra fødsel til vårbeite

fra fødsel til vårbeite Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? fra fødsel til vårbeite Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Lesja 25.januar 2017 Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende helsearbeid

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon

Detaljer

Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite

Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr.18 2011 Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovdyrsikker inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen,

Detaljer

HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU

HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU GARDERMOEN 11.03.15 BERIT HANSEN, BØ I VESTERÅLEN Hvem er jeg? Bor i Bø i Vesterålen 25 års erfaring fra stordyrpraksis 4 års erfaring fra Mattilsynet 2 år på Bioforsk

Detaljer

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold

Detaljer

Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering

Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering Marie Skavnes Seniorinspektør/veterinær Fagrådgiver beitedyrproblematikk Avdeling Gudbrandsdal (litt redigert av Sigurd

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012

Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012 Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012 Veterinærene i Kvam Veterinærdistrikt har hatt strategier for parasittbehandling

Detaljer

Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere.

Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. 1. Dyrevelferdsloven 2. Forskrift om velferd for sau ( + velferd for produksjonsdyr) 3. Merkeforskrift ( merking, dyreholdjournal, helsekort)

Detaljer

Nr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal

Nr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal TEMA Nr. 16 - Desember 2012 Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen, Sigrun Aune, Annette Bär og

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 2011

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 2011 SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 211 innhold om animalia...3 Forord...4 sauekontrollens formål...5 organisering og finansiering... 6 medlemskap i sauekontrollen...7 aktiviteter i sauekontrollen i 211... 8 avlsarbeidet

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam NSG - Norsk Sau og Geit Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Forfatter Vibeke Tømmerberg, HT Sau/ Animalia Tore Tollersrud, HT Sau/ Animalia Silvia Salzano, Animalia Are Koren Krohg, privatpraktiserende

Detaljer

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 16 2007 Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold Ronald Bjøru

Detaljer

Tabell 1. Aktuelle tidspunkt for prøvetaking

Tabell 1. Aktuelle tidspunkt for prøvetaking Innvollsparasitter hos sau - prøvetaking og tolkning av resultater Lisbeth Hektoen og Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau Animalia Inger Sofie Hamnes, Veterinærinstituttet Avføringsprøver er et nyttig

Detaljer

Koksidiose hos lam. Kort oppsummert. Utvikling av parasitten. Lam Koksidiose hos lam. Ane Odden, stipendiat NMBU

Koksidiose hos lam. Kort oppsummert. Utvikling av parasitten. Lam Koksidiose hos lam. Ane Odden, stipendiat NMBU Ane Odden, stipendiat NMBU Lam 2017 Kort oppsummert 1. Vit når lammene dine blir smittet (inne eller ute), bruk dette når du bestemmer behandlingstidspunkt. 2. Koksidiene bruker ca to uker fra de tas opp

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Småfehold og beitebruk Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Hovedmål for Mattilsynet Sikre: Dyrevelferd Folkehelse Dyrehelse Regelverk Dyrevelferdslova : 3. Generelt om behandling av dyr

Detaljer

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid

Detaljer

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009:

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009: Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 76 2010 Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009: Sjukdom, med fokus på sjodogg, som årsak til lammetap i Møre og Romsdal Endelig rapport Lise Grøva Bioforsk Økologisk

Detaljer

Munnskurv og parasitter

Munnskurv og parasitter Munnskurv og parasitter Gjøvik, 6. mars 2016 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Munnskurv Munnskurv (ecthyma, orf) Skyldes et virus Kan smitte flere dyrearter geit, rein, moskus, menneske m.fl. Foto:

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side

Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Årsmøte Oppland Sau og Geit, Gjøvik 6. mars 2016 Fakta og statistikk fra Oppland Regelverk Besetningslister Søknadsskjema Refleksjoner Sidsel Røhnebæk Sauehold

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Økonomianalysen: Mange lam gir høyt dekningsbidrag

Økonomianalysen: Mange lam gir høyt dekningsbidrag NSG - Norsk Sau og Geit Økonomianalysen: Mange lam gir høyt dekningsbidrag Forfatter Erling Mysen, Bonde og forsker Sammendrag Mange fødte lam, kopplam, ekstra kraftfôr på vårbeite pluss fjellbeite i Fyresdal

Detaljer

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon

Detaljer

Sjukdom som årsak til lammetap

Sjukdom som årsak til lammetap Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem

Detaljer

«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11

«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11 «Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11 Fagdag 17.1.2017. Inger Skjerve Bjartnes Avkorting ved regelverksbrudd PT /AVL forskriftens 11 Dersom foretaket uaktsomt

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009:

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009: Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 173 2009 Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009: Sjukdom, med fokus på sjodogg, som årsak til lammetap i Møre og Romsdal Foreløpig rapport pr 1. desember 2009

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer