Tickless. Foto Lise Grøva - redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak. Lise Grøva, Bioforsk Økologisk

Transkript

1 Tickless Foto Lise Grøva - redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak Lise Grøva, Bioforsk Økologisk

2 MATFONDAVTALEN Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Øremerkede midler over jordbruksavtalen for forskning Brukerfinansiering for å øke næringens andel av forskningsfinansieringen

3 % lammetap fordelt på fylke, 2011 (tall fra Organisert Beitebruk (OBB)) %

4 % Utvikling i lammetap i Møre og Romsdal Tall fra Organisert Beitebruk (OBB)

5 Partnere: Bioforsk Atle Wibe, Lise Grøva, Ingeborg Klingen Universitetet i Oslo Atle Mysterud Norges Veterinærhøgskole Snorre Stuen Nofima Ingrid Olesen og Jørgen Ødegård Høgskolen i Ålesund Ann-Kristin Tveten James Hutton Institute, Aberdeen, UK, Lucy Gilbert Universitetet i København, Danmark, Jørgen Eilenberg Universitetet i Innsbruck, Østerrike, Hermann Strasser Universitetet i São Paulo, Brasil, Gilberto José De Moraes

6 Referansegruppe: Møre og Romsdal Fylkeskommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Nortura Grønn Forskning Norsk sau og geit Animalia Folkehelseinstituttet

7 Målsetning Redusere flått-tetthet og forekomst av flåttbårne sykdommer for å sikre dyrevelferd hos sau Arbeidspakker (WP): WP1: Genetikk: Identifisere robuste dyr WP2: Biologisk kontroll: Bekjempelse av flått WP3: Flåttpopulasjon: Vegetasjon flått - beitedyr TICKLESS

8 WP1 Genetikk Hypotese: Det finnes genetisk variasjon hos sau i robusthet mot infeksjon av Anaplasma phagocytophilum Gjennomføring: Identifisere genetisk robuste lam ved bruk av: Saukontrolldata (Task 1a) Smitteforsøk (Task 1b) Flåttelling på lam (Task 1c) TICKLESS

9 WP1 Bakgrunn: Genetisk variasjon i robusthet? Data (sauekontrollen) fra værringer i områder med flått Dette gir oss genetiske bånd mellom flokker og gjør det mulig å korriger for flokkeffekt. Beskrivelse av datasett:

10 WP1 Bakgrunn: Genetisk variasjon i robusthet? Table 3 Estimates of variance components, heritability (h 2 ) and maternal variance as proportion of phenotypc variance (c 2 ) for survival on tick infested summer pasture with standard errors Parameter Estimate s.e. Direct additive variance Maternal variance Phenotypic variance Residual variance Heritability (h 2 ) Maternal variance as proportion of phenotypic variance (c 2 )

11 WP1 Bakgrunn: Raseforskjeller i respons på smitte? Smitteforsøk med A.phagocytophilum smitte hos fem-måneder gamle lam 2008 and 2009: 1. Norsk Kvit Sau (NKS) 2. Gammelnorsk sau (Villsau) 10 lam av hver rase ble smitta 6 lam av hver rase var ikke smitta kontroll-lam

12 WP1 Bakgrunn: Raseforskjeller i respons på smitte? Stuen, S., Grøva, L., Granquist E.G., Sandstedt, K., I.Olesen and H.Steinshamn, A comparative study of clinical manifestations, haematological and serological responses after experimental infection with Anaplasma phagocytophilum in two Norwegian sheep breeds. Acta Veterinaria Scandinavica :8 Doi: / Variasjon mellom og innen rase ble observert Tendens til at Gammelnorsk sau har et noe mildere sjukdomsforløp (signifikant forskjell i feber respons og infeksjonsrate mellom de to rasene) Ulike resultat i 2008 og 2009 Trenger nærmere studier

13 g/dag WP1 Genetikk hvordan identifisere robuste dyr? 150 søyer lam 35,7 % lammetap høy forekomst av A.ph. smitte ca 20% av lammene tilvekst < 100g/dag ca 20% lammene tilvekst > 300g/dag Tilvekst lam gård X Vår - høst Født - høst Født - vår Weight gain Birth - spring Weight gain Spring - autumn Weight gain Birth - autumn Average weaning live weight Snitt i Norge ,2 Snitt i M&R ,8 Gård X 276* 154* 194* 33,5*

14 WP2 Biologisk kontroll Hypotese: Flåttpopulasjoner kan reguleres av naturlige flåttfiender i felt Mål: Få en oversikt over naturlige fiender til flått i Norge Bruke og tilpasse internasjonal kunnskap om biologisk og integrert bekjempelse av flått til norske forhold Gjennomføring: Identifisere naturlig forekomst av nyttesopp og nyttenematoder (Task 2a) Identifisere naturlig forekomst av predatormidd i vegetasjon med flått (Task 2b) Applisere mikrobielle kontrollpreparater mot flått i felt, Tick-EX EC og Agrifutur (erfaringer fra BERICHT, Østerriket) (Task 2c) TICKLESS

15 WP2 Biologisk kontroll WP 2 leder: Ingeborg Klingen ved Bioforsk Plantehelse Bioforsk Plantehelse har erfaring med: bruk av sykdommer (spesielt sopp) som dreper insekter og midd som er skadedyr i landbruket problemstillinger knyttet til epidemisk utvikling av sykdommer som dreper insekter og midd identifikasjon av insekter og midd inkludert flått ned til artsnivå overvintring og overlevelse av skadedyr (insekter, midd og snegler) i tilsvarende habitat som flåtten overvintrer i testing av insekters og midds resistens mot skadedyrmidler TICKLESS

16 WP2 Biologisk kontroll Aktiviteter i 2011: Identifikasjon av flått (ned til artsnivå) samlet inn med flagg, fra strøprøver, liggeplasser, planter, mus og sau i felt Inkubering av flått samlet inn med flagg og fra sau i laboratoriet for å kartlegge naturlig forekomst av nyttesopp og nyttenematoder i disse Sortering og identifisering av predatormidd fra strøprøver og planter i felt (Karin Westrum (Bioforsk Plantehelse) og Gilberto José De Moraes (ESALQ, Brasil) TICKLESS

17 WP3 Flått, vegetasjon og vertsdyr Se på sammenhenger mellom forekomst av flått, flåttbårne sykdommer og naturlige fiender til flått relatert til lokalitet, sesong, m.o.h., vegetasjon og forekomst av vertsdyr Gjennomføring: Flagging hver 14. dag (april november): 2 lokaliteter: Isfjorden og Tingvoll 2 høydegradienter: ca 100moh og ca 300moh Smågnagerfangst Kartlegge forekomst Borrelia spp. og A. phagocytophilium i flått fra flagging og smågnagere TICKLESS

18 Isfjorden

19 Tingvoll

20 WP3 Flått, vegetasjon og vertsdyr Sesongvariasjon: Flagging av flått hver 14.dag hele flåttsesongen (april november) Informasjon om vegetasjonstype, vegetasjonshøyde, kronedekning, tetthet av sau, hjortedyr, smågnagere Kartlegge forekomst Borrelia spp. og A. phagocytophilium i flått og deres vertsorganismer Habitatbruk av sau (Telespor radiosender) Samarbeid Hjortmerk og TICKDEER v/uio TICKLESS

21 WP3: Flåttpopulasjon mm Flagging flått: Lokalitet, sesong, m.o.h., vegetasjon Flagget totalt (april oktober): 58 voksne hunnflått 59 voksne hannflått 1378 nymfer

22 WP3: Flått analysert Analysert 840 flått Analysert for: Anaplasma phagocytophilum, Borrelia burgdorferi ss, Borrelia afzeli, Borrelia garini Nymfer Voksne Totalt Forekomst av sjukdom % Isfjorden Tingvoll

23 WP3: Flått analysert Tabell: Forekomst (%) av A.ph., B.afzelii, B.burgdorferi ss, B.garinii i flått i Isfjorden og Tingvoll A.ph A.ph + B.afzelii A.ph + B.b.ss A.ph + B.garinii B.afzelii B.b.ss B.garinii Isfjorden 8,9 1,3 0,0 0,0 10,1 1,9 3,8 Tingvoll 10,1 0,0 0,1 0,4 13,0 1,8 1,8

24 WP3: Mus 3 fangstdøgn juni + 3 fangstdøgn i september 8 feller per fangstlokalitet 12 fangstlokaliteter

25 WP3: Mus 62 mus (overvekt spissmus)

26 WP3: Mus A.phagocytophilum og Borrelia spp funnet i mus (53) på Tingvoll 2011

27 Hotspots Identifying questing tick hotspots in grazing landscapes in mid-western Norway, and their relationship to tick infestation on lambs

28 Takker! Foto: Steffen Adler og Atle Wibe