Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -"

Transkript

1 Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og intensitet i Hardangerfjordsystemet i 2011 var svært forskjellig fra Foreløpige analyser indikerer at dette kan ha sammenheng med brakkleggingen som ble gjennomført for Sunnhordland og Åkrafjorden i mars 2011 (sone 7), og brakkleggingen ser ut til å ha hatt en svært gunstig effekt på smittepresset i ytre Hardanger. Det ble funnet svært lite lus på vill sjøørret og i vaktburene sammenlignet med i 2010, og det er også sannsynlig at laksesmolten fra Etneelva har vandret ut av fjorden uten for mye lus. En stor biomasse og stor fisk med mye voksne lus, synes imidlertid til å ha ført til tidlig, høyt og langvarig smittepress i midtre (sone 4) Hardanger i 2011 sammenlignet med Vill laksesmolt som har vandret ut gjennom indre og midtre Hardangerfjorden, synes derfor å ha blitt høyt infisert i Samtidig har sjøørret i indre og midtre Hardanger blitt utsatt for en langvarig og høy infeksjonsbelastning. Sannsynligheten for bestandsregulerende effekter av lus i 2011 i Hardangerfjorden vurderes derfor fortsatt til å være høy (rødt) både for laks og for sjøørret (Taranger med flere 2011), og det er lite sannsynlig at brakklegginga totalt sett har hatt ønsket effekt, fordi redusert infeksjonspress i ytre Hardanger (sone 7) synes oppveid av økt infeksjonspress i midtre (sone 4) og indre Hardanger. I 2012 skal midtre Hardanger (sone 4) brakklegges i mars. Samtidig vil det være stor biomasse med relativt stor fisk i ytre Hardanger (sone 7) på våren og forsommeren Dette kan pånytt tenkes å føre til store endringer i smittepresset i Hardangerfjordsystemet, og vil bli fulgt opp i andre gangs evaluering av forskriften. Det er derfor viktig at datainnsamlingen utenom oppdrettsanleggene i Hardangerfjordsystemet styrkes ytterligere i I Nord-Trøndelag og Osen er soneforskriftene vanskeligere å evaluere fordi datagrunnlaget utenom oppdrettsanlegg (infeksjon vill laksefisk, infeksjonspress bur og miljødata) er betydelig svakere enn i Hardangerfjorden. Det har derfor bare vært delvis mulig å evaluere effekter av forskriften i brakkleggingssone 1. Dataene indikerer imidlertid en mulig forbedring, gjennom seinere og lavere maksimal infeksjonsbelastning, etter (2010 og 2011) innføring av soneforskriften. Forbedringen synes imidlertid fortsatt ikke å være tilstrekkelig til å beskytte sjøørreten i ytre del av sone 1, men situasjonen for laksesmolt virker betydelig forbedret fra 2009 til 2010/2011. Datagrunnlaget er imidlertid dårlig for forskriftsområdet, og en betydelig økning i innsatsen må gjøres i 2012 for å skaffe godt nok grunnlag for andre gangs evaluering. Innledning For å få kontroll med lusesituasjonen i de områdene av landet som hadde størst problemer med høye lusetall og resistens, har Mattilsynet (MT) vedtatt soneforskrifter i to områder av landet. I høringsbrevet til begge forskriftene står det at forskriftene skal evalueres. Selv om det er for tidlig å kunne evaluere mange elementer, så ønsker MT likevel å komme i gang med evalueringen av forskriftene fordi soneforskrifter er en ny måte å forvalte lusebekjempelse på. Havforskningsinstituttet (HI) og har på oppdrag fra Mattilsynet (MT), blitt bedt om forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter lakselus. I denne delrapporten gjøres en foreløpig evaluering med vekt på effekten av brakklegging, som er det mest omfattende tiltaket i soneforskriftene, på rommelig infeksjonstrykk og konsekvenser av infeksjonen på vill laksefisk i soneforskriften for Hordaland og Rogaland og Nord-Trøndelag og Osen.

2 2 Foreløpige resultater soneforskrift Hordaland og Rogaland Soneforskriften i Sunnhordaland, Hardanger og noe i Rogaland er delt opp i 7 brakkleggingsområder (Figur 1). Disse skal brakklegges i henhold til en forutbestemt plan i minst en måned i mars eller august annen hvert år. Område 1, 3 og 7 skulle brakklegges første gang i mars 2011, område 2 og 5 i august 2011, område 4 i mars 2012 og område 6 i august Figur 1. Brakkleggingsområde 1-7 i Hordaland og Rogaland. Havforskningsinstituttet har over flere år hatt fokus på interaksjonen lakselus-oppdrett-vill laksefisk i Hardangerfjordsystemet. Forskningen og overvåkningen i fjorden har fram til nå ikke vært designet for å kunne svare på spørsmål angående soneforskriften. Deler av datagrunnlaget er likevel av en slik kvalitet at det kan benyttes også i så måte. Infeksjonstrykket på vill laksfisk har årlig blitt undersøkt i mai (under hovedutvandringa til laksesmolt) og i juni (under sjøoppholdet til sjøørreten i fjordsystemet) fra innerst til ytterst i Hardangerfjorden. Dette har blitt gjort ved utsettinger av vaktbur med laksesmolt, samt med garn/rusefiske på faste sjøørretlokaliteter og trålinger etter utvandrende laksesmolt. Siden dette er gjort omtrent likedan både i 2010 (før brakklegging) og 2011 (etter brakklegging) i enkelte av brakkleggingssonene, kan disse dataene benyttes i en BACI (Before-After-Control-Impact) tilnærming for å vurdere effektene av tiltaket på risiko og konsekvenser for lakselusinfeksjon på vill laksefisk (Figur 2)

3 3 Figur 2. Kart over undersøkelseslokaliteten i Hardangerfjordsystemet i Hordaland i Omtrent samme undersøkelse ble gjennomført i Røde sirkler viser undersøkelseslokaliteter for sjøørret, fylte sirkler viser plassering av vaktbur og skravert område viser nasjonal laksefjord. Områdene for laksetråling er indikert med fiolett. Vi har imidlertid ikke data fra alle brakkleggingssonene. Vi har derfor konsentrert evalueringa til selve Hardangerfjordsystemet og brakkleggingsområde 7, 4 og 2/3 (figur 1 og 2). I tillegg har vi slått sammen brakkleggingssone 2 og 3 og fjernet Bjørnafjorden fra område 4 for å få en bedre geografisk sammenheng mellom våre undersøkelsesområder på vill laksefisk og mulige effekter av tiltakene. Vi har derfor også laget en egen database over biomasse og luseantall i brakkleggingsområdene 2/3, 4 (minus Bjørnafjorden) og 7 for å kunne relatere endringer i biomasse og lusenivå oppdrettsfisk til endringer i infeksjonsmønster vill laksefisk i de samme områdene (BACI- tilnærming). Det gjøres imidlertid også modelleringer av smittespredning for å vurdere nærsmitte kontra fjernsmitte (fra andre brakkleggingssoner) (se vedlegg 2). Anleggsdataene (modifiserte) viser tydelig at det har skjedd endringer i produksjonsdynamikken før (2010) og etter (2011) innføringen av soneforskriften. I 2010 var det for eksempel en betydelig total biomasse av oppdrettslaks i sone 7. I mars og april 2011 er biomassen nesten 0 (foruten noen stamfisklokaliteter). Sone 4 har i motsetning til dette fått en betydelig økning i biomasse i 2011 i forhold til i Sone 2 og 3 har mer lik biomasse i 2010 og Totalt antall voksne hunnlus viser et tilsvarende mønster. Det er betydelig mindre voksne hunnlus i sone 7 våren og sommeren 2011 enn Tilsvarende er det betydelig mer voksne hunnlus våren og sommeren 2011

4 4 sammenlignet med 2010 i sone 4, selv om det også er en betydelig reduksjon fra seinhøsten 2010 og mot mai 2011 (Figur 3). Figur 3. Total biomasse og totalt voksne hunnlus fra oppdrettsanlegg i brakkleggingssone 2&3, 4 og 7 (modifiserte) i Hardangerfjordsystemet. I sone 4 er data fra anlegg i Bjørnafjorden og Fusafjorden ikke tatt med. Sone 2&3 er slått sammen. Sone 7 er komplett. Resultatene fra våre undersøkelser på vill sjøørret viser også at det har skjedd store endringer i infeksjonsnivå før (sommeren 2010) og etter (sommeren 2011) brakklegginga av sone 7 i

5 5 Hardangerfjordsystemet. Infeksjonsnivået på sjøørret i Etnefjorden (sone 7) har de siste årene variert mellom moderat høy til svært høyt. (Bjørn m. fl. 2009, 2010, 2011). I 2010 var sjøørreten i Etnefjorden lavt infisert i mai, og svært høyt infisert i juni (Figur 4). I 2011 var sjøørreten i Etnefjorden for første gang på flere år ubetydelig infisert gjennom hele våren og forsommeren. I Rosendal (sone 4) var sjøørreten lavt infisert i mai, og høyt infisert i juni i I 2011 var infeksjonen høy gjennom hele våren og forsommeren. Lengre inn i Hardangerfjorden (sone 2 & 3) var det en tendens til noe økte infeksjoner, representert ved svært høye infeksjoner, på noen enkeltfisk i Granvin i 2011 sammenlignet med Litt lengre ut i sone 2 & 3 ble det også funnet relativt høye infeksjoner på sjøørreten i 2011, men her har vi ikke data fra Figur 4. Boxplot over infeksjon hos all fanga sjøørret (også uinfisert fisk) i Granvin, Ålvik (sone 2 & 3), Rosendal (sone 4) og Etne (sone 7) før (2010) og etter (2011) innføringen av soneforskriften i Hardangerfjordsystemet. Sjøørreten er fanget med garn og ruse i siste del av mai og juni 2010 og Sone 7 (Etne) var brakklagt i mars Også burundersøkelsen før (2010) og etter (2011) soneforskriften bekrefter endringer i infeksjonsmønsteret, og viser veldig mye av det samme mønsteret som vi finner hos vill sjøørret (Figur 5). Figur 5. Boxplot over infeksjon hos all burfisk (også uinfisert fisk) i hvert enkelt bur i de forskjellige brakkleggingssonene i 2010 (før) og 2011 (etter) innføringen av soneforskriften. Periode 1 er i mai mens periode 2 er i juni. Enkelte av burene i brakkleggingssone 7 viste ekstremt høye infeksjoner, spesielt i periode 2, i I 2011 finner vi derimot svært lite lus på de fleste burene i sone 7 gjennom hele våren og forsommeren. I sone 4 finner vi motsatt resultat. I 2010 var det svært lite lus på burene i mai, og noe

6 6 mer i juni. I 2011 finner vi høye infeksjoner på burene i periode 1, og også en god del lus på burene i periode 2. I Brakkleggingssone 2 & 3 finner vi også betydelig mer lus i 2011 enn i For å teste hvilken effekt brakklegging av sone 7 i Hardangerfjorden i 2011 har på antall lus på laksesmolten i vaktburene, ble det brukt en generalisert linær modell (GLM), hvor vi antar at antall lus er negative bionomisk fordelt. År, område, og periode ble brukt som kovariater sammen med interaksjonstermen år: område: Siden alle kovariatene er faktorer tilsvarer dette en 3-veis ANOVA. De preliminære resultatene tyder på at det er signifikant effekter av brakkleggingen på lokal (brakkleggingsområde 7) skala, noe som interaksjonstermen År2011:Område7 (-4.42) viser (se Tabell 1): Det vil si at mengden lus på vaktburene i brakkleggingsområde 7 har gått kraftig ned i Den globale effekten (hele Hardangerfjordsystemet), som kan ses gjennom årseffekten, viser et annet bilde. Til tross for at det er totalt mindre lus i vaktburene i 2011 enn 2010 (vises ikke i tabellen), så viser den signifikant positive stigningskoeffisenten År2011 (1.79), at reduksjonen i ytre fjord (brakkleggingsområde 7) har blitt fulgt av en økning i midtre og indre (brakkleggingsområde 4 og 2&3) Hardangerfjord (se Figur 1 og 2). Tabell. Estimat av kovariatkoefficienter, standardfeil, z-verdi og P-verdier Kovariater Estimat Std.feil z-verdi P-verdi (Intercept) <0.001 År <0.001 Område Område <0.001 Periode <0.001 År2011:Område År2011:Område <0.001 De antatte konsekvensene for vill laksefisk av infeksjonen i Hardangerfjordsystemet blir også forskjellig mellom 2010 og I 2010 var en stor andel av sjøørreten i Etne (brakkleggingssone 7) så høyt infisert i juni at vi antar at det vil føre til negative konsekvenser for enkeltindivider, muligens også for populasjoner (Figur 6). Relativ intensitet var imidlertid meget lav, og under antatt grenseverdi, tidligere på sommeren. Det sammen mønsteret finner vi ved Rosendal (brakkleggingssone 4) i 2010, mens det var ubetydelige nivåer lengre inn i Hardangerfjorden (Granvin, brakkleggingssone 2 & 3).

7 7 Figur 6. Boxplot over relativ intensitet (antall lus per gram fiskevekt) for sjøørret fanget i forskjellige områder av Hardangerfjordsystemet i 2010 og Stiplet linje angir antatt grenseverdi for begynnende fysiologisk problemer. I 2011 hadde omtrent ingen sjøørreter mer enn 0,1 lus per fiskevekt i ytre del av Hardangerfjorden (Etne, sone 7). En stor andel av fisken i midtre (Rosendal, sone 4) og ytre del av indre Hardanger (Ålvik, sone 2 & 3) hadde svært mye lus per gram fiskevekt, også tidlig på sommeren (Figur 6). Dette infeksjonsmønsteret har sannsynligvis også påvirket utvandrende laksesmolt på forskjellig måte i 2010 og I 2010 (ikke splittet på uker, men hovedmengden av smolten er fanget i siste del av mai), hadde hovedmengden av laksesmolten i ytre Hardanger lave infeksjonsbelastninger med lakselus (Figur 7).

8 8 Figur 7. Boxplot over relativ intensitet (antall lus per gram fiskevekt) for laksesmolt fanget med trål i ytre del av Hardangerfjordsystemet i Stiplet linje angir antatt grenseverdi for begynnende fysiologisk problemer. I 2011 hadde utvandrende laksesmolt fanget i ytre del av Hardanger svært høye lakselusbelastninger, spesielt i midtre del av utvandringsperioden. Lavt n gjør imidlertid at tolkninger må gjøres med varsomhet (Figur 8). Figur 8. Boxplot over relativ intensitet (antall lus per gram fiskevekt) for laksesmolt fanget med trål i ytre del av Hardangerfjordsystemet i forskjellige utvandringsuker Stiplet linje angir antatt grenseverdi for begynnende fysiologisk problemer. Lavt n gjør at fortolkningene må gjøres med forsiktighet. Foreløpige konklusjoner soneforskrift Hordaland og Rogaland Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og intensitet i Hardangerfjordsystemet i 2011var svært forskjellig fra Infeksjonsøkningen har kommet tidlig og med høy intensitet, og synes å være konsentrert til midtre og indre fjordområder, mens det var lite

9 9 lus lengre ut. Foreløpige analyser indikerer at dette kan ha sammenheng med brakkleggingen som ble gjennomført for Sunnhordland og Åkrafjorden i mars I hele mars 2011 var dette området (brakkleggingsområde 7) tømt for oppdrettsfisk, og i april, mai og juni 2011 var det hovedsaklig nyutsatt smolt uten voksne hunnlus i området. Tilsvarende tall for april-juni 2010 var ca. 4-5 millioner voksne hunnlus. I midtre sone stod det april-juni 2011 store mengder stor fisk med relativt mange voksne lus, totalt sannsynligvis mellom ca. 2-5 millioner voksne hunnlus. Tilsvarende tall for apriljuni 2010 var godt under 1 million voksne hunnlus. Det må gjøres grundigere analyser for å konkludere mer sikkert, men foreløpig ser brakkleggingen ut til å ha hatt en svært gunstig effekt på smittepresset i ytre Hardanger. Det ble funnet svært lite lus på vill sjøørret og i vaktburene sammenlignet med i 2010, og det er også sannsynlig at laksesmolten fra Etneelva har vandret ut av fjorden uten for mye lus. En stor biomasse og stor fisk med mye voksne lus, synes imidlertid til å ha ført til tidlig, høyt og langvarig smittepress i midtre og indre Hardanger i 2011 sammenlignet med 2010 (Bjørn med flere 2010b). Vill laksesmolt som har vandret ut gjennom indre og midtre Hardangerfjorden, synes derfor å ha blitt høyt infisert i Samtidig har sjøørret i indre og midtre Hardanger blitt utsatt for en langvarig og høy infeksjonsbelastning. Sannsynligheten for bestandsregulerende effekter av lus i 2011 i Hardangerfjorden vurderes derfor fortsatt til å være høy (rødt) både for laks og for sjøørret (Taranger med flere 2011), og det er lite sannsynlig at brakklegginga totalt sett har hatt ønsket effekt, fordi redusert infeksjonspress i ytre Hardanger synes oppveid av økt infeksjonspress i midtre og indre Hardanger. Denne studien viser i tillegg, før første gang innad i et fjordsystem, en klar sammenheng mellom oppdrettsaktivitet og lakselusinfeksjon på vill laksefisk. Foreløpige resultater soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen Soneforskriften i Nord-Trøndelag og Osen er delt opp i 13 lusekoordineringsområder. Disse er igjen delt inn i 4 brakkleggingsområder (Figur 9). Disse skal brakklegges i annen hvert år i henhold til en forutbestemt plan. Brakkleggingsområde 1 (tidssone 1) skal første gang brakklegges i juni Brakkleggingsområde 2 skal første gang brakklegges i april Brakkleggingsområde 3 skal brakklegges første gang i juli 2011, og brakkleggingsområde 4 omfatter alle andre koordineringsområder som er planlagt brakklagt i 2012.

10 10 Figur 9. Brakkleggingsområde 1-4 i Nord-Trøndelag og Osen. Havforskningsinstituttet har hatt en mindre overvåkningsaktivitet i Namsenfjordsystemet (brakkleggingsområde 1) i 2009, 2010 og Undersøkelsene har heller ikke her vært designet for å kunne svare på spørsmål angående soneforskriften. I perioden har det blitt fanget sjøørret på to lokaliteter i Namsenfjord-Flatangersystemet, den ene lokaliteten innenfor den nasjonale laksefjorden i Namsen (Tøtdal) og den andre utenfor den nasjonale laksefjorden (Sitter). Første undersøkelse har blitt gjennomført i begynnelsen av juni, og andre undersøkelse i begynnelsen av juli. I 2009 og 2010 ble det også satt ut vaktbur i systemet mellom første og andre undersøkelsesrunde, og i 2010 og 2011 har det også blitt trålet etter laksesmolt ytterst i Namsenfjorden (brakkleggingsområde 1) i slutten av mai og begynnelsen av juni (Figur 10). Vi har ikke data fra noen av de andre brakkleggingssonene. Vi har derfor valgt å konsentrere den foreløpige evalueringa omkring endringer i sone 1 før (2009), under (2010) og etter brakklegging (2011). Siden den første undersøkelsesperioden er lagt helt i starten av brakkleggingsperioden (først i juni), og den andre like etter (først i juli) så kan det kanskje også være mulig å studere endringer før-etter brakkleggingen av sone 1 innen samme år. Vi har ikke laget en egen database over biomasse og mengde voksne hunnlus for brakkleggingsområdene innenfor soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen. Anleggsdata fra Veterinærinstituttet viser imidlertid at sone 1 var så å si uten aktivitet i juni 2010, og også med lave totalantall voksne hunnlus. Imidlertid var det svært lite voksne hunnlus i sone 1 også i 2011 (under hundre tusen), og tilsynelatende liten forskjell mellom brakkleggingsår (2010) og produksjonsår

11 11 (2011) (vedlegg 3). I 2009 var det imidlertid en betydelig større biomasse og større mengde modne hunnlus i sone 1, spesielt i juni (data Sturla Romsdal, Mattilsynet, region Namdal) Figur 10. Undersøkelsesområde i brakkleggingsområde 1 i Nord-Trøndelag og Osen. Lokalitetene er undersøkt årlig i 2009 (garn og bur), 2010 (garn, bur, tråling) og 2011 (garn og tråling) i begynnelsen av juni og begynnelsen av juli. Sone 1 (se figur 9) ble første gang brakklagt i juni Resultatene fra sjøørretundersøkelsen viste mye lus på sjøørreten ved Sitter (sone 1, utenfor nasjonal laksefjord). I begynnelsen av juni 2009 (periode 1) hadde nærmere halvparten av fisken mer enn 50 lus. I første del av juli (periode 2) 2009 var infeksjonen betydelig redusert. I 2010 og 2011 ble det funnet moderat forhøya infeksjoner i begge periodene, men på langt nær så høye som i juni Innenfor den nasjonale laksefjorden (Tøtdal) var det svært lite lus på sjøørreten i begynnelsen av juni (periode 1) i alle årene. Først i juli (periode 2) var fremdeles infeksjonsnivået lavt i Tøtdal, men en økning fra 2009 til 2011 kan observeres (Figur 11).

12 12 Figur 11. Boxplot over infeksjon hos all fanga sjøørret (også uinfisert fisk) i Tøtdal og Sitter (brakkleggingssone 1) før (2009), under (2010) og etter (2011) innføringen av soneforskriften i Nord-Trøndelag og Osen og brakklegging av sone 1. Sjøørreten er fanget med garn i første del av juni og første del av juli innenfor (Tøtdal) og utenfor (Sitter) den nasjonale laksefjorden i Namsen. Sone 1 var første gang brakklagt i juni Burundersøkelsene i 2009 viste samme tendens som sjøørretundersøkelsen. Det var svært lite lus på burene innenfor den nasjonale laksefjorden (bur 1-6), mens det to ytre burene hadde betydelig mer lus. I 2010 ble det ikke funnet lus på noen av burene. Figur 12. Boxplot over infeksjon hos all burfisk (også uinfisert fisk) i hvert enkelt bur i brakkleggingssone 1 i 2009 (før) og 2010 (under) brakklegging av sone 1. Burene stod ute fra først i juni og til først i juli fra innerst (bur 1-6) til ytterst (bur 7 og 8) i henhold til standard metodikker.

13 13 Den relative intensiteten av infeksjonen viste også en del variasjon mellom årene, og gjenspeiler variasjonen i abundans (Figur 13). Figur 13. Boxplot over relativ intensitet (antall lus per gram fiskevekt) for sjøørret fanget i brakkleggingssone 1 i Nord- Trøndelag og Osen før (2009), under (2010) og etter (2011) brakkleggingen. Stiplet linje angir antatt grenseverdi for begynnende fysiologisk problemer.

14 14 En stor andel av sjøørreten i ytre områder (Sitter) hadde høye infeksjonsbelastninger per gram fiskevekt i juni I 2010 og 2011 kom økningen i infeksjonsbelastning først i juli. Da fikk sjøørreten på beitevandring i ytre områder av brakkleggingssone 1 ganske høye infeksjoner per gram fiskevekt. I indre brakkleggingssone var infeksjonsbelastningen lav alle årene. Kun noen få enkeltfisk i juli 2011 hadde mer lus en antatt grenseverdi for begynnende fysiologisk forstyrrelse på 0,1 lus per gram fiskevekt. I ytre deler av Namsenfjorden ble det trålt etter utvandrende laksesmolt i slutten av mai og begynnelsen av juni 2010 og Av de totalt 106 postsmoltene som ble fanget i 2010 ble det kun funnet lus på to av dem (Finstad med flere 2010). Dette tyder på at laksesmolten fra Namsenfjorden unngikk det påslaget som vi senere finner på sjøørreten ved Sitter i juli I 2011 ble det kun fanget et fåtall laksemolt ytterst i Namsenfjorden. Ingen av disse hadde lus. Foreløpige konklusjoner soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og intensitet i brakkleggingssone 1 av soneforskriftområdet, var relativt likt før (2009) under (2010) og etter (2011) brakkleggingen. Infeksjonsøkningen ytterst i sonen (Sitter) kom imidlertid tidligere og med høy intensitet i juni 2009 (før brakklegging) sammenlignet med 2010 og Dette kan ha sammenheng med at det stod større mengder stor oppdrettslaks med relativt mye voksne hunnlus i brakkleggingssonen i juni 2009 (data fra Sturla Romsdal, Mattilsynet), og indikerer nok en gang en sammenheng mellom oppdrettsbiomasse og infeksjonsrisiko for vill sjøørret. I både 2010 og 2011 kom infeksjonen seinere på sommeren (juli), var på et forhøya nivå i forhold til områder uten oppdrett og innerst i sone 1 (Tøtdal), men betydelig lavere enn i juni Dette ble også bekreftet av burstudiene som viste samme romlige infeksjonsmønster; lite innerst i sonen begge år, og mer i 2009 enn i På tross av betydelig større biomasse i sone 1 i 2011 enn i 2010 (vedlegg 3), var det totale antallet voksne hunnlus ikke vesentlig forskjellig under (2010) og etter (2011) brakklegginga, sannsynelig på grunn av god lusebekjempelse i anleggene i sone 1 i Effekten av brakklegginga av sone 1 i 2010, synes derfor isolert sett å ha hatt relativt liten effekt sammenlignet med 2011, men kan ha hatt en effekt i forhold til før innføring av soneforskriften (2009). Sjøørretbestandene i ytre del av sone 1 er sannsynligvis negativt påvirket av lus alle årene, men antakelig noe mindre under (2010) og etter innføringen av soneforskriften (2011) i forhold til før (2009). I tillegg ser utvandrende laksesmolt ut til å ha unnsluppet mye av smittepresset i sone 1 i 2010 og 2011 fordi økningen sannsynligvis kom etter hovedutvandringen. Vi har ikke direkte data fra laksemolt i 2009, men den tidlige infeksjonen på sjøørret dette året indikerer at også laksesmolt kan ha blitt betydelig infisert av lus. Foreløpige konklusjoner første gangs evaluering av soneforskrift for bekjempelse av lus Hordaland og Rogaland og Nord-Trøndelag og Osen Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og intensitet i Hardangerfjordsystemet i 2011var svært forskjellig fra Foreløpige analyser indikerer at dette kan ha sammenheng med brakkleggingen som ble gjennomført for Sunnhordland og Åkrafjorden i mars Det må gjøres grundigere analyser for å konkludere mer sikkert, men foreløpig ser brakkleggingen ut til å ha hatt en svært gunstig effekt på smittepresset i ytre Hardanger i Det ble funnet svært lite lus på vill sjøørret og i vaktburene sammenlignet med i 2010, og det er også sannsynlig at laksesmolten fra Etneelva har vandret ut av fjorden uten for mye lus. En stor biomasse og stor fisk med mye voksne lus, synes imidlertid til å ha ført til tidlig, høyt og langvarig smittepress i midtre og indre Hardanger i 2011 sammenlignet med 2010 (Bjørn med flere 2010b). Vill laksesmolt som har vandret ut gjennom indre og midtre Hardangerfjorden, synes derfor å ha blitt høyt infisert i Samtidig har sjøørret i indre og midtre Hardanger blitt utsatt for en langvarig og høy infeksjonsbelastning. Sannsynligheten for bestandsregulerende effekter av lus i 2011 i

15 15 Hardangerfjorden vurderes derfor fortsatt til å være høy (rødt) både for laks og for sjøørret (Taranger med flere 2011), og det er lite sannsynlig at brakklegginga totalt sett har hatt ønsket effekt, fordi redusert infeksjonspress i ytre Hardanger synes oppveid av økt infeksjonspress i midtre og indre Hardanger. I 2012 skal midte Hardanger (sone 4) brakklegges i mars. Samtidig vil det være en stor biomasse med relativt stor fisk i sone 7 på våren og forsommeren Dette kan pånytt tenkes å føre til store endringer i smittepresset i Hardangerfjordsystemet, og vil bli fulgt opp i andre gangs evaluering av forskriften. Det er derfor viktig at datainnsamlingen utenom oppdrettsanleggene i Hardangerfjordsystemet styrkes ytterligere i I Nord-Trøndelag og Osen er soneforskriftene vanskeligere å evaluere fordi datagrunnlaget utenom oppdrettsanlegg (infeksjon vill laksefisk, infeksjonspress, miljødata) er betydelig svakere enn i Hardangerfjorden. Det har derfor bare vært delvis mulig å evaluere mulige effekter av forskriften i brakkleggingssone 1. Dataene indikerer imidlertid en mulig forbedring, gjennom seinere og lavere maksimal infeksjonsbelastning, før (2009) og etter (2010 og 2011) innføring av soneforskriften. Forbedringen synes imidlertid fortsatt ikke å være tilstrekkelig til å beskytte sjøørreten i ytre del av sone 1, men situasjonen for laksesmolt virker betydelig forbedret fra 2009 til 2010/2011. Datagrunnlaget er imidlertid dårlig for forskriftsområdet, og en betydelig økning i innsatsen må gjøres i 2012 for å skaffe godt nok grunnlag for andre gangs evaluering.

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 ISSN 1893-4536 (online) rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 36 2014 SLUTTRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 Rune Nilsen, Pål Arne Bjørn, Rosa Maria Serra

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

rapport fra havforskningen

rapport fra havforskningen rapport fra havforskningen Nr. 19 2011 Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin

Detaljer

Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal

Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Deres ref: Vår ref: Arkivnr. Løpenr: BESTILLING AV KUNNSKAPSSTØTTE VEDRØRENDE MULIGE ENDRINGER AV SONEFORSKRIFT

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 31 2012 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 Sluttrapport til Mattilsynet Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin og

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 1.0 INNLEDNING Formålet med våravlusingen ble ikke nådd Tross lave lusetall

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010.

Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Statusrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i perioden mai - august 2010. Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og Kystdepartementet

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013 rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 32 2013 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013 Sluttrapport til Mattilsynet Av Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin,

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE ISSN 893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 2 206 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 205 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE Rune Nilsen,

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Like Ulike Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad,

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2015

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2015 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2015 Innledning Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Detaljer

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio,

Detaljer

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 Nr. 21 2017 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 FRAMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Rune Nilsen, Rosa Maria

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai august 2012

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai august 2012 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk i mai august 2012 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) ansvaret for å koordinere overvåkningen

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Appendiks til. Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011

Appendiks til. Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 Appendiks til Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 0 Rapport fra Havforskningsinstituttet nr. 9-0 Av Pål Arne Bjørn, Rune ilsen, Rosa Maria Serra

Detaljer

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag 1 Innholdsfortegnelse Begrepsavklaring... 3 1.0 Sammendrag... 4 2.0 Innledning... 5 3.0 Metodisk tilnærming og

Detaljer

Punktene 2 og 3 over mener vi potensielt er resistensdrivende for lakselus.

Punktene 2 og 3 over mener vi potensielt er resistensdrivende for lakselus. Vedlegg 1: Datasammenstilling og vurderinger som svar på oppdrag fra Mattilsynet (2013/45538) Peder A. Jansen, Anja B. Kristoffersen, Daniel Jimenez og Randi N Grøntvedt 1. Mulig endring av lusegrensene

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013. Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem. Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl.

Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem. Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl. Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl. Infeksjonsveier for lakselus Prematur tilbakevandrende sjøørret Lakselus -

Detaljer

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Detaljer

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2016

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2016 ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 28 2016 FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2016 Rune Nilsen, Rosa Maria Serra-Llinares,

Detaljer

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden Det kongelige Fiskeri- og Kystdepartement PB 8118 dep. 0032 Oslo Vår ref: 521.0/øf-2009 Deres ref: Hvalstad, den: 18.11.2009 Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd

Detaljer

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus.

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative effekter på vill laksefisk av påvirkningsfaktorene lakselus og

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 2

Lakselus: Halvårssrapport nr 2 Lakselus: Halvårssrapport nr 2 Periode uke 36-48 2012 2 LAKSELUS: Høst 2012 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Lakselusrapport våren 2017

Lakselusrapport våren 2017 Lakselusrapport våren 2017 Mattilsynets oppsummering av lakselusutviklingen våren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av oppdrettsnæringens lakselusbekjempelse, oppsummerer

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. -00 Sluttrapport til Mattilsynet langs Norskekysten i 00 Av Pål Arne Bjørn, Lars Asplin, Rune Nilsen og Karin K. Boxaspen (Havforskningsinstituttet), Bengt Finstad og Ingebrigt

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 377 Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Lars Asplin

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk

Detaljer

Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen

Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen WWF Verdens naturfond Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal 07. februar 2017

Detaljer

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Sjømatdagene 2016 Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Brennpunkt Hardanger Tilspisset motsetning mellom oppdrett og villfiskinteresser Hardangerfjordforskriften Stort tilfang av

Detaljer

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Vurdering av behovet for konsekvensutredning Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i

Detaljer

Lakselusrapport: Høsten 2016

Lakselusrapport: Høsten 2016 Lakselusrapport: Høsten 2016 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus høsten 2016 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av lakselusbekjempelsen gir Mattilsynet årlig ut

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Mattilsynet Pb 383 2381 Brumunddal Deres ref: HI ref: 2009/1473 VI ref: 09/02710 Dato: 15.12.2009 Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet

Detaljer

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Status for lakselus i Møre og Romsdal og Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Lakselus - status nå Fortsatt høyt, men lavere lusepåslag

Detaljer

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Oversikt over foredraget Strategiske behandlinger garantert suksess? Mattilsynets

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander

Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander Avgrensing av oppdraget fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Mattilsynet(MT): I forbindelse med arbeidet med karakterisering av

Detaljer

Voksne hunnlus på oppdrettslaks i Midtre Hardangerfjord sommeren Hågardsneset Brandaskuta Skorpo Ystadneset Djupevika Trommo

Voksne hunnlus på oppdrettslaks i Midtre Hardangerfjord sommeren Hågardsneset Brandaskuta Skorpo Ystadneset Djupevika Trommo Trafikklysmodellen må forkastes som forvaltningsmetode 0,25 Voksne hunnlus på oppdrettslaks i Midtre Hardangerfjord sommeren 2016 0,2 0,15 0,1 0,05 0 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Hågardsneset

Detaljer

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Karin K. Boxaspen Tore Øverland

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Karin K. Boxaspen Tore Øverland 447 Nasjonal lakselusovervåkning 2008 på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye langs Norskekysten samt i forbindelse med evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt

Detaljer

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET

FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 32 2016 FREMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfestasjon på vill laksefisk sommeren 2016 Rune Nilsen, Rosa Maria Serra-Llinares, Bjørn Olav Kvamme

Detaljer

Små sikringssoner har liten effekt

Små sikringssoner har liten effekt Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten 12108 Skorpo sin MTB

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten 12108 Skorpo sin MTB Hordalandfylkeskommune 22 JAN2014 SJØTROLL HAVBRUK AS AVD HARDANGERFJORDEN Bekkjarvik 5397 BEKKJARVIK Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2014/010952 21.01.2014 985399077 Godkjenning av Sjøtroll Havbruk

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Deres ref: Vår ref: 2016/250256 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det foreslås at kravet om

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,

Detaljer

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk vår og sommer 2017 Framdriftsrapport til Mattilsynet september 2017

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk vår og sommer 2017 Framdriftsrapport til Mattilsynet september 2017 Nr. 26-2017 ISSN 1893-4536 (online) Lakselusinfestasjon på vill laksefisk vår og sommer 2017 Framdriftsrapport til Mattilsynet september 2017 Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Kristine Marit Schrøder

Detaljer

Grieg Seafood Rogaland AS

Grieg Seafood Rogaland AS RAPPORT Grieg Seafood Rogaland AS Flytting av produksjonsvolum fra Foldøy Øst Konsekvenser for villaks i nasjonal laksefjord Grieg Seafood Rogaland AS Flytting av produksjonsvolum fra Foldøy Øst, Konsekvenser

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased WGNAS 2016 1973 2008 WGNAS 2016 Totalt lakseinnsig til Norskekysten VRL VRL, 2016 ICES 2016 Irland og Nord

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Statusgrunnlag Hardangerfjorden

Statusgrunnlag Hardangerfjorden Statusgrunnlag Hardangerfjorden 1. Næringsveier 1.1. Om havbruksnæringa i Hardanger Det er tildelt 100 løyve på til saman i overkant av 85 000 tonn i Hardangerfjorden og Langenuen. To av desse løyva er

Detaljer

1. Mandat og avgrensing av rapport

1. Mandat og avgrensing av rapport Vedlegg til Faglig vurdering av konsekvenser av mulig kapasitetsøkning for produksjon av laks og regnbueørret for miljøvirkninger av lakselus, rømt fisk og regionale effekter av næringssaltutslipp og organisk

Detaljer

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse

Detaljer

SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Odda kommunestyre /09 RBo34258

SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Odda kommunestyre /09 RBo34258 U ODDA KOMMUNE Arkiv: K2-K1 Arkivsak ID: 2009000279-3 Journalpost ID: 2009014385 Saksbeh.: Rolf Bøen Dato: 29.10.2009 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Odda kommunestyre 11.11.2009

Detaljer

Høringsuttale til forslag til forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden

Høringsuttale til forslag til forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden Det kgl. Fiskeri- og kystdepartement Postboks 8118 Dep 0032 Oslo postmottak@fkd.dep.no Vår ref: 521.0/øf/aal-2013 Deres ref: 13/42 Hvalstad, den: 22.03.13 Høringsuttale til forslag til forskrift om nytt

Detaljer

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 2017 HAVFORSKNINGSTEMA OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 Lakselus kan skade villaksen. Vi på Havforskningsinstituttet

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2004. Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2004. Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen 6 Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 24 Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 25 som erstatter de

Detaljer

Lakselusrapport sommeren 2017

Lakselusrapport sommeren 2017 Lakselusrapport sommeren 2017 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus sommeren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten Mattilsynet gir årlig ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår 2014

Lakselusrapport: Vinter og vår 2014 Lakselusrapport: Vinter og vår 2014 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2014 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Lakselus: Statusrapport 10

Lakselus: Statusrapport 10 Lakselus: Statusrapport Statusrapport fra Mattilsynet for perioden 1. til 31. oktober 20 Lakselus statusrapport Statusrapport fra Mattilsynet for perioden 1. 31. oktober 20 1.0 BAKGRUNN Lakselussituasjonen

Detaljer

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA Lakselus En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA Litt historie: Lakselusa har eksistert sammen med laksefisk lenge. Den er første gang omtalt på 1600-tallet. Zoologen Henrik

Detaljer

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Fylkeskommunen i Hordaland Byrådsleder Bergen kommune Bergen, 18. mars 2013 Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Viser til høringsbrev

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015.

Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015. Lakselusrapport: Våren 2015 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015. 1. Bakgrunn Nivået av lakselus i oppdrettsanleggene må holdes lavt av flere grunner. Oppdretterne skal redusere

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett. Fisken og havet, særnummer 3 2011

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett. Fisken og havet, særnummer 3 2011 Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Fisken og havet, særnummer 3 2011 Oppdatering - Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett 2011 Rapport fra Havforskningsinstituttet Redaktører:

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2189

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2189 Lakselusinfestasjoner på oppdrettslaks og på prematurt tilbakevandret sjøørret i Hardangerfjorden og Bjørnafjorden i 2015 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2189 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 3 Spredningsmodellering og miljøforhold Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Innledning Dette notatet omhandler vurderinger knyttet til miljøforhold og

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer