Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S. Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.

Transkript

1 Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.

2 Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab

3 Involverte Andrew Jenkins Bjørn-Erik Kristiansen, Yngvar Tveten Anne-Gry Allum, Randi Kersten Aakre, Linda Strand Anne-Lene Lundsett Snorre Stuen Leo Schouls, Ingrid van de Pol Johan Bakken Kjell Handeland M. fl

4 Prosjekter og målsetninger Utvikle og evaluere PCR diagnostikk for neuroborreliose. Etablere PCR diagnostikk for humant granulocyttær ehrlichiose (HGE), nå humant anaplasmose. Kartlegging av Borrelia, Ehrlichia/Anaplasma, Babesia i flått

5 Neuroborrelioseprosjekt Spinalvæske, urin, serum fra 80 pasienter med neuroborreliose symptomer. PCR på SPV, urin. Dyrkning på SPV [Jenum]. Serologi på serum, SPV [Skarpaas]. Resultater: Etablert multiplex PCR for B. afzelii, B. garinii, B. burgdorferi s.s. 0/80 urinprøver, 0/80 SPV var PCR positive. Flere publiserte prøveprepareringsmetoder var forsøkt uten hell. Førte til en PCR metode som senere ble brukt på flått og leddvæske

6 Langøyaprosjekt Øye utenfor Langesund. Utfartsparadis som ble til en flåtthelvete Prosjektmål. Kartlegg flått-tetthet gjennom året. Dokumentere effekt av kontrolltiltak. Kartlegg flåttenes innhold av smittestoff

7 Smittebærende flått, Langøya 1999 A. phagocytophilum: 4, 5% Neoehrlichia mikurensis 6% Borrelia 46/294 (16%): B. afzelii: 14% B. burgdorferi: 5% B. garinii: 0.3%

8 Flått-tetthet (per 100m 2) mai 98 - sept m a m j j a s

9 Smittebærende flått gjennom sommeren mai (N=96) juni (N=98) juli (N=100) A. phagocytophilum N. mikurensis B. afzelii B. burgdorferi

10 Langøyaprosjekt: konklusjoner Gjennomsnittlig 22% av flått på øya var smittebærende. Mest B. afzelii. Omtrent lik prevalens av B. burgdorferi s.s., A. phagocytophilum, N. mikurensis. Lite B. garinii. Sammenheng mellom flått tetthet og smitteprevalens? Overhyppighet av flått med >1 smittestoff

11 4-fylkes prosjekt Formål: sammenligne smitteinnhold av flått fra Telemark, Vest- Agder, Rogaland, Hordaland. Cand. Scient. prosjekt, Anne-Lene Lundsett. Forbedring av PCR tester: Realtime PCR for Babesia divergens gruppe. Konkurrerende internkontroll for Anaplasma/Ehrlichia/Neoehrlichia PCR. Bruk av konkurrerende internkontroll reduserer variasjon i prevalensestimater forårsaket av variasjon i følsomhet flått fra 4 fylker ble samlet (august 2000) og undersøkt

12 4-fylkers undersøkelse: funn Borrelia prevalens var lav i samtlige fylker (2% garinii, 1% sensu stricto i Vest-Agder, ellers 0%). Anaplasma/Ehrlichia/Neoehrlichia: Rogaland 3% Vest Agder 8% Hordaland 9% Telemark 16% Flåttene ble samlet på tidspunkt/sted hvor flått-tettheten var lav. Resultatene synes å bekrefte at lav flått-tetthet forbindes med lav Borrelia prevalens. Babesia funnet i 1 flått fra Telemark

13 Mai-flått undersøkelsen Formål: følg utvikling av smitteprevalens hos flått fra Langøya mens kontrolltiltak foregikk. Flått samlet i mai ble valgt fordi smitteprevalensen var høyest i mai. mai flått per år. Resultatene ikke ferdig analysert

14 Utfordringer og muligheter PCR diagnostikk på Borrelia er vanskelig å få til, særlig på spinalvæse der det trenges mest. Hvorvidt dette skyldes (a) dårlig PCR følsomhet eller (b) dårlig prøveprep er vanskelig å si fordi: Evaluering av PCR følsomhet krever tilgang til ren Borrelia DNA i målbare mengder. Slikt er ekstremt vanskelig tilgjengelig. Samme gjelder øvrige flåttbårne patogener. Det kan stilles spørsmål ved prevalens estimater i flått når følsomheten av PCR reaksjon ikke er kjent. Klonet syntetiskt DNA er en brukbar erstatning for ren Borrelia DNA og er nå tilgjengelig til en overkommelig pris. Med dagens metoder og tilgang til DNA sekvensinformasjon, det er lettere å designe, optimalisere og evaluere PCR metoder

15 Framtidige planer Utvikle/etablere optimalisert realtime PCR tester for påvisning av flåttbårne patogener. Krav: Robust følsomhet målt ned til 1 5 kopi (GU) under realistiske forhold. Ingen uspesifikk reaksjoner eller bakgrunnssignaler. Høy effektivitet sterke signaler. Internkontroll. Metodene testes ut i prevalensstudier på flått. Når metodenes robust og pålitelig høy spesifisitet og følsomhet er bekreftet brukes de til å evaluere forskjellige prøveprepareringsmetoder for human diagnostikk